Teknas policy-dokumenter Næringspolitikk Lønns- og interessepolitikk Utdanningspolitikk Forskning Miljø Familie, likestilling og etnisk mangfold Offentlig forvaltningsutøvelse Etikk Energipolitikk Tekna, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon 22 94 75 00, post@tekna.no, www.tekna.no 1
Næringspolitikk: Vi må skape verdier...2 Industripolitiske presiseringer...3 Lønns- og interessepolitikk: Kompetanse skal lønne seg...4 Utdanningspolitikk: Hvorfor kan fugler fly?...5 Forskning: Vi må vite mer...7 Forskningspolitiske presiseringer...8 Miljø: Kunnskap gir bedre miljø...9 En politikk for familie, likestilling og etnisk mangfold: Barn er viktigere enn overtid kompetanse viktigere enn etnisk bakgrunn...11 Offentlig forvaltningsutøvelse: Offentlig og privat sektor mot samme mål... 12 Etikk: Du har et ansvar for utviklingen... 13 Energipolitikk: Utvikling av Norge som energinasjon... 14 Næringspolitikk: Vi må skape verdier Å skape verdier Tekna mener at næringspolitikkens oppgave er å legge til rette for de virksomheter som skaper vår velstand og velferd. Tekna mener at næringspolitikkens mål er at det skapes verdier. Tekna mener at en langsiktig næringspolitikk må bygge på et verdisyn der samfunnsmessige og miljømessige kostnader tillegges nødvendig vekt. Næringspolitikken skal fremme et bærekraftig næringsliv. Et lite land langt mot nord Norge er et lite land med lite hjemmemarked og stor avstand til markedene. Norge har en ekstremt åpen og internasjonalisert økonomi. Vi har inntil videre valgt å stå utenfor det forpliktende europeiske samarbeidet innenfor EU samtidig som EØS avtalen eksponerer oss fullt ut for konkurransen innenfor det indre marked. Til forskjell fra mange andre land har Norge imidlertid naturressurser av betydelig størrelse. Norge har også en rik stat med store kapitalreserver. Mye kapital er plassert som direkte eierandeler i norske virksomheter og som porteføljeinvesteringer i Norge og utlandet. Dette gjør staten til en viktig eier og investor, mens de norske private eiermiljøene generelt er svakere enn i andre land. Eksporten er avgjørende På grunn av Norges åpne økonomi, er eksportrettet næringsliv særlig viktig. Norge har stor import av varer og tjenester som må betales med tilsvarende eksport. Med begrenset tilgjengelig arbeidskraft og for tiden store inntekter fra olje- og gassproduksjon, er det viktig at ressursbruken i skjermede næringer som offentlig administrasjon og annen tjenesteyting er effektiv og maksimalt produktiv, stabil og av høy kvalitet. Vi må skape vinnere Norsk eksportrettet virksomhet må være blant de beste på sine områder for å lykkes i den globale konkurransen. Ved prioritering av politiske virkemidler, må det tas spesielt hensyn til våre naturgitte fortrinn; menneskelige ressurser, teknologi og etablerte kunnskaps- og næringsmiljøer. Samtidig må den legge til rette for utvikling av lønnsomme og konkurransedyktige eksportrettede virksomheter på nye områder som ikke kan besluttes på forhånd. Politisk styrte virkemidler må derfor akseptere høy risiko for å kunne stimulere kapitaltilgang til ny innovativ virksomhet. Norge må være attraktivt Rammebetingelsene for næringslivet må være stabile og konkurransedyktige. Dette gjelder for eksempel skatter og avgifter, næringslovgivning, offentlig byråkrati, virkemiddelapparat, kommunikasjoner etc. Norge må ha langsiktige rammebetingelser som gjør landet interessant for næringslivsinvesteringer. I tillegg må Norge være attraktivt innen prioriterte områder, for eksempel gjennom teknologi og kompetanse koblet til ledende utviklingsmiljøer og levende 2
næringsliv innenfor dynamiske klyngedannelser. Et konkret eksempel er videreutvikling av norsk offshorekompetanse gjennom nasjonale investeringer og internasjonalisering. Investeringer, eierskap og kapital Norges spesielle situasjon med så mye kapital samlet hos staten, gjør at våre politikere må vise ansvar for kapitaltilgangen for å fremme næringsvekst på områder som kan skaffe landet inntekter i fremtiden. Virkemiddelapparatet må være innrettet mot utvikling og innovasjon. Vi må prioritere de områdene der Norge har langsiktige og konkurransedyktige fortrinn samtidig som det gir tilstrekkelig rom for de ville ideene som bare er rettferdiggjort gjennom et unikt teknologisk grunnlag eller en unik forretningsidé. Den offentlige finansieringen bør prioritere å få frem forretningskonsepter og -ideer i en tidlig fase, og kapitaltilgang ved en eventuell industrialisering. Midler til idéutvikling