Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Alta, 5. oktober
ABILDSØ SKOLE Abildsø skole er en 1-10 skole med ca. 600 elever Abildsø skole har rundt 100 ansatte, hvorav 60 lærere. Ellers har vi mange assistenter, både i klasser og aktivitetsskolen, i tillegg til kontorpersonale, renholdere og vaktmester. Egen S-klasse Arbeidsrom: Alle lærere har egne kontorplasser med tilgang til datautstyr, slik at lærere på samme trinn eller i samme fagseksjon som regel sitter sammen Øvingsskole: Flere av lærerne ved skolen er øvingslærere. Vi tar jevnlig imot studenter fra Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo og Norges Idrettshøgskole Ligger idyllisk til ved Østensjøvannet, som ble vernet som naturreservat 2. oktober 1992 10 min med buss utenfor Oslo sentrum 15 min rask gange unna Østmarka med flyktningeruta til Sverige
Formål og forskrifter Hva vil det si at vi fikk nytt kroppsøvingsfag fra høsten 2012? Tilrettelegging av god praksis før, under og etter undervisning Underveisvurdering Egenvurdering Kameratvurdering Lekser i kroppsøving Sluttvurdering Mål for dagen Se hvordan IKT kan brukes som hjelpemiddel til å bedre kroppsøvingsundervisningen Hvordan kan man tilrettelegge for alternativ styrke, utholdenhetstrening og «nye» ballspill?
09:00-10:00 13:40-15:00 Pause 10:00-10:05 Pause 13:30-13:40 10:05-11:00 12:00-13:00 Lunsj 11:00-12:00
Desto mer læreren har anledning til å delta i yrkesdiskusjoner. Desto større er muligheten for at læreren foretar kritiske analyser VFL er vanskelig, det hjelper å diskutere med noen
Definisjonen på hva vurdering for læring er: Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom både lærer og elev bruker vurderingsinformasjon til å justere og tilpasse opplæringen underveis. Dette kalles vurdering for læring (Utdanningsdirektoratet, 2011b)
Vurdere = assess Kommer fra det latinske verbet assidre som betyr å sitte med. I vurdering er det meningen at den som vurderer sitter med den som lærer. Å vurdere er derfor noe vi gjør med og for eleven, ikke mot eleven. (Green, 1998)
Forskrifter For det første så er en forskrift en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov For det andre gis forskrifter som regel av Kongen i statsråd eller i et departement For det tredje kan det være straffbart å overtre forskrifter
3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa (Forskrift til opplæringslova, 2010).
3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd.
3-3.Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, Jf. 1-1 eller 1-3 I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering Eleven skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag til å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Læraren skal leggje til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven slik at den retten eleven har etter 3-1, blir oppfylt. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter Tilbake
3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg (Forskrift til opplæringslova, 2011).
3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling (jf. opplæringslova 2-3 og 3-4)
Elevmedvirkning Med innføringen av Kunnskapsløftet har det blitt lagt mye større vekt på elevmedvirkning enn det tidligere læreplaner har gjort (Engh, Dobson og Høihilder, 2007). I følge læreplanen skal elevene tas mer med i både planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av undervisningen. Lærere og elever må derfor samarbeide godt om vurderingsprosessene.
Egenvurdering Det finnes ikke annet enkelttiltak lærerne kan benytte i sin praksis som har bedre effekt for elevenes læringsutbytte enn elevenes egenvurdering (Hattie, 2009). Forskning peker i retning av at elever som lærer å vurdere eget arbeid, øker sitt læringsutbytte og blir mer motiverte for læring. En viktig forutsetning for at elevene skal kunne forstå og lykkes med dette, er at elevene trenes i egenvurdering og lærer å bruke de oppsatte kriteriene for måloppnåelse (Black et al, 2004).
Størst effekt på elevers læring Område Effektstørrelse Effektvurdering Egenvurdering 1,44 Stor effekt Formativ vurdering 0,90 Stor effekt
Halvårsvurdering Fra 8. trinn stilles det krav til at halvårsvurderingen dokumenteres skriftlig. Det er allikevel viktig å tenke på at man ikke trenger å gi karakter annet enn til halvårsvurderingen. Da skal karakteren dokumenteres skriftlig. Resten av året kan man i utgangspunktet praktisere formativ vurdering, og det er også den som gir beste læringseffekt ifølge flere forskere.
