Når far eller mor er psykisk syk eller ruser seg 12. september 2013 Wendy Pollack Daglig leder Lærings- og mestringssenter
Om denne forelesninga 1.Den handler om min egen barndom og oppvekst. Flere personer i familien min var alkoholikere. Dette hadde konsekvenser for meg. 2.Samtidig handler denne forelesning om mine egne barn som har vokst opp med meg, ei psykisk syk mor. 3.Tilslutt handler den også om hva fagpersoner har skrevet og sagt om konsekvensene for barn som har foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmiddelavhengighet.
Erfaringskompetanse Erfaringskompetanse handler om den kompetansen pasienter og pårørende tilegner seg gjennom det levde livet med sykdom. Brukerkompetanse eller brukererfaring har blitt mer og mer anerkjent som et verdifullt bidrag innen helse- og sosialtjenestene. Organisasjoner som Mental helse og LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykiatri) har gjort mye for at vår kompetanse blir tatt på alvor. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, www.erfaringskompetanse.no og på Facebook
Fagkompetanse Leger og annen helsepersonell har kompetanse innen behandling av personer med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. Denne kompetansen har de tilegnet seg gjennom teoretisk utdanning og praksis innen faget sitt. Og mange helsepersonell er godt skolert i møte med pasienter og pårørende.
Lovgivning Pasient- og brukerrettighetsloven 2001 (2013) Spesialisthelsetjenesteloven 2001 (2012) 3 7a (2010) Helsepersonelloven 2001 (2013) 10a (2010)
Pasient- og brukerombudet http://www.pasientombudet.no/ Ta kontakt med ombudet hvis du ønsker råd og veiledning ikke får oppfylt dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende ikke er tilfreds med behandlingen du har fått ikke vet hvor du skal henvende deg Rogaland: Besøksadresse: Gartnervn. 4, Stavanger, Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stvgr Tlf. 953 35 050 e-post: rogaland@pasientogbrukerombudet.no
Barnet og familien Når én person i familien blir syk vil dette påvirke hele familien. Vi er forskjellige familier er forskjellige. Barnet og familien må ses i lys av ressurser og sårbarhet i den enkelte familien. I hvor stor grad og hvordan innvirker sykdommen på viktige foreldrefunksjoner? Det er til dels ulike utfordringer med sykdommer som er klart synlige og sykdommer som er mindre synlige.
Det handler om familier stefar mor far stemor Wendy, Dara, Sharon 2+2 1 1 barn
Sammenvevde liv Å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse avhandling/hefte av Bente M. Weimand, LPP og Erfaringskompetanse I følge avhandlinga opplever voksne pårørende at deres liv er sammenvevd med livet til den som har en alvorlig psykisk lidelse. De pårørende opplever byrder og dårlig helse. Pårørendes erfaringer med helsepersonell i psykisk helsevern var hovedsakelige negative.
Drømmefamilien
Barn som pårørende Begrepet sammenvevd er så dekkende. Vi er glade i hverandre og vi er avhengige av hverandre. Vi kan ikke forestille oss et liv uten hverandre. Barn er svært lojale overfor sine foreldre, ei dårlig mor er tross alt bedre enn ingen mor. Svært ofte vil barn skjule det som skjer hjemme. Unge omsorgsgivere barn som overtar omsorgsoppgaver i hjemmet
Forutsigbarhet Forutsigbarhet er ekstremt viktig for alle barn. Forutsigbarhet vektlegges i all litteratur om barns utvikling og om barn som pårørende til psykisk syke, rusmiddelavhengige eller somatisk syke. Rutiner, regler og ritualer skaper trygghet du vet hva som skal skje, du slapper av, verden er trygg. «Rutiner og ritualer er organiserende enheter som bidrar til stabilitet, struktur og forutsigbarhet. Når familier klarer å bevare sine rutiner og ritualer på tross av høyt alkoholforbruk hos foreldre, har det vist seg å være mindre risiko for at barna utvikler angstsymptomer og egne rusproblemer.» (s. 92, Barn som pårørende)
Uforutsigbarhet Uforutsigbarhet og ukontrollerbarhet Hva skjer? Når skjer det? Hvor lenge varer det? Hvor intenst blir det. Uforutsigbarhet = Konstant beredskap Forvirring Følelse av ikke å ha kontroll
Uforutsigbarhet har konsekvenser for barnet Uforutsigbarhet og ukontrollerbarhet fører til utrygghet og opplevelse av manglende kompetanse og negativ selvfølelse. Det er en sammenheng mellom opplevelsen av uforutsigbarhet og utvikling av problemer hos barn av alkoholmisbrukere.
Samspillet i familien endres alt ettersom Er alkoholmisbrukeren edru, i bakrus, beruset eller planlegger å drikke? Grensesetting overfor barna svinger i takt. Barna må i stor grad innrette seg etter foreldrenes humør og stemning når det gjelder: Kontakt med venner Bursdager, ferier, høytider Fordeling av ansvar og roller
Alkoholmisbruk Alkoholmisbruk og alkoholavhengighet er blant de hyppigste forekommende psykiske lidelsene i Norge. (Kringlen, et.al. 2001) Vi vet fra forskning at barn i familier hvor foreldre misbruker alkohol, har betydelig risiko for å utvikle psykososiale vansker. (Barn som pårørende, s. 82) Barn av alkoholmisbrukende foreldre er ei uensarta gruppe: noen klarer seg bra mens andre igjen får store problemer.
Familiekonflikter og neglisjering Et høyt nivå av familiekonflikter forklarer utviklinga av problemer blant barn med mange typer belastninger. Konflikter med verbal aggressivitet eller fysisk aggressivitet. Barn er ofte direkte eksponert for dette. Barn er vitner til vold. Barna blir redd, engstelig og bekymret og det svekker barnas evne til egen følelsesregulering. Barn blir neglisjert. Det er viktig at foreldrene får informasjon om hvor skadelig dette er for barna.
Gro Dahle
Hva hjelper barna? Den viktigste hjelpa for barn er at foreldrene får god hjelp. Helse- og sosialarbeidere kan arbeide med foreldrene i forhold til det følelsesmessige klimaet i hjemmet: Følelsesmessig involvering i barnet Bruk tid, energi og ressurser på barnet Gi barn positiv oppmerksomhet Gi barn støtte og oppmuntring Ha familieaktiviteter Legg til rette for gode familieritualer og rutiner
Unge omsorgsgivere Barn som overtar ansvars- og omsorgsoppgaver i hjemmet. Det er en slags rollebytte hvor den unge har roller og ansvar som vanligvis tilhører voksne. Dette kan skje i familier med kroniske belastninger som psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet. De unge kan få praktiske oppgaver eller følelsesmessige oppgaver. Noen oppgaver er langt over det et barn klarer og dette kan ha negative konsekvenser for barns utvikling.
Foreldrerollen plasseres hos forelderen Foreldrene trenger praktisk hjelp og følelsesmessig hjelp i tillegg til hjelp for selve sykdommen: Husmorvikar Avlastningshjem/helgehjem Skyss til barnehage/skole Parterapi Én eller flere kompenserende voksne for barna
Skam Jæren distriktspsykiatriske senter Kommunikasjonssvikt og tabuisering Manglende informasjon til barna forsterker problemene. Barna kan tvile på egne følelser og opplevelser. De kan benekte hendelser og samarbeide med foreldrene om hemmeligholdelsen. Barna beskytter: familien fra stigmatisering foreldrene fra fortvilelse og skyldfølelse over dårlig omsorg seg selv fra illusjonstapet om at foreldrene ville bli bedre hvis bare
Det barn ikke vet, har de vondt av Tittelen til boka av Karen Glistrup som er familieterapeut i Århus. Barn har behov for informasjon for å forstå. All faglitteratur støtter opp om barnets behov for informasjon. Familiemedlemmene prøver å holde sykdommen skjult for hverandre, utenom verdenen og for barna. Dette fører til taushet, løgn og bortforklaringer.
forts. Hva hjelper barna? Det er viktig: Å jobbe med hele familien Å styrke og trene på foreldreferdigheter Å identifisere og dempe risikofaktorer Å øke beskyttende faktorer Å dempe evt. negative psykologiske prosesser hos barnet Å bedre kommunikasjon og problemløsning Øke forståelsen for barnets situasjon Tilbud til barn og foreldre individuelt eller i gruppe
DET BARN IKKJE VEIT, HAR DEI VONDT AV! 1 Gruppetilbod for barn i 3.-6.klasse, som har foreldre med helsemessige utfordringar. 2 Gruppetilbod for foreldre med helsemessige utfordringar, samt deira partnare. Våren 2014 Familiesenteret, Time kommune LMS, Jæren DPS
Gruppetilbud for barn av foreldre med helseutfordringer Time og Klepp kommune, Hå kommune Barna møter andre barn i lignende situasjoner og får styrket sin opplevelse av tilhørighet og mestring. De får informasjon om hverdagen med syke foreldre. Informasjon om psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet og somatisk sykdom Følelser i forhold til sykdom. Grønne og røde tanker.
Barn har rett til å ha det bra Barna lærer strategier for å håndtere vanskelige følelser/situasjoner og beskytte seg. De lærer at det ikke er deres feil. Barn har rett til å ha det bra sjøl om foreldrene er syke. Forebyggende tiltak kan ha motsatt effekt hvis foreldrene ikke støtter tiltaket. Forebyggende tiltak overfor barn som vokser opp med psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre må skje i tett samarbeid med foreldrene.
Gruppetilbud for foreldre Et tilbud for den syke og den friske forelderen. Håndtering av utfordringen med å forhandle identitet som «mamma/pappa» og «psykisk syk/rusmiddelavhengig/somatisk syk» og hvordan de tenker om hjelp til sine barn. Likedan «pårørende» og «mamma/pappa». Opplæring om håndtering av sykdom og beskyttelse av barn. Opplæring om barns behov generelt og barns behov spesielt når én eller begge foreldre er syk. Fokus på hverdagslivet og hva foreldrene mestrer og hva de strever med.
Alarmtelefonen for barn og unge tlf. 116 111 Lavterskel tilbud for barn, unge og voksne Anonymitet er tillatt Mellom 800 og 900 oppringninger hver måned Seriøse henvendelser fra unge i nød og de fleste som ringer er i aldersgruppa 11-12 og 14-15 år. «De fleste henvendelser dreier seg om vold, rus eller psykiske lidelser hos foreldre,» forteller Monica Brunner, leder for alarmtelefonen til NTB (Stavanger Aftenblad, 29.07.13) Barnevernets forlengede arm Eneste akuttilbud i de 320 kommuner som ikke har barnevernvakt
Spesialisthelsetjenesteloven, kapittel 3 3-7a. Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.
Barnefokusert familiesamtale På Jæren DPS er det barneansvarlige på alle enhetene. De barneansvarlige sørger for at barna blir sett. Det holdes barnefokuserte familiesamtaler hvor foreldre og barn er tilstede. Foreldrene motiveres til dette. I forkant av samtalen er det en kartlegging sammen med foreldrene om barna. Foreldrene får tilbud om en samtale sammen med barna og denne samtalen forberedes med foreldrene. Foreldrene får anledning til å godkjenne det som blir sagt.
«Hva tror dere ungene trenger?» «Hva tror dere ungene har sett og hva tror dere det gjør med barnet?» I begynnelsen av samtalen får barna beskjed om hva som skal skje og hvor lang tid som skal brukes for å gjøre det forutsigbart. Barna får informasjon om sykdommen og får dermed knagger å henge ting på. Dette gjør ting mer begripelig. Billedmateriale brukes overfor de minste barna. Det er de ansatte som skal informere barna sammen med foreldrene barna trenger ikke si noe hvis de ikke vil.
Konkrete problemstillinger I samtalen tas det opp konkrete problemstillinger. «Hvem kan du gå til hvis mamma blir sjuk?» Barna har ofte vært redde. Samtalene kan være vanskelige noen ganger. Noen barn har mye ansvar og store oppgaver hjemme. Når er nok, nok og bekymringsmelding må sendes til barnevernet? Barna får tilbud om å ringe hvis de vil, men det skjer aldri. Noen ganger er det samtale med barn alene.
Det er ikke barnets feil, uansett Barn tror lett at ting er deres skyld og det er viktig at de voksne gir klar beskjed om at dette ikke er tilfelle. Noen ganger kan det bli en «liksom samtale» fordi foreldrene ikke vil snakke om enkelte temaer som selvmordsforsøk. Mange vil ikke be om hjelp pga skamfølelsen. Barn vet mer enn de voksne tror. Det finnes ressurser i familien og nettverk. Unge fedre stiller veldig opp.
Helsepersonelloven, kapittel 2 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn.
forts. Helsepersonelloven, kapittel 2 Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a) samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.
Barneansvarlige i kommunene Helse- og sosialetatene i kommunene er omfattet av Helsepersonelloven og mange kommuner har egne barneansvarlige. Helsearbeiderne kartlegger barnas situasjon. Foreldrene vil det beste for sine barn og sliter med bevisstheten om at de har påført sine barn utfordringer. Skam, skyld og frykten for det ukjente skaper barrierer. For å hjelpe barna må foreldrene ha tillit til helsearbeideren.
Det er vanskelig å se barna Det er ikke tabu å snakke om å være foreldre. Åpne opp og generalisere rundt hva som er vanskelig når en er syk. Det er vanskelig å se barna. Utfordringene står i kø. Gyldiggjør foreldrenes utfordringer. Bevisstgjør foreldrene barnas utfordringer. Generalisere rundt disse utfordringer. Når helsearbeideren åpner opp for å prate foreldrene prater selv.
«Bevisstgjøring kan være nok» Frid Hansen Borgestadklinikk - behandlings- og kompetansesenter for rusrelatert problematikk Reflekter sammen. Gjenta, fokuser og følg opp. Tillit, kjemi og respekt for mennesker. Det er å bryte ned en tabu å ha fokus på barna. I likhet med foreldrene må det en alminneliggjøring til i hjelpetjenestene.
Referanser Kari Frank og Kjersti Træland Hanssen, Du ser jo så godt ut! Kronisk sykdom bak fasaden, Gyldendal akademisk, Oslo, 2013, ISBN978-82-05-44533-8 Karen Glistrup, Det barn ikke vet, har de vondt av, Familiesamtaler om psykiske lidelser www.hansreitzel.dk, København, 2006. ISBN 87-412-5010-9 Britt Haver, Ketil J. Ødegaard og Ole Bernt Fasmer (red.) Bipolare lidelser, Fagbokforlaget, Bergen, 2012, ISBN 978-82-450-0585-1 Bente Storm Mowatt Haugland, Borgunn Ytterhus og Kari Dyregrov (red.) Barn som pårørende, abstrakt forlag, Oslo, 2012, ISBN 978-82-7935-324-9
Referanser Bente M. Weimand, Sammenvevde liv å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse, LPP og Erfaringskompetanse, 2013