Omdømmebarometeret 2009



Like dokumenter
Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /$(0'1#%*

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(%0#'12+)3+4(5"6*'#(%35)0%0

Omdømmebarometeret 2009

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(,-.'/-'/#-(%0,)/%/

Omdømmebarometeret et redskap for utvikling av attraktive regioner

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(%,#'-./.)0.1(2"3*'#(%02),%,

Omdømmebarometeret 2013

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +',-%.,/#(%-0)/%/

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(),#-%."/(%0.),%,

Omdømmebarometeret 2013: BERGENSREGIONEN. omdommebarometeret.no

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +)(#','-# Omdømmebarometeret 2011: Bergensregionen

Forside (se egen fil) Omdømmebarometeret 2013: Osloregionen

Omdømmebarometeret 2013: STAVANGERREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: Stavangerregionen

Omdømmebarometeret 2013: HAUGESUNDREGIONEN. omdommebarometeret.no

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

Ringerikets omdømme. En kvantitativ undersøkelse

Omdømmeundersøkelsen

Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet!

Teknologihovedstad med omdømmeløft

Ofoten, sett fra ut- og innsiden Kartlegging av regionens omdømme blant innbyggere på det sentrale Østlandet og i Ofoten

dyktige realister og teknologer.

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Holdninger til eldre En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Fra spørreundersøkelsen: Når det gjelder sysselsetting forventer 57 % at sin virksomhet vil ha like mange eller flere ansatte om 12 måneder enn nå.

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Omdømme og omdømmebygging

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

Norges Diabetesforbund

MEDBORGERNOTAT #3. «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden »

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Vestfold fylkesbibliotek

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

Fredskorpset Kjennskapsmåling

Vedtatt i kommunestyret

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Strategier StrategieR

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

for HelseSør Øst RHF

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa år, gjennomført juni 2010

Borgerundersøkelsen 2017 PORSANGER KOMMUNE

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

Friskere liv med forebygging

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Summit. Lovende ledere mot toppen AGDER

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

Utdanningspolitiske saker

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Innbyggerundersøkelse

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Hand out fra kontaktmøte med næringslivet

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Risør bystyre, 18. februar 2016

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014

Holdninger til NATO. Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar. Oslo, 13. desember 2011

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Transkript:

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive regioner, og tar utgangspunkt i hvilke inntrykk befolkningen har av ulike steder. Dette gir grunnlag for lokale evalueringsprosesser, planlegging og strategivalg. Omdømmebarometeret 2009 baserer seg på spørreundersøkelser tatt opp blant over 8.000 respondenter. Utvalgene er representative for Norges befolkning og for de regionene som er med i undersøkelsen. På denne måten belyser prosjektet både hvilke syn nordmenn har på de ulike regionene, og hvilke syn regionenes egne innbyggere har. Følgende regioner er målt i Omdømmebarometeret 2009: Sørlandet Kristiansandsregionen Rogaland Stavangerregionen Hordaland Bergensregionen Trondheimsregionen Arendal- og Grimstadregionen Grenlandsregionen Haugesundsregionen Datainnsamlingen er gjennomført av Respons Analyse og bearbeiding av dataene og statistiske analyser er utført av Oxford Research. For hver region er det utarbeidet en oppsummerede rapport der vesentlige observasjoner fremstilles grafisk og verbalt. Det er en slik rapport du holder i hånden nå. Ordkraft har eneansvar for alle vurderinger og fremstillinger som er gjort i rapportene. Rapporter for samtlige regioner og nærmere metodiske beskrivelser kan lastes ned på www.omdommebarometeret.no

Derfor måler vi omdømme Systematisk arbeid med omdømme har blitt en naturlig del av hverdagen både for næringslivet og det offentlige. Erkjennelsen er at svært mange valg og opplevelse av tilfredshet, i stor grad preges av holdninger og forventninger. Ikke nødvendigvis av fakta og rasjonell kunnskap. For å arbeide målrettet med omdømme er kunnskap om hva som påvirker holdningene hos omgivelsene viktig. Jevnlige målinger og analyser av de største omdømmedriverne gir svar og kunnskap til å arbeide systematisk. Både med strukturelle forhold, men også med kommunikasjon. Et godt omdømme fungerer som en magnet på mange viktige områder. For en region kan det for eksempel handle om rekruttering av den riktige arbeidskraften, gjennomslag hos sentrale myndigheter, lokalisering av næringsvirksomhet. For en bedrift kan det eksempelvis være i forhold til salg, kundelojalitet, tilgang på kapital og stolte motiverte medarbeidere. Gjennom å bidra til realisering av Omdømmebarometeret, ønsker SpareBank 1 SR-Bank å gi regionene et objektivt og faglig solid forankret utgangspunkt for systematisk arbeid med omdømmebygging. Vi håper resultatene kommer til nytte! Haugesund, 04. november 2009 Omdømmet styrer folks handlinger, og et godt omdømme gir kort sagt bedre muligheter for å lykkes. Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank

I toppen av førstedivisjon Haugesundsregionen oppleves av mange som et interessant sted å arbeide, men scorer svakt på spørsmål relatert til infrastruktur. Faktisk svakest av alle regioner i Omdømmebarometeret 2009. Til tross for dette er det grunnlag for å si at Haugesundsregionen sitt omdømme samlet sett er i øvre sjikt når enn sammenligner seg med tilsvarende regioner. Et viktig funn i Omdømmebarometeret 2009 er hvordan svært mange av de totalt 8000 respondentene rangerer verdien av jobbmuligheter for å definere en region som attraktiv. Når Haugesundsregionen i denne undersøkelsen sammenlignes med regioner det er naturlig å sammenligne seg med, kommer regionen relativt bra ut i påstander relatert til arbeid og næringsliv. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn som en honnør til en liten region som et godt stykke på vei lykkes i å profilere seg som interessant på viktige områder. Ser vi dette i sammenheng med regionens svært gode score på påstander relatert til oppvekstvilkår, muligheter for en aktiv fritid og et spennende kulturtilbud er dette nærliggende kvaliteter å bygge videre på. Samtidig er det viktig å reflektere over hvorfor Haugesundsregionen på de fleste områder kommer svakt ut når en sammenlignes med Rogaland. Naturlig nok vil et markert fylke som Rogaland være godt kjent, men det synes som om de fleste moderne kvalitetene i fylkets omdømme løftes av storebror Stavangerregionen lenger syd. Dette gjelder ikke minst på områder relatert til næringsliv og forskning/ utdanning. For Haugesundsregionen synes det å være betydelige potensialer i å bli sterkere assosiert til Rogaland. Haugesundsregionen har for øvrig Omdømmebarometerets svakeste score på påstander relatert til vei, transport og infrastruktur. I et stadig mer mobilt samfunn vil mange mene at dette er en utfordring som må bearbeides, det være seg gjennom større fokus på nødvendige forbedringer eller høyere oppmerksomhet rundt faktiske realiteter. I et omdømmeperspektiv er begge deler viktig. Om det er ønskelig å bli en tydeligere del av storregionen Rogaland er det sannsynligvis avgjørende. Vi merker oss forøvrig at Haugesundsregionen, som de øvrige regionene i Omdømmebarometeret, har en gjennomgående lav uttelling på områdene åpenhet og toleranse og i hvilken grad regionen er positivt preget av ulike kulturer og etniske grupper. Haugesundsregionen kommer ikke aller svakest ut i den enkelte påstand, men det er åpenbart en utfordring at mange regioner, inkludert Haugesundsregionen, ser ut til å bli opplevd som lukket og lite inkluderende av mange. I perspektiv av en framtid der stadig konkurransen om skapende og kompetente mennesker hardner til vil samfunn som ikke evner å inkludere et mangfold sannsynligvis stå ovenfor ekstra store utfordringer. På et annet felt som av mange antas å være stadig viktigere stiller Haugesundsregionen på rimelig lik linje med de fleste en sammenlignes med i Omdømmebarometeret. Innenfor temaet miljø, miljøhensyn og om regionen har et næringsliv som er gode på miljøvennlig teknologi har de fleste åpenbare utfordringer, eller muligheter for å se det mer offensivt. Ingen region i Omdømmebarometeret kan skilte med en tydelig posisjon på dette feltet, og dermed er det duket for en interessant kamp i årene fremover. Er dette en hanske Haugesundsregionen skal ta opp?

Umiddelbare assosiasjoner Det er fåtall av landets befolkning som har direkte negative umiddelbare assosiasjoner når de hører navnet Haugesundsregionen, og betydelig flere som har positive og svært positive assosiasjoner. Imidlertid er det et relativt høyt antall som ikke har definert et inntrykk av regionen (1 prosent har svart vet ikke ). 50 4 40 3 30 2 1 10 0 1 0 6 3 31 10 4 4 17 42 Selvbildet i regionen De umiddelbare assosiasjonen hos regionens egne innbyggere er betydelig mer positivt enn hos de som bor utenfor regionen. 87 prosent av regionens egne innbyggere har positive eller svært positive umiddelbare assosiasjoner til egen region. Svært negaave NegaAve Verken eller PosiAve Svært posiave Nasjonalt Selvbildet n=113/ n=147

Virksomheter forbundet med Haugesundsregionen Landets befolkning forbinder først og fremst Haugesundsregionen med skipsfart og maritime virksomheter og olje- og gassindustri. Primærnæringer, prosessindustri og reiseliv nevnes også av flere, selv om avstanden opp til de dominerende næringsområdene er stor. Andre næringer 8 1 KraSproduksjon 13 9 Kulturbasert næring 11 Informasjons og kommunikasjonsteknologi Prosessindustri Olje og gassindustri Jord, skogbruk eller fiske Skipsfart/mariAme virksomheter 22 17 28 40 47 69 74 84 Selvbildet Nasjonalt Selvbildet Det er gjennomgående stort samsvar mellom hva det nasjonale bildet og hva Haugesundsregionen egne innbyggere først og fremst forbinder med sin egen region. Et klart trekk er for øvrig at regionens egne innbyggere er mer beviste i sine oppfatninger, noe som kommer til uttrykk ved gjennomgående høyere score innenfor de tre største områdene. Reiseliv og turisme 18 23 Det er først på områdene reiseliv og primærnæringer bildet korrigeres litt av de som bor i regionen selv. 0 10 30 40 50 60 70 80 90 100 n= 1259 / 713

22 påstander om Haugesundsregionen det nasjonale bildet (n= 947) 12 12 6 8 9 7 17 19 24 22 8 9 8 3 21 9 3 8 14 17 4 30 22 29 24 23 24 27 3 3 19 27 14 28 26 29 21 30 1 13 29 24 26 24 42 38 7 7 11 16 17 19 29 44 21 11 2 28 43 29 48 38 43 28 24 3 67 56 47 64 23 21 16 60 23 46 0 % 10 % % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Det er lex å finne jobb Al begge når et par flyxer Al regionen Det er lagt godt Al rexe for næringsutvikling i regionen Regionen har et nyskapende næringsliv Regionen er posiavt preget av internasjonale virksomheter Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Det er en god veistandard i regionen Det er gode transpor[orbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er gode transpor[orbindelser mellom regionen og utlandet Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge Regionen har et axrakavt kulturalbud Det ligger godt AlreXe for en akav friad i regionen Regionen har et godt utbygd kollekavtrafikkalbud Regionen er gode på miljøvern Det er lite kriminalitet i regionen Det er trygt å bo i regionen Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posiavt preget av ulike kulturer og etniske grupper LikesAllingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet Uenig Verken eller Vet ikke Enig

22 påstander om Haugesundsregionen selvbildet (n=148) 11 12 3 6 7 10 2 54 27 24 4 9 4 43 1 53 9 16 4 19 13 18 23 21 23 33 31 19 1 29 13 27 2 29 2 31 18 3 13 11 13 11 3 29 3 1 2 2 2 2 2 1 3 2 10 1 26 66 5 73 63 59 3 23 57 12 40 42 7 77 60 82 2 2 12 64 40 22 52 0 % 10 % % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Det er lex å finne jobb Al begge når et par flyxer Al regionen Det er lagt godt Al rexe for næringsutvikling i regionen Regionen har et nyskapende næringsliv Regionen er posiavt preget av internasjonale virksomheter Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Det er en god veistandard i regionen Det er gode transpor[orbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er gode transpor[orbindelser mellom regionen og utlandet Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge Regionen har et axrakavt kulturalbud Det ligger godt AlreXe for en akav friad i regionen Regionen har et godt utbygd kollekavtrafikkalbud Regionen er gode på miljøvern Det er lite kriminalitet i regionen Det er trygt å bo i regionen Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posiavt preget av ulike kulturer og etniske grupper LikesAllingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet Uenig Verken eller Vet ikke Enig

VikCge tema for en regions adrakcvitet generelt Samtlige respondenter i undersøkelsen ble bedt om å definere hvilke forhold som hadde størst betydning for dem når de bedømmer hvor attraktiv en region er i forhold til å skulle flytte dit uavhengig av region. Haugesundsregionen det nasjonale bildet 0 10 30 40 50 60 70 80 90 100 0 10 30 40 50 60 70 80 90 100 Gode jobbmuligheter 89 Gode jobbmuligheter 51 Nærhet Al natur og frisk lus 79 Nærhet Al natur og frisk lus 70 Lite kriminalitet 77 Lav kriminalitet 44 God infrastruktur 74 God infrastruktur Gode friadsalbud 72 Gode kultur og friadsalbud 68 Et lokalmiljø preget av toleranse 69 Lokalmiljø preget av toleranse 48 N=7535 N= 947 16 av påstandene fra undersøkelsen som er presentert på de foregående sidene er gruppert innenfor de seks aktuelle temaområdene. Påstandene er derexer gix en verdi basert på de som er enige og svært enige. Totalverdien for temaet fremkommer ved å summere de enkelte påstander innen hvert tema og dele på antall påstander innen temaet. Hver påstand og tema er vektet likt. Se evt. www.omdommebarometeret.no under metode for yxerligere informasjon. Haugesundsregionen står først og fremst sterkt innen temaene som omhandler vakker natur og fritidstilbud. Svakest står regionen i forhold til oppfatningen av infrastruktur. Gode jobbmuligheter er det viktigste for å oppfattes som en attraktiv region Når vi ser nærmere på påstandene som er fremsatt innen dette temaet, er det først og fremst et inntrykk av at folk ikke vet eller at de verken er enig eller uenig i påstandene. Av de som har uttalt en mening, er det først og fremst et innetrykk av at det er lagt godt til rette for næringsutvikling i regionen som løfter denne temakategorien for Haugesundsregionen. Minst enig er de i påstanden om at det er lett å finne jobb til begge når et par flytter til regionen.

Om befolkningen fakcsk kan tenke seg å flyde Cl Haugesundsregionen og hvem de er PÅSTAND: Tenk deg at du skal flytte og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å bosette meg i Haugesundsregionen. PÅSTAND: Tenk deg at du skal ta høyere utdanning og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å studere i Haugesundsregionen 37 39 Uenig Verken eller Vet ikke 3 18 1 Uenig Verken eller Vet ikke Enig Enig 0 40 60 80 100 0 40 60 80 100 N=760 N=756 Kvinner kan i større grad enn menn tenke seg å bosette seg i regionen. Det er kun marginale forskjeller i forhold til utdanningsnivå fra grunnskole til 5-års høyere utdanning. Dog kan de med mer enn fem års høyere utdanning i minst grad tenke seg å bosette seg i regionen. De med inntekt under kr. 400 000 i året kan i større grad enn de med høyere inntekt tenke seg å bosette seg her. Når vi ser på landsdelene, er det personer fra indre østland og fra Agder/Rogaland som i størst grad kan tanke seg å bosette seg i Haugesundsregionen, mens det er personer fra sør-østlandet og Oslo/Akershus som i minst grad kan tenke seg det samme. De som har en personlig relasjon til Haugesundregionen (vokst opp, studert, har familie eller venner og kjente) kan i større grad tenke seg å bosette seg i regionen enn de som ikke har samme personlige relasjon. Det er ingen signifikant forskjelle for om en har vært på ferie eller ikke med den terskelen vi har lagt for tolkningen av resultatet. Men om vi legger inn en større usikkerhet i tolkningen (fra 5% til 10%) viser det seg at personer som har vært på ferie i regionen i mindre grad kan tenke seg å bosette seg her enn de som ikke har samme erfaring. Personer med utdanning opp til videregående skole kan i større grad tenke seg å studere i regionen enn de med høyere utdanning. Det er også et trekk at personer som er vokst opp eller har familie i regionen i større grad kan tenke seg å studere i Haugesundsregionen enn de uten slik personlig relasjon. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller basert på bakgrunnsopplysningene om respondentene.