og kvalifisering av forretningsideer er derfor viktig i tillegg til en aktiv utvikling av innovasjons- og vekstsentra. Tekna går inn for å stimulere til utvikling av sterkere private eiermiljøer. Utdanning og forskning Forsknings- og utdanningspolitikken utdanner mennesker og skaper kunnskap og kompetanse som er grunnlag for næringsvirksomhet. Norge som nasjon må være forpliktet til å bidra med en teknologisk utdannelse og forskningsinnsats på et høyt internasjonalt nivå. For å realisere dette, må innsatsen økes betraktelig i forhold til dagens nivå. Vedtatt av Teknas hovedstyre 7. februar 2002 Industripolitiske presiseringer Teknas policy på dette området er som følger: Tekna ønsker å utvikle næringsvirksomhet i konkurranseutsatt sektor gjennom bl.a. bruk av naturgitte fortrinn, etablerte kunnskaps- og næringsmiljøer, effektiv arbeidsorganisering og utnyttelse av en arbeidsstokk med høy kompetanse. Tekna ønsker å satse på utdanning, forskning og innovasjon innen teknisk- naturvitenskapelig sektor, som virkemidler for å skape økt næringsvirksomhet i Norge Tekna ønsker gjennom dette å stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet i Norge som kan gi lønnsomme arbeidsplasser Tekna ønsker forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet, også for risikovillig norsk og utenlandsk kapital. Tekna ønsker ikke å holde ulønnsom industri kunstig i live Produksjon som ikke kan gjøres lønnsom i Norge, bør flyttes til utlandet for å sikre lønnsomhet for norske bedrifter/produkter. Vedtatt av Teknas hovedstyre 12. november 2002 3
Lønns- og interessepolitikk: Kompetanse skal lønne seg Tekna mener at lønnsutviklingen skal skje på grunnlag av lokale kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass. Lokale forhandlinger representerer en vesentlig del av det lokale demokrati på arbeidsplassene og er et alternativ til sentrale forhandlinger og til individuell lønnsfastsettelse utelukkende etter arbeidsgivers skjønn. Tekna mener de lokale partene best kan vurdere virksomhetens lønnsevne med hensyn til økonomisk stilling, fremtidsutsikter, konkurranseevne etc. Teknas lønnspolitikk innebærer: fri og selvstendig forhandlingsrett markedsrelaterte forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår mellom bransjer, virksomheter, grupper og individer at lønns- og arbeidsvilkår er et aktivt personalpolitisk virkemiddel hvor utdanning, ansvar, innsats, kunnskap og kompetanse belønnes. Fri forhandlingsrett og selvstendighet i avtaleforhold Det er viktig at Tekna opprettholder selvstendige partsforhold der det er mulig, og inngår avtaler sammen med andre der det er nødvendig. Dette illustreres gjennom Teknas selvstendige partsforhold med NHO i privat sektor og gjennom samarbeidet innenfor Akademikerne i offentlig sektor. Teknas bidrag til lokal kollektiv lønnsdannelse er et demokratisk tilbud til samfunnet hvor Tekna tar ansvar for sine medlemmer, virksomheten og samfunnet. Dette motvirker en lønnsdannelse basert på kun individuell skjønnsmessig vurdering av lønns- og arbeidsvilkår og sikrer tilstrekkelig fleksibilitet ved den enkelte virksomhet i forhold til sentraliserte lønnsdannelsessystemer. Lokale kollektive avtaler innebærer fredsplikt for Teknas medlemmer og sikrer gode prosesser mellom virksomhet og ansatte, samt forutsigbarhet for samfunnet for øvrig. Markedsbestemt lønns- og arbeidsforhold Tekna mener at lokal lønnsdannelse skal skje i henhold til arbeidsmarkedet og de markeder virksomheten betjener. Dette innebærer en differensiering mellom bransjer, virksomheter, grupper og individer. Tekna mener at markedsbestemt lønn er nødvendig for å sikre at kompetansen finner veien dit hvor den skaper verdier og sikrer fortsatt vekst og velferd for samfunnet. Lønn som personalpolitisk virkemiddel hvor realkompetanse belønnes Lokal lønnsdannelse er en forutsetning for å benytte lønn som personalpolitisk virkemiddel. Landets høyeste teknisk-naturvitenskapelige utdanning kombinert med praktisk erfaring og fleksibilitet gir Teknas medlemmer en hurtig voksende realkompetanse som kan anvendes til betydelig verdiskaping for virksomhetene. Tekna mener at det gjennom medarbeidersamtaler og dokumentasjon av realkompetanse i den enkelte virksomhet kan legges et godt grunnlag for å benytte lønn som et aktivt personalpolitisk virkemiddel. Vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars 2002 4
