Handlingsprogram

Transkript

1 Handlingsprogram Handlingsprogrammet til Vestnes Pensjonistlag tek utgangspunkt i Pensjonistforbundet sitt program for landsmøteperioden Innleiing Som Pensjonistforbundet skriv i sitt handlingsprogram, vil den eldre generasjon gjere seg meir og meir gjeldande mellom anna fordi vi blir fleire eldre. Dette skuldast m. a. at vi blir flinkare til å ta vare på eiga helse. Fleire eldre får konsekvensar på mange område både i positiv og negativ lei. No må fleire eldre med i politisk arbeid, for det er der det meste blir bestemt av slikt som betyr noko for vår kvardag. Pensjonistforbundet rettar det meste av sitt arbeid inn mot Storting og Regjering. På lokalt plan må arbeidet rettast mot kommunen både administrativt og politisk. Eldrerådet blir svært viktig i dette arbeidet. 2. Helse og omsorg i framtida 2.1 Heimebaserte helse- og omsorgstenester Det er ikkje tvil om at helsetilbodet til eldre har gått frå institusjonsbasert omsorg til heimebaserte helse- og omsorgstenester. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne informere heimebuande eldre om kva rettar dei har, og om kva moglegheiter som finst i kommunen. Dette i samarbeid med Eldrerådet. 2.2 Sjukeheim Pensjonistforbundet vil arbeide med mange forskjellige saker. Mellom anna merker vi oss desse punkta: Eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for heldøgnspleie, skal ha lovfestet juridisk rett til plass på sykehjem. Dekningen av leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter på sykehjemmene må bli bedre. Øke investeringstilskuddet til bygging av sykehjem. Kommunene skal få øremerkede midler til drift av sykehjem og omsorgsboliger. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne få etablert brukarutval ved sjukeheimen. Styret vil, i høve denne saka, etablere eit samarbeid med dei andre pensjonistlaga i kommunen. Ein svært viktig samarbeidspart i høve alt som gjeld sjukeheimen, vedlikehald, nybygg og drift av den, blir Eldrerådet.

2 2.3 Sjukehus Etter at samhandlingsreformen kom i 2012, og ansvaret for pasientane vart omfordelt mellom stat og kommune, har liggetida på sjukehusa gått mykje ned. For ofte ser vi eksempel på at pasientar blir sendt heim frå sjukehus utan at kommunen har eit godt nok hjelpeapparat. Dette fører til eit større behov for geriatrisk kompetanse i dei fleste kommunane i høve eldre pasientar. Pensjonistforbundet vil arbeide med mange forskjellige saker. Mellom anna merker vi oss desse punkta: Alle helseforetak må lage og følge opp en handlingsplan for spesialisthelsetjenester for eldre. Samhandlingen mellom helseforetakene og kommunene må bli bedre for utskrivningsklare pasienter. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne kontrollere korleis våre eldre bil tekne imot etter utskriving frå sjukehus. 2.4 Førebygging tannhelse Pensjonistforbundet legg stor vekt på førebygging. Dei meiner mellom anna at 1. God forebygging innebærer en legetjeneste som er tilgjengelig for eldre, og som i større grad drar på hjemmebesøk for å kunne vurdere situasjonen i den enkeltes bomiljø. 2. Tannhelse er et spesielt viktig felt innen forebygging for eldre. 3. Pensjonistforbundet vil også arbeide aktivt for at eldre skal ivareta sitt ansvar for egen helse og livskvalitet. Pensjonistforbundet meiner at Fastlegene må øke tilgjengeligheten, og prioritere syke- og hjemmebesøk. Alle eldre som passerer 75 år skal få tilbud om en gratis, forebyggende helsekontroll. Kommunene bør jobbe mer systematisk for å forebygge fallulykker, for eksempel gjennom å gi bedre tilbud om fysisk aktivitet. Vestnes Pensjonistlag meiner òg at førebygging er viktig, men at dette er noko kommunen og fylket må ta hovudansvaret for. 2.5 Rehabilitering Etter Pensjonistforbundet si meining er Det behov for å styrke den medisinske rehabiliteringen i helse- og sosialtjenesten for eldre både i og utenfor institusjon. Det er behov for en rehabiliteringsreform som bygger på intensjonene i samhandlingsreformen. Kommunene må sørge for at det innføres bedre samarbeid mellom institusjonsbasert rehabilitering og kommunal sosialmedisinsk rehabilitering. Det må utarbeides en nasjonal rehabiliteringsplan med vekt på å utdanne flere fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitører. Flere eldre må få rehabilitering og opptrening både på sykehjem og i eget hjem etter sykehusopphold.