Om befolkningen fakcsk kan tenke seg å flyde Cl/besøke Haugesundsregionen og hvem de er PÅSTAND: Tenk deg at du skal bytte jobb og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å arbeide i Haugesundsregionen PÅSTAND: Haugesundsregionen er et fint reisemål 7 17 30 46 Uenig Verken eller Vet ikke 8 3 1 74 Uenig Verken eller Vet ikke 0 40 60 80 100 Enig 0 40 60 80 100 Enig N=756 N=763 Kvinner kan i større grad enn menn tenke seg å arbeide i Haugesundsregionen, og det er personer fra Nord-Norge som i størst grad kan tenke seg det. I minst grad er det personer fra Oslo/Akershus. Personer med utdanning under høgskole/ universitetsnivå kan i større grad tenke seg å arbeide i regionen enn de som har høyere utdanning. Av de med høyere utdanning er det personer med utdanning opp til fem års høyere utdanning som i størst grad kan tenke seg å arbeide her. Når vi ser på inntektsnivå, øker lysten til å arbeide i regionen jo høyere inntekt en har opp til kr 800 000 i året, for så å falle for de med inntekt over denne grensen. Det er også sammenheng mellom personlig relasjon og lysten til å arbeide i regionen. Det er også kvinner som først og fremst opplever Haugesundsregionen som et fint reisemål. Bildet er også slik at de med lavere inntekt i større grad enn de med høyere inntekt synes å være mest positive på dette området. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller i forhold til å oppleve regionen som et fint reisemål.

Sammenligninger med andre regioner i undersøkelsen En sentral del av Omdømmebarometeret handler om å vurdere de ulike regionene i forhold til hverandre. Sammenligninger både utfordrer og medvirker til en mer presis tolking av tendenser. Datagrunnlaget i Omdømmebarometeret er svært omfattende og gir grunnlag for en rekke ulike sammenligninger. Hva som oppleves som relevant vil variere. Vi har valgt ut noen sett med sammenligninger og gjengitt disse i denne rapporten. For andre varianter oppfordres det til å besøke www.omdommebarometeret.no og selv laste ned de rapportene en ønsker å se i forhold til hverandre. For å lette arbeidet med sammenligninger er rapportene i stor grad bygget opp med samme struktur. Videre presenteres følgende sammenligninger grafisk: HAUGESUNDSREGIONEN ARENDAL- OG GRIMSTADREGIONEN GRENLANDSREGIONEN ROGALAND Ved å kontakte Ordkraft er det også mulig å bestille egne sammenstillinger etter avtale.

