NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal mestre dagliglivets gjøremål best mulig. Studiestart er mandag 26. september 2016. SAMLINGER Samlinger høsten 2016: Uke 39, 44 og 49 Samlinger vår 2017: Uke 4, 14, 19 og 23 VERNEPLEIE, BACHELORGRADSSTUDIUM, DELTID Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Avdeling for helsefag Studiested Namsos Søknadsfrist 15.04.2016 BJØRG ASTRID AASEN Studieprogramansvarlig Studieleder VPL Tlf: +47 74 02 26 12 E-post: bjorg.a.aasen@nord.no RANDI SYNNØVE SÆTERVIK Studieveileder Førstekonsulent Tlf: +47 74 21 23 72 E-post: randi.s.satervik@nord.no YRKESMULIGHETER Side 1 av 7
Som vernepleier jobber du i velferdstjenestene både i offentlig og privat sektor. Du kan jobbe i brukerens eget hjem, i kommunal omsorgsbolig, arbeidsplass, barnehage eller skole. Med helse- og sosialfaglig kompetanse kan du være... med å tilrettelegge brukerens hverdag. VIDERE UTDANNING Etter å ha fullført bachelorutdanningen kan du søke på ulike videreutdanninger og mastergradsstudier. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Side 2 av 7
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Velferdsstatens oppbygging, yrkesrolle, kommunikasjon og etikk (1/2) VPLD111 28 SP Vår 2017 Velferdsstatens oppbygging, yrkesrolle, kommunikasjon og etikk (2/2) VPLD111 28 SP Helse, funksjonsnedsettelse og sykdom (1/2) VPLD121 Praksisperiode 1 Kommunale helse- og omsorgstjenester (1/2) VPLD151 17 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Helse, funksjonsnedsettelse og sykdom (2/2) VPLD121 Praksisperiode 1 Kommunale helse- og omsorgstjenester (2/2) VPLD151 17 SP Vår 2018 Pedagogikk og psykologi VPLD211 Miljøarbeid og helsefremming (1/3) VPLD221 22 SP 3. STUDIEÅR Høst 2018 Miljøarbeid og helsefremming (2/3) VPLD221 22 SP Praksisperiode 2 Miljøarbeid, deltakelse og helsefremming VPLD251 23 SP Vår 2019 Miljøarbeid og helsefremming (3/3) VPLD221 22 SP Tverrfaglig samarbeid, saksbehandling og samfunnsarbeid (1/2) VPLD311 24 SP Side 3 av 7
4. STUDIEÅR Høst 2019 Tverrfaglig samarbeid, saksbehandling og samfunnsarbeid (2/2) VPLD311 24 SP Praksisperiode 3 Tverrfaglig samhandling og aktivitet i helse- og sosialfaglig arbeid VPLD351 21 SP Bacheloroppgave i vernepleie (1/2) VPLD361 Vår 2020 Bacheloroppgave i vernepleie (2/2) VPLD361 Side 4 av 7
Studieplan VERNEPLEIE, BACHELORGRADSSTUDIUM, DELTID Vernepleierutdanningen er en helse- og sosialfaglig bachelorutdanning. Vernepleie deltid er et samlings- og nettbasert studium over 4 år, med 2-4 ukessamlinger pr. semester. Utdanningen inneholder tre ulike praksisperioder, som til sammen går over 32 uker. Hver praksisperiode må gjennomføres sammenhengende. Vernepleierens kompetanse skal bidra til å gi mennesker med ulike hjelpebehov faglig forsvarlig omsorg og veiledning. Sentralt i arbeidet står brukeres selvbestemmelse. Vernepleieren arbeider ut fra en utvidet forståelse av helsebegrepet hvor helsefremming gjennom forebygging, adekvat helsehjelp, miljøarbeid og rehabilitering står sentralt. Grunnlaget for kompetansen hentes fra samfunnsvitenskap, sosialt arbeid, psykologi, pedagogikk og helsefag. Hos oss får du tett oppfølging underveis i studiet, og vernepleierutdanningen har som mål at du skal trives som student. Det kreves godkjent politiattest ikke eldre enn 3 måneder. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. LÆRINGSUTBYTTE Kritisk refleksjon, kreativitet, nyskapning, ansvarlig handling og etisk bevissthet vektlegges i dannelsen av vernepleiere. Læringsutbytter er en beskrivelse av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten skal ha etter endt studie. Disse læringsutbyttene legger føringer for måten studiet er bygd opp på, og de undervisnings- og vurderingsformene studiet har. Læringsutbytter merket med (F) er felles for alle bachelorutdanninger på avdeling helsefag ved Nord Universitet. Det forventes at kandidaten etter fullført bachelorutdanning: Kunnskap kan redegjøre for ideologier og strukturelle forhold i samfunnet som påvirker individets livsbetingelser har kunnskaper om individets fysiologiske, sosiale og psykologiske utvikling har kunnskaper om selvbestemmelse, samhandling, relasjon og læring kan redegjøre for ulike perspektiver knyttet til helse, sykdom og funksjonshemming har kunnskaper om helsefremming, rehabilitering og miljøarbeid på