Utdanningspolitikk: Hvorfor kan fugler fly? Skole og utdanning med riktig kvalitet Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og kunnskapskapitalen overstiger langt verdien av naturressursene og verdiene av selskapene på børsen. Tekna ønsker en utdanningspolitikk som aktivt videreutvikler kunnskapskapitalen som grunnlag for nasjonal velferd og verdiskaping. Skole- og utdanningssystemet må være på høyt internasjonalt nivå og må kontinuerlig måles mot andre lands systemer, for å identifisere viktige områder for forbedring. Gode lærere gir god skole. Å sikre skolen gode lærere må være et høyt prioritert mål. Tekna går inn for at det settes mål for læring i basisfag, og at det stilles kvalitetskrav til læringsmiljøene. For å sikre god kvalitet må myndighetene føre systematisk tilsyn med skoler og skoleeiere, og ha effektive virkemidler i tilsynsarbeidet. Realfagene i skolen må styrkes Realfagenes kvalitet og omfang i grunnskolen må styrkes, samtidig som søkningen til disse fagene i den videregående skolen må forbedres. Tekna ser positivt på myndighetenes forslag om å gjøre matematikk til et basisfag og i tillegg integrere dette i alle andre fag. Undervisninga i matematikk og de andre realfagene må fornyes slik at de vekker interesse hos dagens ungdom. Det er et mål å øke jentenes interesse for naturfag og teknologi. Vi må styrke rekrutteringen av godt kvalifiserte og motiverte studenter til teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Ett viktig virkemiddel for å få til dette er å styrke realfagene i lærerutdanningen. Det kan skje gjennom undervisningsopplegg som trekker til seg flere studenter og gir flere kandidater med gode faglige kvalifikasjoner. Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel for å oppnå høy faglig og pedagogisk kvalitet på undervisningspersonalet i realfag og tekniske fag. Medarbeidere med realfaglig bakgrunn bør finnes på alle forvaltningsnivåer hos utdanningsmyndigheten. Matematikk en rettighet Matematikk er det grunnleggende verktøy vi har for å kunne forstå våre fysiske omgivelser. Tekna mener at retten til å lære matematikk bør forankres i loven, på linje med retten til å lære å lese og skrive. Lærevansker på matematikkens område (dyskalkuli) skal tas like alvorlig som leseog skrivevansker (dysleksi). Utdanning på høyt internasjonalt nivå Tekna går inn for økte bevilgninger til høyere teknisk utdanning, slik at de ansatte får tilfredsstillende muligheter til selv å drive forsknings- og utviklingsarbeid som grunnlag for å tilby forskningsbasert undervisning. Videre må utdanningsinstitusjonene gjennom lønns- og arbeidsvilkår og personalpolitikk støtte opp under dette. Kvaliteten på høyere utdanning må sikres. Dette kan skje gjennom kvalitativ måling av norsk utdanning mot de fremste utenlandske utdanningsinstitusjoner, og ved å bidra til at næringslivets og samfunnets krav til utdanningen kommer fram. Det må også legges til rette for at norske studenter kan ta deler av den teknisk-naturvitenskapelige utdanningen i utlandet, særlig innen EU-/EØS-området og i USA. Norske studenter må få veiledning når det gjelder studier i utlandet slik at de også her tilbys utdanning av høy kvalitet. Våre universiteter må gjøres så attraktive at de tiltrekker seg utenlandske studenter. Gode studentvilkår Gode studentvilkår stimulerer til effektiv studiegjennomføring og er en viktig del av utdanningspolitikken. Tekna går blant annet inn for 50 prosent stipendandel og null realrente sammen med bedre arbeidsmiljø for studenter. Vi ønsker også økonomiske rettigheter ved svangerskap og fødsel, gode vilkår for studenter med barn og dagpenger ved ledighet etter endt studium. Tilleggsstipendordningen for studier av tekniske fag i utlandet bidrar til et bedre og mer effektivt utdanningssystem, og bør opprettholdes. 5
Samarbeidet må styrkes Tekna vil arbeide for samarbeid mellom læresteder og næringsliv slik at studentene gis muligheter for bedriftsbesøk og studieopphold i bedrifter, tilbys hovedoppgaver og relevante praksisplasser, samt faglige veiledere og lærerkrefter med erfaring fra næringslivet. Tekna vil videre arbeide for samarbeid mellom læresteder og næringsliv om forskning, og forskning som grunnlag for undervisning. En god lederutdanning Lederskap har stor betydning for verdiskaping, produktivitet og livskvalitet. Gode tilbud innen lederutdanning og lederutvikling er derfor av avgjørende betydning. Det er viktig at yngre innenfor høykompetansegruppene får gode tilbud innen lederutdanning og tilgang til faglig aktive nettverk. Den opplæring og utvikling som høykompetansegruppene får gjennom sine profesjonsforeninger