Black og Wiliam om vurdering? Formative assessment = er en måte å tilføre avgjørende tilbakemeldinger til studenter og lærere. Vurderingsresultatene gir læreren et bilde på hva som er blitt lært bort godt og hva som ikke har nådd frem hos elevene. Formålet med formativ vurdering er å forsterke læring og ikke å tildele karakterer. Vurdering for læring Summative assessment = etter en periode med arbeid får elevene en test. Læreren setter en score på testen på hvor mye læring elevene har fått til. Kritiseres hvis man ikke bruker resultatene til å drive formativ læring etter man har fått resultater. Vurdering av læring
Sagt på en litt enklere måte Vurdering av læring Når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er tatt Kokken blir vurdert, men kan ikke forandre produktet Vurdering for læring Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det formativ vurdering Kokken kan tilføye ingredienser med formål om å forbedre kvaliteten på produktet
BAKGRUNNEN FOR VFL I 1998 publiserte disse forskerne en sammenfatning av resultatene fra over 250 artikler fra forskere fra mange ulike land. Inside the Black Box: raising standards through classroom assessment. Mange nye forskningsarbeider springer ut fra denne. Det kan være svært nyttig å lese alle for å få et større bilde og se en bedre sammenheng med alt vurdering for læring inneholder. Hovedformålet deres var å undersøke de bevisene effekten av formativ læring har på elevenes prestasjoner. Denne sammenfatningen viser at det er sterke beviser som støtter opp under kravet om at formativ læring er svært nyttig med tanke på faglig utvikling for elever.
Tre hovedproblemer ble identifisert Det første problemet var at vurderingsmetodene som lærerne brukte ikke var effektive når det gjaldt å fremme god læring Det andre problemet var at karaktersetting hadde en tendens til å skape konkurranse snarere enn vekt på personlig forbedring Det tredje problemet var at vurderingen ofte hadde en negativ innpakning, spesielt på elever med lav grad av måloppnåelse som blir lurt til å tro at de mangler evner og at de ikke har kapasitet til å lære noe
Videre sier undersøkelsen at læringen kan forbedres ved konkrete skriftlige tilbakemeldinger Blir tilbakemeldingene gitt sammen med karaktersetting derimot vil elevene glemme tilbakemeldingen som skal hjelpe de til faglig utvikling Disse funnene overrasket mange lærere og de nektet å forandre måten å gi tilbakemeldinger på De som derimot forandret metode fikk elever som ble mer bevisst på hva de måtte forbedre og kom lenger i fagstoffet enn sine medelever som fortsatte på den gamle måten Mange lærere var bekymret over å levere tilbake arbeid til elevene uten karakter og mente at dette gikk i mot skolens prinsipper
Bakgrunn for VFL i norsk skole Gjennom forskning og undersøkelser ble det dokumentert at: like presentasjoner ble vurdert ulikt manglende informasjon til elever om mål og kjennetegn manglende informasjon om hvor elevene stod i forhold til målene upresise tilbakemeldinger på elevenes arbeid elevene hadde et urealistisk bilde av egen kompetanse i møte med ungdomstrinnet og karakterer (Fra Dale og Wærness 2003)
Hvordan få vurdering til å fungere? elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen sin får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget og andres arbeid (Black og Wiliam, 1998)
Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland
Alle elever har behov for: Mestringsfølelse Å komme videre Å medvirke Å bli satt krav til Å bli trodd på
Case Du har nettopp startet på et emne på universitetet 60 stp i sosialantropologi Det har vært fokus på grunnleggende begreper innen fagfeltet i 4 to-timers forelesninger Etterpå fikk dere utdelt følgende oppgave: Gjør rede for grunnleggende begreper innenfor sosialantropologi. Denne leverte du for to uker siden Så kommer vurderingen:
A) Flott!
