Per Bjark Klinikk medisin Sykehuset i Vestfold,Tønsberg Foredrag Molde

Like dokumenter
Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

Flåttbårne sykdommer i Norge

har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

Seroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune

Andre flåttoverførte infeksjonar. Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus


Crashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016

Nye analysestrategier ved mistanke om flåttbårn sykdom. Andreas Emmert; Lege Mikrobiologisk avdeling SiV

Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Lyme borreliose og flåttbåren encefalitt (TBE).

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland


Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer

Borrelia artritt. Nettundervisning Guro Furset Jensen, lege i spesialisering ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi SSHF.

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, våren 2007 av stud.med. Rigmor E.A. Salvesen. Veileder: Professor Johan N.

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland -leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbåren sykdom

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn g/l

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Systemisk borreliose. Kurs om flåttbårne sykdommer Tore Stenstad, seksjonsleder/overlege dr.med.


Hjerneslagpasienter i Romsdal samles i slagenhet på nevrologisk avd.

Smittevernkonferanse Oppdatering flått. Flåttsenteret, utslett, agens, antistoffer, langtidsplager, BorrSci. Harald Reiso

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Flåttbårne sykdommer-en oppdatering Leger Kalnes og omegn

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Spirometri som screening, egnet eller ikke?


PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (NKFS)

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Spørreundersøkelse om vektorbårne sykdommer 456 PASIENTER MED ALVORLIG SYKDOM DELER SINE ERFARINGER


Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

TBE en flåttoverført sykdom

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex

Henoch-Schönlein Purpura

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS)

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Sporbarhet og merking

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Publisering eller bruk av dette materialet kan kun skje etter avtale med Øystein Brorson eller Sverre- Henning Brorson

Infeksjoner som årsak til ME/CFS. Oddbjørn Brubakk

Transkript:

Per Bjark Klinikk medisin Sykehuset i Vestfold,Tønsberg Foredrag Molde 1.12.2008

Lyme borreliose Flåttbåren encefalitt, TBE Human anaplasmose(tidl.ehrlichiose) Babesiose Forskj. Rickettsioser (RMSP, African tick bite fever, Mediterranean spotted fever, m.fl.) Tularemi Human monocytær ehrlichiose (Q-feber, Bartonellose, STARI, o.a.)

Historikk: 1909,Arvid Afzelius, Erythema migrans 1920-21: mild hjernehinnebetennelse (meningitt) etter flåttbitt 1930,Sven Hellerstrøm: Eryth.migr.+meningitt 1930-40-årene: Carl Lennhoff: spirocheteteori 1975: Lyme arthritis, Conn.,USA, Allen Steere 1982: Willy Burgdorfer: spirocheter i flått Fra slutten av 1980-årene diagnostiske prøver

B.afzelii: typisk skandinavisk, hudforandringer typisk,men prinsipielt alle typer borreliose. B.garinii: mellomeuropeisk, mye nervesystemsykdom B.burgdorferi sensu stricto: USA, leddsykdom, noe mer allmennsymptomer Sjeldne: B.spielmanii, B.valaisiana,B.bissettii, B.lusitaniae, B.japonica, m.fl.

1.stadium: erythema migrans,evt.allmennsymptomer 2.stadium: hudutslett, leddplager, sympt.fra nervesystem (hjernehinnebetennelse, o.a.), affeksjon av hjertet (hjerteblokk,m.m.),øyesymptomer 3.stadium(vanligvis >12 mndr fra smitte): Acrodermatitis chronica atrophicans, leddplager,muskelsmerter, hjertesymptomer, forskjellige nevrologiske symptomer

Det er en spirochetesykdom! Analogi til syfilis (?) Bilogisk mulighet for langvarig symptomfri, hvilende infeksjon i form av cystiske former Intet standpunkt tatt til behandling foreløpig

Basert på kliniske symptomer Rutinemessig påvisning av bakterien er ikke mulig Immunologiske tester: antistoffpåvisning Immunkomplekser? Lymfocytter? Genteknologisk: PCR NB:Man må vite metodenes anvendelse, tolkning og begrensninger!

De forskjellige genotyper kan tilsi forskjellig tilnærming Ingen rutinemssig testing av aktuell bakteriefølsomhet mulig. Empirisk valg. Varighet av sykdommen før behandling Pasientens alder Varighet av behandling i forskjellige stadier Kombinasjon av medikamenter? Cystebeh.?? Kriterier for behandlingskontroll

One size doesn t fit all! Ikke alle former har solid vitenskapelig dokumentasjon for beste behandling De fleste retningslinjer ( guidelines ) gir anvisning på behandling av gjennomsnittstilfeller uten spesielle problemer Man har ikke gode laboratoriemessige mål for vellykket/fullført behandling

Varierende kvalitet på laboratoriediagnostikk Utvidede laboratorierepertoarer koster mye Sannsynligvis for mye screening på borrelia under lavrisikoforhold Flere sentra burde ha et godt repertoar med flere av de moderne tester tilgjengelig Den kliniske kompetanse er ikke på ønsket nivå. Gjelder flere ledd i behandlingskjeden. L.b. påvises i nye områder hvor sykdommen er lite kjent. Klimarelatert spredning?

Smittestoff : Anaplasma(Ehrlichia) phagocytophilum En zoonose Første humane tilf. Wisconsin 1990 (Johan S. Bakken) Publikasjon JAMA (Bakken&Dumler) 1994. Dokumentert forekommende i Norge 1999

Febril sykdom, oftest 5-10 dager inkub.tid Alvorligere i høyere aldersgrupper og ved immunsvekkelser Feber, hodepine, muskelsmerter,leddsmerter Normalt selvbegrensende, rel.kort varighet. Trolig en del tilfeller av mild art hvert år uten spesifikk diagnose Ingen kjent ettersykdom bortsett fra forbigående svekkelse av immunforsvaret Ingen kjent kronisitet

Bakteriesykdom: Francisella tularensis Zoonose Flåttbåren form sjelden Biotop: Hvasser/Tjøme Jordrotter antas å være bakteriereservoar på Hvasser/Vasskalven Lokal sårdannelse på bittsted med betennelse og heftig lymfeknutereaksjon i tilsvarende region, ulceroglandulær form. Diagnose primært vanskelig!

Kvegmalaria Victor Babes, Romania, 1888: hemoglobinuri hos kveg Flere sorter av protozoen Babesia. Geografiske forskjeller i forekomst og sykdomsvarianter USA: Babesia microti Europa: Babesia divergens, noen land påv.b.microti Viktig veterinærmedisinsk problem

USA: mild febril sykdom, ofte udiagnostisert forårsaken av B.microti og typisk flåttbåren. Selbegrensende og godartet i de fleste tilfeller,men langvarig mild infeksjon sees (OBS blodgivere i endemiske områder) Europa: alvorlig sykdom spesielt hos personer uten milt, høy dødelighet, forårsaket av B.divergens. 1 norsk tilf. 2007: veterinær, miltoperert tidligere, blodsmitte fra syk ku?

De fleste smittestoff finnes i sammensatte biotoper hvor dyrereservoarene er varige Klimatiske endringer kan øke forekomst og utbredelse til nye, tidligere ikke flåttbelastede regioner Usannsynlig at man kan vaksinere seg bort fra noen andre enn flåttbåren hjernebetennelse, TBE (?) Det trenges en kunnskapsmessig og diagnostisk opprustning