er en viktig nasjonal ressurs og bør gis gode betingelser. Profesjonsrettede ledernettverk er et viktig supplement til de generelle ledernettverkene, og bør stimuleres. Innovasjonsutdanning Kravene til utviking av ny næringsvirksomhet og til fornyelse innen offentlig forvaltning øker. Innovasjon både innenfor og utenfor etablerte virksomheter er avgjørende for verdiskaping og konkurranseevne. Det bør etableres gode tilbud om innovasjonsutdanning knyttet til alle viktige høyere utdanningsinstitusjoner. Av særlig betydning er utdanning innenfor teknologi, naturvitenskap og andre områder som representerer basiskunnskap for utvikling av nye produkter, tjenester og prosesser. Innovasjonsutdanning må også være en del av etterutdanningstilbudet. Etter- og videreutdanning Tekna går inn for tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning om videre- og etterutdanning, og at det utvikles ordninger for finansiering og livsopphold under slik utdanning. Tekna ønsker ordninger som gir lærere mulighet for å hospitere i næringslivet. Etterog videreutdanningstilbudet må være av høy kvalitet og tilpasset den enkeltes behov. Etter- og videreutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap spesielt, og innenfor høykompetansegruppene generelt, er av stor betydning for nasjonal verdiskaping, og må derfor gis nødvendig prioritering. Først vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars 2002 Revidert 2. september 2004 6
Forskning: Vi må vite mer Forskningen er avgjørende Tekna mener at forskningen skal skape teknologiske og kunnskapsmessige fortrinn som gjør Norge attraktivt som investeringsland for norsk og utenlandsk kapital. Forskningen skal i tillegg til dette gi kunnskapsgrunnlag for utvikling av næringsliv, offentlig forvaltning og for befolkningens velferd. Dersom forskningen skal lykkes i dette, må norsk forskning være på ledende internasjonalt nivå. Forskningspolitikken må også være integrert i en politikk for innovasjon og verdiskaping slik at lov- og regelverk, økonomiske virkemidler og administrative ordninger vurderes ut fra om de fremmer forskning, innovasjon og verdiskaping. Forskningen behandler viktige verdispørsmål og etiske spørsmål, og Tekna ønsker derfor en forskningspolitikk som fremmer forskningsetisk praksis i all norsk forskning Internasjonal tilgang til teknologi og kunnskap Det er bare egen forskning som kan gi det norske samfunn effektiv tilgang på den kunnskap og teknologi som skapes internasjonalt. Tekna ønsker derfor en forskningspolitikk som fremmer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og næringsliv, som fremmer internasjonal mobilitet av forskere og som øker norsk deltakelse i europeisk og annet internasjonalt forskningssamarbeid. Fortsatt økning Tekna vil ha en forskningspolitikk som øker Norges forskningsinnsats innen så vel privat som offentlig sektor, og innen både grunnforskning og anvendt forskning. Norge bør i løpet av få år øke sin forskningsinnsats til over OECD-gjennomsnittet og opp til et nivå som er sammenliknbart med for eksempel våre beste nordiske naboer. Tekna vil arbeide for en forskningspolitikk som gir grunnleggende forskning i Norge vilkår tilsvarende de vi finner i de beste forskningsmiljøer internasjonalt og som fremmer samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv. Forskning der potensialet for framtidig samfunnsmessig innsparing og verdiskaping er stort, må prioriteres ved tildeling av forskningsmidler. Styrket universitets- og høgskoleforskning Tekna vil i universitets- og høgskolesektoren arbeide for å styrke grunnforskningen gjennom økte basisbevilgninger, oppgradering av vitenskapelig utstyr og infrastruktur, gjennom økte bevilgninger og styrket forskerrekruttering. Et konkurransedyktig lønnsnivå for fast ansatt vitenskapelig personell og bruk av økonomiske motivasjonsfaktorer for å fremme kvalitet i forskningen er vesentlige forutsetninger for å lykkes. Det må også skapes vilkår som letter rekrutteringen av fremragende utenlandske forskere til norske institusjoner og som fremmer internasjonal mobilitet av forskere i sin alminnelighet. Styrking av privat FoU For å styrke den private FoU-innsatsen, vil Tekna arbeide for konkurransedyktige forhold for norske FoU-institutter i internasjonal sammenheng. Vi ønsker skatte- og avgiftsincentiver som styrker næringslivets forskningsinnsats, og offentlige økonomiske incentivordninger som stimulerer til forskning. Kontakt og utveksling mellom universiteter og høgskoler, FoU-institutter og næringsliv bør styrkes gjennom bedre utvekslingsordninger for forskere. Vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars 2002 7
