Profilen tilhører:...

Like dokumenter
Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009

For eksempel BEHOV FOR ASSISTANSE

Avspenning. Å leve med tungpust 5

ICOAP in Norwegian, knee

Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.

Qualid Livskvalitet ved langtkommen demens

Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Avspenning og forestillingsbilder

2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Selvskading Utberedelse og årsaker

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Snake Expert Scratch PDF

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre

Smertelindring til personer med demens

RAPPORTER. Individuell teamrollerapport

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Del 2.9. Når noen dør

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Spørreskjema for skiftarbeidere

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

Tidsbruk: ca minutter

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

PSYKISK FUNKSJON/ATFERD

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Au! Kan du se det gjør vondt?

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

SLIK VIL JEG TA MEDISINEN MIN

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Når barn er pårørende

Omsorgstretthet egenomsorg

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Mobbemanifest for Skogkanten barnehage

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Helse på barns premisser

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

Formidling av psykoseforståelse IIC

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

Dagbok over sykdomsutvikling

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual

Dagbok over sykdomsutvikling

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best?

Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide?

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?

KINERET - VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON

DEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y

Last ned Soneterapi på barn - Katrine Birk. Last ned. Forfatter: Katrine Birk ISBN: Antall sider: 121 Format: PDF Filstørrelse: 23.

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

Anbefalt IPLOS-registrering på case - Petter

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Transkript:

Profilen tilhører:...

Bakgrunn til Pediatrisk profil Pediatrisk profil er et verktøy som er utviklet for å kunne observere og vurdere r hos barn med alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Materialet er utviklet med særlig tanke på de som ikke er i stand til å fortelle om sine opplevelser gjennom tale. Slike funksjonsnedsettelser innebærer at barna er avhengig av sine omsorgspersoner for tolkning av de har symptomer og signaler de uttrykker når de har r. Slike signaler kan være endringer i barnets bevegelser og kroppsspråk, samt vokaliseringer og ansiktsuttrykk. Pediatrisk profil er designet for å plukke opp den atferd som er beskrevet i en rekke studier for å være de viktigste indikatorer på. Pediatrisk profil ønsker å: gjøre det lettere å beskrive og registrere atferd som indikerer at barnet har r. gjøre det lettere å observere r og vurdere effektiviteten av behandling. gjøre det lettere for foreldre å kommunisere sine bekymringer om barnets til fagfolk. Etter at vurderingen er ferdig legges skåren for hvert punkt sammen. Den totale poengskåren vil variere fra 0 til 60. Den totale skåren omtales som PPP-skåre. I nyere studier ser man at PPP-skårer på 14 og oppover, beskrives som moderate eller store r, av observatørene. Selv om dette var det gjennomsnitlige mønsteret for mange av barna i undersøkelsen, så kan bildet være forskjellig fra individ til individ og ut fra ulike typer. Hvert enkelt barn vil ha hans eller hennes individuelle reaksjon på opplevde. 2003. University College, London / Institue of Child Health and Royal College of Nursing Institute. Studier for å utvikle og teste materialet ble finansiert av Action Research (med full støtte fra the National Lottery Charities Board) og PPP Foundation. Utviklerne ga sin tillatelse til kopiering av sider og at materialet kan brukes ivaretakelsen av barn med alvorlig nevrologiske funksjonsnedsettelser og innlæringsvansker. Pediatrisk profil har 20-punkts atferdsvurderingsskala. Hvert uttrykk er rangert i en fire-poengs skala, som strekker seg fra ikke i det hele tatt til mye i en hvilken som helst gitt tidsperiode. Vi håper du vil finne dette verktøyet nyttig. Flere kopier kan fås gjennom www.ppprofile.org.uk. Hvis du har noen spørsmål eller kommentarer til verktøyet så ta gjerne kontakt med: Dr Anne Hunt, Research Fellow, RCN Institute, Radcliffe Infirmary, Oxford OX2 6HE Great Ormond Street Hospital for Children NHS Trust and Institute of Child Health Tel: 01865 224392 Email: anne.hunt@rcn.org.uk Oversatt til norsk av Hanne Almås, Statped midt