3 Dersom ikkje kommunen har noko plan for rehabilitering, vil styret etablere eit samarbeid med dei andre pensjonistlaga i kommunen for «å sørge for at kommunene lager en rehabiliteringsplan for eldre». 2.6 Einsemd og psykisk helse At vi blir flere eldre og at flere skal bo hjemme lenger, betyr også at flere står i fare for å bli aleneboende. Ensomhet og isolasjon påvirker både den fysiske og psykiske helsen, og er en av vår tids største helseutfordringer. Ensomhet kan være en vel så stor trussel mot livskvalitet og en meningsfylt tilværelse som fysisk forfall og somatiske sykdommer. Kommunene må styrke samarbeidet med frivillig sektor for å forebygge ensomhet blant eldre. Livsglede, aktivisering og kultur må bli en viktigere del av helse- og omsorgstilbudet til eldre. Vestnes Pensjonistlag ser på medlemsmøta som eit viktig tilbod for å kunne motarbeide einsemd. Av den grunn vil styret halde fram med slike møte. Opplysning om einsemd og psykisk helse kan vere tema på eit slikt møte. Gode kulturinnslag og ikkje minst tid til den gode praten skal framleis vere viktige delar av møta. 3 Aktive eldre Eldrepolitikk handler om mye mer enn sykdomsbekjempelse og institusjonell pleie og omsorg. Alle står fritt til å fylle pensjonisttilværelsen med det de selv ønsker. Det viktige er at tilbudet om aktivitet er tilgjengelig for alle som ønsker det. Pensjonister må stå fram og kreve sin rett i de organer der saker blir drøftet og avgjørelser blir tatt. Derfor vil vi i Pensjonistforbundet være med å styrke alle landets eldreråd og rekruttere flere unge eldre til å være med å ta del i samfunnsutviklingen. 3.1 «Morgendagens aktivitetssenter» Mange eldre trenger sterkere sosiale nettverk. Derfor er det viktig at vi skaper gode, lokale samlingspunkter som kan tilby et fellesskap til dem som ikkje har det. Pensjonistforbundet arbeider for å styrke tilbudet til eldre gjennom å gjøre eldresentre om til aktivitetssentre. Alle kommuner og bydeler må opprette egne aktivitetssenter for eldre. Gjennom sentrene skal offentlige etater, frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner og ulike private tilbydere samhandle om å koordinere innsatsen mot eldre, og utvikle en plattform for forebyggende eldreomsorg. Saman med dei andre pensjonistlaga i kommunen vil Vestnes Pensjonistlag arbeide for at det kan bli etablert eit aktivitetssenter for alle eldre anten dei er heimebuande eller bur i institusjon.

4 3.2 Politisk medverknad og eldreråd Eldre har erfaringer, klokskap, interesser, meninger og perspektiver som bør være godt representert i folkevalgte organer. Eldres underrepresentasjon gjør at eldrerådene er svært viktige for å sikre innflytelse. Eldrerådene gir uttalelser, anmodninger og råd til kommunestyrer og fylkesting. Eldres stemme mangler også i den offentlige debatten. Eldre har svake rettigheter i lovverket og ingen offentlige organer med et særskilt ansvar for å ivareta deres interesser og rettigheter. Derfor er det behov for et nasjonalt eldreombud. Det blir etablert et nasjonalt eldreombud. Eldrerådsloven må bli styrket. Folkevalgte må få opplæring i eldrerådets funksjon og rolle. Vestnes Pensjonistlag vil arbeide for å få til eit møte der kommuneadministrasjonen, politikarar, eldrerådet og representantar frå dei einskilde pensjonistlaga i kommunen kjem saman for å få kunnskap om den rolle eldrerådet skal ha. Til dette møtet vil Pensjonistforbundet stille med sin ekspertise. 3.3 Kultur Kultur er helse og livsglede. Alle skal ha tilgang til sosiale og kulturelle aktiviteter, enten de er hjemmeboende eller bor på institusjon. «Den kulturelle spaserstokken» er en viktig bidragsyter i det forebyggende arbeidet rettet mot eldre. Den bidrar til flere møteplasser for eldre og stimulerer til samarbeid mellom interesseorganisasjoner, frivillig virksomhet og kultur- og omsorgssektoren i kommunene. «Den kulturelle spaserstokken» må bli utviklet videre og i enda større grad enn tidligere knytte kultur til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Økt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter for å styrke kulturtilbudet til eldre må bli stimulert. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne informere om dei kulturtilboda både kommunen og frivillige lag har, på dei faste møta laget arrangerer kvar månad. Saman med andre foreiningar og lag kan Vestnes Pensjonistlag ta initiativ til å arrangere konsertar der mellom anna Møremusikarane kan nyttast. Vestnes Pensjonistlag vil undersøke om kulturbygga i kommunen har teleslynge. 3.4 Frivillig Frivillig arbeid er og vil være en viktig del av samfunnets innsats for eldre, som et supplement til den offentlige eldreomsorgen. Både enkeltpersoner, organisasjoner og stiftelser gir eldre tilbud det offentlige ikke kan gi, og som utgjør en avgjørende forskjell i hverdagen.

