Barn, ungdom, idrett og helse

Barn, ungdom, idrett og helse Dette heftet er utarbeidet for utøvere og foresatte i Bærum Turnforening. Heftet inneholder litt informasjon om ulike temaer som berører barn og ungdom og idrett. Vi har bl.a. kort beskrevet sykdommer som kan forekomme blant utøvere i en gruppe. Heftet tar også for seg noen av de vanligste skadene som kan oppstå i idretten, og gir noen råd om hvordan de bør behandles samt opptreningsperioden etterpå. Dette er ikke noe fasitleksikon, men et hjelpemiddel for foresatte og utøvere. Sandvika 04.07.2009 BARN, UNGDOM, IDRETT OG HELSE De fleste barn og ungdom vi møter i idretten vil være friske og uten spesielle problemer. Av og til kan man imidlertid møte noen i en gruppe som må håndtere sykdommer eller tilstander som gjør dem annerledes enn de andre. Det er mange sykdommer og tilstander som kan oppstå hos barn og ungdom. Her er det viktig med et godt samarbeide mellom hjem/foresatte og klubben/trenere. Vi nevner kort de hyppigste: Allergiske sykdommer Ved allergi er kroppens reaksjon på bestemte stoffer endret. Pollen fra gress og trær, skalldyr, frukt, nøtter, husdyr, støv, parfyme, matvarer og medisiner er blant de mest vanlige stoffene som fremkaller allergi. De blir til plagsomme fiender, som kan fremkalle ubehagelige symptomer fra nese, øyne, bronkier, hud og mage/tarmkanal. Stoffer som fremkaller allergi kalles allergener. Allergenene reagerer med bestemte betennelsesceller i kroppen, bl.a. såkalte mastceller og fører til frigjøring av betennelseskremkallende stoffer, bl.a. histamin. Pollen er et av de allergifremkallende stoffene som flest allergikere er plaget av. Ved pollenallergi er det viktig å vite når man kan forvente at pollensesongen setter inn. Mange allergimedisiner virker best hvis de settes inn noen tid før pollensesongen er i gang. Trenger du hjelp til dette kan pollenkalenderen hjelpe deg. Allergi slår ut forskjellig; allergi i nesen (høysnue/allergisk rhinitt), allergi i øynene (allergisk konjunktivitt), allergi i luftveiene (allergisk astma) Side 1 av 8 sider

Riktig bruk av medisiner og oppvarming er nøkkelfaktorer for at utøveren skal kunne være med på det samme som de andre. Medisinbruken skal barna lære hos legen sin. Oppvarmingen til fysisk aktivitet skal bygge på intervallprinsippet. For et barn med anstrengelsesutløst astma, er det mest hensiktsmessig at vedkommende gjennomfører sin egen oppvarming før han/hun deltar sammen med de andre. Noen astmatikere reagerer på kulde. Disse kan bruke spesielle varmemasker ved trening og konkurranser i kulde. Diabetes Diabetes forekommer i to former: type 1- og type 2-diabetes. Hos barn er det nesten alltid type 1- diabetes som opptrer. Ved type 1- diabetes oppstår av ukjent grunn en autoimmun reaksjon i bukspyttkjertelens betaceller, som mister sin evne til å produsere insulin. Resultatet er at sukker ikke lenger transporteres over i muskel- og fettcellene for lagring, men hoper seg opp i blodet, og blodsukkernivået stiger. Symptomene når blodsukkeret er høyt, er særlig sterk tørste og hyppig vannlating. I tillegg forekommer ofte kvalme, oppkast og magesmerter. Man skal være klar over at ved fysisk aktivitet forbrenner kroppen mer sukker enn i hvile. Da er insulinbehovet mindre enn ellers, og hvis barnet har tatt vanlige insulindoser, kan det få lavt blodsukker og følingssymptomer. Da må det gis noe søtt å drikke og litt mat. Barnet skal være opplært i disse situasjonene selv, men det kan selvsagt bli glemt. Vi ønsker at en utøver med diabetes 1- alltid har melk eller brus, samt noe søtt å spise med seg i bagen. Epilepsi Det er ikke påvist at fysisk aktivitet fører til epileptisk anfall. Personer med epilepsi bruker medisiner som kan påvirke deres prestasjonsevne, men de fleste kan fungere normalt. Det er viktig at ledelsen i klubben og trenere er informert hvis utøveren har epilepsi. Dette vil man da ta opp i gruppen på forhånd for å unngå panikk hvis et anfall skulle oppstå. Vi vil også sørge for at de som har treneransvaret for denne utøveren får nødvendig informasjon. ADHD ADHD kan oversettes som vansker med oppmerksomhet og hyperaktivitet. I Norge regner man med at mellom 5-6 % har ADHD, hvorav 2-3 % i alvorlig grad. Side 2 av 8 sider

