Høgskulen i Sogn og Fjordane v/rektor Åse Løkeland Småkraft AS Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 73 20 Telefax: 55 12 73 21 www.smaakraft,no Org.nr.: NO984 616 155 Bergen 2 mars 2012 Feil i rapporten «Småkraft og regionaløkonomisk vekst» Som avtalt i møte i Sogndal 28 feb har jeg nå satt opp en mer presis beskrivelse av feil i rapporten, slik at dere lettere kan gjøre egne vurderinger av dette. Jeg beskriver både feil i forutsetninger, rene faktafeil og unnlatelser. Jeg gir også en forklaring på hvorfor jeg mener det er feil, og håper det vil gjøre vurderingene lettere. Feilene er hovedsakelig i kapittel 6. Noen få kommentarer er knyttet til de andre kapitlene. Dere vil se at en del av de feilene som påpekes ikke er store. Men de nevnes fordi samlet inntrykk er sterkt negativt. Feilene kommenteres fortløpende som følger: Forord Det rettes takk til en rekke personer, hvorav flere konkurrenter av oss. Samtidig er ikke vi gitt mulighet til å uttales oss om noe. Dette antas å ha bidratt til slagside i rapporten. Kapittel 2 Småkraftutbygging og regionaløkonomi Kapittel 2.2.3 Side 12 Rapporten oppgir at hele verdiskapingen tilfaller eieren av kraftverket og den som har finansiert kraftverket. Det er ikke korrekt. Verdiskapingen tilfaller også den som selger risikodekning gjennom fast rente, prissikring og volumsikring (hydrologisk risiko). Verdiskapingen tilfaller også de som leverer dyrere tjenester og varer enn vi oppnår. Fast rente var vanlig da de to nevnte kraftverkene ble bygget. Typisk fastpris for kraft på den tiden kunne være 20 øre/kwh i 10 år. Markedsprisen har i årene etter vært nær det dobbelte, og tap ved prissikring, rentebinding og volumsikring har vært store.
2 Side 14 Rapporten oppgir at lånet som regel utgjør mer enn 90% av den investerte kapitalen. Dette er feil og bygger ikke på faktagrunnlag men på påstander fra konkurrenter, dvs banker. Låneandelen er avhengig av utbyggingskostnaden pr kwh, slik at lønnsomme prosjekt har lavere egenkapitalandel enn mindre lønnsomme prosjekt. Egenkapitalandelen har også variert over tid, og den vil variere med forventningene til fremtidig kraftpris. Rapporten ser bort fra dette. Kapittel 3 Småkraft og den regionale økonomien Side 19 Rapporten har et sitat fra Henry George, som vi heller forbinder med Karl Marx, kommunisme og skatt på grunnrente. Det blir feil hvis rapporten skal legge til grunn at verdiene av naturressursene tilhører folket, et rent politisk synspunkt. Tvert imot så er det privat eiendomsrett til fallretter i Norge. Denne ble stadfestet med vassdragsloven i 1886. Vi vet at ikke alle liker dette, slik som dette sitatet nedenfor fra historiker Lars Thue viser: «Men god georgisme vil nok være at samfunnet også overtar eierskapet til vannkraftressursene. Uten Johan Sverdrups populistiske appell til de grunneiende bøndene hadde vi ikke fått noen privat eiendomsrett til vannet med vassdragsloven i 1887. Den beslutningen var et reaksjonært misstak i Venstres historie. Etter europeisk rett er det staten som eier de viktige vassdragene.» Det kan se ut til at rapporten legger samme syn til grunn. Det er feil, særlig fordi det er denne private eiendomsretten som er fundamentet for hele den norske småkraftsatsingen som tre regjeringer har stått bak. Men også fordi det ikke er gjeldene lov. Det private eierskapet er ikke bare en forutsetning for at verdier tilfaller grunneiere, det er også en forutsetning for at det er mulig å bygge ut småkraft i stort omfang i dag. Dette ble godt illustrert ved høringsuttalelser til konsesjon på kraftverket Brekkefossen i Hyen. Høringsuttalelsene ved et planlagt kraftverk ved ekspropriasjon på 80-tallet var negative, mens de ved en senere privat utbygging av grunneierne hadde snudd helt om. Slik har økte verdier til grunneiere økt den energimengden det er praktisk mulig å realisere.