Paediatric profil Instruksjoner for bruk Smertehistorikk Denne delen av profilen fokuserer på barnets historikk. Her kan du skrive om ditt barns erfaringer med r som spedbarn, under operasjonen, ved skader eller r som har oppstått på grunn av ditt barns sykdom eller funksjonsnedsettelse. Å vite hvordan barnet ditt har taklet r og skader tidligere, kan bidra til å forstå hvordan barnets håndterer i framtiden. Vurdering av nåværende r. Du kan bruke skjema for nåværende r for å gjøre vurderinger på tidspunkt du mener passer best. Dette kan være aktuelt hvis du mener at du trenger å registrere ditt barns atferd eller hvis du registrerer ditt barns respons på behandling. Poengene kan overføres til Oppsummeringsgrafen og / eller til skjema for Vurderinger, handlinger og resultater. Grunnleggende vurderinger I denne delen ber vi deg om å beskrive barnets atferd når det er 1) på sitt beste, på en god dag, og 2) om barnet ditt har noen nåværende eller tilbakevendende r. Ta stilling til hvert utsagn, merk ut hvilket utsagn som passer best for ditt barn, og sett en sirkel rundt tallet du mener passer best. Det er et skjema for å beskrive barnets mest problematiske r (Smerteopplevelse A), samt opp til to andre opplevelser (Smerter B og C). Når du har merket av de aktuelle tallene, overføres tallene som er markert til høyre kolonne på hver profil. De legges så sammen. Den totale skåren skal deretter legges inn ved å plassere et kryss i det fargede områdene i skjema Oppsummerende graf. Oppsummerende graf De grunnleggende vurderingene føres inn på dette skjema, og vil danne grunnlaget for sammenligning og ytterligere vurderinger man eventuelt trenger å gjøre i framtid. Vurderinger, handlinger og resultater Ved hjelp av denne kartleggingen kan du beskrive handlingene som er foretatt for å lindre barnets og ditt barns reaksjoner på denne. Det kan være en god ide å bruke profilen igjen etter behandlingen/ tiltak for å vurdere om behandlingen har vært effektiv i forhold til å lindre. Å snakke med fagfolk om ditt barns opplevelser. Noen former for r kan være vanskelig å lindre eller behandle. Kanskje ønsker du å snakke med en lege eller annet helsepersonell om ditt barns. I den forbindelse kan det være nyttig å vise dem barnets profil. Spør dem også om de kan skrive noe om barnets problemer på siden for profesjonelle.

Paediatric profil Smertehistorikk Tidligere opplevelser Som spedbarn: I forbindelse med operasjon: I forbindelse med sykdom og ulykker: Utfylt av: Dato: 2003. UCL/ICH and RCNI. Denne siden er en del av Paediatric profil. Den kan kopieres og brukes for å hjelpe barn med store fysiske- og alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser.

Paediatric profil Grunnleggende vurderinger På en god dag 1. For hvert punkt settes en sirkel rundt det tallet som best beskriver ditt barns atferd på en god dag, når barnet har det bra. 2. Overfør det tallet du har markert til kollonen skåre helt til høyre i tabellen. 3. Legg tallene i skåre -kollonen sammen for å regne ut den totale skåren. 4. Registrer den totale skåren i skjema for den oppsummerende grafen. På en god dag er mitt barn: Aldri Noe En del Ofte Score: Fornøyd 3 2 1 0 Sosial og interessert 3 2 1 0 Virker tilbaketrukket og deprimert 0 1 2 3 Gråter, stønner, jamrer, ynker seg 0 1 2 3 Er vanskelig å trøste/ berolige 0 1 2 3 Skader seg selv f.eks ved biting eller 0 1 2 3 slag mot hodet Vil ikke spise 0 1 2 3 Sover dårlig/ urolig 0 1 2 3 Lager grimaser 0 1 2 3 Ser bekymret ut/ rynker øyebrynene 0 1 2 3 Ser skremt ut (vid åpne øyne) 0 1 2 3 Skjærer tenner eller lignende (biter i 0 1 2 3 tungen/ kinn) Er urolig, irritert og frustret 0 1 2 3 Er anspent eller har spasmer/ høy 0 1 2 3 muskeltonus Krummer seg sammen eller trekker 0 1 2 3 knærne opp mot brystet Har tendens til å berøre eller gni 0 1 2 3 bestemte områder på kroppen Nekter å la seg flytte 0 1 2 3 Vegrer seg eller krymper seg ved 0 1 2 3 berøring Vrir og snur seg, kaster på hodet eller 0 1 2 3 har kroppen i en bue Har ufrivillige eller stereotype bevegelser/ uro/ anfall 0 1 2 3 Total skåre: Har barnet ditt det slik (sett ett kryss) alltid det meste av tiden Noen ganger Nesten aldri Tror du at barnet ditt opplever selv på en god dag som denne? Ingen mild moderat sterke r meget sterke Utfylt av: Dato:

Paediatric profil Grunnleggende vurderinger Nåværende opplevelser Mest problematiske opplevelse (opplevelse A) Hva er ditt barns mest problematiske opplevelse? Hvor lenge har barnet ditt hatt denne opplevelsen? Når og i hvilke situasjoner forekommer ne oftest? Hvor ofte forekommer disse ne( hver uke, hver dag, hele tiden)? Hva hjelper vanligvis mot ne (helt eller delvis)? Gi disse opplevelsene en score på neste side. Utfylt av: Dato:

Paediatric profil Grunnleggende vurderinger Smerteprofil - mest problematiske (A) 1. For hvert punkt settes en sirkel rundt det tallet som best beskriver ditt barns atferd når det har denne n ( A). 2. Overfør det tallet du har markert til kollonen skåre helt til høyre i tabellen. 3. Legg tallene i skåre -kollonen sammen for å regne ut den totale skåren. 4. Registrer den totale skåren i skjema for den oppsummerende grafen. På en god dag er mitt barn: Aldri Noe En del Ofte Score: Fornøyd 3 2 1 0 Sosial og interessert 3 2 1 0 Virker tilbaketrukket og deprimert 0 1 2 3 Gråter, stønner, jamrer, ynker seg 0 1 2 3 Er vanskelig å trøste/ berolige 0 1 2 3 Skader seg selv f.eks ved biting eller 0 1 2 3 slag mot hodet Vil ikke spise 0 1 2 3 Sover dårlig/ urolig 0 1 2 3 Lager grimaser 0 1 2 3 Ser bekymret ut/ rynker øyebrynene 0 1 2 3 Ser skremt ut (vid åpne øyne) 0 1 2 3 Skjærer tenner eller lignende (biter i 0 1 2 3 tungen/ kinn) Er urolig, irritert og frustret 0 1 2 3 Er anspent eller har spasmer/ høy 0 1 2 3 muskeltonus Krummer seg sammen eller trekker 0 1 2 3 knærne opp mot brystet Har tendens til å berøre eller gni 0 1 2 3 bestemte områder på kroppen Nekter å la seg flytte 0 1 2 3 Vegrer seg eller krymper seg ved 0 1 2 3 berøring Vrir og snur seg, kaster på hodet eller 0 1 2 3 har kroppen i en bue Har ufrivillige eller stereotype bevegelser/ uro/ anfall 0 1 2 3 Total skåre: Sett kryss under det ordet som best beskriver ns intensitet Ingen mild moderat sterke r meget sterke 2003. UCL/ICH and RCNI. Denne siden er en del av Paediatric profil. Den kan kopieres og brukes for å hjelpe barn med store fysiske- og alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser.

Paediatric profil Grunnleggende vurderinger Nåværende opplevelser Nest mest problematiske opplevelse (opplevelse B) Hvis ditt barn har flere opplevelser i tillegg til den mest problematiske, hvilken type er dette? Hvor lenge har barnet ditt hatt denne opplevelsen? Når og i hvilke situasjoner forekommer ne oftest? Hvor ofte forekommer disse ne( hver uke, hver dag, hele tiden)? Hva hjelper vanligvis mot ne (helt eller delvis)? Gi disse opplevelsene en score på neste side. Utfylt av: Dato:

Paediatric profil Grunnleggende vurderinger Smerteprofil - nest mest problematiske (B) 1. For hvert punkt settes en sirkel rundt det tallet som best beskriver ditt barns atferd når det har denne n ( B). 2. Overfør det tallet du har markert til kollonen skåre helt til høyre i tabellen. 3. Legg tallene i skåre -kollonen sammen for å regne ut den totale skåren. 4. Registrer den totale skåren i skjema for den oppsummerende grafen. På en god dag er mitt barn: Aldri Noe En del Ofte Score: Fornøyd 3 2 1 0 Sosial og interessert 3 2 1 0 Virker tilbaketrukket og deprimert 0 1 2 3 Gråter, stønner, jamrer, ynker seg 0 1 2 3 Er vanskelig å trøste/ berolige 0 1 2 3 Skader seg selv f.eks ved biting eller 0 1 2 3 slag mot hodet Vil ikke spise 0 1 2 3 Sover dårlig/ urolig 0 1 2 3 Lager grimaser 0 1 2 3 Ser bekymret ut/ rynker øyebrynene 0 1 2 3 Ser skremt ut (vid åpne øyne) 0 1 2 3 Skjærer tenner eller lignende (biter i 0 1 2 3 tungen/ kinn) Er urolig, irritert og frustret 0 1 2 3 Er anspent eller har spasmer/ høy 0 1 2 3 muskeltonus Krummer seg sammen eller trekker 0 1 2 3 knærne opp mot brystet Har tendens til å berøre eller gni 0 1 2 3 bestemte områder på kroppen Nekter å la seg flytte 0 1 2 3 Vegrer seg eller krymper seg ved 0 1 2 3 berøring Vrir og snur seg, kaster på hodet eller 0 1 2 3 har kroppen i en bue Har ufrivillige eller stereotype bevegelser/ uro/ anfall 0 1 2 3 Total skåre: Sett kryss under det ordet som best beskriver ns intensitet Ingen mild moderat sterke r meget sterke 2003. UCL/ICH and RCNI. Denne siden er en del av Paediatric profil. Den kan kopieres og brukes for å hjelpe barn med store fysiske- og alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser.

Paediatric profil Grunnleggende vurderinger Nåværende opplevelser Tredje mest problematiske opplevelse (opplevelse C) Hvis ditt barn har en tredje opplevelse, hvilken type er dette? Hvor lenge har barnet ditt hatt denne opplevelsen? Når og i hvilke situasjoner forekommer ne oftest? Hvor ofte forekommer disse ne( hver uke, hver dag, hele tiden)? Hva hjelper vanligvis mot ne (helt eller delvis)? Gi disse opplevelsene en score på neste side. Utfylt av: Dato:

Paediatric profil Grunnleggende vurderinger Smerteprofil - tredje mest problematiske (C) 1. For hvert punkt settes en sirkel rundt det tallet som best beskriver ditt barns atferd når det har denne n ( C). 2. Overfør det tallet du har markert til kollonen skåre helt til høyre i tabellen. 3. Legg tallene i skåre -kollonen sammen for å regne ut den totale skåren. 4. Registrer den totale skåren i skjema for den oppsummerende grafen. På en god dag er mitt barn: Aldri Noe En del Ofte Score: Fornøyd 3 2 1 0 Sosial og interessert 3 2 1 0 Virker tilbaketrukket og deprimert 0 1 2 3 Gråter, stønner, jamrer, ynker seg 0 1 2 3 Er vanskelig å trøste/ berolige 0 1 2 3 Skader seg selv f.eks ved biting eller 0 1 2 3 slag mot hodet Vil ikke spise 0 1 2 3 Sover dårlig/ urolig 0 1 2 3 Lager grimaser 0 1 2 3 Ser bekymret ut/ rynker øyebrynene 0 1 2 3 Ser skremt ut (vid åpne øyne) 0 1 2 3 Skjærer tenner eller lignende (biter i 0 1 2 3 tungen/ kinn) Er urolig, irritert og frustret 0 1 2 3 Er anspent eller har spasmer/ høy 0 1 2 3 muskeltonus Krummer seg sammen eller trekker 0 1 2 3 knærne opp mot brystet Har tendens til å berøre eller gni 0 1 2 3 bestemte områder på kroppen Nekter å la seg flytte 0 1 2 3 Vegrer seg eller krymper seg ved 0 1 2 3 berøring Vrir og snur seg, kaster på hodet eller 0 1 2 3 har kroppen i en bue Har ufrivillige eller stereotype bevegelser/ uro/ anfall 0 1 2 3 Total skåre: Sett kryss under det ordet som best beskriver ns intensitet Ingen mild moderat sterke r meget sterke 2003. UCL/ICH and RCNI. Denne siden er en del av Paediatric profil. Den kan kopieres og brukes for å hjelpe barn med store fysiske- og alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser.

