Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt utviklingsprogram. Som rådgiver har jeg det privilegium å få delta i ulike prosjekter på kommune- eller kommunalavdelingsnivå og i nettverk. Med det får en mulighet til å innta et overordnet perspektiv på de mange og ulike aktivitetene som pågår i en stor kommunaldrift og får også et forhold til hvordan samspillet mellom kommunen og andre aktører, dvs. omgivelsene er. Når en jobber med interessante prosjekter eller programmer er det lett å se isolert på den tematikken prosjektet omhandler, men oftere og oftere ser en at oppgavene henger sammen, eller oppdager at de burde gjøre det! Det er med en slik erkjennelse at det virkelige utviklingsarbeidet starter. I samfunnet ser vi en økt spesialisering som igjen øker koordineringsbehovene hos de ulike aktørene som må samhandle. Det samme gjelder egen organisasjon. Vi besitter hver av oss en avgrenset kompetanse og er avhengige av hverandre for å kunne levere helhetlige tjenestetilbud. Uten en slik samhandling oppstår en fragmentering som oppleves negativ av brukere av våre tjenester. Når det gjelder ansatte i organisasjonen er reell utvikling og innovasjon avhengig av at folk får brukt kompetansen de besitter, og motivasjon kommer ut av selve kompetansemobilisering. 1
I organisasjonsteorien benyttes begrepet kompabilitet for å beskrive behovet for både økt kompetanse og kapasitet for å løse felles oppgaver. Alle kan ikke kunne alt, men sammen om kunnskapen kan vi løse mer med bedre kvalitet! Jeg har vært heldig å få delta i to ulike prosjekter som jeg raskt erfarte kunne kobles sammen i tråd med en slik tankegang. 1) KS (kommunesektorens organisasjon) har dannet nettverk for kommuner som ønsker å arbeide frem en strategisk kompetanseplan for sin virksomhet. Kompetanse og kompetanseutvikling er av stor betydning den enkelte ansatte, for kommunen og samfunnet. Kommunalavdeling helse og omsorg i Halden kommune innså at det må arbeides mer systematisk og strategisk med kompetanseutvikling enn det vi hittil har gjort. Bakgrunnen for denne erkjennelsen er blant annet at - vi manglet oversikt over den kompetansen vi besitter og var usikre på om den er tilstrekkelig til at vi kan nå de kvalitetsmål og den tjenesteprofil vi ønsker - rekruttering av fagfolk blir stadig vanskeligere - opplæring skjer ofte vilkårlig og er ressurskrevende uten at vi kan måle effekt av tiltakene - den nære fremtidens utfordringer krever mer strukturerte og planlagte løsninger enn vi hittil har lagt til rette for Med forankring fra overordnet nivå, ble Halden kommune med i et forpliktende arbeid på dette området. Målet var å kunne gjøre prioriterte og velbegrunnede valg på de områder en ønsket å utvikle kompetanse på, og velge strategier for å nå målene. 2
Underveis lærte vi at det er viktig «å gå for noe», - dvs. hindre vilkårlighet når det gjelder satsningsområder for kompetanseutvikling. Prosjektets arbeidsgrupper fikk svært kvalifisert hjelp under samlingene der blant annet professor Linda Lai bidro med sin arbeidslivsforskning. Den viser nettopp at det satses mye men ustrukturert, tiltakene bygger i liten grad på forutgående analyser av behovene, og det er vanskelig å måle effektene av tiltakene. Vi startet derfor arbeidet med å gjøre en intern behovsanalyse, med mål å finne ut hvor «skoen trykket» hos oss. Hensikten var å finne noen overordnede og strategiske satsningsområder og få en forankring av de målsettinger som ligger der. Dette er spesielt viktig i økonomisk vanskelige tider- prioritering må til, og handlingsplanene må innarbeides i budsjettrammer og i økoplanperspektiv for at planene skal sikres liv «utenfor skuffen». Kravene vi stilte i arbeidet med planen: 1) Tiltakene skulle være basert på en analyse av behovene 2) Tiltakene skulle være så konkrete som mulig 3) Satsningsområder og prioriteringer skulle nedfelles i en handlingsplan med tidsangivelse 4) De skulle oppfylle lovens krav jfr. samhandlingsreformen, ny folkehelselov m.m. 5) Det skulle foreligge et bevisst valg for hvordan kompetanseutvikling og læring i organisasjonen skulle forgå 6) Vi skulle sikre oppfølging og evaluering gjennom å etablere et Kompetanseforum bestående av ledere og nøkkelpersoner 2) Halden kommune ble samtidig med i Boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken. Dette programmet hadde det til felles med Strategisk kompetanseplan at det var forankret og forpliktende. Kravet til å analysere behovene var en av hovedføringene i Boligsosialt 3
utviklingsprogram. Vi fikk ekstern bistand i dette arbeidet, og det lærte vi mye av. Når analysen i Boligsosialt utviklingsprogram var gjort, viste det seg at nettopp kompetanse var et område som måtte styrkes. Halden kommune foretok noen valg. Vi innarbeidet kompetanseutvikling på det boligsosiale område som ett prioritert område i den strategiske planen. Vi opplever dermed å ha fått en retning for arbeidet og ønsker dynamiske og kontinuerlige prosesser videre. Oppfølging, implementering og evaluering - styres via Kompetanseforum som skal sikre handlingsplanens fortsatte liv! Vi har omsøkt og fått kompetansemidler fra Husbanken. Det forplikter til evaluering og en god revisjon av tiltakene, men vi tror også at forankringen i den strategiske kompetanseplanen kan bidra til å levendegjøre prosessene. Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling i Boligsosialt handlingsprogram Vi har allerede erfaring med at møter, kurs og seminarer innenfor det boligsosiale feltet har bidratt til økt kompetanse. Men like viktig er en styrket koordinering av kommunens interne ressurser og kompetanse gjennom det daglige arbeidet. I tillegg har samarbeid med eksterne aktører å bidratt. Det gjelder nå å videreføre samarbeidet med nettverkskommuner, Husbanken, Halden Fengsel og flere andre. Vår erfaring er også at kompetanse på det boligsosiale område kan bygges videre ved å utvikle det allerede etablerte samarbeidet med brukerorganisasjonene/ interessegrupper. Her har vi satset sterkt og samtidig fått tilgang til mye ny kunnskap. Innsatsområder for kompetanseutvikling, kurs og opplæring gjelder blant annet kompetanse på bo - oppfølging av brukere med rus 4
/psykiatriproblematikk og flyktninger. Behovene for å heve denne kompetansen er fremkommet gjennom brukerdialog og intervjuer. Mer kunnskap om hensiktsmessig forvaltning av økonomiske virkemidler er et annet område. Det dreier seg om å utnytte den kompetansen som kommunen allerede er i besittelse av på en bedre måte, gjennom samarbeidsmøter og erfaringsseminarer i egen organisasjon. Vi vurderer at kommunen i stor grad besitter kompetanse om de brukergruppene som det knyttes særlige utfordringer til, som blant annet personer med rus- og/eller psykiatriproblematikk. Dette er kompetanse som bør spres til andre enheter/avdelinger som møter denne målgruppen i det boligsosiale arbeidet. En bedre koordinering og utnyttelse av kompetansebeholdningen kan også skje ved å samordne kunnskapen i det foreslåtte tiltaket en dør inn til de boligsosiale tjenestene. Halden kommune har ferdigstilt den strategiske kompetanseplanen som nå venter på politisk behandling. Kompetansebehov innenfor det boligsosiale arbeidet er som nevnt innlemmet i planen som et strategisk satsningsområde. På denne måten kan kompetanseutviklingen styres. Hva håper vi å oppnå med alt dette arbeidet? Sette boligsosial kompetanse inn i et helhetsperspektiv Gjøre boligsosialt arbeid til en del av organisasjonsutviklingen Koordinere kompetansen og samhandle om oppgavene slik at vi oppnår økt kompabilitet dvs både økt kunnskap og kapasitet Bruke erfaringene fra kartleggingsarbeidet og den videre prosessen i boligsosialt utviklingsprogram til metodiske valg på andre kompetanseområder 5
Ideen kan kanskje brukes av andre kommuner i KS nettverket som utarbeider strategisk kompetanseplan, og Husbanken kan via Boligsosialt utviklingsprogram oppfordre kommunene til å forankre sine tiltak i en slik overordnet plan. Husbankens kompetansemidler er en flott inngangsbillett til god læringsprosess når det gjelder behovsanalyser og dannelsen av strategiske mål for arbeidet. Kommunene kan også benytte metodikken Husbanken legger opp til inn i andre prosjekter som dreier seg om kompetanseutvikling. På denne måten gir det gode synergieffekter. Jeg takker med dette for oppmerksomheten. 6