3 Feilen om eiendomsrett i rapporten er mest en pussighet, og ser ikke til å ha påvirket konklusjonene direkte. Men et slik politisk utgangspunkt kan ha påvirket den slagsiden rapporten har, spesielt i vurderingen av våre kontrakter i kap 6. Kapittel 6 Vilkårene i utbyggingskontraktene I vurdering av våre kontrakter inntar rapporten en forhandlingsposisjon, og det letes systematisk etter feil og svakheter i kontrakten. De fleste svakhetene som påpekes er basert på subjektive oppfatninger og ikke på fakta. Vi ser ikke at det kan være en naturlig oppgave i en forskningsrapport å fremforhandle en ny kontraktstandard. Kapittel 6.1 Innledning Side 45 Rapportens forutsetning om full åpenhet Rapporten legger til grunn at vi som offentlig eiet selskap bør ha full åpenhet om våre vilkår. Dette er en stor og grunnleggende feil i rapporten. Rapporten gjør generelle betraktninger som fremstår som meningsytringer, uten henvisning til lovverk eller annet som skulle bekrefte forutsetningen. Det skilles ikke mellom kjøp og salg i offentlig selskap, noe som er et grunnleggende skille. De betraktningene rapporten gjør om åpenhet knyttes til statens mål. Disse målene fremstår ikke som faktabasert, men utledes ved ressonnement i rapporten. Småkrafts eiere har også mange kommuner som eiere. Det er tvilsomt om disse ville ha sammenfallende interesser i åpenhet hverken med staten eller med Sogn og Fjordane. Småkraft er ikke underlagt offentlighetsloven. Det er derfor ikke noe generelt krav om åpenhet i vår virksomhet. Småkraft er underlagt lov om offentlige anskaffelser, gjennom konsesjonene. Det betyr at våre kjøp og anskaffelser gjøres med stor vekt på effektiv konkurranse blant tilbydere.
4 Fallrettsavtaler er noe helt annet. Ved å leie fallretten er Småkraft også strengt tatt en kjøper, og burde da etter lov om offentlige anskaffelser konkurranseutsette sine avtaler ved å la grunneiere gi tilbud hvor vi velger den beste elven blant alle de tilbyderne som står i kø for å leie ut. Det sier seg selv at dette er umulig. En konkurranse om fallretter må skje motsatt vei, ved at Småkraft tilbyr vårt «produkt» som består i utvikling, bygging og drift av kraftverk. Det vil være ødeleggende for vår konkurranseevne om vi som tilbyder i et marked skal være åpen med alle våre konkurranseparametre. Slik åpenhet vil hemme konkurransen i stedet for å forsterke den. Dette har vi sett allerede når kopiering av våre avtaler har dempet konkurransen. Vi er ikke kjent med at det er finnes noe krav om åpenhet i konkurransefølsomme betingelser blant offentlig eide selskaper. Vi kjenner heller ikke til at det er etterlyst åpenhet om for eksempel priser i Statkrafts kraftkontrakter. Rapportens krav om åpenhet stiller oss samtidig i en umulig situasjon. Vi ønsker ikke å utlevere konkurransesensitiv informasjon, og det brukes mot oss at vi ikke ønsker slik åpenhet. Vi gir aldri fra oss kontrakter alene uten mer dokumentasjon. Dette skyldes at kontrakten bare omtaler en liten del av de økonomiske forholdene. Derfor har vi også i dette tilfellet latt være å sende kontrakten, og i stedet foreslått og fått bekreftet videre dialog. Dette kan på ingen som helst måte forstås dithen at vi ikke gir tilgang på fakta. Forskeren har hatt all mulighet til å få mer informasjon og fakta. Rapporten underslår at det er gitt mulighet for tilgang