B) 2+
c) Du har levert en oppgave med mange gode egenskaper. Det er god sammenheng mellom de ulike delene, og teksten har en tydelig og korrekt konklusjon. Du bruker fine eksempler som gjør teksten interessant å lese. 3
D) Du har levert en oppgave med mange gode egenskaper. Det er god sammenheng mellom de ulike delene, og teksten har en tydelig og korrekt konklusjon. Neste gang kan du godt ta med noen praktiske eksempler, slik at du får vist at du kan sette teorien inn i en sammenheng. Du bør også være mer nøye med å ikke skrive det samme argumentet flere ganger. 5
A) Flott! B) 2+ C) Du har levert en oppgave med mange gode egenskaper. Det er god sammenheng mellom de ulike delene, og teksten har en tydelig og korrekt konklusjon. Du bruker fine eksempler som gjør teksten interessant å lese. 3 D) Du har levert en oppgave med mange gode egenskaper. Det er god sammenheng mellom de ulike delene, og teksten har en tydelig og korrekt konklusjon. Neste gang kan du godt ta med noen praktiske eksempler, slik at du får vist at du kan sette teorien inn i en sammenheng. Du bør også være mer nøye med å ikke skrive det samme argumentet flere ganger. 5
Hva dreier endringene i kroppsøvingsfaget seg om? Endring i «Læreplan for Kroppsøving» Bestemmelser i «Forskrift til opplæringslova»
Hvorfor endring? Tilbakevendende tema i henvendelser til direktoratet, undersøkelser om kroppsøving og medieoppslag er: skolene har ulik opplærings- og vurderingspraksis i kroppsøving privatistordningen bruk av prestasjonstester og hvordan lærere skal vurdere elevenes sluttkompetanse ulike oppfatninger av hva som er kompetanse i kroppsøving hva skal inngå i grunnlaget for vurdering av elevens kompetanse lærere setter standpunktkarakterer etter målbare standarder for hva en god prestasjon er, eksempelvis ved å teste ferdigheter. (Prøitz og Borgen, 2010) for elever med svakere prestasjoner blir også deltakelse, innsats og holdninger vektlagt (Prøitz og Borgen, 2010)
Læringsplakaten Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid
Læringsplakaten forts. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse Bidra til at lærere framstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes innflytelse medansvar i skolen Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
GRUNNLAGET FOR TOLKNING Læreplan generell del Prinsipper for opplæringen Føremål (med faget) Kompetansemål i faga
Kompetansebasert læreplan Kompetanse: Evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave Det er elevens samlede kompetanse i faget som skal vurderes. Elevenes ferdigheter i kroppsøvingsfaget må utvikles som en kompetanse som gir dem mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende kompleksitet. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer for å utvikle kompetansen.
Kroppsøvingsfaget Føremål Premisser for hvordan jobbe med faget Bevegelse som grunnleggende Nødvendig for helsefremmende livsstil Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering sentralt Fokus på hva som kreves for å nå egne mål Kunnskap om trening og helse og sosiale aspekter Styrke elevenes selvbilde, identitet og flerkulturelle forståelse Refleksjon over og vurdere egen innsats og kompetanse Fair play: Samhandling og å vise respekt for hverandre Gjøre hverandre gode
Årssteg Hovudområde 1. 4. Aktivitet i ulike rørslemiljø 5. 7. Idrettsaktivitet Friluftsliv 8. 10. Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil Vg1 Vg3 Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil
Etter 4. årssteg Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringa er at eleven skal kunne leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar vere trygg i vatn og vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane samhandle med andre i ulike aktivitetar anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk
Etter 4. årssteg Aktivitet i ulike rørslemiljø forts. vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen og praktisere sporlaus ferdsel setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar
Etter 7. årssteg Idrettsaktivitet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag
Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng (ikke kompass) fortelje om lokale friluftslivstradisjonar vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve planleggje og gjennomføre overnattingstur (ikke digitale verktøy) praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon utføre enkel førstehjelp
Etter 10. årssteg Idrettsaktivitet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar symje på magen og på ryggen og dukke praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar forklare og utføre livberging i vatn forklare og utføre livbergande førstehjelp
Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute
Trening og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar
Elevenes forutsetninger I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. ( 3-3) Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen.
To grep for at faget skal «romme alle elevene»: 1. tydeliggjøre formålet med faget kroppsøving 2. innrette kompetansemålene slik at kompetansen knyttes til elevens egne forutsetninger mer individrettet elevens relative forbedring står sentralt. At elevens forutsetninger ikke er forskriftsfestet gir ikke elever med funksjonshemminger dårligere muligheter til å få en god karakter i faget Tilpasset opplæring
Innsats Innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Innebærer at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling. Det å yte innsats viktig i seg selv i mange aktiviteter, også der en ikke mestrer selve aktiviteten så godt. Ved å gjøre innsats til en del av grunnlaget for vurdering, i tråd med formålet med faget, kan elever ha mulighet til å oppnå en god karakter i faget til tross for lav kompetanse og med forutsetninger som gjør det vanskelig å ha høy måloppnåelse.