individ og samfunnsnivå Ferdigheter tilrettelegger for god helse og sikrer forsvarlig helsehjelp anvender prinsipper for miljøarbeid og rehabilitering anvender kunnskap og prinsipper om forvaltning i helse- og sosialfaglig arbeid utvikler og anvender individuelle planer sammen med bruker og samarbeidspartnere reflekterer over egen yrkesutøvelse og anvender etisk refleksjon for å sikre faglig forsvarlig praksis dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid gjennom kunnskapsbasert praksis utøver tverrprofesjonell samhandling (F) Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre helse- og sosialfaglig arbeid i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utvikle tjenester som ivaretar brukeres selvbestemmelse og deltakelse har innsikt i teorier, arbeidsmetoder, strukturer og rammer som danner grunnlag for god faglig forsvarlig praksis kan formidle egen fagkompetanse i samhandling med brukere, pårørende og andre profesjoner viser evne til innovasjon i helse- og sosialfaglig arbeid (F) Side 5 av 7
EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Det benyttes ulike former for vurdering i studiet som framgår av emnebeskrivelsene. Obligatoriske arbeidskrav som inngår i emnene er også beskrevet i emnebeskrivelsene. I vernepleierutdanningen stilles det krav om faglig progresjon: teoriemner på 1. studieår må være bestått for å ta eksamen i teoriemner 2. studieår teoriemner på 2. studieår må være bestått for å ta eksamen i teoriemner 3. studieår praksisperiode 1 må være bestått for å kunne starte på praksisperiode 2 praksisperiode 2 må være bestått for å kunne starte på praksisperiode 3 EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier for Nord universitet. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Studieplanen for vernepleierutdanningen ved Nord universitet bygger på Rammeplan for vernepleierutdanning av 2005. Vernepleierutdanningen omfattes av "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning". Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helseeller sosialpersonell. Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier, jamfør "Lov om helsepersonell". Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Studentene må påberegne kostnader til studiemateriell inklusiv PC med tilbehør, se "Tekniske og andre forutsetninger". I løpet av studiet vil det bli gjennomført studieturer og ekskusjoner. Studentene vil måtte påregne egenandeler til disse aktivitetene. I forbindelse med praksisstudier må studentene påregne ekstra utgifter. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er en skriftlig bacheloroppgave med muntlig høring. UTENLANDSOPPHOLD Det er muligheter til å ta deler av studiet i utlandet. Utdanningen har samarbeid med Augsburg College, USA, om et semesters studieopphold. Vi har også Erasmus-avtale med nordiske land om praksisopphold. Målet er å tilby alle de studentene som ønsker det en praksisperiode i utlandet. Mer informasjon om internasjonalisering ved Nord universitet finnes her: lt;a href="http://www.nord.no/no/om-oss/serviceenheter/internasjonaltkontor</a> REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 6 av 7
PROGRAMEVALUERING Evalueringen av studiet følger prosedyrer i Nord universitet sitt kvalitetssystem for utdanning. Dette innebærer at det enkelte emne blir evaluert. Basert på evalueringene har fagansatte ved utdanningen ansvar for å drive utviklingsarbeid som bedrer kvaliteten. Studenten skal være en aktiv part i planlegging og evaluering av tilrettelegging for læring Det enkelte kull har en egen referansegruppe som består av studenter fra kullet og emneansvarlige. Det er tilrettelegging for læring og evaluering av undervisning som har fokus i referansegruppa. I tillegg til referansegruppe har hvert kull et kvalitetsutvalg. Kvalitetsutvalget består av ekstern tilsynssensor, faglærere og studentrepresentanter. Kvalitetsutvalget gjennomgår emnebeskrivelsene og oppgaveteksten til mappearbeider og arbeidskrav. Utvalget skal vurdere det samlede materialet med tanke på relevans og sammenheng mellom gjennomført undervisning, eksamensform og læringsutbytter knyttet til det enkelte studieår. På bakgrunn av arbeidet i kvalitetsutvalget skal tilsynssensor avgi en selvstedig uttalelse med vurdering av studieåret som helhet og foreslå eventuelle endringer. Side 7 av 7