VESTNES KOMMUNE Eldrerådet Innkalling til møte i Eldrerådet Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, 08.12.2015 Kl.13:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: 71 18 40 08 eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: 71 18 40 05. Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf. 909 84 000. ordførar Side1
Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 9/2015 PA 10/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå siste møte RS 3/2015 Fylkeseldrerådet - møteprotokoll frå møte 11.11.2015 RS 4/2015 RS 5/2015 PA 11/2015 PA 12/2015 Særutskrift - Høyring - Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særleg tilrettelagt for heildøgnstenester Lokalt handlingsprogram 2016-2018 - Vestnes Pensjonistlag Investerings- og driftsbudsjett 2016 og Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan 2016-2019 Parkeringsplassar for forflytningshemma ved kommunehus og sjukeheim Side2
PA9/2015Godkjenningavinnkallingogsakliste PA10/2015Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3
Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: 103, Fylkeshuset i Molde Dato: 11.11.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 4/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jon Skarvøy Leiar Anne Lise Hessen Følsvik Nestleiar Jakob Strand Medlem Gerd Misfjord Medlem Mellvin Steinsvoll Medlem AP Ann Elida Solheim Medlem FRP Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Kari Ristesund Medlem Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Paula Næss Skår Rådgivar Heidi-Iren Wedlog Olsen Fylkeskultursjef Svein Neerland Seksjonsleiar folkehelse og fysisk aktivitet Side4
Eldrerådet sitt møte tok til kl. 10.30 på møterom 103 under leiing av rådgivar Paula Næss Skår. 2 Kari Ristesund hadde forfall. Ved ein feil hadde ho ikkje motteke innkalling til møte. Vara var derfor ikkje kalla inn. Rådet hadde ein presentasjonsrunde rundt bordet. Fylkeskultursjef Heidi-Iren Wedlog Olsen møtte og presenterte seg sjølv for det nyvalde rådet. Orienteringar - Ingunn Bekken Sjåholm, ass. fylkesplansjef, orienterte om plansystemet i fylkeskommunen. - Paula Næss Skår, rådgivar i kulturavdelinga, orienterte om reglementet for rådet for likestilling av funksjonshemma. - Henny Haug, rådgivar i administrasjonsavdelinga, orienterte om økonomiske ordningar knytt til rådsarbeid. - Dag Hole, seksjonsleiar kollektivtransport, orienterte om anbodsutsetting bussrutetenester. Eldrerådet ber om å bli inkludert i opplæringa av folkevalde i fylkeskommunen. Møtet blei sett med 6 voterande. Innkallinga blei godkjent utan merknader. Saklista blei godkjent utan merknader. Saksnr Innhald Uoff E 19/15 Val av leiar og nestleiar for fylkeseldrerådet for valperioden 2015-2019 E 20/15 Oppnemning av arbeidsutval for fylkeseldrerådet for valperioden 2015-2019 E 21/15 Handlingsprogram for fylkeseldrerådet 2015-2019 E 22/15 Økonomiplan 2016-2019 med budsjett for 2016 E 23/15 Invitasjon til å foreslå medlemmer til Brukarutvalet i Møre og Romsdal HF 2016-2017 RS 33/15 Landskonferanser for fylkeseldreråd - uttalelse fra Nordland fylkeseldreråd Godkjenning av protokoll E 19/15 Val av leiar og nestleiar for fylkeseldrerådet for valperioden 2015-2019 Forslag til vedtak: Som leiar og nestleiar for Møre og Romsdal eldreråd for valperioden 2015 2019 blir følgjande valt: Leiar:.. Nestleiar:. Side5
Behandling i Eldrerådet - 11.11.2015 Jakob Strand fremma forslag om Jon Skarvøy som leiar. 3 Jakob Strand fremma forslag om Anne Lise Hessen Følsvik som nestleiar. Votering: Begge forslag frå Jakob Strand vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Eldrerådet - 11.11.2015 Som leiar og nestleiar for Møre og Romsdal eldreråd for valperioden 2015-2019 blir følgjande valt: Leiar: Jon Skarvøy Nestleiar: Anne Lise Hessen Følsvik E 20/15 Oppnemning av arbeidsutval for fylkeseldrerådet for valperioden 2015-2019 Behandling i Eldrerådet - 11.11.2015 Eldrerådet diskuterte seg fram til følgjande forslag til vedtak: «Eldrerådet vel eit arbeidsutval for fylkeseldrerådet med slik samansetjing: Leiar og nestleiar av fylkeseldrerådet, samt sekretariatet for rådet.» Samrøystes vedtak i Eldrerådet - 11.11.2015 Eldrerådet vel eit arbeidsutval for fylkeseldrerådet med slik samansetjing: Leiar og nestleiar av fylkeseldrerådet, samt sekretariatet for rådet. E 21/15 Handlingsprogram for fylkeseldrerådet 2015-2019 Behandling i Eldrerådet - 11.11.2015 Tema i handlingsprogrammet som vart utarbeidd av fylkeseldrerådet i førre valperiode er framleis aktuelle å ta med. Eldrerådet ber om at arbeidsutvalet arbeider vidare med eit forslag til handlingsprogram som blir lagt fram som sak i neste møte. Samrøystes vedtak i Eldrerådet - 11.11.2015 Eldrerådet ber om at arbeidsutvalet arbeider vidare med eit forslag til handlingsprogram som blir lagt fram som sak i neste møte. E 22/15 Økonomiplan 2016-2019 med budsjett for 2016 Behandling i Eldrerådet - 11.11.2015 Eldrerådet diskuterte seg fram til følgjande forslag til vedtak: «Eldrerådet ber om at leiar saman med administrasjonen jobbar vidare med ein uttale til Økonomiplan 2016 2019 med budsjett for 2016. Uttalen må omfatte dei påpeikingane fylkeseldrerådet har gitt tidlegare år og som framleis er aktuelle.» Samrøystes vedtak i Eldrerådet - 11.11.2015 Eldrerådet ber om at leiar for fylkeseldrerådet saman med administrasjonen jobbar vidare med ein uttale til Økonomiplan 2016 2019 med budsjett for 2016. Uttalen må omfatte dei påpeikingane fylkeseldrerådet har gitt tidlegare år og som framleis er aktuelle. Side6
4 E 23/15 Invitasjon til å foreslå medlemmer til Brukarutvalet i Møre og Romsdal HF 2016-2017 Forslag til vedtak: Fylkeseldrerådet foreslår følgjande personar som medlemmer i Brukarutvalet i Møre og Romsdal HF:.. Behandling i Eldrerådet - 11.11.2015 Jakob Strand fremma forslag om følgjande personar som medlemmer i Brukarutvalet i Møre og Romsdal HF: - Jakob Strand - Norunn Heggbakk Steinnes Ann Elida Solheim (FRP) fremma forslag om seg sjølv. Samrøystes vedtak i Eldrerådet - 11.11.2015 Fylkeseldrerådet foreslår følgjande personar som medlemmer i Brukarutvalet i Møre og Romsdal HF: - Jakob Strand - Norunn Heggbakk Steinnes - Ann Elida Solheim RS 33/15 Landskonferanser for fylkeseldreråd - uttalelse fra Nordland fylkeseldreråd Samrøystes vedtak i Eldrerådet - 11.11.2015 Eldrerådet tek referatsaka til orientering. Det vart gjennomført ei opplæring i bruk av IPad i tida frå kl 14.30 til kl 16.00. Jakob Strand gikk frå møtet kl 15.30. 5 voterande. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Eldrerådet - 11.11.2015 Eldrerådet gikk gjennom protokollen i møte og den blei samrøystes vedteke. Møtet slutt kl 16.07. Side7
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 2015/1505 Saksbehandlar: Greta Bjerke Dato: 23.11.2015 Høyring - Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særleg tilrettelagt for heildøgnstenester Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet 30.11.2015 123/2015 Saksprotokoll i Formannskapet - 30.11.2015 Vedtak: Vestnes kommune viser til motteke høyringsnotat i høve forslag til endring i Lov om pasient og brukar rettigheit og Lov om helse- og omsorgstenester, om Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester kriterier og ventelister. Vestnes kommune har drøfta høyringspunkta og gir tilsvar i samsvar med vedlagte saksutgreiing. Avrøysting: Innstillinga frå administrasjonssjefen vart samrøystes vedteken. Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune viser til motteke høyringsnotat i høve forslag til endring i Lov om pasient og brukar rettigheit og Lov om helse- og omsorgstenester, om Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester kriterier og ventelister. Vestnes kommune har drøfta høyringspunkta og gir tilsvar i samsvar med vedlagte saksutgreiing. Side8
SAKSUTGREIING: Vestnes kommune mottok 07.09.15 høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet ( HOD ) Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. I høyringsnotatet er det foreslått følgjande lovendringar som HOD har bedd høyringsinstansane om særskilt å gi tilbakemelding på : Pkt. 1: Retten til sjukeheimsplass eller opphald i tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester vert presisert i lov om pasient- og brukerettigheter. Pkt. 2: Regjeringa vil innføre nasjonale kriteria for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad, og foreslår heimel for å gi slike nasjonale kriteria. Pkt. 3: Inntil nasjonale kriteria er på plass foreslår Regjeringa at pasient og brukar gis rett til vedtak om vedkomande oppfyller kommunale kriteria for langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad. Kommunen skal i forskrift fastsette kriteria ut frå lokale behov og tenestetilbod. Kommunen skal føre ventelister over brukarar og pasientar som venter på langtidsplass. Kommunen sin forskrift skal også regulere korleis kommunen skal følgje opp personar som står på venteliste. Regjeringa sitt samla forslag er meint å innebere : - Vesentleg styrka rett til omsorgstrengande i praksis - Vil forplikte kommunen sterkare enn i dag til å innfri dei plikter dei har - Vil tydeleggjere at alle med omsorgsbehov skal få ei vurdering om rett omsorgsnivå som ikkje er knytt til kommunen sin kapasitet der og då - Vil gjennom openheit om både kriteria for tildeling og ventelister, legge eit sterkare press på kommunane. Dagens gjeldande rett: Rett til å få plass i institusjon eller bustad med heildøgns omsorgstenester trer i kraft når kommunen ikkje ( lenger ) kan gi forsvarleg helse- og omsorgshjelp i heimen. Sjukeheimsplass kan pasient / brukar ha krav på, anten kortvarig i samband med nødvendig rehabilitering, eller langvarig i samband med varig og alvorleg sjukdom. Pasient / brukar kan ha rett til institusjonsplass fordi hjelpa vedkomande mottek i heimen ikkje ( lenger ) kan gis på forsvarleg vis. Det er helsepersonell på vegne av kommunen som tek stilling til om pasient / brukar har krav på plass i sjukeheim. Dersom ein ser at pasient / brukar må ha sjukeheimsplass for å fylle kravet om nødvendig helsehjelp, kan vedkomande ikkje settast på venteliste for å få plass. Vedkomande har då krav på å få den straks etter at vedtak er gjort. I høve pkt. 1: Dei foreslåtte endringane i pasient- og brukerrettighetsloven vil ikkje medføre vesentlege endringar av dagens praksis i Vestnes kommune. Når pasient / brukar søkjer om opphald i sjukeheim vert det gjort ei helse- og omsorgsfagleg vurdering, før det vert fatta vedtak om plass i institusjon. I samråd med pasient / brukar vert det vurdert om vedkomande kan bu heime i påvente av tildeling av langtidsplass, og kva tenester som ein då må tilby for å sikre at brukar / pasient får naudsynt og forsvarleg helse- og omsorgstenester. Dersom ein ikkje kan sikre naudsynt og forsvarleg helse- og omsorgsteneste i heimen, vert pasient/brukar tildelt langtidsplass. Side9
Kommunen kan sjå at lovforslaget inneber ei styrking av rettigheiter til eldre pleietrengande i praksis. Kommunen vert ytterlegare forplikta til å innfri pliktene dei har. Lovendringa vil vere med å trygge eldre og pårørande for at eit kommunalt tilbod er der når behovet oppstår. Utfordringa vil kanskje ligge rundt avklaring av den konkrete formulering at pasienten har rett til slikt opphald dersom dette etter ein helse- og omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre pasienten nødvendig og forsvarlege tenester. Med tanke på at legen sin vurderingar skal vektleggast og vere ein del av vedtaksgrunnlaget for kommunen ved tildeling av langtidsplass, er det viktig å presisere at lege har ansvar for den medisinske dokumentasjonen. Som ved anna tildeling av kommunale tenester vil det i praksis sjeldan vere fastlege som kan gi den beste funksjonsvurderinga av pasienten. Ei heller er alle fastlegar like godt kjende med dei ulike typar tenester, med deira faglege innhald, som ei kommune kan tilby. Ei fagleg vurdering av hjelpebehov for pasienten skal følgje andre kommunale retningsliner for sakshandsaming og tildeling. Uttale frå andre aktuelle faggrupper vert teke med som støttedokumentasjon for det vedtak som vert fatta. Inkludert frå lege. I høve pkt. 2: Når det gjeld forslag til endringar i helse- og omsorgstenesteloven om innføring av nasjonale kriteria for tildeling av langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande bustad, ser Vestnes kommune det som utfordrande å lage nasjonale standard kriteria for