Tester Verken gjeldende eller revidert læreplan i kroppsøving, eller forskrift til opplæringsloven gir metodiske anbefalinger om bruk av fysiske tester eller testing. Bruk av tester kan være problematisk og være i strid med prinsippene for vurdering. Kompetansemålene er ikke formulert på en måte som angir at eleven skal vise styrke, løpe fort eller hoppe høyt. Omfattende bruk av resultater på tester som et grunnlag for å sette karakter i kroppsøving kan stride mot det målrelaterte vurderingsprinsippet. Det er forskriftsstridig å legge til grunn et normrelatert vurderingsprinsipp, for eksempel å bruke resultatene på tester som grunnlag for å sammenligne elever. Elevens kompetanse skal vurderes opp mot kompetansemålene, og den enkelte eleven skal ikke vurderes i forhold til andre elever.
3-23 Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med karakter. Avgjerda er eit enkeltvedtak.
ET KORT HISTORISK TILBAKEBLIKK Fra hovedområde Friluftsliv, lek og idrett i Mønsterplanen av 1987 Ski: Langrenn, hopp, slalåm og utfor. Skiturer. Stell og vedlikehold av ski og utstyr. Smøring. Ferdselsregler i bakke og løype Skøyter: Ballspill og leker. Hurtigløp. Kunstløp. Bandy. Ishockey. Svømming: Allsidige svømmeøvelser. Distansesvømming. Hopp og stup. Vannpolo. Fridykking Et godt musikkanlegg skal være fastmontert i alle kroppsøvingssaler. En flyttbar tavle bør være lett tilgjengelig i kroppsøvingssalen, det samme gjelder anatomiske plansjer. Alle skoler skal ha klassesett av kompass og høvelige kart (M87).
Læringskurver i mellomlangt og langt perspektiv Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse (Egil Weider Hartberg)
Utdanningsdirektoratet presiserer på sine nettsider at kjennetegn på måloppnåelse med beskrivelse av kompetanse på ulike nivå kan være mest hensiktsmessig å bruke ved halvårsvurdering og standpunktvurdering. Dersom elevene vet hva som kjennetegner et godt arbeid, kan de i større grad selv bidra til å vurdere om de er på rett vei i læringsarbeidet. Da vil også lærerens vurdering oppleves som rettferdig (Utdanningsdirektoratet, 2011b).
Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden Læreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Fra udir-brosjyre februar 2010
Utpakking av kompetansemål Kompetansemålene må pakkes ut for å kunne gi elevene konkrete mål som er lette å forholde seg til Her vil det være store forskjeller fra skole til skole Økonomi, lokale forhold, læreres kompetanse og elevenes interesser vil spille inn Planene våre for hver undervisning inneholder delmål som kan vurderes underveis for å oppnå de overordnede målene i kunnskapsløftet Dette arbeidet er tidkrevende, men det gir resultater!
Gradering av måloppnåelse? Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke nivådelte kjennetegn i alle lærings- og vurderingssituasjoner. I arbeid med mindre oppgaver kan det være vel så hensiktsmessig å definere spesifikke kriterier som sier noe om krav til for eksempel form og innhold. Et annet alternativ er å vise elevene eksempler på lignende oppgaver som er vurdert tidligere (Skolenettet) Alternativer: 1.Det lages felles kriterier for alle elever 2.Elevene jobber etter kjente kriterier på ulike nivåer 3.Elevene jobber etter felles kriterier med oppgaver som kan synliggjøre ulike kompetanse i vurderingen brukes nivåbeskrivelser Innebandy
Skal alle ha like tester/prøver?