5 Pensjonistforbundet mener det er avgjørende at den offentlige eldreomsorgen legger til rette for den frivillige innsatsen og for samarbeid med de frivillige og de ideelle organisasjonene. Mange eldre savner aktiviteter i hverdagen. Samarbeidet mellom det offentlige og det frivillige må systematiseres, slik at den frivillige innsatsen kan nå alle eldre som trenger det. Frivillig arbeid og samarbeid mellom offentlige tiltak, private tiltak, frivillige og ideelle organisasjoner skal være prioritert i alle kommuner, i form av frivillighetskoordinatorer eller tilsvarende. Vestnes Pensjonistlag vil samle kunnskap for å kunne informere om dei kulturtilboda Vestnes Frivillig gir. Vestnes Pensjonistlag vil få til eit nærare samarbeid med Vestnes Frivillig. 4 Bustad og tilgjenge Når det gjeld bustadar for eldre, meiner Pensjonistforbundet at hovudsatsinga må bli «En aktiv offentlig boligpolitikk som legger til rette for at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig.» 4.1 Bustadpolitikk for eldre Fremtidens boliger for eldre må tilpasses eldres behov, både gjennom fysiske endringer av boligen og gjennom å legge til rette for bruk av velferdsteknologiske løsninger. Hver enkelt av oss må tenke gjennom hvor og hvordan vi vil bo når vi blir eldre. Vi må ta ansvar for egen alderdom ved å vurdere om egen bolig er egnet for våre framtidige behov, om den kan bli tilpasset eller om vi må flytte til en mer egnet bolig. Norske kommuner må inkludere boligpolitikk for eldre i sine arealplaner, kommuneplaner og annet planverk. Eldrerådene må bli involvert i kommunens planleggingsprosesser ved utforming av boliger og fellesarealer. Vestnes Pensjonistlag vil ha eit nært samarbeid med Eldrerådet i saker som gjeld bustadpoitikk. 4.2 Tilgjenge og trafikk De største og mest alvorlige begrensningene for eldres selvstendighet og deltakelse ligger ikke hos de eldre selv, men i samfunnet rundt dem. Eldre er en spesielt utsatt trafikantgruppe, både som bilførere og som myke trafikanter. Eldre skal kunne ferdes i nærmiljøet og delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Oppfriskningskurset for bilførere, 65+, bør være gratis.

6 Vestnes Pensjonistlag vil ha eit nært samarbeid med Eldrerådet som må vere ein pådrivar i slike saker. 4.3 Omsorgsbustadar Omsorgsboliger gir mange eldre mulighet til å leve i en bolig som er tilrettelagt for omfattende pleie, samtidig som de beholder sin selvstendighet. I boligpolitikken må det være rom for at eldre skal ha mulighet til å velge å fortsatt bo i egen bolig, i omsorgsbolig eller sykehjem. Kommunene må få tilstrekkelige midler til å opprette og drive nødvendig antall omsorgsboliger. De økonomiske insentivene kommunene har til å velge omsorgsbolig fremfor sykehjem, må bli fjernet. Omsorgsboliger må bli et supplement til, og ikke en erstatning for, sykehjemsplasser. Vestnes Pensjonistlag vil ha eit nært samarbeid med Eldrerådet i spørsmål om omsorgsbustad og/eller sjukeheim. Eit viktig dokument i høve desse spørsmåla, er kommunen sin «Omsorgsplan 2020». 4.4 Velferdsteknologi Omsorgskrisen blir ikke skapt av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan blir gjort på en annen måte. Velferdsteknologi vil bidra til at flere eldre kan bli boende lengre hjemme. Fremtidige pensjonister vil ha bedre forutsetninger for og være mer motivert til å ta i bruk velferdsteknologi. Eldre som ikke er fortrolig med PC, nettbrett, mobiltelefoner, internett eller GPS, kan føle seg fremmedgjort i møtet med velferdsteknologiske løsninger. Derfor er det viktig at teknologien er enkel å bruke og at de som har behov for opplæring, får det. Eldre med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo lenger hjemme, ved aktiv bruk av velferdsteknologi. Flere må få tilbud om velferdsteknologi. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenestene må være basert på samtykke og ikke innebære unødvendige eller uforholdsmessige inngrep i brukerens og pårørendes personvern og privatliv. Vestnes Pensjonistlag meiner at velferdsteknologi kan/vil bidra til ein enklare og betre kvardag, men denne teknologien løyser ikkje basisbehov som det å føle seg trygg i fellesskap med andre og nærleik til fagmiljø/fagpersonar. I nært samarbeid med Eldrerådet, vil Vestnes Pensjonistlag følgje opp kommunen sin «Omsorgsplan 2020» der velferdsteknologi er ein del av planen. Vestnes Pensjonistlag kan setje velferdsteknologi opp som tema på eit medlemsmøte. Da blir det naturleg å samarbeide med heimetenestene i kommunen, og hente foredragshaldar frå Hjelpemiddelsentralen.