Barn med ADHD er gjerne impulsive. De har lett for å handle uten å tenke seg om, problemer med å følge reglene, som for eksempel å vente på tur. Noen av barna med ADHD har en eller annen tilleggslidelse som for eksempel adferdsproblemer, lærevansker, motoriske koordinasjonsproblemer og språkproblemer. Det er ingen medisiner som kurerer ADHD, men medisiner har ofte en positiv effekt på barnets helhetssituasjon. Medisiner alene bør ikke være det eneste behandlingsalternativet. Det krever et sett av spesialister rundt barnet og familien. Det er ingenting i veien for at et barn med ADHD kan delta i organisert trening. Til tross for økt kunnskap, er det en realitet at vi i enkelte alvorlige tilfeller må resignere og anerkjenne at vi ikke greier å hjelpe barnet innenfor en gruppe. Vi vil da informere foresatte om dette. I noen tilfeller vil heller ikke barnet ha det godt med stadige nederlag. Leddgikt Leddgikt (revmatoid artritt) er en kronisk sykdom karakterisert ved betennelsesreaksjon i leddkapselen som kan føre til ødeleggelse i ledd og leddnære strukturer med følgende nedsatt funksjon. Leddgikt er en såkalt autoimmun sykdom. Det betyr at immunsystemet tar feil og angriper kroppens egne proteiner. Symptomene ved leddgikt er smerte, hevelse og stivhet i leddene, særlig morgenstivhet. Alle ledd kan angripes, men hyppigst angripes leddene i handen og fingrende. Leddgikt kan også ledsages av flere komplikasjoner i andre organer enn ledd. Ved leddgikt gjelder at bevegelse er bra, belastning er ugunstig. Idrettslig aktivitet må derfor avklares med behandlende lege i hvert enkelt tilfelle. Litt om kosthold Kroppen inntar og forbruker energi. Energi måles i kalorier (kcal). Grunnforbrenningen er den energimengden kroppen bruker for å holde livsfunksjonene i gang. Denne er på ca. 1500 kcal når vi holder oss i ro, og variasjonene er ikke mer enn +/- 10-15 % - dvs. 150-225 kcal pr. døgn. Fysisk aktivitet krever energi, og kroppen henter denne fra sine fett- og glykogendepoter. Kroppen har bestemte behov for næringsstoffer. Karbohydrater trengs som energi som kan mobiliseres raskt. Karbohydrater omdannes og lagres i kroppen (i muskler og lever) som glykogen, som raskt kan spaltes til glukose og benyttes som hurtigenergi. Glukose finnes også i blodet og kalles da blodsukker. Ved fysisk aktivitet på høyt intensitetsnivå forbrennes glukose så lenge det er tilgjengelig. Fett er en annen nødvendig fødemiddelklasse. Fett (kolesterol) finnes i cellemembranen i alle kroppens celler. Når kroppen må skifte fra karbohydrater til fett som energikilde, synker prestasjonsnivået til 70 %. Det er dette som skjer når noen møter veggen. Side 3 av 8 sider