Innebandy
UNDERVEISKOMMENTARER BASERT PÅ DET DERE HAR SETT PÅ VIDEO Elev nr 2: Du vender bra både til forhand og backhand. Gode fine bevegelser og god kontroll på ballen gjennom hele løypa. Løper riktig gjennom kjeglene. Gode pasninger. Titter opp før du skyter Elev nr 3: Du har god fart, men ville kunne løpt enda fortere med sko. Det gjør at du glir mye og bevegelsene dine blir litt ukontrollerte. Jobb med mer opp/ned bevegelse med beina. Du er litt stiv i hendene/armene og holder litt høyt opp på kølla Elev nr 4: Har brudd i hånda. Du gjennomfører ferdighetsløypa på en imponerende måte med tanke på at du bare kan bruke en arm
Kølle til kr 100 pr stk Er vanskelig å bruke. Bøyer seg alt for mye. (video) Kølle til kr 150 pr stk Bøyer seg lite. Blir ødelagt fort. Bladet brekker under forsøket. Kølle til kr 299 pr stk Så likt man kan komme det som brukes når man er aktiv. Bøyer seg som den skal. Holder lenge. Letter å være god.
Nå trenger vi mat, hvile og strekk på beina! God lunsj
Turn
Etter feedback skal elevene vite: 1) Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?
Det er jeg som er læreren din!
Vurdering av egen praksis Det kan også være verdt å vurdere sin egen praksis med tanke på tilrettelegging av aktiviteter. Noen legger opp aktivitetene i perioder, det vil si at en gjør seg ferdig med aktiviteter etter hvert. Det vil trolig være vel så hensiktsmessig med tanke på elevenes læringsutbytte å repetere aktiviteter over lengre tid. En kombinasjon av periodeundervisning og repetering av aktiviteter som for eksempel innledning eller avslutning av timer hvor andre hovedaktiviteter er fokusert, vil trolig kunne gi elever som trenger noe mer tid på innlæringen muligheter til å mestre på et høyere nivå.
Rammefaktorer Elevene er med på å velge ut aktiviteter selv når de starter i 8. klasse 8-9. trinn blir sett på som treningsår frem mot 10. trinn og standpunktkarakter En aktivitet/idrett varer i 4-6 uker. I den siste uken i en periode blir man målt ut i fra kjente lokale læringsmål som er knyttet opp mot målene i K-06. I ukene før vet elevene at de kan prøve og feile uten å måtte tenke på karakterer I treningsukene får elevene tilbakemeldinger på hva som kan forbedres til neste time. Muntlig og skriftlig 10. trinn har ikke like lange treningsperioder, men man legger større vekt på variasjon i aktivitetene Det blir lagt til rette for at man kan vise frem ferdigheter man har forbedret i løpet av året
Skole/hjem Alle elever får med seg et hefte hjem hvor kriteriene for kroppsøvingsfaget står beskrevet Målet er å vise at kroppsøvingsfaget består av mye mer enn fotball og andre ballspill Elevene og foresatte må bli bevisst at dans, friluftsliv, utholdenhet, turn osv teller like mye som ballspill I tillegg har vi laget et hefte til kroppsøvingslærerne om hvordan man skal opptre som lærer i dette faget På denne måten vil vi gjøre det lettere å vurdere og det vil bli lettere for elevene å forstå hvorfor de får den karakteren de får Foreldrene har også tilgang på Fronter med eget brukernavn og passord På den måten har foresatte som vil, muligheten til å holde seg godt oppdatert over hva som skjer med eget barn på skolen
Lærere og elever må vite hvor de er på vei Du er her
Oppstart av kroppsøvingstimer Tavlemaling på veggen i salen Mål på tavla før hver time starter
Avslutning av kroppsøvingstimer Repetisjon av mål i løpet av timen Felles avslutning foran tavla Hva har vi lært i dag?
Tilbakemelding på Fronter Etter hver time får elevene enten en kort tilbakemelding på Fronter, gjennomfører egenvurdering eller kameratvurdering Tilbakemeldingene går konkret på hva som må til for å forbedre seg til neste time Elevene får enkelte ganger mulighet til å være igjen etter timens slutt i tillegg til at det tilrettelegges for leksehjelp i kroppsøving Dialog med lærer er viktig i tillegg til kommunikasjonen på Fronter. Vi må ikke bli en digitallærer
Oppfølging av underveisvurdering Leksehjelp i kroppsøving, spesielt viktig på 10. trinn Eleven får underveisvurdering i kroppsøving, men hvordan forbedre seg til neste time? Layup i basketball hvem har tilgang på basketkurv, ball og annet utstyr. Viktig at forholdene blir lagt til rette for elevene
Lærersvar fra min masteroppgave Vi bruker Fronter som tilbakemeldingsverktøy stort sett i alle fag på skolen. Fronter skaper en kontinuitet og sikkerhet for elever og lærere og en mulighet til å gå tilbake og se utvikling og utviklingsmuligheter (lærer Skole I).
