Jakten på hjortejegeren -resultater fra en studie blant hjortejegere Oddgeir Andersen Hjortevilt 2012
Bakgrunn Hjortebestanden er økende og er en betydelig viltressurs Men; utnyttes den optimalt?
Hjort og elg forrige jaktår I jaktåret 2010/2011 var det 41 700 personer som jaktet hjort, mens 60 300 jaktet elg. Antall tilgjengelige fellingstillatelser i forhold til antall jegere var 1,3 hjort og 0,75 elg per jeger. Det var dermed nesten dobbelt så mange fellingstillatelser tilgjengelig per hjortejeger enn for en elgjeger!
Ulike effekter Tettheter opp mot (økologiske) bæreevnen kan forårsake en del negative effekter på flere nivåer (individ, bestand og samfunn) Kroppskondisjon/-vekt, fruktbarhet Bestandenes vekstrate Påvirker landskapet, jord- og skogbruk Trafikkulykker Jakt er forvaltningsverktøyet for å regulere bestandene Jegerne greier ikke å ta ut nok dyr i enkelte områder
Spørreundersøkelsen Aktive hjortejegere med varierende erfaring og geografisk tilhørighet (jegerregisteret) 1820 svar av 3000 utsendte skjema (61% svar) Intervjuet 4,3% av alle hjortejegerne Undersøkelsen omfatter også en del grunneiere
Demografi Det var 5 % kvinner og 95 % menn med i undersøkelsen. Kvinner hadde en gjennomsnittsalder på 42,2 år og menn hadde en gjennomsnittsalder på 48,1 år. Gjennomsnittsalderen for jegerne i undersøkelsen (47,8 år) var 2,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet for jegere. Femtiseks prosent bodde i spredtbygd strøk og 44 % bodde i tettbygde strøk.
Landsdeler Antall utsendte skjema Svar ( %) Akershus og Oslo 180 67 Hedmark og Oppland 161 56 Østlandet ellers 260 58 Agder og Rogaland 483 61 Hordaland 967 60 Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal 609 63 Trøndelag, Nordland 340 61 Totalt 3000 60,7
Det tradisjonelle jaktlaget Familie og venner av grunneieren er hovedingrediensen i et jaktlag 5-7 personer Har ofte mange løyver, som beholdes gjennom hele sesongen Begrenset med tid man har til rådighet for jakt Denne organiseringen skaper lite «næring», men har en viktig sosial funksjon
Status lokalsamfunn Primærnæringer i tilbakegang Behov for nye verdikjeder knyttet til landbruket/ ressursene på gården Utnytte eksisterende ressurser bedre (overnattingsmuligheter etc.)
Hjort som tilleggsnæring Jakt må sees på som et opplevelsesprodukt (vi vet at folk ønsker seg mer tilrettelagte opplevelser nå enn tidligere). Legge til rette for at flere jegere får tilgang = skape mer «næring». Jegerne betaler også for muligheten til å jakte og ikke bare for kjøttet, men kjøttet har betydning Tilreisende skaper mer «næring» enn lokale. Markedsføring og organisering av rettighetshavere
Eksempler fra andre hjorteviltarter Gausdal statsallmenning: deler elgjakta inn i to perioder (to jaktlag jakter i samme terreng i løpet av sesongen = større samlet innsats) Ringebu fjellstyre: reinsjakt i to perioder med ulik andel kort Helgekort/flerdagerskort for villrein i Pihlske sameie (Ringsaker kommune) Selge produktet flere ganger flere jegere får slippe til, og skaper mer næringsaktivitet i lokalsamfunnet (overnatting, forbruksvarer, mat etc.)
Ringebu fjellstyre 70 % av kvoten trekkes med jakttid 20. august til 24. september, mens resterende kort (30%) trekkes med jakttid 20. august til 10. september.