De vikcge temaene. HAUGESUNDSREGIONEN SAMMENLIGNET MED ARENDAL OG GRIMSTADREGIONEN, GRENLAND OG ROGALAND landsrepresentacvt Gode jobbmuligheter 0 10 30 40 50 60 70 80 90 51 81 37 51 Grafene viser de som har svart at de er enige eller svært enige i påstandene. Vet ikke svar er ikke en del av totalen Nærhet Al natur og frisk lus 42 70 81 78 Lav kriminalitet 44 51 51 61 God infrastruktur 46 5 VikAge tema for en regions axrakavitet generelt Gode kultur og friadsalbud 46 64 68 82 Gode jobbmuligheter Nærhet Al natur og frisk lus 0 40 60 80 100 89 79 48 Lokalmiljø preget av toleranse 54 36 47 Haugesundsregionen Rogaland Arendal og Grimstadregionen Grenland Lite kriminalitet God infrastruktur Gode friadsalbud Et lokalmiljø preget av toleranse 77 74 72 69

HAUGESUNDSREGIONEN SAMMENLIKNET MED ROGALAND, ARENDAL OG GRIMSTADREGIONEN OG GRENLAND landsrepresentacvt 0 10 30 40 50 60 70 80 90 100 Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Det er lex å finne jobb Al begge når et par flyxer Al regionen 24 36 41 49 51 72 87 Grafene viser de som har svart at de er enige eller svært enige i påstandene. Vet ikke svar er ikke en del av totalen Det er lagt godt Al rexe for næringsutvikling i regionen 47 63 66 83 Regionen har et nyskapende næringsliv 40 51 54 81 Regionen er posiavt preget av internasjonale virksomheter Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer 33 39 48 48 48 4 41 44 56 56 78 89 Haugesundsregionen Rogaland Arendal og Grimstadregionen Grenland Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning 40 43 49 79 Det er en god veistandard i regionen 26 40 36 3 Det er gode transpor[orbindelser mellom regionen og andre deler av landet 37 44 53 62 Det er gode transpor[orbindelser mellom regionen og utlandet 22 37 39 68

Enkeltpåstander (forts.). 0 10 30 40 50 60 70 80 90 100 Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge 46 60 67 70 81 78 79 7 Grafene viser de som har svart at de er enige eller svært enige i påstandene. Vet ikke svar er ikke en del av totalen Regionen har et axrakavt kulturalbud 51 48 57 77 Det ligger godt AlreXe for en akav friad i regionen 79 77 74 87 Regionen har et godt utbygd kollekavtrafikkalbud Regionen er gode på miljøvern 33 41 38 43 42 37 49 Haugesundsregionen Rogaland Arendal og Grimstadregionen Grenland Det er lite kriminalitet i regionen 27 30 28 Det er trygt å bo i regionen 68 74 72 64 Regionen er preget av åpenhet og toleranse 30 42 43 50 Regionen er posiavt preget av ulike kulturer og etniske grupper 2 29 41 LikesAllingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet 52 70 71 69

Påstander knydet Cl å bosede seg, arbeide, studere og regionen som reisemål landsrepresentacvt PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å bosette meg i regionen PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Haugesundsregionen 37 39 Haugesundsregionen 30 17 7 46 Rogaland 22 4 54 Rogaland 17 16 62 Arendal og Grimstadregionen 33 23 39 Arendal og Grimstadregionen 30 22 6 42 Grenland 46 21 7 27 Grenland 23 7 36 0 % 10 % % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig 0 % 10 % % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å studere i regionen PÅSTAND: Regionen er et fint reisemål Haugesundsregionen 3 18 1 Haugesundsregionen 8 1 3 74 Rogaland 18 16 11 5 Rogaland 3 10 2 8 Arendal og Grimstadregionen 18 14 Arendal og Grimstadregionen 3 9 2 86 Grenland 41 21 1 24 Grenland 19 26 50 0 % 10 % % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig 0 % 10 % % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR Bank i samarbeid med Rogaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Agderrådet, Stavangerregionen Næringsutvikling, Business Region Bergen, Haugaland Vekst, Knutepunkt Sørlandet, Arendal kommune og Studentsamskipnaden i Agder. For ytterligere informasjon, kontakt Ordkraft Østre strandgate 1 4610 Kristiansand www.ordkraft.no OrdkraS er et ledende kommunikasjonsbyrå innenfor omdømme og samfunnskontakt www.omdommebarometeret.no