Lærerne mener at elevene har bra eller svært bra utbytte av skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. De aller fleste elevene i min undersøkelse mener det samme. Problemet er at praksisen når det gjelder tilbakemeldinger til elevene er svært varierende fra skole til skole
Når elevene får tilbakemeldinger på hva de kan gjøre bedre til neste time, mener jeg at dette kan betraktes som en lekse til neste gang. Det ser imidlertid ikke ut som elever og lærere i undersøkelsen har tolket det slik. 75% av lærerne svarer at de sjelden gir lekser i kroppsøving. Samtidig svarer 87% lærere at de ofte eller svært ofte forteller elevene hva de må gjøre for å bli bedre i kroppsøving.
Sagt av elever på Abildsø skole Det er positivt å ha samme lærer alle 3 årene 8-10. trinn Det gir mindre rom for urettferdighet og misforståelser Det er positivt med studenter fra NIH, da får vi et avbrekk fra vanlig lærer og mange nye impulser. Dessuten er det morsomt når vanlig lærer tar over undervisningen igjen Vi har store fine uteområder og benytter disse i stor grad både om sommeren og vinteren Tilbakemeldingen på Fronter er viktig for at vi skal få den karakteren vi ønsker Vi vet hele tiden hva vi må øve på og hva vi skal ha i neste time Målene for de ulike timene ligger alltid på Fronter i forkant av timen
Sagt av elever på Abildsø skole 2 Det er positivt at aktivitetene er så forskjellige. Da får alle sjansen til å vise frem sine styrker i løpet av året Det arrangeres bra midtimer, men vi vil gjerne ha flere! Dansemattene var kjempegøy, når får vi de tilbake? Meld oss på flere skoleturneringer! Vi utnytter den lille salen maksimalt og det er et stort pluss at vi har eget styrkerom Vi har mye bra utstyr på skolen. Det er morsomt at vi blir hørt i ønske av slike dyre ting. Airtrack har vært kjempe morsomt! Dialog med lærer viktig. Vi må kreve av lærerne samtidig som vi vet de krever masse av oss!
Elevsvar fra min masteroppgave Jeg liker at jeg får tilbakemelding på Fronter, sånn at ingen andre ser hva jeg sliter med, og at vi slipper å diskutere. I tillegg til at det er oversiktlig, sånn at hvis vi har aktiviteten flere uker senere, så kan jeg logge meg på Fronter å finne ut hva jeg slet med sist vi hadde det, å jobbe med de gamle feilene. Det er også greit å vite hva du må bli bedre på for å få en god karakter (Skole I, karakter 5).
Tilbakemeldingene jeg sjeldent får står det at du ikke må snakke med sidepartneren. Det eneste vi nesten har i gymmen er bare dansing, så kjedelig (Skole III, karakter 5). Burde få mer tilbakemelding om hva akkurat jeg kan jobbe mer med, kanskje en liten kommentar etter hver time (Skole IV, karakter 4). Jeg syntes det er bra å få tilbakemeldinger fordi da kan man gjøre ting bedre og kanskje oppnå å få en bedre karakter i faget. Jeg er svært fornøyd (Skole I, karakter 2).
Til tross for at elevmedvirkning viser seg å være svært viktig for elevers læring ser det ut til i min masteroppgave at skoler i 2011 fortsatt henger langt etter når det gjelder å praktisere elevmedvirkning i kroppsøving.
Effektive vurderingsverktøy til bruk i egen og kameratvurdering To min Brain Drain. Ett min på hver Gule lapper. To ting du har lært. Ett spørsmål du har To ting du lærte forrige time Stikkord til læringspartner. Skriv det du kan Lappekrig i matematikk. Kast lappen, svar på regnestykket Prøve uten karakter. Eleven skriver kommentar. Finner bevis i eget arbeid ut i fra kriterier/kjennetegn Gult, grønt, rødt kort Whiteboard og penn Exit-lapper Docs.google Korte spesifikke tilbakemeldinger Thumbs up Filme i praktiske fag
Hva sier læreplanen om bruken av digitale verktøy? Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette (grunnleggende ferdigheter i krø)
VIDEO SOM VIRKEMIDDEL I VURDERINGSSAMMENHENG Diskuter fordeler og ulemper for både elever og lærere ved bruk av video i vurderingssammenheng.
