Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Like dokumenter
Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

K R O P P S Ø V I N G

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Lokal læreplan i kroppsøving:

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Kompetansemål etter 4. årssteget

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Årsplan KRØ 9. trinn

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Vurdering for læring i kroppsøving

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10.

HALVÅRSPLAN FOR 10. KLASSE 2016

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Læreplan i kroppsøving

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Innhald Aktivitetar på dei ulike årstrinna

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Årsplan i kroppsøving , 9. klasse

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Transkript:

Svar på så mange som du føler du har grunnlag for. Jeg er klar over at alle ikke har grunnlag for å svare på alt Formål for kroppsøving i grunnskolen: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans, svømmedyktigheit og friluftsliv.

Idrettsaktivitet Kompetansemål: Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar. For deres del nå i høst innebærer dette aktiviteter som Orientering og Volleyball. Dersom du mener din måloppnåelse skiller seg ut i forhold til aktivitetene Kan du markere en for hver aktivitet (O for orientering) og (V for volleyball) Trene på er forstått som elevens evne til å jobbe med å utvikle egen treningskompetanse gjennom elevens evne til å: Sette seg egne oppnåelige mål om Eleven viser at den forstår eget nivå, og setter hva de ønsker å utvikle. seg mål ut i fra egne forutsetninger. Jobbe målrettet med hensiktsmessige Eleven velger øvelser som er relevante for de øvelser for å oppnå sitt eget mål. målene eleven har satt seg. Evaluere måloppnåelse etter endt Eleven vurderer om den har oppnådd de treningsperiode. målene den har satt seg, og vurderer om øvelsesvalget var riktig for å oppnå målet. Sette seg nye mål, eller spør lærer når man føler man trenger mer utfordringer Eleven viser at den forstår eget nivå etter treningsperiode. Setter seg nye mål ut i fra egne forutsetninger. Dette gjør eleven selv eller i samarbeid med læreren. Bruke ferdigheter er forstått vurdert gjennom elevenes evne til å bruke riktig ferdighet til riktig tid. Hvor funksjonell teknikken er, skal ikke være en del av vurderingen. Bruke ferdigheter er forstått Eleven forstår og velger riktige teknikker i vurdert gjennom elevenes evne til å forskjellige situasjoner. bruke riktig ferdighet til riktig tid. Hvor funksjonell teknikken er skal ikke være en del av vurderingen.

Kompetansemål: Praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode. Praktisere fair play er konkretisert ned til at elevene skal utvikle og jobbe med evnen til å: Gi uoppfordret positive og konstruktive Eleven jobber i alle aktiviteter med å gi tilbakemeldinger til medelever. positive og konstruktive tilbakemeldinger for å gi medelever gode opplevelser. Ikke fremheve seg selv på bekostning Eleven fremhever ikke seg selv på av andre. bekostning av andre. Benytte egne ferdigheter for å gi Eleven bruker egne ferdigheter for å gi medelever positive opplevelser. medelever positive opplevelser. Følge uoppfordret regler og normer i Eleven følger uoppfordret regler og normer ulike spill og aktiviteter i ulike spill og aktiviteter Dele sine kunnskaper og ferdigheter med sine medelever. Eleven deler sine kroppsøvingskunnskaper med sine medelever. Eleven hjelper medelever til å utvikle ferdigheter. Kompetansemål: Trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar trene på og utøve dansar er forstått som at: Jobbe målrettet med øvelser for å lære takt Eleven viser gjennom arbeid med og rytme. øvelser at han klarer og utføre øvelsene i takt med musikken Jobber med bevegelsesmønster i utvalgte danser Eleven viser gjennom utførelse at han utfører bevegelsesmønster i de ulike utvalgte dansene

Sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner er brutt ned til: Elevens utvikling av samarbeidsevne Elevens arbeid med kreativ utvikling av dansetrinn Elevens arbeid med å lære bort selvlaget koreografi Eleven jobber i alle aktiviteter med å gi positive og konstruktive tilbakemeldinger for å gi medelever gode opplevelser. Eleven jobber bevisst med å utvikle dansetrinn som passer med takt og rytme i musikken Eleven jobber med å lære bort selvlagde dansetrinn og koreografi til grupper av elever eller til klassen. Kompetansemål: Svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetjing Her må elevene jobbe målrettet mot et egendefinert mål. Målet skal være slik at elevene må jobbe aktivt igjennom svømmeperioden for å kunne oppnå det. Eleven setter seg mål som er oppnåelig, Eleven viser at den forstår eget nivå, og men som eleven må strekke seg etter. setter seg mål ut i fra egne forutsetninger. Målet kan enten være en distanse eller en gitt tid uten pause. Eleven jobber aktivt og målrettet for å kunne nå målet den har satt seg. Eleven øver på svømmeteknikker og distanser som er relevant for det målet eleven har satt seg.

Kompetansemål: Utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vatn er konkretisert som at eleven skal kunne: Dykke Eleven holder pusten, dykker, orienterer seg og viser at han kan gjennomføre forskjellige øvelser under vann. Flyte på mage og rygg Eleven skal kunne flyte både på mage og rygg samtidig som han holder kroppen strak. Eleven skal kunne puste rolig mens han ligger på rygg. Gli i vannflaten Eleven skal kunne gli som en pil mens han veksler mellom å gli på mage og rygg. Eleven skal kunne puste rolig mens han glir på rygg. Svømme med forskjellige teknikker på Elevene utfører effektivt svømmeteknikker mage og rygg, over og under vann for å svømme på mage og rygg, over og under vann. Kompetansemål: forklare og utføre livberging i vatn. Eleven skal kunne: Transportere en livløs kropp og Eleven utfører teknikker for å transportere ilandføre den. en livløs kropp. Eleven kan utføre teknikker for ilandføring av en livløs kropp. Teknikken for å få en dukke opp fra Eleven utfører teknikken for å få en dukke bunnen. opp fra bunnen. Forklare til andre hvordan man utfører livberging i vann. Eleven forklarer til andre hvordan man utfører livberging i vann.

Friluftsliv Hovudområdet friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsetje opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. Kompetansemål: Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på Orientere seg ved bruk av kart og kompass er tenkt vurdert gjennom vurdering av elevens utvikling av: Evne til å se sammenheng mellom farge Eleven kjenner til sammenhengen mellom på kart og terreng fargene på kart og terreng. Evne til å se sammenheng mellom Eleven kjenner til sammenhengen mellom karttegn og terreng karttegn og detaljer i terrenget. Evne til å følge ledelinjer og ta gode Eleven kjenner hvilke sikre ledelinjer han veivalg kan følge og er bevisst på hvilke veivalg han tar. Evne til å orientere kart etter terreng Eleven har evnen til å orientere kartet ut i fra detaljer i terrenget. Evne til å orientere kart etter kompass Eleven har evnen til å orientere kartet ut i fra nord-sørpila på et kompass. Evne til å sette og følge kompasskurs Elevene kjenner til de forskjellige delene av et kompass og hvordan de skal sette og følge en kompasskurs.

Trening og livsstil Hovudområdet trening og livsstil omfattar korleis ulike aktivitetar kan påverke helsa hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, baserte på interesser og meistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området. Det skal òg leggjast vekt på kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil, og ta omsyn til eigne og andre sine føresetnader. Korleis ein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne. Kompetansemål: bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse Elevene jobber med: Innsats i alle deler av undervisningen. Eleven deltar med engasjement, spesielt i aktiviteter som ikke er elevens favoritter. Dette gjelder også når eleven ikke føler utvikling. Evne til å utfordre seg selv i alle deler Eleven tøyer egne grenser, spesielt i av undervisningen. aktiviteter som ikke er elevens favoritter. Dette gjelder også når eleven ikke føler utvikling. Hvis eleven er skadet må elevene jobbe med: Å vise initiativ til å finne egne aktiviteter som er hensiktsmessig for å komme tilbake fra skaden. Forsøker å være med så godt den kan. Eleven er bevisst i planlegging og gjennomføring av alternative kroppsøvingsopplegg. Eleven oppsøker og bruker kunnskap for å kunne lage best mulig skadeforebyggende/restituerende opplegg. Eleven involverer seg aktivt i timene og er med der han kan og deltar ikke i de aktivitetene som vil være forverrende.