Disse første 12 sidene danner grunnlaget for ditt barns profil. Vedlagt finnes sider for å registrere dine skåringer, samt skjema for videre vurdering. Hvis du har bruk for original materialet eller mer informasjon om Paediatric Pain Profile, så finner du dette på internett på www.ppprofile.org.uk Det er også mulig å kontakte Dr Anne Hunt RCN Institute Radcliffe Infirmary Oxford OX2 6HE Email: anne.hunt@rcn.org.uk Telephone: 01865 224392 Materialet er oversatt og tilrettelagt for norsk av Hanne Almås, Statped midt

PPP skåre Paediatric profil Oppsummerende graf Dato og tid: 60 58 56 54 52 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 En god dag Smerteopplevelse A Smerteopplevelse B Smerteopplevelse C 2003. UCL/ICH and RCNI. Denne siden er en del av Paediatric profil. Den kan kopieres og brukes for å hjelpe barn med store fysiske- og alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser.

Smerteprofil - kontinuerlige vurderinger 1. For hvert punkt tegnes en sirkel rundt det tallet som best beskriver ditt barns atferd i løpet av det tidsrommet du bruker på å gjøre denne vurderingen. 2. Hvis du ikke er i stand til å lage en score på et punkt fordi aktiviteten, f.eks spising eller berøring, ikke foregår i løpet av den tiden vurderingen foregår, så sett et kryss i kategorien ikke mulig å vurdere og skriv O som score. 3. Overfør de skårer du har markert til kollonen for skårer. 4. Legg tallene sammen til en total skåre. 5. Overfør total skåren til den oppsummerende grafen på side... I løpet av de siste... minuttene ser jeg at... (navn) Aldri Noe En del Ofte Ikke mulig å vurdere Fornøyd 3 2 1 0 Sosial og interessert 3 2 1 0 Virker tilbaketrukket og deprimert 0 1 2 3 Gråter, stønner, jamrer, ynker seg 0 1 2 3 Er vanskelig å trøste/ berolige 0 1 2 3 Skader seg selv f.eks ved biting eller 0 1 2 3 slag mot hodet Vil ikke spise 0 1 2 3 Sover dårlig/ urolig 0 1 2 3 Lager grimaser 0 1 2 3 Ser bekymret ut/ rynker øyebrynene 0 1 2 3 Ser skremt ut (vid åpne øyne) 0 1 2 3 Skjærer tenner eller lignende (biter i 0 1 2 3 tungen/ kinn) Er urolig, irritert og frustret 0 1 2 3 Er anspent eller har spasmer/ høy 0 1 2 3 muskeltonus Krummer seg sammen eller trekker 0 1 2 3 knærne opp mot brystet Har tendens til å berøre eller gni 0 1 2 3 bestemte områder på kroppen Nekter å la seg flytte 0 1 2 3 Vegrer seg eller krymper seg ved 0 1 2 3 berøring Vrir og snur seg, kaster på hodet eller 0 1 2 3 har kroppen i en bue Har ufrivillige eller stereotype bevegelser/ uro/ anfall 0 1 2 3 Total score: Score: Utfylt av: Dato: Tidspunkt: 2003. UCL/ICH and RCNI. Denne siden er en del av Paediatric profil. Den kan kopieres og brukes for å hjelpe barn med store fysiske- og alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser.

Vurderinger, handlinger og resultater Paediatric profil Dato Tidspunkt Smerte skåre Hvilken type er det snakk om? Hvilke tiltak er satt inn? Resultat og revurdering 2003. UCL/ICH and RCNI. Denne siden er en del av Paediatric profil. Den kan kopieres og brukes for å hjelpe barn med store fysiske- og alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser.

Profesjonelles bistand med lindring Hvis du har diskutert ditt barns opplevelser med profesjonelle helsearbeidere, så be dem om å notere deres kommentarer på denne siden. Dato / navn / institusjon: Kommentarer: 2003. UCL/ICH and RCNI. Denne siden er en del av Paediatric profil. Den kan kopieres og brukes for å hjelpe barn med store fysiske- og alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser.