Kreative læringspakker (Ref #f51fa863) Søknadssum: 459 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Formidling av bibliotekenes innhold, digitalt og fysisk Nye samarbeidsformer og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Offentlige Bibliotek / 974601354 Strømgaten 6 5015 http://bergenbibliotek.no Institusjonens leder Leikny Haga Indergaard Ansvarlig kontaktperson (søker) Sverre Helge Bolstad 92066683 / sh@bergenbibliotek.no Mål for prosjektet Målet i prosjektet er å inngå nye former for samarbeid med skoler, vitensenter og andre ved å sammen utvikle tverrfaglige lærings- og formidlingspakker for elevene/studentene. I prosjektet vil vi bruke bibliotekets makerspace og video/lyd-studio som grunnlaget for ny formidling. Pakkene utvikles i samarbeid med partnerne slik at tema kan bygges opp rundt ulike ressurser og kompetanse hos både samarbeidspartnerne og biblioteket. Gjennom å koble det tradisjonelle biblioteket (samlinger, skolebesøk, klassesett) med det teknologiske biblioteket (makerspace, studio, koding) skal vi legge til rette for læring gjennom kreativitet og skaperglede, slik at nye partnere kan se mulighetene i biblioteket som læringsarena. I prosjektet vil vi også se på hvordan bibliotekansatte kan bruke sin kompetanse i rollen som læringsaktører. Vi ønsker å bruke den kompetansen ulike faggrupper på biblioteket har i nye settinger og samarbeide med formidlere fra andre institusjoner. Gjennom å beskrive en didaktikk for læringsaktivitetene vil vi utforske hvilke metoder som fungerer for biblioteket. Samtidig som biblioteket endrer seg til å bli en læringsarena med fokus på kreativ, uformell læring opplever vi at skolene selv forandrer måten de underviser på, og har stor interesse av å komme på biblioteket for å lære på nye måter. Dette prosjektet ønsker å dra nytte av skolens behov for impulser og bibliotekets pågående transformasjon for å finne og medskape vår identitet som læringsarena. Prosjektbeskrivelse Side 1 av 6
Mange bibliotek i Norge og i verden har fått opp verksteder eller makerspace den siste tiden, men få bibliotek har tatt i bruk makerspacene som verktøy for formidling av bibliotekets tradisjonelle tjenester og for aktivering av de eksisterende samlingene. Det er også lite kompetanse rundt bruken av verkstedene og kanskje få tanker om hvordan et makerspace kan passe inn med resten av biblioteket over tid. Her ligger det et stort potensiale for å revitalisere biblioteket ved å få verkstedene til å henge sammen med våre andre tjenester, og tenke nytt om formidling. I et pilotsamarbeid med Rothaugen skole våren 2015, jobbet 60 elever tverrfaglig for å 3D-printe bygg fra i 1814. De brukte biblioteket til kickoff av prosjektet, til å lære seg 3D-printing i vårt makerspace, de brukte bibliotekarer til å finne aktuelle bøker fra lokalhistorisk avdeling og til å lære seg kildekritikk. Lærerne sørget for at prosjektet var tilpasset målene i læreplanen i fagene samfunnsfag, matematikk og norsk. Biblioteket stilte med lokaler, personale med fagspesifikke kunnskaper og kontaktnettverk. I dette pilotprosjektet oppdaget vi at lærerne gjerne ville bruke biblioteket, men ikke visste hva de kunne bruke oss til! Offentlige Bibliotek har bygd opp et Verksted med makerspace som har vært aktivt i flere år. Vi har trødd opp løypen. Vi vet hva som er bra, og hva som ikke er bra når en starter et makerspace, noe som gir oss erfaringer å bygge videre på. Vi vil gjennom tverrfaglig samarbeid, både internt i biblioteket og sammen med andre, lage nye læringsaktiviteter pakket inn som produkter som skolene kan velge blant. I samarbeidet med Rothaugen oppdaget vi også at det var fruktbart for biblioteket å involvere flere avdelinger f.eks. ved å få lokalhistorisk avdeling involvert i prosjektarbeid sammen med verksteds-teamet. Ved å tenke verkstedet som et verktøy å drive formidling rundt, men med ressurser og kompetanse fra ulike deler av biblioteket, vil vi bidra til nyskaping og utvikle bibliotekfeltet. I vårt videre arbeid med skoler og andre vil vi utvikle nye lærings/formidlingspakker tilpasset spesifikke behov sammen med ulike brukergrupper. Vi vil ha to fremgangsmåter i samarbeid med skoler: 1) Læringspakker/formidlingspakker som er konkrete aktiviteter vi kan tilby klasser og grupper på biblioteket. 