Forskningspolitiske presiseringer Teknas policy på dette området er som følger: Tekna ønsker økte bevilgninger til forskning og innovasjon innen teknisk- naturvitenskapelig sektor som virkemidler for å skape økt næringsvirksomhet i Norge Tekna ønsker økte bevilgninger både til grunnforskning og anvendt forskning Tekna ønsker å introdusere nye virkemidler for å få til en bedre kopling mellom forskningsmiljøer og næringsliv Tekna ønsker å premiere grunnforskning av høy kvalitet Tekna ønsker å premiere anvendt forskning som skaper lønnsom virksomhet for næringslivet Tekna ønsker i større grad å evaluere forskningen og kanalisere mer forskningsmidler til dem som skaper resultater Vedtatt av Teknas hovedstyre 12. november 2002 8
Miljø: Kunnskap gir bedre miljø Et stort ansvar Utvikling og bruk av teknologi og teknologisk kunnskap er vårt viktigste virkemiddel for verdiskaping og velstandsutvikling. Men fordi teknologien er et så kraftig virkemiddel, er også teknologiens potensielle skadevirkninger store. Den som slipper løs teknologiens krefter påtar seg derfor også et stort ansvar ansvaret for å ta vare på naturen og verne om miljøet til glede for kommende slekter. Gjennom vårt engasjement i World Cleaner Production Society har Tekna vist at teknologi kan brukes til å temme teknologi. Forurensende utslipp fra produksjonsbedrifter i land som Russland, Polen, Tsjekkia og Aserbajdsjan er blitt betydelig redusert. Demokratisk kontroll Den teknologiske profesjonens oppgave er å bidra til å skape et godt samfunn gjennom utvikling og bruk av teknologi. Hva som er et godt samfunn er et verdispørsmål, og forutsetter aktive verdivalg. Tekna mener at verdivalg må underlegges demokratiske beslutningsprosesser. Tekna mener videre at våre medlemmer bør være seg bevisst det verdisyn som ligger til grunn for deres yrkesutøvelse. Dette skjer blant annet gjennom vårt arbeid i Etisk Råd. Teknologiutvikling Tekna erkjenner at menneskeheten må leve i pakt med naturen og anerkjenner FNs mål om en bærekraftig utvikling. Våre muligheter til å påvirke det økologiske system øker ettersom teknologien blir stadig mer avansert. Bruk av ny teknologi har imidlertid gitt store miljøbelastninger gjennom historien. Tekna mener at den eneste farbare veien mot et bærekraftig samfunn går gjennom utvikling og anvendelse av stadig mer miljøvennlig teknologi. Teknologer og naturvitere har stått sentralt i alle vesentlige miljøforbedringer gjennom de siste århundrene. Grenseløse miljøproblemer Dagens miljøproblemer er internasjonale; bare forpliktende internasjonalt samarbeid kan løse dem. Landenes miljøbidrag kan heller ikke måles rent nasjonalt, men må vurderes ut fra deres bidrag til den samlede globale miljøsituasjon. Renere produksjon Mange produksjonsprosesser gir forurensninger som skader miljø og helse. Samtidig er forurensninger sløsing med verdifulle råvarer. Utvikling av stadig renere produksjonsprosesser gjennom teknologiske forbedringer reduserer negative miljø- og samfunnskonsekvenser og gir økonomisk gevinst i tillegg. Det grunnleggende prinsipp må være at miljøsyndere skal dekke de kostnader miljøbelastningene fører med seg. Miljøkostnadene må komme til syne i prisen på de ferdige produktene. Myndighetene kan bidra til dette gjennom miljøavgifter og strenge miljøkrav. Strenge miljøkrav bidrar også til innovasjon og økt konkurransedyktighet for industrien. Miljøavgifter bør i størst mulig grad gjennomføres internasjonalt for ikke å forrykke konkurranseforhold på uheldige måter. Et godt samfunn Teknologi er den enkeltfaktor som har bidratt mest til forbedring av menneskers levekår. Tekna legger til grunn at den teknologiske utvikling også i fremtiden vil skape store forbedringer i menneskers levekår. Samtidig fører teknologiutviklingen til store samfunnsmessige endringer. 9
Særlig på kort sikt kan dette skape betydelige samfunnsbelastninger, ikke minst for svake grupper i samfunnet nasjonalt og globalt. Det er en viktig oppgave for Teknas medlemmer å bidra til at beslutninger om teknologiutvikling og teknologianvendelse gjøres på en slik måte at de negative samfunnskonsekvensene nasjonalt og globalt blir minst mulig. Konsekvens- og risikovurderinger Skal målene ovenfor nås, er det vesentlig at det gjøres gode konsekvens- og risikovurderinger ved beslutninger om utvikling og anvendelse av teknologi. Det er en viktig oppgave for Tekna og våre medlemmer å sørge for at dette skjer. Bistandspolitikk og utvikling Ikke minst i bistands- og utviklingsspørsmål er miljø- og samfunnskonsekvenser av teknologi av stor betydning. Tekna arbeider for en bistandspolitikk basert på overføring av teknologi og kunnskap, der aktiv forebyggelse av negative miljø- og samfunnskonsekvenser har en sentral plass. Vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars 2002 10