på mer faktagrunnlag. Småkraft har fått et enkelt spørsmål om å utlevere rapporten. Som forklart over så ønsker vi å skjerme konkurransesensitiv informasjon. Vi kan allikevel være åpen på en stor del av betingelsene selv om vi selvsagt ikke leverer kontraktene alene, og vi tilbød oss av den grunn å ta et møte med forskeren. Vi ble lovet at han skulle komme tilbake, og at prosjektet skulle fullføres i løpet av våren. Til vår overraskelse hører vi allerede 2,5 uker senere resultatene fra rapporten på nrk, uten at vi har hørt noe mer. Rapportens forutsetning om at alle våre kontrakter er like Rapporten forutsetter at den ene avtalen på Strupen er lik alle andre: Dette er den største feilen i rapporten. Rapporten bruker våre priser og betingelser fra en avtale som ble fremforhandlet i 2003, og disse betingelsene sammenliknes med dagens priser og betingelser. Det er feil og er en antakelse uten faktagrunnlag. Vi vet at hele småkraftbransjen kjenner til at våre betingelser har endret seg, og stiller oss undrende til at dette ikke er avdekket, ikke minst når det i forordet henvises til en rekke personer som kjenner dette markedet godt.
5 For det første er våre priser og betingelser endret siden 2003. Småkraft har hele tiden vært konkurransedyktige, fra 2003 og frem til i dag. Rapporten burde sammenliknet betingelser fra samtidige prosjekt, og med lik risiko. For det andre inneholder ikke kontrakten alle elementene som inngår i en lønnsomhetsberegning eller i en sammenstilling av alternative løsninger, som de fleste grunneiere vil sette opp. Kontraktene regulerer bare forholdet mellom partene. Forhold i Småkraft eller overfor tredjepart kan ha stor betydning for verdiskapingen, men reguleres ikke av kontrakten. Det kan for eksempel være den verdien som en grunneier ser i bruk av rammeavtaler på utstyr eller i at vi bygger mange kraftverk og får standardiserings- og volumgevinster ved dette. Det kan også være verdien av at vi ikke må binde rente eller kraftpris, eller sikre volumer. Vi stiller også tvilende til om det har vært kontrollert mot andre avtaler i det hele tatt, når man ser uttalelsen i mail til grunneiere i neste avsnitt, hvor det ser ut til at en avtale skal være hele grunnlaget. Rapporten forutsetter at alle våre avtaler er like på både juridiske og økonomiske betingelser. Det er feil. Våre kontrakter har i stor grad like juridiske betingelser. Men de økonomiske betingelsene varierer. Vi er ikke gitt mulighet til å kommentere noe av de forutsetninger som er gjort eller det faktagrunnlaget som er benyttet. Dette ville på en enkel måte ha avdekket alle de feilene vi har sett. Forskerens løfte om anonymitet for grunneiere på Strupen Grunneierne på Strupen har gitt forskeren tilgang på sin kontrakt med Småkraft. De er da lovet anonymisering av opplysningene slik at det er umulig å spore hvor de kommer fra, i mail fra forskeren. Man kan lese navnet gjennom sladdingen, slik at alle som leser rapporten vil vite hvilket kraftverk dette gjelder. I tillegg er de spesielle avtalene på Strupen uansett lette å identifisere for oss, eksempelvis vår kontrakt pkt6 hvor Småkraft skal sikre vann til grunneiernes vanningsanlegg, og vår kontrakt pkt 7, som gir grunneierne rett til uttak av 1 GWh kraft. Vi vil anta at grunneierne ønsket anonymitet også mot oss. Som det fremgår av samme løfte så ser