Skolevegring -skolens rolle, utfordringer og muligheter Skolevegringskonferansen 25.11.16 Trude Havik postdoktor
Aktuell problematikk Hva skal vi gjøre med de som ikke vil gå på skolen? «Skjerp deg! Du skjønner vel at du må gå på skolen?» Slike reaksjoner får ofte barn og ungdom som ikke vil gå på skolen. Det hjelper dem ikke det minste. http://forskning.no/2016/11/vi-ma-bry-oss-mer-omskolevegrerne 24.11.16 Forskning.no
Begreper Ugyldig vs. gyldig fravær (grensetilfelle?) Alvorlig/bekymringsfullt fravær (men når?) Foreldremotivert fravær vs motivert fra barnet selv Skolevegring (school refusal- SR)/ emosjonsbasert/angstbasert skolevegring Skolevegringsatferd (SRB) Skulk (truancy) Skolenekting Skoleutstøting/push-out Skolefobi Separasjonsangst Skoleangst Drop-out/frafall/bortvalg
Skolefravær Frafall Gyldige grunner som sykdom og godkjent permisjon Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner Fravær motivert fra barnet selv Fravær motivert fra foreldrene Skulk Skolevegring Separasjonsangst
Hovedtema Skole-hjem Skolen som sosial arena Forutsigbarhet
Planlagt forebyggende arbeid Klar forventing om tilstedeværelse på skolen Klare nedskrevne rutiner for registrering for fravær (dager, timer, grunner) Tidlig kartlegge grunner + hva opprettholder og beskytter (nærværs- og fraværsfaktorer) Forebygge med bl.a. god klasseledelse (støtte og tilsyn)- relasjoner lærer-elev!
Skole hjem Et sentralt forebyggende arbeid generelt Varsle foreldre raskt om fravær - og motsatt Lett å skylde på hverandre - «Hvem er den profesjonelle?» Ta foreldre på alvor! Bruk utviklingssamtalene! Foreldre en viktig informasjonskilde for å forstå barnet (sjekkliste?) Faste møter. Involver foreldre i tiltak og tilrettelegging Foreldre kan trenge hjelp
Relasjoner mellom elever - vennskap Strever med å få venner, færre venner, skjøre nettverk, beskjedne, utsatt for mobbing, utestenging, sosialt tilbaketrukne, sosial isolasjon og ensomhet(egger mfl 2003; Frostad mfl 2014; Havik mfl 2015) Skoletilknytning/samhørighet og læringsmiljø sentralt: oppleve trygghet, bli akseptert, respektert, sett, ha venner og bli verdsatt (Brookmeyer mfl 2006; Shochet mfl 2006; Pierce 1994; Havik mfl 2014) Sannsynligheten for å slutte øker når ungdommene ikke tilpasset seg skolen sosialt eller opplever ensomhet Ungdata 2016: 1 av 10 mangler en nær venn Sosial angst sosial kompetanse
«Han hadde ikke noe lyst til å sitte på det rommet, det viktigste for han var jo å være med kameratene, det er jo det viktigste for alle på 9 år, det er jo ikke skolen i seg sjøl som er interessant, det er jo det å være med venner» Jon s mor (15 år) «Til slutt var han helt usynlig. Ingen lurte på hvordan det gikk» (BT 14.04.2015)
Mobbing Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk og frafall (Reid 2005; Egger mfl 2013: Havik mfl 2014/2015; Kearney & Haight 2011; Cornell mfl 2013) Langsiktig, systemisk og forebyggende arbeid mot mobbing kan redusere fravær Kartlegg mobbing (Kearney & Haight 2011) Ulike former (skjult, nettmobbing) (Flack 2010; Reid 2014; Sjursjø mfl 2015) NB! De som har opplevd mobbing tidligere
Tiltak Stopp mobbing!! Lærer-elev relasjoner Bevissthet rundt plassering og gruppesammensetning i klasserommet (også i gym, uteaktivitet og friminutt) Tilrettelegge for samspill elev elev: etablere smågrupper utenfor klasserommet og gradvis eksponering fra smågruppe til klasserom VIP-Makkerskap
Kunnskap om hvordan se og tilrettelegge for elever med angstsymptomer (ev. henvisning videre) forts. Tiltak Lærer oppfordre medelever til å kontakte og besøke eleven hjemme (gi «ærend») Samarbeid med foreldrene (støtte de i å være med venner i fritiden for å opprettholde noe av de sosiale relasjonene kan lette overgangen) Utvikle sosial kompetanse: beskyttende faktor (Ogden & Hagen 2014; Sørlie mfl 2008) Skolen tilby et varmt og inkluderende læringsmiljø (angstdempende)
Forutsigbarhet Forutsigbarhet kontroll: faglig og sosialt (Havik mfl 2013; Kearney 2001; Archer mfl 2003) Forutsigbarhet i utvidet grad Fag/timer/dager/aktiviteter som er mer uforutsigbare
Eksempel på tilpasninger Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan. Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer og alle små og store endringer Faste avtaler mellom lærer og elev- fast tid og sted: opprettholde tillit og trygghet mellom elev-lærer Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen, evaluerer sammen fredag Plan/avtale må IKKE fravikes Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet Klasseledelse: Faglig og emosjonell støtte og forventninger. Tydelige voksne Ro, orden og struktur i timer (klasse, gruppe og individuelt) og friminutt/skolevei
RELASJONER lærer-elev Oppsummering Ingen like- ingen fasitsvar Forebyggende og systemisk tilnærming- ikke «wait to fail» Belastende + opprettholdende + beskyttende faktorer Vektlegg skolens rolle som sosial arena Forutsigbarhet!!!! Hjem skole - støtteapparat
Utfordringen: kunnskap endring i praksis