En politikk for familie, likestilling og etnisk mangfold: Barn er viktigere enn overtid kompetanse viktigere enn etnisk bakgrunn Profesjonsutøver - og menneske Norsk arbeidsliv har gjennom de siste 10-20 årene blitt påvirket av store endringer i familiestruktur, kvinners yrkesdeltakelse og etnisk mangfold. Svært mange av dagens yrkesutøvere lever i tokarrierefamilier eller som enslige. Mange merker økt press på den tid og de ressurser som går til familie, venner, fritidsaktiviteter og andre sider ved tilværelsen utenom yrkesutøvelsen. Innvandrere med høy kompetanse har i mange tilfeller vanskeligheter med å slippe til på arbeidsmarkedet. Dette gir nye arbeidstakerbehov og behov for tilrettelegging av tjenester fra samfunnet. Derfor er en politikk for familie, likestilling og etnisk mangfold viktig for Tekna. Flere kvinner i ledelse og i styreverv Det store misforholdet mellom antall kvinnelige og mannlige ledere i dagens arbeidsmarked, viser at likestillingen ikke er reell. Tekna vil arbeide for å få flere kvinner inn i lederposisjoner og i styreverv, fordi det er behov for både kvinner og menn i slike posisjoner. I en liten befolkning som vår, har vi både av etiske og økonomiske årsaker ikke råd til å gå glipp av halvparten av kompetansen ved at kvinner blir stengt ute. Tekna går inn for full kjønnskvotering til styreverv i allmennaksjeselskaper, og mener at dette bør gjelde for styrerepresentanter valgt både av eierne og de ansatte. Arbeidsglede, Livskvalitet og Tid (ALT) Folk i arbeidslivet har behov for å oppleve ARBEIDSGLEDE gjennom å være aktive yrkesutøvere i stadig utvikling samtidig som man skal kunne stille høye krav til LIVSKVALITET og ha TID til familie, fritidsinteresser og samfunnsengasjement. Dette utgjør ALT-begrepet. Tekna tror på en mer aktiv politikk i form av å innføre fleksibilitet og nye ordninger i arbeidslivet. Ikke minst er det viktig å endre holdninger til hva en god arbeidstaker er, og å tenke helhet i forhold til livsløp, ytelse og "det hele menneske". Yrkeslivet generelt, og forvaltningen av teknologi spesielt, vil tjene på at mennesker med ulik bakgrunn, i ulike livsfaser og i ulike livssituasjoner involveres i prosessene. Like muligheter Likestilling vil si lik rett til yrkesdeltakelse og karriere og ingen lønnsforskjeller basert på kjønn og etnisk opprinnelse. Rekruttering av studenter til teknologisk utdanning er viktig. Til tross for at likestilling tilsynelatende eksisterer i Norge, har valg av studieretning i videregående skole i de siste årene blitt stadig mer tradisjonell. Det er derfor viktig med tiltak for å sikre at jentene ikke velger bort fag som er nødvendige for å få studiekompetanse til teknologiske studier. Tekna arbeider for at begge foreldre får full lønn under fødselspermisjon. Diskriminering av mennesker av ulik etnisk bakgrunn er ikke akseptert i Norge. Til tross for dette kan det være vanskelig for mennesker med annen etnisk bakgrunn å få innpass på arbeidsmarkedet. Dette gjelder både innvandrere med høy kompetanse når de kommer til landet og de som skaffer seg høy kompetanse i Norge. Tekna arbeider for at medlemmer med annen etnisk bakgrunn skal få lettere innpass på arbeidsmarkedet. God samfunnsøkonomi En effektiv politikk for familie, likestilling og etnisk mangfold vil gi stor samfunnsøkonomisk uttelling gjennom høy yrkesdeltakelse og bedre utnyttelse av den enkeltes ressurser gjennom karrieren. Dette er svært viktig for den videre utvikling av norsk verdiskaping. Først vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars 2002 Revidert 21-22. mai 2003 11