Den tredje klassen av næringsmidler er proteiner. Protein trengs til muskeloppbygning og til kroppens produksjon av hormoner og andre stoffer som inngår i stoffskifteprosesser, vevsreaksjoner, immunforsvar med mer. Proteiner er sammensatt av flere aminosyrer. Noen av disse er helt nødvendige for å overleve og kalles derfor essensielle aminosyrer. I tillegg til de tre næringsemnene karbohydrater, fett og proteiner trenger vi også vitaminer og mineraler som har en rekke funksjoner. Frukt og grønnsaker inneholder mye vitaminer og mineraler og bør inntas i rikelige menger. Det er grunn til å bemerke at i våre dager er dessverre innholdet av vitaminer og mineraler ikke slik som i gamle dager. Dette har med produksjonsmetoder og tidspunkt for når de høster frukten. Riktig kost for idrettsutøvere er såkalt ideell normalkost. Denne innholder lite mettet fett, som finnes i dyrefett, og lite sukker. Grunnen til å kutte ned på dyrefettet, som vi finner i kjøtt, melk, smør og fete meieriprodukter, er at det dette som øker blodets innhold av fettstoffer. Fett fra fisk og planter bør erstatte dyrefettet, da dette inneholder mer av det gode kolesterolet. Soyaolje kan med fordel erstattes med olivenolje. Når det gjelder karbohydrater, bør disse komme fra stivelsesholdige matvarer med høyt innhold av kostfiber, fremfor fra sukker. Stivelsesholdige matvarer er kornprodukter, pasta, ris, grønnsaker, frukt og bær. Vår kunnskap om matvaregruppene kan sammenfattes i noen viktige råd: Sørg for riktig sammensetning av energikildene, dvs. minst 50 % karbohydrater, ca. 30 % fett og 20 % protein! Begrens inntaket av sukker til maksimalt 10 % av det totale energiinntaket. Blant tiltak som bidrar til å redusere sukkerinntaket er restriksjon i forhold til kaker, brus, sjokolade, is og desserter. I gamle dager var det en god regel om godteri på lørdager. I våre dager blir det for mange barn store og små lørdager de fleste dagene i uken. Reduser fettmengden og spesielt mettet fett ved å fjerne synlig vett på matvarer. Skjær av fettstripen på kotelettene etc. Vær bevisst fettinnholdet som er angitt i varedeklarasjonen på matvarer, slik som på kjøttvarer, pølser, oster etc. Bruk karbonadedeig i stedet for kjøttdeig. Bruk myk margarin eller olje i matlagingen. DOPING Doping har lenge vært og er fortsatt et problem i idretten. Problemet har mange sider, og mange av dem er ganske kompliserte å forstå og forholde seg til. Blant annet at man som idrettsutøver selv, uavhengig av sitt støtteapparat, har det totale ansvaret for å holde seg dopingfri. Side 4 av 9 sider

For de fleste er dopingslista bare en lang liste med navn på legemidler som man aldri har hørt om før. Derfor kan det også være vanskelig å forestille seg at man skulle kunne komme i kontakt med dem, men den muligheten består faktisk i virkeligheten. Det er mange fallgruver og vanskelige spørsmål forbundet med dopingsreglene. Du må kke gå i fella. Sitatet fra Musevisa er ikke tilfeldig. Det er faktisk flere måter å gå i fella på i forhold til doping; etiske forhold ved doping, medisinsk behandling, egen uvitenhet og andres kyniske spill. Det er selvsagt etisk forkastelig å jukse i idrett, og bruk av dopingsmidler er juks. Dopingsreglene er en del av regelverket i all idrett, og det å bryte dem er et brudd på likhetsprinsippene i idrett som sier at alle skal konkurrere ut fra like forutsetninger. Enhver som bryter disse reglene skader ikke bare seg selv, men hele idretten. Kroppen er et finstemt maskineri som hele tiden tilpasser seg og justerer funksjoner og mekanismer slik at de harmonerer med situasjonen vi befinner oss i. Milliarder av signalsubstanser produseres og frigjøres i kroppen til enhver tid og sørger for at maskineriet er i balanse. Som eksempel kan det nevnes hjerte, som kontinuerlig justerer hjertefrekvens og sammentrekningskraft slik at kroppen får tilført den blodmengden som er nødvendig for vårt aktivitetsnivå. Et annet eksempel er åresystemets evne til å regulere fordeling av blodet i kroppen, som for eksempel ved store blødninger omfordeler det tilgjengelige blodet til de organene som trenger det best, slik som hjernen. Mange sykdommer oppstår som følge av små funksjonsforstyrrelser i dette finstemte maskineriet. Det kan være en så liten feil som at en signalsubstans som stimulerer en funksjon, blir produsert i litt for stor mengde i forhold til en signalsubstans som hemmer den samme funksjonen. Bruk av dopingsmidler er å gi medisiner til en kropp som i utgangspunktet fungerer normalt. Hva skjer da, når behandling gis unødvendig og i en situasjon som er normal? Svaret er at man da griper inn i det normale og i stedet skaper en unormal funksjon. Det er ganske innlysende at dette kan få alvorlige konsekvenser. Legemidler har et handelsnavn/merkenavn og et generisk navn. Det generiske navnet skrives med liten første bokstav er at navnet på den virksomme substansen i produktet. Eks. reseptfrie, smertestillende substansen paracetamol, som selges som Paracet, Panodil, Pamol og Pinex. Legemidler kan ha ulike navn i andre land, men det generiske navnet er det samme i alle land. Det er grunn til å være varsom med kjøp av reseptfrie midler i utlandet bl.a. mot forkjølelse. Disse kan inneholde forbudte stoffer. Også bruk av kosttilskudd bør man være forsiktig med. Det har forekommet at noen har inneholdt forbudte stoffer uten at dette har vært deklarert på pakningen. BELASTNINGSSKADER Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader er det summen av gjentatte Side 5 av 9 sider