7 5 Økonomi og arbeidsliv Pensjonistforbundet vil jobbe for at alle pensjonister er sikret økonomisk trygghet og forutsigbarhet gjennom ulike faser og livssituasjoner i alderdommen. Heldigvis er det slik at de fleste alderspensjonister i Norge har en god økonomi. En hovedsak blir et krafttak for dem som har minst blant alders- og uførepensjonister. 5.1 Pensjon Mellom anna skriv Pensjonistforbundet dette om pensjon: Som del av pensjonsreformen ble det innført ny regulering av løpende alderspensjon fra Folketrygden. Pensjonene justeres først med lønnsvekst før det trekkes 0,75 prosent. Pensjonistforbundet er prinsipielt motstandere av det nye reguleringsregime og mener at pensjonister må få ta del i velstandsutviklingen på linje med yrkesaktive. Pensjonistenes forhandlingsrett om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner er erstattet av en drøftingsrett. Det innebærer at resultatet fra trygdeoppgjøret ikke lenger går til Stortinget, og at pensjonistene gjennom sine organisasjoner har mistet innflytelse over resultatet. Det er uakseptabelt. Avkortningen på 0,75 prosent ved regulering av løpende pensjon fjernes. Enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar må få et løft over statsbudsjettet. Pensjonister skal få tilbake forhandlingsretten over pensjon. Pensjonister skal ha samme lønnsvekst som yrkesaktive. Avkortning av grunnpensjon for gifte og samboende må fjernes. 5.2 Uføretrygd Mellom anna skriv Pensjonistforbundet dette om uføretrygd: Uførepensjonister må få en trygg og tilfredsstillende økonomi hvor ytelsene sikrer uføre en god inntekt. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til uføres situasjon, der rettigheter, inntekt og levekår blir sett på i en sammenheng. Mennesker som ikke kan arbeide skal sikres en trygg, forutsigbar og god økonomisk situasjon. 5.3 Arbeidsliv Mellom anna skriv Pensjonistforbundet dette om arbeidsliv: Å være del av arbeidslivet er bra for den enkelte. Det bidrar til selvtillit, aktivitet, sosiale felleskap og meningsfylte hverdager. Sysselsettingen blant eldre er stigende, men det er fortsatt mange som trekker seg tilbake fra arbeidslivet tidlig i 60-årene. Eldre bør få stå lenger i arbeid. Styrket innsats mot aldersdiskriminering. Flere og bedre seniorpolitiske tiltak.

8 5.4 Skattar og avgifter Mellom anna skriv Pensjonistforbundet dette om skattar og avgifter: Pensjonistforbundet prioriterer velferd, helse og trygghet i alderdommen fremfor lavere skatt for den enkelte. Pensjonistforbundet ønsker et skattesystem som sikrer en sosial profil på pensjonistbeskatningen. Økt velferd, helse og trygghet i alderdommen er viktigere enn skattekutt. Arbeidstakere og pensjonister skal ha same minstefradrag. Skattesatsene må sikre en sosial profil på pensjons- og uførebeskatningen. Som vi ser, handlar heile kapitlet 5 om økonomi og arbeidsliv. Det er heller lite vi i Vestnes Pensjonistlag kan gjere i høve dette området, men vi skal vere årvakne og melde til nivå over oss i organisasjonssystemet dersom vi finn grunnar til det. Vestnes Pensjonistlag vil òg vere aktive på årsmøta i Pensjonistforbundet Møre og Romsdal dersom saker innafor dette feltet kjem på saklista. Etterord Dette handlingsprogrammet er noko styret i Vestnes Pensjonistlag ser på som ei rettesnor for arbeidet sitt dei kommande to åra. Andre aktuelle saker som kan komme, vil bli vurdert og handsama. Den sosiale profilen laget har, skal styret arbeide vidare etter og helst betre den, men det organisatoriske arbeidet skal løftast meir fram. Avslutningsord Dette handlingsprogrammet vart vedteke på styremøtet i Vestnes Pensjonistlag Det skal leggast fram for årsmøtet i laget onsdag 10. februar 2016 til orientering. Evaluering av handlingsprogrammet må komme seinast i november For styret i Vestnes Pensjonistlag, Kaare Lervik, leiar