Offentlig forvaltningsutøvelse: Offentlig og privat sektor mot samme mål Tekna mener verdiskapingen i samfunnet er avhengig av et godt samvirke mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor må aktivt legge til rette og skape stabile rammevilkår for næringslivet. Samtidig må offentlig tjenesteproduksjon og -distribusjon være kostnadseffektiv for å sikre en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser. Tekna ser positivt på endringene i offentlig sektor mot større desentralisering av ansvar og myndighet. Tekna mener dette understreker betydningen av en lønnspolitikk som tiltrekker mennesker med høy kompetanse. Uten konkurransedyktig lønn mister offentlig sektor muligheter til å beholde og trekke til seg de som har den rette fagkompetansen, i kombinasjon med erfaring og lederevner. Tekna mener gode fagmiljøer innen offentlig sektor gir god rettssikkerhet for den enkelte og for næringslivet som brukere av offentlige tjenester. Tekna støtter endringer og fornyelse som på en balansert måte ivaretar faglige hensyn og hensyn til effektivitet og lokale tilpasninger. I små miljøer er det viktig å opprettholde kompetansen ved lokalt samarbeid. Tekna mener at det ved endringer som innebærer oppsplitting og svekking av fagmiljøer må arbeides sterkere for å ivareta kvalitet i forvaltningen og rettssikkerheten for brukerne. Tekna mener lønn må brukes som et personalpolitisk virkemiddel. Derfor støtter Tekna utviklingen mot en mer lokal lønnsdannelse i offentlig sektor hvor kompetanse, dyktighet, innsats og ansvar belønnes. En slik politikk er avhengig av stor mobilitet på arbeidsmarkedet mellom privat og offentlig sektor, og mellom ulike offentlige virksomheter. Tekna mener derfor det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av faktorer som begrenser en slik mobilitet. For å sikre høy mobilitet mener Tekna det er nødvendig å se på alt fra ansettelsesprosedyrer, klarerere ansvar og myndighet i jobbsituasjonen, muligheter for kompetanse- og karriereutvikling, samt lønns- og arbeidsvilkår. Målet er ikke at alt skal være likt, men at faktorer som åpenbart hemmer mobilitet og konkurranse underlegges en kritisk vurdering. Tekna mener næringslivet vil ha fordel av at offentlige myndigheter har et betydelig innslag av ansatte med erfaring fra de utfordringer private bedrifter står overfor. Representativitet ved ansettelser i offentlig sektor må ikke begrenses til kjønn og etnisk bakgrunn. Bakgrunn fra næringslivet må sees på som en ressurs for offentlige virksomheter som skal betjene bedriftene. Tekna har et pragmatisk syn på hvorvidt virksomheter innenfor offentlig sektor skal konkurranseutsettes eller ikke. Tekna registrerer imidlertid at det innenfor privat sektor i større grad er en konkurranseorientert lønnsdannelse for kompetent arbeidskraft, som fremmer effektivitet og verdiskaping. Tekna mener at offentlig sektor kan organiseres til å møte utfordringen for å opprettholde og bedre kvaliteten på forvaltningen, og derved verdiskapingen. I den grad dette ikke gjøres, kan konkurranseutsetting være et nødvendig virkemiddel for å sikre kompetanse, kvalitet og fornøyde brukere av offentlige tjenester. Vedtatt av Teknas hovedstyre 3. oktober 2002 12
Etikk: Du har et ansvar for utviklingen Teknologi, samfunn og etikk. Teknologi og teknikk er kraftige virkemidler i menneskehetens tjeneste. Bruken av disse virkemidler har avgjørende betydning for hvordan samfunnet og det totale miljø utvikler seg. Feil anvendelse kan medføre alvorlige og uopprettelige skader på mennesker, natur og kulturelle verdier. Medlemmene av Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening er bærere, forvaltere og formidlere av kunnskap om teknologi og teknikk. Derfor har foreningens medlemmer ansvar for å si ifra om uetiske forhold i samfunnet, både som fagpersoner, og som samfunnsborgere med ansvar for rettskaffenhet, redelighet og respekt for andres meninger. Tekna vil ha etisk ledelse. Dette innebærer: At lederen ikke beriker seg selv på bekostning av virksomheten, eierne eller medarbeiderne. At lederen forvalter de materielle og menneskelige ressurser lederen har ansvaret for på en måte som gagner både mennesker og miljø. Tekna vil ha etisk produksjon og drift. Dette innebærer: At virksomheten har som mål å produsere varer og tjenester som er uten feil og mangler som kan skade helse, miljø eller materielle ressurser. At virksomheten minimaliserer negativ påvirkning på mennesker og miljø, både gjennom anskaffelser, ressursbruk, produksjonsmåte, produktutforming og avfallshåndtering. Tekna vil ha etisk tilsyn. Dette innebærer: At tilsynspersonell og tilsynsmyndigheter bruker og ikke misbruker - de fullmakter som lovgiver har gitt. At tilsynspersonell og tilsynsmyndigheter ikke lar seg påvirke av frykt eller favorisering overfor den de utøver tilsyn med. Tekna vil ha etisk saksbehandling. Dette innebærer: At saksbehandleren ikke tar parti i saken, at partene likebehandles og at det søkes å innhente