Hvordan skape mer næring? Må se på hvordan hjorteløyvene forvaltes. Grunneierne må tørre å bruke en del av kvoten til «næring». De fleste «kundene» har ikke ubegrenset med fritid å ta av. Selge løyver som gjelder for deler av sesongen (=Selge jaktopplevelsen flere ganger) Ta i bruk ressurser som i dag ikke utnyttes fullt ut, f.eks overnattingsmuligheter og tilby tilleggstjenester
Hva ønsker jegerne? Når det gjelder fellingskvoter? Overnattingsmuligheter? Tilrettelegging? Oppbevaringsmuligheter for kjøtt/ kjølerom/slakteri? Men, jegerne er forskjellige..vi må segmentere kundene!.vi trenger å vite hva de ønsker seg
4-class model 3-class model 2-class model A Eksempel på Payment segmentering preferences 1 1 Class 1: 74% of respondents Want more y ield-dependent prices (YDP) (2.3) Want long-term agreements (3.6) Some short-term agreements (2.3) Slightly less likely to be/know a landow ner (1.3) Class 1: 58% Want more YDP (2.3) Want long-term agreements (3.4) Some short-term agreements (2.4) Very likely to know a landowner (1.7) Class 2: 28% Want less YDP/no preference (1.3) Not long-term agreements (1.0) Not short-term agreements (1.0) Very likely to be a landow ner (1.4) Class 2: 26% of respondents Want less YDP or hav e no such preference (1.2) Do not w ant long-term agreements (1.1) Do not w ant short-term agreements (1.0) Slightly more likely to be/know a landow ner (1.4) Class 3: 14% Want more YDP (2.5) Want long-term agreements (4.6) Some short-term agreements (2.0) No relations to landow ners (0.1) Class 1: 35% Want more YDP (2.2) Want long-term (3.7) Some short-term (2.3) Know s a landow ner (1.9) Class 2: 27% Want less YDP (1.3) Not long-term (1.0) Not short-term (1.0) Is/know s a landow ner (1.4) Class 3: 19% Want more YDP (2.4) Some long-term (2.4) Some short-term (2.5) Is/know s a landow ner (1.3) Class 4: 18% Want more YDP (2.4) Want long-term (4.6) Some short-term (2.0) No landow ner relations (0.3)
4-class model 3-class model 2-class model B Eksempel på Importance segmentering of yield 1 2 Class 1: 56% of respondents Need a lot of meat to be satisfied (5.0) Low er w illingness-to-pay for meat (WP) (2.0) Shooting and seeing deer likew ise important (0.6) More likely to liv e in rural area (1.6) Class 1: 55% Need a lot of meat (4.9) Low er WP (1.7) Seeing deer more important (0.7) More likely to live in rural area (1.6) Class 1: 42% Need a lot of meat (4.3) Low er WP (1.9) Seeing more important (0.7) More likely to liv e rural (1.6) Class 2: 41% Need less meat (2.7) Intermediate WP (2.4) Seeing deer more important (0.7) More likely to live in urban area (1.5) Class 2: 36% Need a lot of meat (4.3) Low est WP (1.6) Shooting more important (-0.3) More likely to liv e rural (1.6) Class 2: 43% of respondents Need little meat to be satisfied (2.7) Higher w illingness-to-pay for meat (2.3) Shooting and seeing deer likew ise important (0.7) More likely to liv e in urban area (1.5) Class 3: 19% Need less meat (2.7) Intermediate WP (3.0) Seeing more important (0.9) More likely to liv e urban (1.4) Class 3: 3% Need a lot of meat (5.6) Much higher WP (5.4) Shooting deer more important (-0.2) More likely to live in rural area (1.6) Class 4: 3% Need the most meat (5.4) High WP (5.7) Seeing more important (-0.6) More likely to liv e rural (1.7)
4-class model 3-class model 2-class model C Eksempel på Area segmentering and season of interest 1 3 Class 1: 91% of respondents Slightly few er hunting day s per y ear (3.7) More interested in w inter hunting (1.6) Some w ill hunt only on in-ly ing fields (2.2) Do not w ant to hunt in non-deer counties (0.1) Very likely to liv e in deer county (1.0) 50:50 chance of urban or rural liv ing (1.6) Class 1: 78% More hunting day s per y ear (3.9) More w inter hunting (1.8) Some only on in-ly ing fields (2.2) No hunting non-deer counties (0.0) Liv e in deer county (1.0) More likely rural liv ing (1.6) Class 1: 56% More hunting day s (3.4) Some w inter hunting (1.6) Some in-ly ing fields only (2.2) No non-deer counties (0.0) Liv e in deer county (1.0) More likely rural liv ing (1.6) Class 2: 14% Few