mindre belastninger på vevet, som hver for seg tåles, men som til sammen fører til skade. Noen kroppsrelaterte faktorer som fotbue og knevinkler, og noen ytre forhold som underlag og skotøy, kan medvirke til at belastningsskader oppstår. Typisk ved belastningsskader er at smertene er moderate når trening/aktivitet starter, blir helt eller nesten borte når en blir varm og så kommer sterkere tilbake etter at aktiviteten avsluttes. De vanligste belastningsskadene er løperkne, patellofemorale smerter, kompartmentsyndrom, shin splint (beinhinnebetennelse), akillesseneskade, betennelse i seneplaten under foten og schlatters sykdom. Den vanligste behandlingen generelt er ro, is og betennelsesdempende midler i akuttfasen. Deretter en korreksjon av feilstilling i for eksempel foten gjennom såle og/eller sko som spesielt motvirker for eksempel overpronasjon. Andre metoder er tape og trening, samt å øke toleransegrensen for smerte ved hjelp av styrketrening og tøyninger. Kombinasjonen tape og trening har gitt gode resultater spesielt ved patellofemorale smerter. Det er viktig med behandling og aktiv hvile. Aktiv hvile betyr at man kan trene resten av kroppen, men man skal avlaste det skadete stedet. For eksempel ved tretthetsbrudd i leggen skal leggen avlastes i 6 uker, mens det drives substitusjonstrening (wet-vest-trening, svømming). Man skal avstå fra aktivitet som forårsaker smerte. Smerte er kroppens varselsignal om at noe er galt og skal tas hensyn til. Når treningen gjenopptas, er det viktig at dette skjer på et lavere mengde- og intensitetsnivå enn da den ble avbrutt og så trappes gradvis opp. I motsatt fall er faren for ny skade eller for å andre belastningsskader. HVORDAN BEHANDLE SKADE SOM OPPSTÅR Her har vi kort beskrevet litt om behandling av de vanligste skadene. VRIKKING AV FOTLEDD Ved vrikking av fotledd kan det oppstå flere ulike skader fra en liten fiberbrist til overrivning av ett eller flere leddbånd. Skaden krever akutt behandling i 1-2 døgn samt opptrening i 2-6 uker. Akutt behandling (1-3 døgn) Ro. Gå minst mulig Is. Kjøl 20 min. hver time i 6-8 timer, så lenge du føler det hjelper. Ikke legg isen direkte på huden, - kan oppstå forfrysningsskader. Kompress. Bruk bandasje på ankelen. Dette må fjernes om natten. Side 6 av 9 sider