2) Tverrfaglige prosjekt som involverer ressurser fra alle samarbeidspartnerne. Om lærings/formidlingspakker Formidlingspakkene er konkrete kurs og workshops vi kan tilby som vi utvikler på biblioteket. Vi har en rekke tjenester, avdelinger og samlinger på biblioteket vi vil bruke som utgangspunkt for å lage egne prosjekter sammen med nye samarbeidspartnere. Disse pakkene vil spisse vår formidlingskompetanse og gjøre oss bevisste på hva og hvordan vi kan formidle, og de vil gjøre det enkelt for skoler og andre grupper å bruke oss. Gjennom interne workshops skal vi aktivere de ulike faggruppene på huset, bevisstgjøre egen kompetanse og finne fram til nye og gode måter å formidle på, sammen med andre. Formidlingspakkene skal lett kunne tas i bruk av andre bibliotek. Derfor ønsker vi å dokumentere det vi gjør, lage lette pakker og dele erfaringer fra det vi har gjort. Et mål er også å nå ut til lærere og skolebibliotek slik at de vet at de kan ta kontakt med sitt lokalebibliotek for å benytte seg av tilbudet. Om tverrfaglige prosjekter Tverrfaglige prosjekt utvikles i samarbeid ved at tema bygges opp rundt ulike ressurser/kompetanser/lokaler hos partnere og biblioteket. Gjennom prosjektet kartlegger vi partnernes og våre egne ressurser, og i forlengelsen av dette rådgir og hjelper vi skoler med ideer til læringsprosjekt de ønsker å gjennomføre. Slik styrker prosjektet bibliotekets rolle som sentralt nettverkspunkt i regionens lærings- og makermiljø. Læringsprosjektene skal springe ut av våre felles ønsker om å utvikle noe sammen, og kan foregå på biblioteket, skolen, hos samarbeidspartnerne, eller i en Side 2 av 6
kombinasjon av disse. Didaktikk - undervisningens hva, hvordan og hvorfor Biblioteket er i den nye bibliotekloven aktualisert som læringsarena, men hva skiller oss fra skolen som en plass for læring? Hva skal læres på biblioteket og hvordan skal læringen foregå? Hvorfor er biblioteket en arena for læring? Ved å beskrive konteksten og didaktikken i læringsaktivitetene i prosjektet ønsker vi å se på hva som gjør biblioteket spesiell som læringsarena. I denne sammenheng vil vi se til det danske prosjektet Ny læring som skal munne ut i en felles biblioteksdidaktikk. Samarbeidspartnere Ved å ta initiativ til samarbeid mellom de institusjonene i som jobber med formidling og læring håper vi å danne et nettverk som kan bidra til spennende felles prosjekter rettet mot skoler og andre utdanningsinstitusjoner. Vi tror kompetanseheving og deling av idéer vil være et av resultatene når ulike institusjoner kommer sammen for å tenke nytt om tverrfaglig formidling. Erfaringen fra samarbeidet med Rothaugen har gitt oss god bevissthet om målgruppen(e) for prosjektet, som vil være både samarbeidende institusjoner, og elevene selv. Vi har opprettet kontakt med 4 samarbeidspartnere (se listen over samarbeidspartnere for mer informasjon, intensjonsavtale kan ettersende), men vi vil i løpet av prosjekt utvide samarbeidet til å involvere andre som for eksempel Bymuseene, Lærerutdanningen ved HiB og Kunsthøgskolen i. Prosjektets leveranser Prosjektet skal jobbe i tre deler eller arbeidspakker som hver skal gi sin leveranse: *Dokumenterte formidlings/læringspakker som andre bibliotek/skoler/institusjoner kan bruke. *Beskrivelse av en didaktikk for læringsaktivitetene. *Et dokumentert nettverk av formidlere og lærere som skal kjenne biblioteket som læringsarena. Samarbeidet om utforming av læringsaktivitetene er i seg selv et mål, og vi ønsker å bli kjent med partnerne og skape nettverk gjennom å utarbeide felles aktiviteter sammen. På denne måten kan man si at prosjektet har to lag; samarbeidsformen mellom institusjonene i seg selv, og læringsaktivitetene rettet mot elevene som blir skapt i samarbeidet. Begge lagene er like viktig, men samarbeids-laget er veldig viktig for at nettverket skal bestå også etter prosjektperioden. Denne samarbeidsformen vil ha et stort