tildeling av dei fleste helse- og omsorgstenester. Alle pasientar / brukara skal handsamast individuelt ut frå ein heilskapleg helse- og omsorgsfagleg vurdering. Objektive kriteria som kjønn, alder, sosial status, husstand og liknande gir ingen indikasjon på den einskilde sitt behov for plass i sjukeheim eller bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester. Alle kommunar har organisert sine tenester etter lokale tilhøve, og dette er tilhøve som også må leggast til grunn ved tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester. På bakgrunn av dette ser Vestnes kommune det som lite hensiktsmessig å utarbeide nasjonale kriteria for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester. I staden for rundt formulerte nasjonale kriteria, som gir rom for kommunal tolking, bør det bli eit permanent krav om spissa kommunale kriteria for tildeling av alle typar teneste innan helse- og omsorgstenestene. Dette vil styrke den kommunale sakshandsaming og sikre felles forståing for dei vedtak som vert fatta. Dersom nasjonale kriteria vert innført, bør godt formulerte og utprøvde kommunale kriteria bli lagt til grunn for desse, etter at prøveperioden er over. Det bør vere kriteria som ikkje gir store rom for tolking eller synsing. I høve pkt. 3: Pasientar og brukara skal etter forslag ha rett på vedtak om dei oppfyller kommunen sine kriteria. Kommunen skal føre venteliste over pasientar som oppfyller kommunen sine kriteria, men som med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsplass. Dette er ny praksis då ein etter dagens regelverk anten fyller krava og har rett til tenesta, eller ein ikkje fyller krava og får avslag på søknad. Det vert noko paradoksalt for kommunen å skulle føre venteliste over dei som det er mogleg å gi eit forsvarleg tilbod til utan å tilby heildøgnsplass, og som etter dagens rettspraksis då eigentlig skal få avslag på søknad. Ein kommune som vurderer at ein person er best tent med eit anna tilbod enn vedkomande har i dag, skal etter dagens regelverk gjere vedtak om dette. Side10
Ein kommune skal gi forsvarleg hjelp innafor alle sine helse- og omsorgstenester. Å gjere vedtak om og føre venteliste over dei som fyller kommunen sine kriteria, men som etter kommunen sine vurderingar likevel kan greie seg med anna forsvarleg tilbod, meiner kommunen forvaltnings messig ikkje er rett. Klare kriteria for tildeling kan bety meir tryggleik og gi meir forutsigbarheit for den einskilde pleietrengande og deira pårørande, og vil såleis vere eit godt tiltak. Ordet venteliste kan kome til å skape forventningar om eit tilbod, der kommunen ikkje kan gi nokon garanti for når det vil bli innfridd. Dette kan ein ikkje klare utan at det vert innført standard fristar for gjennomføring. Ved uforandra situasjon kan ein verte ståande på lista, og ikkje rykke fram i køa, då evt personar med større hjelpebehov heile tida vil kunne bli vurdert til å skulle få tilbod først. Det vurderast dit hen av kommunen at det nye forslaget vil medføre noko meir administrativt arbeid for å fastsette kriteria og administrere ventelister. Uansett er det nødvendig for ein kommune å ha ei samla oversikt over søknadar og vedtaka sine. Dette både for å kunne sei noko om det kontinuerlege behov for tenester og utvikling av desse, samt ha gode bakgrunnstal og informasjon opp mot kommunal planlegging. Vurdering av økonomiske konsekvensar Forslaget om presisering av gjeldane rett til sjukeheimsplass er presisering av ei plikt kommunen allereie har, og vil frå staten si side ikkje krevje utredning av økonomisk kompensasjon for kommunen. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Høringsnotat 7 september (L)(929019) Side11
Handlingsprogram 2016 2018 Handlingsprogrammet til Vestnes Pensjonistlag tek utgangspunkt i Pensjonistforbundet sitt program for landsmøteperioden 2015 2018. 1. Innleiing Som Pensjonistforbundet skriv i sitt handlingsprogram, vil den eldre generasjon gjere seg meir og meir gjeldande mellom anna fordi vi blir fleire eldre. Dette skuldast m. a. at vi blir flinkare til å ta vare på eiga helse. Fleire eldre får konsekvensar på mange område både i positiv og negativ lei. No må fleire eldre med i politisk arbeid, for det er der det meste blir bestemt av slikt som betyr noko for vår kvardag. Pensjonistforbundet rettar det meste av sitt arbeid inn mot Storting og Regjering. På lokalt plan må arbeidet rettast mot kommunen både administrativt og politisk. Eldrerådet blir svært viktig i dette arbeidet. 2. Helse og omsorg i framtida 2.1 Heimebaserte helse- og omsorgstenester Det er ikkje tvil om at helsetilbodet til eldre har gått frå institusjonsbasert omsorg til heimebaserte helse- og omsorgstenester. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne informere heimebuande eldre om kva rettar dei har, og om kva moglegheiter som finst i kommunen. Dette i samarbeid med Eldrerådet. 2.2 Sjukeheim Pensjonistforbundet vil arbeide med mange forskjellige saker. Mellom anna merker vi oss desse punkta: Eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for heldøgnspleie, skal ha lovfestet juridisk rett til plass på sykehjem. Dekningen av leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter på sykehjemmene må bli bedre. Øke investeringstilskuddet til bygging av sykehjem. Kommunene skal få øremerkede midler til drift av sykehjem og omsorgsboliger. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne få etablert brukarutval ved sjukeheimen. Styret vil, i høve denne saka, etablere eit samarbeid med dei andre pensjonistlaga i kommunen. Ein svært viktig samarbeidspart i høve alt som gjeld sjukeheimen, vedlikehald, nybygg og drift av den, blir Eldrerådet. Side12