Før og etter bruk av video
Digitale medier er en viktig del av barns og unges hverdag og skal inngå som en naturlig del av læringsarbeidet. Grunnleggende ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon; kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon; kommunisere og samhandle med andre; produsere egen kunnskap og delta aktivt i eget læringsarbeid (Utdanningsdirektoratet, 2011b).
IKT som vurderingsverktøy
Refleksjonsoppgaver Hva er dere gode på i vurdering for læring knyttet til kroppsøving eller andre fag på din skole? Hva vil dere bli bedre på? Hva må til for å bli bedre? Hva er til hinder for å bli bedre?
Spørsmål det er naturlig å stille seg Hvilke egenskaper og verdier er ansett som verdifullt i faget kroppsøving? Hva legger lærere vekt på når de utarbeider kriterier og kjennetegn? Er det i et konkurranseperspektiv eller i et helseperspektiv? Lek eller alvor? Elevene har rett til å bli dømt likt uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn Jenter har bedre karakterer enn gutter i alle fag, unntatt kroppsøving
Testkultur i kroppsøving: «Karakteren i kroppsøving teller like mye som karakterer i andre fag når elever skal rangeres og sorteres til videre skolegang. Derfor bør vi gjøre det vi kan for å utvikle en rettferdig vurderingspraksis».
Læreplanen i kroppsøving sier ikke noe om fysiske tester eller testing. Bruk av testing er derfor et valg man tar ved den enkelte skole. Hvor stor del av undervisningstida som skal brukes på testing må vurderes opp mot hva man får ut av testingen. Bruker du tester i kroppsøving? Det er vanlig å snakke om generelle tester og idretts- eller aktivitetsspesifikke tester. Hvordan bruker du testene?
Cooper- test Jenter Gutter Kar. Antall Antall Antall Kar. Antall Antall Antall meter: meter: meter: meter: meter: meter: Lillehammer Skedsmo Udir. Lillehammer Skedsmo Udir. 6 2900 m 2800 m 2700 m 6 3300 m 3200 m 3000 m 5 2600 m 2500 m 2400 m 5 3000 m 2900 m 2700 m 4 2300 m 2200 m 2100 m 4 2700 m 2600 m 2400 m 3 2100 m 1900 m 1800 m 3 2500 m 2300 m 2000 m 2 1800 m 1600 m 15oo m 2 2200 m 2000 m 1800 m 1 1500 m 1300 m - 1 1800 m 1700 m -
I et kompetansemål for Vg1 heter det at eleven skal kunne bruke treningsmetodar og øvingar innanfor treningsformene uthald, styrke og rørsleevne. Ved testing av disse fysiske egenskapene er det lett å miste fokus på kompetansen målet beskriver. En elev som gjør det godt på en utholdenhetstest trenger ikke å være god til å bruke treningsmetoder og øvelser innenfor treningsformen utholdenhet. Hvor ofte har du opplegg i kroppsøving som er intense nok til at det gir mening å forvente reell framgang på en fysisk test?
I lys av kompetansemålene og rammene for faget, vil det i de fleste sammenhenger gi mer mening å bruke tester for at elevene skal få erfaring og innsikt i testing, enn for å spesialisere elevene sin fysiske eller tekniske ferdighet. Hvorfor tester vi så mye da? I kroppsøving kan det ligge mye læring i å prøve å utforme en god test. La elevene organisere testmetodene, der de skal organisere, gjennomføre og registrere for hverandre. Har du prøvd det?
Tester i kroppsøvingsfaget bør vere relatert til læring. Bruken skal legitimeres ut i fra kompetansemålene. Valg om bruk av tester handler om valg av arbeidsmåter og innhold i faget. Det er opp til skolen og den enkelte lærer å argumentere for hvorfor man velger å bruke tester, og konkretisere for elevene hvordan testene og kompetansemålene henger sammen. Skal vi slutte med tester i kroppsøving?
Hva velger vi? Testkultur Cooper, spenst, hurtighet, teknikk Behavioristisk tankegang..? Elevinvolvering Kompetansemål Egenvurdering Feedback Underveisvurdering Karakterer: Får vi det samme? Hva slags type elever får vi?
Diskusjon Kartlegg din egen testkultur! Hjelpespørsmål Hvor mye tester jeg, hva bruker jeg testene til, hvilke tester bruker jeg, er de læringsfremmende, tester for å teste, lager elever tester, hvordan har jeg funnet frem til karakter på testene...