tilstrekkelig underlag for de vurderinger som må gjøres for å vurdere fakta så nøytralt som mulig. At saksbehandleren overholder tidsfrister og avtaler. At saksbehandleren gir partene den informasjon de har krav på gjennom sakens gang, og gir den informasjon som er relevant og nødvendig for at alle berørte parter skal få like muligheter til å fremme sitt syn. Tekna vil ha etisk rådgivning. Dette innebærer: At rådgiveren arbeider for kundens beste, og ikke selv oppnår fordeler på bekostning av kunden. At rådgiveren søker å gi nøytrale, objektive og balanserte råd, uavhengig av egne eller andres interesser. At rådgiveren ikke går utover sitt eget kompetanseområde. At rådgiveren tar hensyn til mennesker, miljø og materielle verdier, og anbefaler løsninger i henhold til dette. Tekna vil ha etisk markedsføring. Dette innebærer: At virksomheten ikke villeder kunden med fordreide eller usanne påstander, og at informasjon om feil og mangler ikke holdes skjult for kunden. Vedtatt av Teknas hovedstyre 13. desember 2002 13
Energipolitikk: Utvikling av Norge som energinasjon Tekna mener at den norske kraftproduksjonen, med ren fornybar vannkraft som fundament, også i fremtiden må være en sentral ressurs for utvikling av norsk industri og verdiskaping. Norsk kraftproduksjon har både rollen som sentral nasjonal infrastruktur og som en viktig næring med stort potensial. Tekna mener følgende mål bør ligge til grunn for videreutviklingen av kraftbransjen i Norge: Forsyningssikkerhet Å sikre trygg kraftforsyning til norske kunder er fortsatt en av den norske kraftbransjens hovedoppgaver. Norge har i dag en betydelig underbalanse i innenlandsk kraftproduksjon i forhold til behovet i et normalår. Dette øker kraftsystemets sårbarhet for leveringssvikt og prissvingninger. Tekna mener at Norges kraftforsyning snarest må trygges gjennom styrking av overføringskapasiteten med utlandet kombinert med utbygging av ny produksjonskapasitet. I tillegg til fornybare kilder som ny og modernisert vannkraft, vindkraft og bioenergi, mener Tekna at det skal satses på utbygging av gasskraftverk i Norge, først med tradisjonell teknologi og senere med CO2-håndtering. På denne måten bør Norge snarest reetablere seg som netto krafteksportør. I tillegg bør det vurderes om tørrårssikringen kan forbedres gjennom justeringer i rammebetingelser for regulering av kraftmarkedet innenfor rammen av et fritt norsk og nordisk kraftmarked. Effektiv ressursutnyttelse gjennom et fritt kraftmarked Tekna mener at Norge bør fortsette å holde seg i fremste rekke i utviklingen av det nordiske og europeiske kraftmarkedet, aktivt høste av den kunnskapen dette kan gi og legge til rette for utvikling av effektive norskbaserte aktører som kan posisjonere seg i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Sikring av grunnrente for fellesskapet Gjennom konsesjonslovene fra begynnelsen av 1900-tallet er det slått fast at de norske vannfallene er befolkningens felleseie og at det kreves konsesjon for å utnytte fallrettighetene til vannkraftproduksjon. Det er statens oppgave å sikre at en rimelig andel av avkastningen av vannkraften (grunnrenten) kommer fellesskapet til gode. Dette gjøres gjennom en kombinasjon av forutsigbare virkemidler som skatt, eierskap og ved at eiendomsretten til vannfallet vederlagsfritt tilfaller staten ved konsesjonstidens utløp (hjemfall). Tekna mener at staten fortsatt må sikre seg inntekter fra de norske vannfallene men at virkemidlene for dette bør gjennomgås på nytt slik at det stimuleres til nyinvesteringer og modernisering av eksisterende anlegg. Forsvarlig forvaltning av miljøet Norsk kraftproduksjon kan belaste naturmiljøet gjennom fysiske inngrep rundt utbygde vassdrag og for eksempel gjennom CO2-utslipp fra mulige gasskraftverk. Norsk kraftforsyning er likevel uten sammenlikning, og særlig i klimasammenheng, Europas miljømessig reneste. 14
Tekna mener at et velfungerende europeisk kraftmarked vil være en viktig forutsetning for å redusere klimautslipp fra energisektoren. Gjennom bruk av økonomiske virkemidler og selve markedsmekanismen kan miljøbelastende kraft fases ut til fordel for mer miljøvennlig kraft. Industriell utvikling og verdiskaping Tekna mener at Norge trenger en helhetlig og effektiv nasjonal verdiskapingspolitikk. Innenfor denne rammen bør det lages en samlet strategi for utvikling av Norge som energinasjon der olje, gass, vannkraft og andre energikilder ses i sammenheng. Vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mai 2003 15