Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen i Vestfold, Norges Bondelag og Norske Felleskjøp
Problemstillingen Hva kjennetegner driftsenhetene med best/middels/svakest driftsoverskudd? Hvor store er stordriftsfordelene i kornproduksjonen? Hvordan påvirker arronderingen og transportavstandene kostnader og overskudd?
Driftsoverskudd per Kroner Bakgrunn Kornarealer er kraftig redusert og går over til grasproduksjon i de beste områdene, mens i de marginale områdene går de helt ut av drift. Mangelfull detalj kunnskap knyttet til økonomien i kornproduksjonen og sammenhengen mellom økonomi og arrondering Svak lønnsomhet i kornproduksjonen, men 2014 ble et veldig godt kornår. 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 0 200020012002200320042005200620072008200920102011201220132014 Jordbruket - totalkalkylen for jordbruket 400 300 Kornbruk driftsgranskingene Driftsoverskudd per, 5 års gjennomsnitt 2010-2014, driftsgranskingene (faste 2014 kroner) Hva er det denne figuren ikke forteller? 200 100 0-100 -200 0 200 400 600 800 1000 Dekar 100-200 200-300 300-500 > 500
Dekar Hvor ligger driftsgranskingsbrukene? De fleste driftsgransingsbrukene ligge i Østfold, Akershus og Hedmark. De største driftsgr.brukene ligger i områder med høyest avlingspotensiale De mindre driftsgr.brukene er hovedsakelig plassert i fylker med lavere avlinger per 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Fordelingen av kornareal blant bruksgrupper mellom fylker for 2013 (Driftsgranskingene) 0 Plasseringen av driftsgranskingsbrukene vil forklare mye av resultatene videre Kilde: NIBIO 100-200 200-300 300-500 500-800 >800
Variable kostnader Dr.gr.brukene over 500 har noe høyere kostnader knyttet til handelsgjødsel og plantevernmidler, hovedsakelig knyttet til større andel hvete K r / d a a 500 450 400 350 300 Variable kostnader per, driftsgranskingene (faste 2014 kroner) 250 Ingen stordriftsfordel knyttet til 200 variable kostnader 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 100-200 200-300 300-500 > 500
Faste kostnader De minste dr.gr.brukene har de høyeste faste kostnadene 800 750 700 Faste kostnader per, Driftsgranskingene (faste 2014 kroner) Kornbrukene på 200-300 har lavest kostnader eks. avskrivninger per. Andre faste kostnader (forsikring, strøm etc) er lavest for de største brukene. Kostnaden ved å skaffe tilveie areal utlikner i stor grad de økonomiske fordelene av å være stor. K r / d a a 650 600 550 500 450 400 350 300 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 100-200 200-300 300-500 > 500
Kostnadssiden ved å ekspandere For å vokse kan man enten kjøpe eller leie Eksempel 1 Kjøpe tilleggsjord (Rakkestad) Stor landbrukskommune og høy betalingsvilje for jord Snittpris 7500-8500 (betalingsvilje opptil 15 000 kroner per ) Anta at det kjøpes 200, 9000 kroner per, 5 prosent rente over 30 år. Dette gir totalkostnad 1. år på 750 kroner per. Det 25. året er utbetalingen på nivå med leieprisen med 390 kroner per. Eksempel 2 Leie tilleggsjord Gjennomsnittlig leiejord i Rakkestad er 350-400 kroner per Snitt hele landet er 340 kroner per (Kilde AgriAnalyse 2015)
Driftsoverskudd per Avling har stor påvirkning på driftsoverskuddet Økt avling gir selvølgelig økt driftsoverskudd per. Det er mindre forskjeller i kostnader per for bruksgruppene fra 200 og oppover og avlingsnivået utgjør i stor grad forskjellene i driftsoverskuddet. Innenfor alle bruksgruppenen i -100 driftsgranskingene ser vi spredning i -200 både kostnader og avling -300-400 700 600 500 400 300 200 100 Driftsoverskudd og avling per i perioden 2000-2014, driftsgranskingene (faste 2014 kroner) 0 300 350 400 450 500 550 Avling per 100-200 200-300 300-500 > 500 Trendlinje Lineær (Trendlinje)
Antall skifter og skiftestørrelse De største driftsenhetene leier mange jordstykker og driver også de mindre jordstykkene der de leier Antall jordstykker og gj. jordstykkestørrelse blant driftsgruppene i driftsgranskingene (2012) De minste driftsenhetene har de minste jordstykkene 100-200 200-300 300-500 500-800 >800 Små jordstykker har større andel vendeteig og jordekanter noe som reduserer avlingene. Antall jordstykker 5 6 9 9 16 Gj.jordstykkestørrelse 31 49 47 77 61 Kilde: NIBIO
Arbeidsforbruk i timer per Arbeidsforbruk og jordstykkestørrelse Klar sammenheng mellom jordstykkestørrelse og arbeidsforbruk. 2,9 Arbeidsforbruk per og jordstykkestørrelse Økning i jordstykkestørrelse fra 30 til 70 reduserer arbeidsforbruket per med en knapp time. Bruksgruppene 200-300 og 300-500 har omtrent samme jordstykkestørrelser og arbeidsforbruk per. Redusert arbeidsforbruk/daa henger også sammen med mekniseringsgrad 2,7 2,5 2,3 2,1 1,9 1,7 1,5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Jordstykkestørrelse antall 100-200 200-300 300-500 > 500
Kilometer Kilometer Avstand til jordstykkene Gjennomsnittlig avstand til jordstykkene 4,0 3,5 3,0 2,5 Flere jordstykker øker transportavstandene De som leier lite har korte transportavstander, jorda ligger rundt gården De som leier mange jordstykker har lengre transportavstander Store transportavstander øker transportkostnadene Eksempel: 200 17 km fra gården tilsvarer avstanden Oslo-Berlin i tilbakelagt transport fra vår til høst 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 100-200 200-300 300-500 500-800 >800 Gjennomsnittlig avstand til jordstykket lengt unna 100-200 200-300 300-500 500-800 > 800 Dekar Kilde: NIBIO
Oppsummering De største brukene i driftsgranskingsmaterialet ligger i områder med det høyeste avlingspotensalet. Avlingsnivået er svært avgjørende for inntektene. Driftsenhetene på 200-300 har de laveste kostnadene eks. avskrivninger Gevinsten av stordriftsfordelene blir i stor grad utliknet av kostnadene ved å skaffe seg areal. De største brukene har større jordstykker noe som er en viktig forklaring i forskjellen i arbeidsforbruk mellom bruksgruppene. De minste brukene driver de minste jordstykkene som er mer tid- og kostnadskrevende å drive og gir gjennomsnittlig lavere avlinger. De små jordstykkene utgjør til sammen store arealer og er derfor viktig å ta vare på. 15 % av kornarealet ligger på jordstykker under 15.
Takk for oppmerksomheten h