2.3 Sjukehus Etter at samhandlingsreformen kom i 2012, og ansvaret for pasientane vart omfordelt mellom stat og kommune, har liggetida på sjukehusa gått mykje ned. For ofte ser vi eksempel på at pasientar blir sendt heim frå sjukehus utan at kommunen har eit godt nok hjelpeapparat. Dette fører til eit større behov for geriatrisk kompetanse i dei fleste kommunane i høve eldre pasientar. Pensjonistforbundet vil arbeide med mange forskjellige saker. Mellom anna merker vi oss desse punkta: Alle helseforetak må lage og følge opp en handlingsplan for spesialisthelsetjenester for eldre. Samhandlingen mellom helseforetakene og kommunene må bli bedre for utskrivningsklare pasienter. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne kontrollere korleis våre eldre bil tekne imot etter utskriving frå sjukehus. 2.4 Førebygging tannhelse Pensjonistforbundet legg stor vekt på førebygging. Dei meiner mellom anna at 1. God forebygging innebærer en legetjeneste som er tilgjengelig for eldre, og som i større grad drar på hjemmebesøk for å kunne vurdere situasjonen i den enkeltes bomiljø. 2. Tannhelse er et spesielt viktig felt innen forebygging for eldre. 3. Pensjonistforbundet vil også arbeide aktivt for at eldre skal ivareta sitt ansvar for egen helse og livskvalitet. Pensjonistforbundet meiner at Fastlegene må øke tilgjengeligheten, og prioritere syke- og hjemmebesøk. Alle eldre som passerer 75 år skal få tilbud om en gratis, forebyggende helsekontroll. Kommunene bør jobbe mer systematisk for å forebygge fallulykker, for eksempel gjennom å gi bedre tilbud om fysisk aktivitet. Vestnes Pensjonistlag meiner òg at førebygging er viktig, men at dette er noko kommunen og fylket må ta hovudansvaret for. 2.5 Rehabilitering Etter Pensjonistforbundet si meining er Det behov for å styrke den medisinske rehabiliteringen i helse- og sosialtjenesten for eldre både i og utenfor institusjon. Det er behov for en rehabiliteringsreform som bygger på intensjonene i samhandlingsreformen. Kommunene må sørge for at det innføres bedre samarbeid mellom institusjonsbasert rehabilitering og kommunal sosialmedisinsk rehabilitering. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Det må utarbeides en nasjonal rehabiliteringsplan med vekt på å utdanne flere fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitører. Flere eldre må få rehabilitering og opptrening både på sykehjem og i eget hjem etter sykehusopphold. Side13
Dersom ikkje kommunen har noko plan for rehabilitering, vil styret etablere eit samarbeid med dei andre pensjonistlaga i kommunen for «å sørge for at kommunene lager en rehabiliteringsplan for eldre». 2.6 Einsemd og psykisk helse At vi blir flere eldre og at flere skal bo hjemme lenger, betyr også at flere står i fare for å bli aleneboende. Ensomhet og isolasjon påvirker både den fysiske og psykiske helsen, og er en av vår tids største helseutfordringer. Ensomhet kan være en vel så stor trussel mot livskvalitet og en meningsfylt tilværelse som fysisk forfall og somatiske sykdommer. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Kommunene må styrke samarbeidet med frivillig sektor for å forebygge ensomhet blant eldre. Livsglede, aktivisering og kultur må bli en viktigere del av helse- og omsorgstilbudet til eldre. Vestnes Pensjonistlag ser på medlemsmøta som eit viktig tilbod for å kunne motarbeide einsemd. Av den grunn vil styret halde fram med slike møte. Opplysning om einsemd og psykisk helse kan vere tema på eit slikt møte. Gode kulturinnslag og ikkje minst tid til den gode praten skal framleis vere viktige delar av møta. 3 Aktive eldre Eldrepolitikk handler om mye mer enn sykdomsbekjempelse og institusjonell pleie og omsorg. Alle står fritt til å fylle pensjonisttilværelsen med det de selv ønsker. Det viktige er at tilbudet om aktivitet er tilgjengelig for alle som ønsker det. Pensjonister må stå fram og kreve sin rett i de organer der saker blir drøftet og avgjørelser blir tatt. Derfor vil vi i Pensjonistforbundet være med å styrke alle landets eldreråd og rekruttere flere unge eldre til å være med å ta del i samfunnsutviklingen. 3.1 «Morgendagens aktivitetssenter» Mange eldre trenger sterkere sosiale nettverk. Derfor er det viktig at vi skaper gode, lokale samlingspunkter som kan tilby et fellesskap til dem som ikkje har det. Pensjonistforbundet arbeider for å styrke tilbudet til eldre gjennom å gjøre eldresentre om til aktivitetssentre. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Alle kommuner og bydeler må opprette egne aktivitetssenter for eldre. Gjennom sentrene skal offentlige etater, frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner og ulike private tilbydere samhandle om å koordinere innsatsen mot eldre, og utvikle en plattform for forebyggende eldreomsorg. Saman med dei andre pensjonistlaga i kommunen vil Vestnes Pensjonistlag arbeide for at det kan bli etablert eit aktivitetssenter for alle eldre anten dei er heimebuande eller bur i institusjon. Side14
3.2 Politisk medverknad og eldreråd Eldre har erfaringer, klokskap, interesser, meninger og perspektiver som bør være godt representert i folkevalgte organer. Eldres underrepresentasjon gjør at eldrerådene er svært viktige for å sikre innflytelse. Eldrerådene gir uttalelser, anmodninger og råd til kommunestyrer og fylkesting. Eldres stemme mangler også i den offentlige debatten. Eldre har svake rettigheter i lovverket og ingen offentlige organer med et særskilt ansvar for å ivareta deres interesser og rettigheter. Derfor er det behov for et nasjonalt eldreombud. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Det blir etablert et nasjonalt eldreombud. Eldrerådsloven må bli styrket. Folkevalgte må få opplæring i eldrerådets funksjon og rolle. Vestnes Pensjonistlag vil arbeide for å få til eit møte der kommuneadministrasjonen, politikarar, eldrerådet og representantar frå dei einskilde pensjonistlaga i kommunen kjem saman for å få kunnskap om den rolle eldrerådet skal ha. Til dette møtet vil Pensjonistforbundet stille med sin ekspertise. 3.3 Kultur Kultur er helse og livsglede. Alle skal ha tilgang til sosiale og kulturelle aktiviteter, enten de er hjemmeboende eller bor på institusjon. «Den kulturelle spaserstokken» er en viktig bidragsyter i det forebyggende arbeidet rettet mot eldre. Den bidrar til flere møteplasser for eldre og stimulerer til samarbeid mellom interesseorganisasjoner, frivillig virksomhet og kultur- og omsorgssektoren i kommunene. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at «Den kulturelle spaserstokken» må bli utviklet videre og i enda større grad enn tidligere knytte kultur til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Økt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter for å styrke kulturtilbudet til eldre må bli stimulert. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne informere om dei kulturtilboda både kommunen og frivillige lag har, på dei faste møta laget arrangerer kvar månad. Saman med andre foreiningar og lag kan Vestnes Pensjonistlag ta initiativ til å arrangere konsertar der mellom anna Møremusikarane kan nyttast. Vestnes Pensjonistlag vil undersøke om kulturbygga i kommunen har teleslynge. 3.4 Frivillig Frivillig arbeid er og vil være en viktig del av samfunnets innsats for eldre, som et supplement til den offentlige eldreomsorgen. Både enkeltpersoner, organisasjoner og stiftelser gir eldre tilbud det offentlige ikke kan gi, og som utgjør en avgjørende forskjell i hverdagen. Side15
Pensjonistforbundet mener det er avgjørende at den offentlige eldreomsorgen legger til rette for den frivillige innsatsen og for samarbeid med de frivillige og de ideelle organisasjonene. Mange eldre savner aktiviteter i hverdagen. Samarbeidet mellom det offentlige og det frivillige må systematiseres, slik at den frivillige innsatsen kan nå alle eldre som trenger det. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Frivillig arbeid og samarbeid mellom offentlige tiltak, private tiltak, frivillige og ideelle organisasjoner skal være prioritert i alle kommuner, i form av frivillighetskoordinatorer eller tilsvarende. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne informere om dei kulturtilboda Vestnes Frivillig gir. Vestnes Pensjonistlag vil få til eit nærare samarbeid med Vestnes Frivillig. 4 Bustad og tilgjenge Når det gjeld bustadar for eldre, meiner Pensjonistforbundet at hovudsatsinga må bli «En aktiv offentlig boligpolitikk som legger til rette for at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig.» 4.1 Bustadpolitikk for eldre Fremtidens boliger for eldre må tilpasses eldres behov, både gjennom fysiske endringer av boligen og gjennom å legge til rette for bruk av velferdsteknologiske løsninger. Hver enkelt av oss må tenke gjennom hvor og hvordan vi vil bo når vi blir eldre. Vi må ta ansvar for egen alderdom ved å vurdere om egen bolig er egnet for våre framtidige behov, om den kan bli tilpasset eller om vi må flytte til en mer egnet bolig. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Norske kommuner må inkludere boligpolitikk for eldre i sine arealplaner, kommuneplaner og annet planverk. Eldrerådene må bli involvert i kommunens planleggingsprosesser ved utforming av boliger og fellesarealer. Vestnes Pensjonistlag vil ha eit nært samarbeid med Eldrerådet i saker som gjeld bustadpoitikk. 4.2 Tilgjenge og trafikk De største og mest alvorlige begrensningene for eldres selvstendighet og deltakelse ligger ikke hos de eldre selv, men i samfunnet rundt dem. Eldre er en spesielt utsatt trafikantgruppe, både som bilførere og som myke trafikanter. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Eldre skal kunne ferdes i nærmiljøet og delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Oppfriskningskurset for bilførere, 65+, bør være gratis. Side16
Vestnes Pensjonistlag vil ha eit nært samarbeid med Eldrerådet som må vere ein pådrivar i slike saker. 4.3 Omsorgsbustadar Omsorgsboliger gir mange eldre mulighet til å leve i en bolig som er tilrettelagt for omfattende pleie, samtidig som de beholder sin selvstendighet. I boligpolitikken må det være rom for at eldre skal ha mulighet til å velge å fortsatt bo i egen bolig, i omsorgsbolig eller sykehjem. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Kommunene må få tilstrekkelige midler til å opprette og drive nødvendig antall omsorgsboliger. De økonomiske insentivene kommunene har til å velge omsorgsbolig fremfor sykehjem, må bli fjernet. Omsorgsboliger må bli et supplement til, og ikke en erstatning for, sykehjemsplasser. Vestnes Pensjonistlag vil ha eit nært samarbeid med Eldrerådet i spørsmål om omsorgsbustad og/eller sjukeheim. Eit viktig dokument i høve desse spørsmåla, er kommunen sin «Omsorgsplan 2020». 4.4 Velferdsteknologi Omsorgskrisen blir ikke skapt av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan blir gjort på en annen måte. Velferdsteknologi vil bidra til at flere eldre kan bli boende lengre hjemme. Fremtidige pensjonister vil ha bedre forutsetninger for og være mer motivert til å ta i bruk velferdsteknologi. Eldre som ikke er fortrolig med PC, nettbrett, mobiltelefoner, internett eller GPS, kan føle seg fremmedgjort i møtet med velferdsteknologiske løsninger. Derfor er det viktig at teknologien er enkel å bruke og at de som har behov for opplæring, får det. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Eldre med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo lenger hjemme, ved aktiv bruk av velferdsteknologi. Flere må få tilbud om velferdsteknologi. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenestene må være basert på samtykke og ikke innebære unødvendige eller uforholdsmessige inngrep i brukerens og pårørendes personvern og privatliv. Vestnes Pensjonistlag meiner at velferdsteknologi kan/vil bidra til ein enklare og betre kvardag, men denne teknologien løyser ikkje basisbehov som det å føle seg trygg i fellesskap med andre og nærleik til fagmiljø/fagpersonar. I nært samarbeid med Eldrerådet, vil Vestnes Pensjonistlag følgje opp kommunen sin «Omsorgsplan 2020» der velferdsteknologi er ein del av planen. Vestnes Pensjonistlag kan setje velferdsteknologi opp som tema på eit medlemsmøte. Da blir det naturleg å samarbeide med heimetenestene i kommunen, og hente foredragshaldar frå Hjelpemiddelsentralen. Side17
5 Økonomi og arbeidsliv Pensjonistforbundet vil jobbe for at alle pensjonister er sikret økonomisk trygghet og forutsigbarhet gjennom ulike faser og livssituasjoner i alderdommen. Heldigvis er det slik at de fleste alderspensjonister i Norge har en god økonomi. En hovedsak blir et krafttak for dem som har minst blant alders- og uførepensjonister. 5.1 Pensjon Mellom anna skriv Pensjonistforbundet dette om pensjon: Som del av pensjonsreformen ble det innført ny regulering av løpende alderspensjon fra Folketrygden. Pensjonene justeres først med lønnsvekst før det trekkes 0,75 prosent. Pensjonistforbundet er prinsipielt motstandere av det nye reguleringsregime og mener at pensjonister må få ta del i velstandsutviklingen på linje med yrkesaktive. Pensjonistenes forhandlingsrett om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner er erstattet av en drøftingsrett. Det innebærer at resultatet fra trygdeoppgjøret ikke lenger går til Stortinget, og at pensjonistene gjennom sine organisasjoner har mistet innflytelse over resultatet. Det er uakseptabelt. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Avkortningen på 0,75 prosent ved regulering av løpende pensjon fjernes. Enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar må få et løft over statsbudsjettet. Pensjonister skal få tilbake forhandlingsretten over pensjon. Pensjonister skal ha samme lønnsvekst som yrkesaktive. Avkortning av grunnpensjon for gifte og samboende må fjernes. 5.2 Uføretrygd Mellom anna skriv Pensjonistforbundet dette om uføretrygd: Uførepensjonister må få en trygg og tilfredsstillende økonomi hvor ytelsene sikrer uføre en god inntekt. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til uføres situasjon, der rettigheter, inntekt og levekår blir sett på i en sammenheng. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Mennesker som ikke kan arbeide skal sikres en trygg, forutsigbar og god økonomisk situasjon. 5.3 Arbeidsliv Mellom anna skriv Pensjonistforbundet dette om arbeidsliv: Å være del av arbeidslivet er bra for den enkelte. Det bidrar til selvtillit, aktivitet, sosiale felleskap og meningsfylte hverdager. Sysselsettingen blant eldre er stigende, men det er fortsatt mange som trekker seg tilbake fra arbeidslivet tidlig i 60-årene. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Eldre bør få stå lenger i arbeid. Styrket innsats mot aldersdiskriminering. Flere og bedre seniorpolitiske tiltak. Side18
5.4 Skattar og avgifter Mellom anna skriv Pensjonistforbundet dette om skattar og avgifter: Pensjonistforbundet prioriterer velferd, helse og trygghet i alderdommen fremfor lavere skatt for den enkelte. Pensjonistforbundet ønsker et skattesystem som sikrer en sosial profil på pensjonistbeskatningen. Pensjonistforbundet meiner mellom anna at Økt velferd, helse og trygghet i alderdommen er viktigere enn skattekutt. Arbeidstakere og pensjonister skal ha same minstefradrag. Skattesatsene må sikre en sosial profil på pensjons- og uførebeskatningen. Som vi ser, handlar heile kapitlet 5 om økonomi og arbeidsliv. Det er heller lite vi i Vestnes Pensjonistlag kan gjere i høve dette området, men vi skal vere årvakne og melde til nivå over oss i organisasjonssystemet dersom vi finn grunnar til det. Vestnes Pensjonistlag vil òg vere aktive på årsmøta i Pensjonistforbundet Møre og Romsdal dersom saker innafor dette feltet kjem på saklista. Etterord Dette handlingsprogrammet er noko styret i Vestnes Pensjonistlag ser på som ei rettesnor for arbeidet sitt dei kommande to åra. Andre aktuelle saker som kan komme, vil bli vurdert og handsama. Den sosiale profilen laget har, skal styret arbeide vidare etter og helst betre den, men det organisatoriske arbeidet skal løftast meir fram. Avslutningsord Dette handlingsprogrammet vart vedteke på styremøtet i Vestnes Pensjonistlag 25.11.15. Det skal leggast fram for årsmøtet i laget onsdag 10. februar 2016 til orientering. Evaluering av handlingsprogrammet må komme seinast i november 2018. For styret i Vestnes Pensjonistlag, Kaare Lervik, leiar Side19
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2015/685 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: 01.12.2015 Investerings- og driftsbudsjett 2016 og Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan 2016-2019 Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet 08.12.2015 11/2015 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes formannskap hadde budsjettsakene til behandling 30.11.2015. Budsjettsakene blir no lagt fram for eldrerådet slik at dei kan uttale seg om driftsbudsjett 2016, investeringsbudsjett 2016 og Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan 2016-2019. Administrasjonssjefen vil møte for å orientere om vedtaka. Budsjettsakene er lagt ut på høyring med uttalefrist 15.12.2015. Det er annonsert i Vestnesavisa og lagt ut på kommunen sine heimesider. Kommunestyret skal behandle sakene om budsjett 17.12.2015. Møtet om budsjett blir eit sammøte med Rådet for funksjonshemma. Råda står fritt om dei vil kome med felles uttale til kommunestyret, eller om dei vil sende inn ein uttale kvar for seg. Vedlegg: 1 Driftsbudsjett 2016 2 Investeringsbudsjett 2016 3 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan 2016-2019 Side20
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2015/758 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 28.08.2015 Driftsbudsjett 2016 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet 30.11.2015 117/2015 Kommunestyret Saksprotokoll i Formannskapet - 30.11.2015 Vedtak: Vestnes Formannskapet legg driftsbudsjetter for 2016 fram for kommunestyret slik innstilling: 1 Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning 178 000 Rammeoverføring 147 000 Ekstra skjønnstilskott 1 000 Vertskommunetilskott 102 600 Ressurskr. brukarar 26 000 Integreringstilskott 10 700 Eigedomsskatt 9 500 Komp eldreutb/skule m.m. 3 000 Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter 477 800 Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS 4 000 Kalkulatoriske inntekter 28 000 Side21
Finansinntekter 32 000 Sum eksterne inntekter 509 800 Budsjett Sektor 2016 Politisk verksemd 6 200 Sentraladm./serv.kt./fellesutg 24 000 Grunnskule 74 400 Barnehagar 39 700 Kulturskulen, almen kultur og fritid 13 600 Barne- og ungdomstenestene 19 200 Flyktningetenesta 8 500 Helse, omsorg, velferd 135 600 Bu- og habiliteringstenesta 115 800 Eigedomsdrift 26 100 Tekniske tenester 13 700 Kjøp tenester Tremek 2 600 Sum driftsutgifter 475 900 Renter og avdrag 25 300 Lønsoppgjer 2016 8 100 Sum utgifter 509 300 Følgjande blir å ta ut av budsjettet. Eiendomsskatt blir redusert med 4 500 000.- Tresfjord skule blir å drifte vidare 1 500 000.- Dette skal dekkast inn med: Inntekter blir auka med Side22
Ekstra skjønnsmiddel blir auka med 1 000 000,- Rammeoverføring blir auka med 1 000 000,- Utgifter blir redusert med: Skule blir redusert med 1 000 000,- Generell reduksjon pga elevreduksjon og vakanse Generell reduksjon i sjukefråvær 1 000 000,- Generell innsparing og reforhandling av avtalar 2 500 000.- Vestnes sjukeheim Hellandtunet Fellesutg. Pleie- og omsorg Helsevern NAV - sosial kommune Barne- og ungdomstenesta. Vaksenoppl. og flyktningtenesta Bu- og habiliteringstenesta 2 Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3 I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4 Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og 13. 5 Det vert ikkje botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar 6 Det skal gjennomførast ein organisasjonsprosess i 2016. Prosessen skal ta føre seg heile organisasjonen til Vestnes Kommune. Prosessen skal involvere alle tilsette og deira organisasjonar, der ein får innspel som kan ha påverknad på deira arbeidsplass. Målet skal vere å skape eigarskap til eigen arbeidsplass, og samtidig auke trivsel og redusere sjukefråveret. Formannskapet er styringsgruppe som set ned ei prosjektgruppe for gjennomføring av prosessen. Finansieringa må ein komme tilbake til i eiga sak. 7 Det vært sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsatt innan utgangen av januar 2016. 8 Det vert innført aktivitetsplikt for NAV-sosialklientar etter vurdering av fagpersonale. Kommunestyret ber administrasjonen kome med eiga sak. 9 Side23
Det noverande legevaktsamarbeidet skal evaluerast. Nye samarbeidskommunar er også aktuelt å sjå på. Øyeblikkeleg hjelp i kommunen bør primært søkast løyst i Vestnes kommune. 10 Før det vert gjort ei styrking av økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen, skal det gjerast ei evaluering av rekneskapsavtale inngått med Molde kommune. Behandling: Framlegg til vedtak framsett i møte av Sp, H, Frp og Krf: 1 Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning 178 000 Rammeoverføring 147 000 Ekstra skjønnstilskott 1 000 Vertskommunetilskott 102 600 Ressurskr. brukarar 26 000 Integreringstilskott 10 700 Eigedomsskatt 9 500 Komp eldreutb/skule m.m. 3 000 Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter 477 800 Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS 4 000 Kalkulatoriske inntekter 28 000 Finansinntekter 32 000 Sum eksterne inntekter 509 800 Side24
Budsjett Sektor 2016 Politisk verksemd 6 200 Sentraladm./serv.kt./fellesutg 24 000 Grunnskule 74 400 Barnehagar 39 700 Kulturskulen, almen kultur og fritid 13 600 Barne- og ungdomstenestene 19 200 Flyktningetenesta 8 500 Helse, omsorg, velferd 135 600 Bu- og habiliteringstenesta 115 800 Eigedomsdrift 26 100 Tekniske tenester 13 700 Kjøp tenester Tremek 2 600 Sum driftsutgifter 475 900 Renter og avdrag 25 300 Lønsoppgjer 2016 8 100 Sum utgifter 509 300 Følgjande blir å ta ut av budsjettet. Eiendomsskatt blir redusert med 4 500 000.- Tresfjord skule blir å drifte vidare 1 500 000.- Dette skal dekkast inn med: Inntekter blir auka med Ekstra skjønnsmiddel blir auka med 1 000 000,- Rammeoverføring blir auka med 1 000 000,- Utgifter blir redusert med: Skule blir redusert med 1 000 000,- Generell reduksjon pga elevreduksjon og vakanse 2 Generell reduksjon i sjukefråvær 1 000 000,- Generell innsparing og reforhandling av avtalar 2 500 000.- Vestnes sjukeheim Hellandtunet Fellesutg. Pleie- og omsorg Helsevern NAV - sosial kommune Barne- og ungdomstenesta. Vaksenoppl. og flyktningtenesta Bu- og habiliteringstenesta Side25
Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3 I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4 Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og 13. 5 Det vert ikkje botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar 6 Det skal gjennomførast ein organisasjonsprosess i 2016. Prosessen skal ta føre seg heile organisasjonen til Vestnes Kommune. Prosessen skal involvere alle tilsette og deira organisasjonar, der ein får innspel som kan ha påverknad på deira arbeidsplass. Målet skal vere å skape eigarskap til eigen arbeidsplass, og samtidig auke trivsel og redusere sjukefråveret. Formannskapet er styringsgruppe som set ned ei prosjektgruppe for gjennomføring av prosessen. Finansieringa må ein komme tilbake til i eiga sak. 7 Det vært sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsatt innan utgangen av januar 2016. 8 Det vert innført aktivitetsplikt for NAV-sosialklientar etter vurdering av fagpersonale. Kommunestyret ber administrasjonen kome med eiga sak. 9 Det noverande legevaktsamarbeidet skal evaluerast. Nye samarbeidskommunar er også aktuelt å sjå på. Øyeblikkeleg hjelp i kommunen bør primært søkast løyst i Vestnes kommune. 10 Før det vert gjort ei styrking av økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen, skal det gjerast ei evaluering av rekneskapsavtale inngått med Molde kommune. Det vart halde gruppemøte. Avrøysting: Innstillinga frå administrasjonssjefen fekk 2 røyster: Martin Kjøpstad V, og Aud Marie Bergdal Ap Framlegg til vedtak framsett i møte fekk 5 røyster: Geir Inge Lien Sp, Randi Bergundhaugen H, Hilde Legernes Sp, Karsten Gjerde Krf og Anne Marie Fiksdal Frp. Side26
Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning 178 000 Rammeoverføring 146 000 Ekstra skjønnstilskott 0 Vertskommunetilskott 102 600 Ressurskr. brukarar 26 000 Integreringstilskott 10 700 Eigedomsskatt 14 000 Komp eldreutb/skule m.m. 3 000 Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter 480 300 Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS 4 000 Kalkulatoriske inntekter 28 000 Finansinntekter 32 000 Sum eksterne inntekter 512 300 Budsjett Sektor 2015 Politisk verksemd 6 200 Sentraladm./serv.kt./fellesutg 24 000 Grunnskule 73 900 Barnehagar 39 700 Kulturskulen, almen kultur og fritid 13 600 Barne- og ungdomstenestene 19 200 Flyktningetenesta 8 500 Helse, omsorg, velferd 135 600 Bu- og habiliteringstenesta 115 800 Eigedomsdrift 26 100 Tekniske tenester 13 700 Kjøp tenester Tremek 2 600 Sum driftsutgifter 478 900 Renter og avdrag 25 300 Lønsoppgjer 2016 8 100 Sum utgifter 512 300 Side27