Elevasjon. Benet skal over hjertenivå. Legg benet på pute om natten, og mest mulig opp når du sitter. Vitsen er at det skadete stedet skal ligge høyere enn hjerte. Det kan være nødvendig å bruke smertestillende medisin. Ibux eller tilsvarende virkestoffer er et godt hjelpemiddel i denne fasen. 200 mg pr. 20 kg 3 x om dagen. (se pakningsvedlegget) Begynnende belastning Støtt på foten med økende belastning. Start med vippe foten på et dørtrinn. Vær oppmerksom på å avvikle gangen korrekt. Begynnende bevegelse Lag sirkelbevegelser samt vippebevegelser med fotleddet uten belastning. Hvis du har eller kan låne et balansebrett, kan du begynne å bruke dette for å trene opp balanseevnen. Du får for fort frem, hvis du får flere smerte eller hevelsen øker igjen. Gjenopptreningsfasen ( 2-6 uker) Fortsett belastning Start med jogging i jevnt terreng. Fortsett deretter med løp med retningsskift samt små hopp. Når løp og hopp kan avvikles uten problemer og uten smerte, kan du begynne å intensivere din trening. Fortsett bevegelighet Du skal trene med å vippe føttene med lukkede øyne og balansere på ett ben også med lukkede øyne. Trening på balansebrett kan fortsette i hele perioden. Vær oppmerksom Både ved belastning og bevegelse vil øket hevelse og flere smerter være et varselsignal om at du går for fort frem. BANDASJE PÅ ARM Så lenge armen er i bandasje, er det viktig å: Side 7 av 10 sider

minske hevelsen holde i gang de ledd som ikke er bandasjert sørge for at musklene i armen ikke blir svake du må ikke bære, skubbe eller trekke tunge ting unngå bruk av ringer på den skadede hånd det kan være nødvendig å bruke smertestillende medisin. Vær oppmerksom på følgende: hvis bandasjen strammer eller gnager -> økende smerte Forebyggelse av hevelse Det er meget viktig å fjerne/minske hevelsen i arm, hånd eller fingre. Dette kan gjøres slik: strekk armen opp over hodet. Bøy og strek fingrene i en jevn rytme 20-30 ganer. Det gjentas et par ganger i timen. Plasser din hånd over hjertehøyde når du sitter og ligger. Bruk et par puter. Vedlikehold av bevegeligheten Det er viktig å vedlikeholde bevegeligheten i de ledd som ikke har bandasje. Det anbefales å gjøre følgende øvelser 10 x - minst 2 ganger pr. dag Skulder Albue Fingre løft og senk skuldrene trekk skulderbladene sammen strekk armene i været og senk dem igjen før armene så lang bak som mulig og tilbake før armene ut til siden og løft dem over hodet og tilbake igjen. bøy og strekk albuen (kan ikke utføres hvis du har vinkelbandasje) knyt hånd helt og strekk fingrene igjen spre og samle fingrene før tommelfingerspissen til de andre fingerspissene en etter en. BANDASJE PÅ BEN Side 8 av 10 sider

Så lenge benet er i bandasje, er det viktig å: minske hevelsen holde i gang de ledd som ikke er bandagert sørge for at musklene i benet ikke blir svake du må ikke støtte på benet hold deg i ro med benet hevet over hjertehøyde det kan være nødvendig å ta smertestillende medisin. Vær oppmerksom på følgende: hvis bandasjen strammer eller gnager -> økende smerte Vedlikehold av bevegeligheten Det er viktig å vedlikeholde bevegeligheten i de ledd som ikke har bandasje. Det anbefales å gjøre følgende øvelser 10 x - minst 2 ganger pr. dag Tær Beveg tærne så mye som bandasjen tillater Knær Ligg på rygg, strekk knærne. Hold spenning i lårmuskelen i 10 sek. slapp av. Ligg på magen. Bøy og strekk kneet langsom. Sitt på en stol, strekk kneet. Hold det strakt i 10 sek. Senk det langsom igjen. De to siste øvelsen gjør du ikke hvis du har bandasje som sitter høyt. Hofte Ligg på ryggen, løft benet opp. Hold stillingen kortvarig og senk langsom Ligg på siden, løft benet strakt. Senk langsomt. NYTTIGE LENKER Side 9 av 9 sider

Norges Astma og allergiforbund Norges Diabetesforbund Antidoping Norge Statens Legemiddelverk Norsk Revmatikererforbund Ditt Apotek Kjeden Side 10 av 10 sider