Høydehopp
HVORDAN TREKKE INN DE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE I KROPPSØVINGSFAGET Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere aktivitetar Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av verksemd og vurdering. Det er mest relevant på høgare årssteg
Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handlar òg om å tolke kart og forstå symbol Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette
TVERRFAGLIGHET Kompetansemål hentet fra faget: Mat og helse lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis (www.udir.no)
TVERRFAGLIGHET 2 Kompetansemål hentet fra faget: Samfunnskunnskap beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn (www.udir.no)
TVERRFAGLIGHET 3 Kompetansemål hentet fra faget: Naturfag gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (etter 10. årstrinn) drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling (Vg1 studieforberedende, yrkesfaglig)
TVERRFAGLIGHET 4 Kompetansemål hentet fra faget: Matematikk gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit løyse praktiske problem som gjeld lengd, vinkel, areal og volum rekne med ulike måleiningar, bruke ulike målereiskapar, og vurdere målenøyaktigheit (Vg1) Matematikk: Idrettsbanen http://www.nbclearn.com/portal/site/learn/science-of-nhl-hockey
Det er viktig å legge til rette for at elevene skal bli best mulig, men ikke overdriv.
VI MÅ IKKE GLEMME FORMÅLET MED FAGET Opplæringa i faget skal medverke til at elevane opplever glede, inspirasjon og sjølvforståing ved å vere i rørsle og samhandle med andre (www.udir.no Vil det være noe problem å finne mål som forsvarer timer som de dere skal få se nå?
Alternativ styrke og utholdenhet
Kinball
Tchoukball
Resultater Vi har ikke noen vitenskapelig belegg for å si at bruk av Fronter gir noen effekt på elevenes mestring, men vi kan på generelt grunnlag si at det ser ut til at elevene på skolen kommer bedre forberedt til timene nå enn tidligere. Vi bruker Fronter bevisst for å systematisere tilbakemeldingene til elevene, slik at de får den underveisvurderingen de har krav på. På bakgrunn av egne erfaringer og samtaler med elevene kan vi si at IKT i forbindelse med undervisningen har vært positivt for både elever og lærere, og det ser ikke ut til at det går på bekostning av det å være i aktivitet i løpet av timen. Karakterstatistikk og statistikk fra skolens egen elevundersøkelse viser at karaktersnittet i kroppsøving har gått ned de siste årene. Samtidig har trivselen i faget steget og klagefrekvensen ved standpunkt har gått ned. Dette mener vi er et tegn på at elevene forstår hvorfor de får den karakteren de får. Vurderingspraksisen er med andre ord blitt bedre.
Resultater fort. Elevene har større innsikt og forståelse for egen karakter Vi får færre klager fra foresatte Hjemmet har fått muligheten til bedre innsikt i hva faget dreier seg om Elevene kommer bedre forberedt til timene Elevene har fått bedre mulighet til å forbedre seg selv og egen karakter Vi lærerne kan få lettere arbeidsdager ved å kunne føre mye av dokumentasjonen direkte i Fronter
Elevundersøkelsen ved Abildsø skole 2012 10. trinn Svært fornøyd/fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 82 elever 84% 16%
Det er viktig å trives på jobben Pc koblet opp på flatskjerm slik at underveiskommentarer kan føres med en gang Utlånstøy til elevene gjør det lettere å gjennomføre god undervisning Kjøleskap med plass til drikke og mat kommer godt med på lange dager
LHE
LHE
LHE
LHE
LHE
Det du blir glad i å gjøre tidlig i livet
gjør du gjerne senere i livet også
Det handler om å legge til rette for de gode opplevelsene
Slik at fysisk aktivitet varer livet ut
Har vi nådd målene for timen? Jeg har fått et innblikk i mulige endringer i den nye læreplanen i kroppsøving Jeg vet hvordan jeg kan trekke med meg elever i vurderingsarbeidet? Jeg vet hvordan jeg kan tilrettelegge i Fronter eller tilsvarende læringsverktøy for å forberede elevene til timene? Jeg vet hvordan jeg kan bruke IKT i forbindelse med undervisningen?
www.gyldendal.no/kompetanse kompetanse@gyldendal.no bedrevurderingspraksis-kroppsoving@hotmail.com eller lars.eide@abildso.gs.oslo.no