er hunting day s per y ear (2.8) No w inter hunting (0.6) Some only on in-ly ing fields (2.0) No hunting non-deer counties (0.2) Liv e in deer county (0.9) More likely urban liv ing (1.4) Class 2: 27% A lot more hunting day s (5.0) Most w inter hunting (2.1) Some in-ly ing fields only (2.2) No non-deer counties (0.0) Liv e in deer county (1.0) More likely rural liv ing (1.6) Class 2: 9% of respondents More hunting day s per y ear (4.0) Slightly less interested in w inter hunting (1.4) Some w ill hunt only on in-ly ing fields (2.3) Want to hunt in non-deer counties (1.1) Very likely to liv e in non-deer county (0.1) 50:50 chance of urban or rural liv ing (1.6) Class 3: 11% Few er hunting day s (2.6) Very little w inter hunting (0.8) Few er in-lying fields only (2.0) Some non-deer counties (0.4) Some liv e in deer county (0.8) More likely urban liv ing (1.3) Class 3: 8% More hunting day s per y ear (4.3) More w inter hunting (1.6) Some only on in-ly ing fields (2.2) Hunting non-deer counties (1.3) Liv e in non-deer county (0.1) More likely rural liv ing (1.6) Class 4: 7% More hunting day s (4.4) Some w inter hunting (1.5) Some in-ly ing fields only (2.2) More non-deer counties (1.3) Liv e in non-deer county (0.0) More likely rural liv ing (1.6)
Jaktsesongen
Erfaring og innsats
Prosent Viltkjøttets betydning 60 50 48,1 40 39,6 30 20 10 0 1,2 Ingen beytdning Liten betydning Ganske stor betydning Veldig stor betydning 11,1
Prosent Betaling for jakta 30 26,9 25 24,5 23,6 20 15 10 10,1 10 5 4,9 0 Stykkpris per løyve, uavhengig av type dyr Stykkpris per løyve, varierende ut i fra type dyr Fast kilopris for felte dyr En grunnpris (fastpris) og en kilospris for felt dyr En grunnpris (fastpris) og en differensiert kilospris Andre måter
100% 90% 80% 70% Andel felt hjort på innmark 60% 50% 40% 30% 75-100% 50-74% 25-49% 0-24% 20% 10% 0% Akershus og Oslo (n=6) Hedmark og Oppland (n=8) Agder og Rogaland (n=60) Hordaland (n=252) S&F, M&R (n=180) Trøndelag og Nordland (n=44) Østlandet ellers (n=13)
Prosent www.nina.no Hvor mye kjøtt er «passe» mye? Ingen forskjell (p=0.073) i mengde kjøtt mot jakterfaring, men noe høyere skår hos jegerne med lengst erfaring. Jegere fra spredtbygde strøk ønsket mer kjøtt til eget hushold enn jegere fra tettbygde strøk (t 1,1161 =4,2, p=0,001). 30 25 26,4 20 15 17 19,8 17,5 15,2 10 5 4 0 < 10 kg 11-20 kg 21-30 kg 31-40 kg 41-50 kg Mer enn 50 kg
Prosent Prosent Betalingsvilje og type dyr 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0,0 Kalv Ungdyr 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0,0 voksen kolle Voksen bukk
Tilrettelegging De som bor i de mer sentrale deler av Østlandet virker å være mer interessert i tilrettelegging enn de som bor i andre deler av landet. Oppbevaring av kjøtt Omvisning i terrenget Skytetårn, poster som er merka/rydda for kvist Frakt av dyr ut av terrenget
Oppsummering 1 Det er rom for flere hjortejegere nasjonalt. Dette betinger imidlertid en mer kommersiell tankegang hos rettighetshaverne Kan løses ved å slippe til jegere for kortere perioder av gangen, for eksempel en uke.
Oppsummering 2 Andelen tilreisende jegere (som bidrar til økt omsetning/næringsvirksomhet lokalt) bør økes Spesielt relevant i områder med høy tetthet av dyr/store fellingskvoter. Også innmarksjakt for tilreisende
Oppsummering 3 Enkelte av jegerne synes hjortejakt var dyrt. Dersom det tilbys produkter som oppfattes som billigere, for eksempel en variabel pris etter årstiden, eller at jakt tilbys for en kortere periode (weekend eller uke), kan dette tiltaket vært med å øke både interessen for- og andelen som går på hjortejakt.
Oppsummering 4 Mer tilpassede produkter kan dermed bidra til å øke inntektene til rettighetshaverne og lokalsamfunnet fra salg av hjortejakt og andre tilleggstjenester.
Takk for oppmerksomheten! Prosjektet Produktutvikling hjortejakt - jegerundersøkelse var finansiert av Skogtiltaksfondet i Norges Skogeierforbund, med delfinansiering fra prosjektet Utmark og innmark som basis for produksjon av hjort i Norge, finansiert over programmet Natur og næring til Norges Forskningsråd.