forskeren det som tilstrekkelig med et eksempel for at hans drøfting ikke skal bygge på ren synsing. Dette viser at forskeren selv ser store mangler i faktagrunnlag, og det er da underlig at det ikke er gjort forsøk på å fremskaffe mer underlag, bla ved å kontakte oss slik vi var lovet. Kapittel 6.2 Drøfting av avtalen Våre kontrakter er utarbeidet med hjelp av advokatfirma Haavind. Ved utarbeidelsen av kontraktene hadde vi et nært samarbeid bla med Norges Skogeierforbund, for å sikre at de skulle
6 ivareta begge parters interesser på en balansert måte. Vi hadde også løpende forhandling med en rekke grunneiere underveis, og vi mener vi er kommet frem til en god avtalestruktur. Resultatdeling, leie av fall i stedet for kjøp, 40 års leieperiode og bruk av teknisk verdi ved avslutning er elementer som var med fra begynnelsen. Småkraft satte ved innføring av disse avtalene en helt ny standard for verdsetting av fallretter, og konkurranse fra utbyggerselskaper har gitt press både på oss selv og på lokale aktører. Slik økt verdiskaping fremgår ikke av rapporten. Ved rapportens gjennomgang av våre kontrakter i kapitlene 6.2-6.6 inntar forskeren en forhandlerposisjon, og tar stilling til hvert enkelt punkt. Vi forstår ikke hva dette har i en forskningsrapport å gjøre, fordi det fremstår som ren pruting. 800 grunneier og Norges Skogeierforbund har funnet betingelsene gode nok, så for oss blir det lite interessant hva en forsker i Sogndal mener løsrevet fra konkurranse. Markedet bestemmer, vi endrer det som må til for å være konkurransedyktige men heller ikke mer. Ved å ta stilling til hvert enkelt punkt i stedet for å se på hele verdiskapingen så tar rapporten et planøkonomisk utgangspunkt og er med å bestemme hva som er riktige priser og betingelser. Det er samme metodikk som lå til grunn for gammel rettspraksis for fallrettserstatning, med bruk av naturhestekrefter. Rettspraksis er nå forandret fra naturhestekrefter til markedsverdi, sist fastslått i en høyesterettsdom i 2011. Denne endringen skyldes ene og alene konkurransen i småkraftmarkedet. Rapporten undersøker muligheter for at Småkraft kan bedra grunneier, og foreslår endringer for å unngå dette. Det ligger en grunnleggende mistillit i dette, og for en utenforstående som leser dette kapittelet så vil man få inntrykk av at det er viktig å passe på at man ikke blir lurt av Småkraft. Dette er ødeleggende for vårt omdømme. Kontraktene fanger ikke opp alle muligheter vi har for å gjøre feil, og den sikrer ikke kvaliteten i noe av det vi gjør. Grunneier har tiltro til vår kompetanse og gjennomføringsevne og har valgt å inngå en kontrakt på grunn av det. En kontrakt kan aldri fange opp alle muligheter for at vi kan gjøre en dårlig jobb eller forsøke å lure en grunneier. Spekulasjonene i rapporten gir et samlet inntrykk av at man ikke bør stole på kontraktene til Småkraft. Rapporten er gjennomgående negativ til Småkrafts kontrakt, og tolker alle punkt negativt, også der de har en klart positiv effekt. Side 46 Rapporten omtaler vår kontrakts pkt 3 - Småkrafts rettigheter:
7 Her spekuleres det i at Småkraft kan lure grunneier og gjøre en dårlig jobb. Dette er irrelevant og bidrar bare til å sverte inntrykket av oss. Spekulasjon i at vi skulle ønske en annen tomt enn grunneier blir meningsløs. Side 47 Rapporten omtaler vår kontrakts pkt 4 Frister og bortfall: Rapporten antyder at grunneier bør ha erstatning hvis vi velger å ikke bygge ut. Det er ikke relevant og er en del av de samlede betingelsene. Rapporten snur også punktet på hodet fordi dette punktet også gir grunneier kostnadsfri rett til både konsesjon og all dokumentasjon som vi har utarbeidet. Dette har skjedd ved et par tilfeller hvor vi ikke fikk prosjektet tilstrekkelig lønnsomt til at grunneier ville få mye overskudd. Våre avtaler er rene opsjonsavtaler hvor vi frem til kraftverket bygges bruker penger på prosjektutvikling i stedet for opsjonspremie til grunneier. Vi mener bruk av opsjonspremie og såkalt «sign-on-fee» ikke er til grunneiers beste, men også dette overlater vi til markedet å finne ut av. Side 47 Rapporten omtaler vår kontrakts pkt 5 festekontrakter: Her understrekes i rapporten at det ikke betales separat for tomten, og det gir inntrykk av at dette er en uønsket betingelse. Det er feil. Også her driver rapporten pruting på enkeltpunkt. Side 48 Rapporten omtaler vår kontrakts pkt 6 bygging og drift: Vi har etter ønske fra grunneierne tatt inn en formulering om at vi skal sikre vann til grunneiernes eksisterende vanningsanlegg. Det er uforståelig at rapporten kan fremstille dette som en mangel. Det bidrar til å stille Småkraft i et dårlig lys. Side 49 Rapporten omtaler vår kontrakts pkt 7 omsetning av produksjon
8 Dette punktet behandler den rent administrative håndteringen av kraften, ofte kalt måling og avregning. Dette har ingen sammenheng med hvilken pris kraften selges for, og som er omtalt i kontraktens pkt 8. Allikevel spekulerer rapporten i at Småkraft oppretter et datterselskap og selger kraften videre for en pris lavere enn markedspris. Dette er alvorlige beskyldninger, både om ulovlig virksomhet og om brudd på kontrakten som vil medføre erstatningsansvar. Beskyldninger om planlagt bedrag av denne typen vil også ramme våre eierselskap fordi slik virksomhet ikke er mulig uten medvirkning fra eierselskapene. Dette gjelder særlig Statkraft og BKK. Småkraft er et datterselskap av Statkraft og er konsolidert inn i Statkrafts konsernregnskap. Regnskapet i Småkraft føres av BKK. Begge disse må derfor være delaktig. Under samme punkt kommenteres også pris på uttak av kraft: Å koble rabatt og konsesjonskraftpris inn i dette gir ikke mening. Rapporten forutsetter at grunneiere kan oppnå tradinggevinst på 10 øre/kwh ved å handle med kraft de kjøper på spot. De grunneierne som kan forvente en gevinst på 10 øre/kwh kan nok få umiddelbar ansettelse på handelsbordet hos de fleste kraftselskap. Grunneiers fortjeneste i dette punktet er en helt annen, nemlig at de kan slippe nettleie på eget forbruk. Kommentaren fremstår som fri fantasi. Kapittel 6.3 Deling av overskuddet Rapporten omtaler vår kontrakts pkt 8 vederlag til grunneierne Småkrafts kontrakter er basert på overskuddsdeling. Dette gir grunneiere en stor del av fortjenesten når kraftprisen øker, i motsetning til kontrakter med en fast andel av omsetningen. De første årene i småkraftmarkedet var det en del kontrakter med ren bruttomsetningsmodell, men etter hvert har alle disse gått over til å bli i hovedsak resultatdeling. Resultatdeling var grunnleggende nytt da vi startet i 2002, og det var denne direkte koblingen mot de virkelige verdiene i kraftutbygging som var starten på småkraftmarkedet.
9 Rapporten kommenterer overskuddet slik: Her påstår rapporten at Småkraft definerer hva som er overskudd. Det er feil, alle andre som har vurdert rapporten ser dette som en entydig og objektiv definisjon. Vi ser dette som spekulasjon i at vi planmessig unndrar overskudd fra fordeling. Det vil i så fall være kontraktsbrudd. Rapporten kommenterer også vår bruk av spot-pris i kontraktene: For Småkraft er vår mulighet til handel i spot-markedet et av våre store konkurransefortrinn Rapporten sier at prissikring har en kostnad, og at dette er 2-3 øre. Allikevel så fjernes disse tallene fra beregningene av overskudd i kapittel 7. De siste 10 årene har det vært en kraftig pristigning på kraft. De som har sikret pris har hatt store tap på grunn av dette. En av våre grunneiere hadde en 10-års avtale på 14 øre/kwh før han inngikk samarbeid med oss. Mange har hatt avtaler på 20-25 øre/kwh, altså langt under det som har vært markedspris. Slike tap fremgår ikke av regnskapene, men er en viktig del av forskjellen i verdiskaping. Kostnaden ved prissikring har derfor vært svært mye høyere enn det som rapporten oppgir. Rapporten ser bort fra den egentlige grunnen til å bruke spot-pris, nemlig at det er en objektiv definisjon av markedspris, og at vi kan bruke denne fordi vi er finansielt sterke og ikke må kjøpe risikodekning gjennom sikringshandel. Dersom Småkraft skulle velge å foreta sikringshandel vil det være å betrakte som en kostnad for Småkraft. Vi reagerer på at det selv på et så opplagt positivt punkt for oss brukes formuleringer som ovenfor, som «Grunneierne får ingen ting, de må nøye seg med spotprisen». Det fremstår som agitasjon mer enn nøytral forskning. Vi kan bemerke at rapporten på side 29 anslår gjennomsnittlig inntekt for småkraftverk i Sogn og Fjordane. For Småkraft AS var inntektene svært mye høyere enn det som fremgår av rapporten. Det tyder på at enten Småkraft oppnår mye høyere pris enn de som sikrer pris, eller så tyder det på at rapporten ikke har hatt faktagrunnlag.
10 Kapittel 6.3.1 Hvordan defineres kostnadene? Rapporten spekulerer også her i våre muligheter til å bryte kontrakten ved å legge inn urimelige kostnader: Rapporten tar ikke hensyn til at Småkraft kjøper det meste av utstyr og tjenester eksternt. Da avtalen på Strupen ble inngått leide vi inn 100% av de tjenestene som ble benyttet. Vi står derfor helt fritt til bemanne opp selskapet slik at overskuddet som skal fordeles blir størst mulig, både til vår og grunneiers fordel. Vi har derfor ingen interesse i å øke slike kostnader. Rapporten spekulerer i at vi skal være et selskap med stor egeninteresse i å sysselsette egen stab i stedet for å sørge for riktig bemanning. Rapporten spekulerer også i at vi jukser i timeføring. Dette er en mistenkeliggjøring som er helt uten grunnlag. Vi kan selvsagt dokumentere det stikk motsatte, og vi forstår ikke hvorfor rapporten skal foreta slik spekulasjon. Igjen gir rapporten inntrykk av at det er viktig å gjøre kontrakter annerledes enn våre for å unngå misbruk. Kapittel 6.3.2 Rentekostnadene Side 51 Rentekostnadene i rapporten er tatt fra kontrakten på Strupen. Denne måten å beregne rente på er ikke benyttet på noen av våre kraftverk, og alle kalkulasjonene i rapporten bygger derfor på feil faktagrunnlag.. På de første avtalene som hadde formuleringen ovenfor er grunneierne gitt mulighet til å endre, i forbindelse med bygging. Dette kunne enkelt vært avklart med oss. Vi bruker nå rente på totalkapitalen beskrevet med NIBOR 12 mnd + et påslag. Dette påslaget har variert med markedet, og det varierer også med lønnsomheten i prosjektene. Vi har hatt prosjekt hvor vi har tilbudt rente på fullfinansiering lavere enn innlånsrenten i bankene, noe som illustrerer spennvidden i vår prising. Side 52 Når rente varierer med lønnsomhet så er det i våre kontrakter et uttrykk for at egenkapitalandelen er lavere for et godt prosjekt enn for et dårlig. I rapporten er det på tynt faktagrunnlag sagt følgende:
11 Rapporten forutsetter på dette spinkle grunnlaget at risikoen er lav og at egenkapitalandelen bør være 90%. Det er feil, i virkeligheten er det en mye mer nyansert overgang mellom gode og dårlige prosjekt, og et godt eksempel er Tjøtaelva i Hyen, et av våre kraftverk som ble åpnet i fjor, og hvor dette i følge grunneierne aldri hadde blitt realisert uten oss. Det viser at grunneiere ser risikoen, mens rådgivere uten ansvar kan fristes til å bagatellisere risikoen. Det er betenkelig at rapporten ikke ser fler nyanser i risiko. Rapporten spekulerer i samme eksempel side 53 at Småkraft har samme rente som på Strupen og 80% lånefinansiering, og regner ut fra det frem en avkastning på egenkapitalen. Her blandes gamle og nye priser sammen uten å se på kostnad eller annen risiko. Dette eksempelet er ren spekulasjon uten faktagrunnlag, og en sammenblanding av gamle og nye priser og av dyre og billige prosjekt Side 54 Rapporten trekker dette videre slik: Her forutsettes altså 10% egenkapitalandel som gjelder for gode prosjekt i dag. Dette blandes med en kontrakt fra 2003 hvor dette var helt annerledes. Slik rapporten fremstiller dette så trekkes det verste kombinasjonen ut av elementer som ikke har sammenheng verken i tid eller i prosjektlønnsomhet. Et slikt teoretisk verste scenario som i tillegg er feil gir et svært galt resultat. Det er tydelig at forskeren ikke forstår hva en resultatdeling betyr. I stedet forsøkes det systematisk å måle oss opp mot rene banktjenester. Småkraft er ikke en bank, vi er så mye mer. Vår modell tar utgangspunkt i at kapitalkostnadene er lik det markedet betaler for fullfinansiering av et kraftverk, enten det er et dyrt prosjekt med høy egenkapitalandel eller det er et lønnsomt prosjekt med lav egenkapitalandel. Det overskuddet som da er igjen i prosjektet deles mellom Småkraft og
12 grunneier, med en brøk som for Strupen er 50/50. Overskuddet består i å dele både kontantstrømmer og besparelser, og restverdien etter 40 år er en del av dette. Når markedet fungerer over tid vil våre marginer komme under press, slik de har gjort siden starten. Vi tilpasser oss derfor til markedet ved å justere de enkelte elementene i kontraktene, enten det er fordelingsbrøk, rente eller endring av teknisk verdi. Dette underslås i rapporten. Kapittel 6.3.4 Retten til å kjøpe anlegget Side 55 Grunneiers mulighet til overtakelse etter 40 år er gjort til et stort poeng ved lansering av rapporten. Her er konklusjoner trukket uten å kjenne grunnlaget for bestemmelsen, som er en helt annen enn rapporten antar. Rapporten påstår at dette punktet i kontrakten er urimelig. For det første så er dette punktet forandret med tilbakevirkende kraft for alle avtalene. For det andre så er det ikke slik dette punktet er utformet i nye avtaler. Og for det tredje så er dette en del av den samlede betalingen for oss, og det ligger derfor ikke til en forsker å mene noe om hvorvidt dette er for høyt eller for lavt, og heller ikke hvorvidt dette er urimelig. Kapittel 6.4 Minimumsbetaling Rapporten omtaler vår ordning med minimumsbetaling slik: Rapporten tolker minimumsbetaling til å være en rent likviditetsmessig ordning. Og det er helt korrekt. Det er derfor uklart for oss hvorfor rapporten skal mene at man «neppe kan hevde at. er bedre enn ren overskuddsdeling» Det har vi aldri hevdet, og ved å oppkonstruere slike tenkte påstander fra oss så setter det oss systematisk i et dårlig lys, også om dette ene punkt ikke er særlig viktig.
13 Kapittel 6.5.1 Ved lave investeringskostnader Etter ønske fra grunneiere ble det tidlig innført en klausul i kontrakter om at det skulle være grunneier som fikk det aller meste av gevinsten ved å bygge svært billig og at dette skulle utbetales ved bygging. Selv dette forsøker rapporten å vinkle negativt, og helt feilaktig. Kapittel 6.6 Konklusjon Rapporten har tre hovedpunkt i sin konklusjon; at avtalene er opsjonsavtaler, at renten er svært høy og at småkraft tar betalt to ganger for kraftverket. I sin helhet fremstår konklusjonen som svært negativ, og uten at det er forstått noe av småkraftmarkedet i Norge siden 2003. Vår kommentar til de tre punktene er slik: - Selvsagt har vi opsjonsavtaler. Vil man ha noe annet så velger man andre enn oss. - Konkurranse sikrer at prisen ikke er for høy. Om noen har sørget for konkurranse så er det oss. - Vi tar ikke betalt to ganger. Påstand om salg til teknisk verdi er feil. Kapittel 6.7 Småkrafts plass i utbyggingen Rapporten har et eget kapittel som omtaler vår palss i utbyggingen. Her påpekes at det er flere å velge mellom, og det oppgis en rekke lokale alternativ. Slik er avsnittet mest et avsnitt som omhandler hvorfor ikke Småkraft bør ha en plass i utbyggingen. Allikevel ble det plass til følgende som det mest positive: Kapittel 7 Som eksempel på forskjellen i verdiskaping er valgt et kraftverk som er mindre enn noen av de kraftverkene vi bygger. Slike små prosjekt har tilsvarende liten risiko og er på ingen måte representative for det vi bygger. Også her brukes eksempler som trekker systematisk i en retning. Mangler i rapporten Det er store mangler i rapporten. De viktigste manglene er konkurranseperspektivet, grunneierens perspektiv, kompetanse og risiko. Risiko De viktigste risikofaktorene i bygging av småkraft er kraftpris, hydrologi og utbyggingspris. Det er også betydelig regulatorisk risiko, bla på konsesjon, konsesjonsbetingelser og skatt. Rapporten omtaler bare konkursrisiko. Det omtales ikke kostnader ved risikodekning, som trolig er det som har størst betydning for verdiskaping med utbyggere kontra selvbyggere.
14 Få småkraftverk går konkurs, og årsaken er at de betaler en svært høy risikopremie gjennom sikringsavtaler. Allikevel skjer det. Vårt eget eksempel fra Birkås var et eksempel på bruk av lokal bank, som ville drive grunneier fra gård og grunn da det ble problemer. Rapporten gjør ingen kvantifisering av risiki eller kostnader knyttet til disse. Dette er en stor mangel ved rapporten. To tørre vintre på rad har vist godt hva hydrologisk risiko kan bety, det burde vært belyst. Konkurranse Rapporten ser bort fra betydningen konkurransen har på verdiskaping, og blander sammen gamle priser med nye uten å se forskjellen. Kompetanse Rapporten tar ikke hensyn til at det kan ligge verdier i de profesjonelle utbyggerne som kan øke verdiskaping. I rapportens konklusjoner sidestilles kompetansen hos alle aktører. Det er opplagt feil, og burde vært forsøkt tallfestet. Grunneiers perspektiv. Det er ikke nødvendigvis slik at grunneier har sammenfallende interesser med fellesskapet. Rapporten burde belyse dette, ikke minst det tapet grunneier kan ha med å samarbeide med lokale i stedet for profesjonelle. Det vil være prisen grunneiere må betale for den mulige langsiktige regionale verdiskapingen. Avslutningsvis vil jeg gjenta at vi mener rapporten bør trekkes. Vi mener også helhetsinntrykket er så skjevt at rapporten ikke kan rettes opp ved å rette enkeltfeil. Jeg håper dette brevet gjør det lettere for dere å vurdere mine påstander, og vi ser frem til å høre fra dere. Sender også vedlagt til info et nyhetsbrev som ble sendt alle grunneierne i 2004 om overtakelse til teknisk verdi. Vennlig hilsen Rein Husebø Adm. dir. Småkraft AS Mob 951 24454