innslag av brukermedvirkning siden brukerene er skolene selv. I dette prosjektet ønsker vi å bli mer sikre på hvilken kompetanse vi sitter på, få utvidet kjennskap til vårt eget materiale, og undersøke hvordan vi kan formidle dette videre i fremtidens bibliotek. I tillegg til å tilby konkrete læringspakker som skolene kan velge mellom, ønsker vi å bli en interessant partner som innehar kompetanse på utvikling av nye verkstedsbaserte læringsprosjekt. BOB har i 2015 hatt besøk av mange bibliotek, skoler, og organisasjoner som planlegger eller er i ferd med å utvikle verksteder/makerspace. Siden mange bibliotek er i gang med dette, vil resultatet av prosjektet ha stor praktisk nytteverdi og kunne brukes i andre bibliotek. Vi er ikke kjent med at andre bibliotek har gjort lignende tverrfaglige formidlingsprosjekt der målet har vært å koble det tradisjonelle biblioteket med det nye teknologisk, innovative biblioteket - i samarbeid med andre. Vi ønsker at prosjektet, i tråd med Nasjonal bibliotekstrategi, kan bidra til en styrking av samarbeidet mellom folkebibliotek og skoler. Side 3 av 6
Start- og sluttdato for prosjektet Prosjektvarighet Ettårig Fra dato 01-08-2016 Til dato 01-08-2017 Aktivitetsplan for prosjektet Beskrivelse Fra dato Til dato Utvikling og dokumentasjon av læringspakker 01-08-2016 01-03-2017 Workshops, nettverksmøter 01-09-2016 01-08-2017 Gjennomføring av læringsaktiviteter basert på læringspakkene 01-09-2016 01-07-2017 Dokumentasjon og beskrivelse av kontekst og didaktikk 01-09-2016 01-08-2017 Rapport til NB 01-08-2017 31-10-2017 Andre opplysninger Samarbeidspartnere Side 4 av 6
Organisasjon/institusjon Formell avtale Rolle Vitensenteret Vil vite Thormøhlensgate 51 5006 Vil vite er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter for teknologi, naturvitenskap og realfag som retter seg spesielt mot barn og unge. I prosjektet vil vi samarbeide med Vilvite for å utvikle læringspakkene og for å heve egen kompetanse på ny formidling til denne målgruppen. Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB Fosswinckelsgate 6 5020 Rothaugen ungdomsskole Rotthaugsgaten 10 5033 Sykehusskolen, Nordahl Grieg vgs. Haukelandsbakken 11, sentralblokken 1. etg. 5021 Institutt for informasjons- og medievitenskap driver forskning, undervisning og formidling innen informasjonsteknologi og medier. I 2017 skal instituttet flytte inn i MediaCity, en samlokalisering av mediebransjen og medieutdanningen i, og skal i den sammenheng utvikle et makerspace/medialab, men ønsker i forkant å utforske hvordan denne skal fungere, sammen med studentene sine på kurset Advanced Topics in Human-Computer Interaction. De ønsker å samarbeide med biblioteket om denne utforskningen. Rothaugen ungdomskole har lagt undervisningen til tverrfaglige prosjekter som viser hvordan teknologi kan integreres i fag for å øke elevenes engasjement og motivasjon. I fjor vant de Innovasjonsprisen til Senter for IKT i undervisningen da de gjennom omvendt undervisning, samarbeidsverktøy og sosiale medier ble supplert med praktiske øvelser som programmering og flyging av selvbygde droner. Sykehusskolen er en avdeling av Nordahl Grieg videregående skole og gir opplæring til barn og unge som er innlagt på sykehuset. De skal bygge sitt eget makerspace på skolen, og lærerene vil gjerne komme i gang med et undervisningsopplegg for elevene, men vet ikke hvor de skal begynne. De kommer på biblioteket for å høre om vi kan finne ut av dette sammen og ønsker å prototype læringsopplegg som kan passe i et verksted sammen med biblioteket. Side 5 av 6
Budsjett Søknadsbeløp fra Nasjonalbiblioteket 459 000 Utgifter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Prosjektledelse 524 000 524 000 Materiell og utstyr 43 000 43 000 Fasilitering av møter, workshops 12 000 12 000 Lønn til prosjektdeltagere 180 000 180 000 Dokumentasjon og informasjonsmateriell 6 000 6 000 Totale utgifter 765 000 765 000 Inntekter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket 459 000 459 000 Egenandel, lønn 306 000 306 000 Totale inntekter 765 000 765 000 Vedleggsoversikt Beskrivelse Side 6 av 6