2. Reduksjon i rammene for grunnskulen vil krevje strukturelle endringar. Vestnes kommunestyre vil ha framlagt eiga sak vedkomande dette i tråd med Opplæringslova 8-1 Skolen. Endring i skulestruktur er å sjå på som ei endring i kommunal forskrift og må difor behandlast etter reglane i forvaltningslova 37 (utredningsplikt, førehandsvarsling og uttalar frå interesserte) 3. Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 4. I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a, skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 5. Skattesatsen vert sett til 3,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og 13. 6. Det vert ikkje rekna botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar jfr. Eigedomsskattelova 11, 2. ledd. 7. Det vert 3 betalingsterminar jfr. Eigedomsskattelova 25. 8. Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Vestnes kommune gjeldande eigedomsskattevedtekter med revideringar vedtekne av Vestnes kommunestyre. 9. Vestnes kommunestyre fritek etter 7 i Eigedomsskattelova: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne kommunen, fylke eller staten. b. Eigedom som har historisk verde SAKSUTGREIING: Side28
1. Innleiing Administrasjonssjefen legg med denne saka fram budsjettframlegg for 2016. For å få budsjettbalanse har administrasjonssjefen måtte innarbeide ei rekkje spare-/kutt tiltak. Nokre av tiltaka har kommunestyre tidlegare avvist når dei har vore føreslått, slik den økonomiske situasjonen er no har ein likevel måtte føreslå dei på ny. Budsjettprosessen Juni 2015 Administrasjonssjefen la i møte 01.06.15, sak FSK 63/15, fram sak om førebelse inntektsrammer for 2016. Formannskapet vart i saka også orientert om signala i kommuneøkonomiproposisjonen og utsiktene for 2016 og åra vidare. August 2015 Budsjettarbeidet starta opp i administrasjonen. Driftsleiarane vart i felles driftsleiarmøte 31. august orientert om budsjettprossessen framover. September 2015 I fells driftsleiarmøte 28. september vart driftsleiarane orientert om budsjettsituasjonen og at vi måtte føreslå mange tiltak for å få budsjettbalanse. Dei vart også bedt om å komme med innspel til tiltak for å redusere driftsutgiftene. Innspela frå driftsleiarane har blitt lagt til grunn i budsjettframlegget frå administrasjonssjefen. Frå driftsleiarane har det vore framheva gjentekne gonger at tiltaka må vere spesifiserte. Det mest krevjande av alle tiltak er uspesifiserte ostehøvel-tiltak. Tillitsvalte har vore informert gjennom heile prosessen. Oktober 2015 I byrjinga av oktober vart vi kjent med at avkastninga av kraftfondet vert langt lågare enn budsjettert og at vi får ekstra pensjonsutgifter. Avkastninga for september var negativ/tap. Administrasjonssjefen sendte 12.10.15 eit brev til alle tilsette i Vestnes kommune der ho ba om at det vart iverksett økonomiske strakstiltak. Dette for å begrense meirforbruk i år, men også for å forberede budsjettarbeidet for 2016. Av tiltak som skulle iverksettast nemner ein tilsettingsstopp, stopp i overtid, ikkje inntak av vikar første og andre fråværsdag, innkjøpsstopp på forbruksmateriell og inventar utan at det er nødvendig for drifta. I felles driftsleiarmøte 26. oktober vart driftsleiarane orientert om dei kutt og sparetiltak administrasjonssjefen vil komme med framlegg om i budsjettet for 2016. November 2015 I formannskapsmøte 09.11.15 vart formannskapet munnleg orientert om budsjettarbeidet for 2016. Det vart også gitt orientering om administrasjonssjefens framlegg til sparetiltak som ho vil innarbeide i budsjettframlegget. Side29
2. Sparetiltak Administrasjonssjefen starta budsjettarbeidet med å framskrive dagens drift. Det vart lagt vekt på at det skal være realistisk budsjettering. Enkeltvedtak av ein viss storleik, knytta til enkeltinnbyggarar sine rettskrav, og som får budsjettkonsekvensar, er medtekne her. Då statsbudsjett vart lagt fram og ein fekk oversikt over forventa inntekter i 2016, låg det an til ein differanse på ca. 18,0 mill. kr mellom inntekter og framskrivinga av dagens drift. Det har vore eit omfattande arbeid i administrasjonen for å finne tiltak slik at ein kan få eit budsjettframlegg i balanse. I arbeidet med tiltak har administrasjonssjefen m.a. hatt følgjande vurderingar: Drifta må tilpassast det inntektsnivået kommunen har. Reduksjonar i drifta må i hovudsak takast ved reduksjon av stillingar. Å få budsjettbalanse let seg ikkje løyse berre ved å auke eigedomsskatten. Vi bør ikkje ta dramatiske kutt i vedlikehald av eigedommar og vegar/infrastruktur. Det må gjennomførast strukturtiltak innan barnehage, skule og helse/omsorg. Det hastar med å få gjennomført dette. Blir dette ikkje gjort no, vil utfordringane vekse år for år. Vi må ha fokus på stram styring av vikarinntak og bruk av overtid. Reduksjon av sjukefråveret skal framleis ha hovudfokus i heile organisasjonen. Det vert føreslått følgjande tiltak som innarbeidd i budsjettrammene til sektorane: Tiltak alle tal i 1000-kroner Spareeffekt 2016 Heilårseffekt Pleie- og omsorg, redusert institusjonsplassar 2 000 3 000 Sentraladm/servicekontor, - vakanse 300 300 - vakant kommunalsjef stilling 1 000 1000 Eigedomsdrift, - redusert energikostnad 500 500 - redusert vedlikehald 500 500 Grunnskule - nedlegging Tresfjord skule 1 500 3500 - redusert ressurs framandspråklege elevar 750 750 Barnehage, - Skorgen lagt ned frå 010816. Leia frå Helland vårhalvår 350 350 - red. 1 årsverk Helland barnehage 300 500 - red. avsetn til barn m/nedsatt funksjonsevne 300 500 Helse, - vakanse og redusert forbrukskjøp 150 150 Kulturskulen, - auka sal av tenester 200 350 Tekniske tenester, - div, m.a red. kurs brannvern 300 300 Bu- og habilitering, - redusert dagtilbud 2 årsverk 1 000 1 500 - ekstra sparetiltak som må innarbeidast i løpet av året 1 000 2000 Redusere løyving til kjøp av skattetenester (sjå saksutgreiing) 600 1000 Løyse inn fond, nedbetale lån, netto sparing 3 000 3000 Auke eigedomsskatt frå 2 til 3 promille 4 500 4500 Vike brannstasjon lagt ned 200 200 Redusert løyving kurs gjeld alle sektorar 300 Redusert løyving inventar og utstyr, 20 % 500 19 250 23900 Nye tiltak lagt inn - avsetning til stilling innan rus og psykiatri 400 700 - auke helsesøsterstilling 40 % 200 300 - kommunal øyeblikkleg hjelp lovpålagt frå 01.01.16 1800 - styrke rehabiliteringsfokus i Heimetenesta/kompensere bortfall inst.pl. 400 700 - styrke økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen 700 1000 4200 Netto reduksjon 18 250 19 700 Side30