God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge Nettverk i Øst Samling 1 14.-15.oktober 2014 Olav Elvemo og Gerd Andreassen

Velkommen ved fylkesmannen i Oslo og Akershus Valgerd Svarstad Haugland

Formål Barn, unge og familier får riktig hjelp så tidlig som mulig Redefinere ordet brukermedvirkning Skape bedre kommunikasjon og samhandling Utvikle kvalitetssystemet, og indikatorer for måling av resultater

Mål for samling 1 Dele gode samhandlingsmodeller Redefinere ordet brukermedvirkning Inspirerer og utvikle egne samhandlingsmodeller Basere fremtidige endringer på brukers erfaringer Snakke med barn og unge og ta svarene med videre Sjekke ut om det virker de vi gjør

Nettverk som arbeidsform Kommunens utviklingsarbeid Nettverks- Nettverks- Nettverkssamling samling Nettverkssamling Nettverks- Nettverkssamling samling samling Ønsket utbytte? Avklarte mål? Nettverk er ikke kurs eller konferanse Bevissthet på ønsket utbytte Relatere til egne utfordringer og mål resultatene skapes av og i kommunen KS kan tilrettelegge og bidra, men dere må gjøre jobben

Ønsket utbytte Nettverkssamling 1 Bruker- medvirkning Samhandling Nettverkssamling 2 Ledelse Kvalitet Nettverkssamling 3 Innovasjon Felles samling Oslo Avklarte mål 14.-15. okt 3.- 4. mars 8.- 9. september 2.-3. desember

Råd fra tidligere nettverk Forankring i ledelsen Kontinuitet i deltakelsen Viktig å være tverrfaglig sammensatt fra egen kommune Forbedringsarbeidet bør ha en leder Gjør som KS sier: Jobb underveis

Hvis du ikke vet hvor du skal havner du helt sikkert der!

Kvalitet handler om: Å få hjelp når en trenger det Å få hjelp som virker også på lang sikt Å få hjelp med livet og hverdagen Å få hjelp på egne premisser og på et språk man forstår

Pilar 1 Barn og unge trenger tidlig hjelp - og hjelp som virker på sikt

Hjelp når en trenger det Det tar for lang tid fra man ser behovet for hjelp til hjelpen settes inn Barn og unge trenger en enkel og kjent måte å komme i kontakt med hjelpeapparatet Vi trenger mer av det som er mellom krisehjelp og ingen hjelp Ventetid og henvisningsprosedyrer gjør veien lengre

Pilar 2 Barn og unge lever i hverdagen - og må få hjelp i hverdagen

Hjelp på egne arenaer Psykiske lidelser henger sammen med livet generelt og bør ikke hovedsakelig gripes an som sykdom. Godt psykisk helsearbeid er lokalbasert psykisk helsearbeid - ellers blir det lett flytting og eksport av menneskers problemer

Primærhelsetjenesten er grunnmuren..

Pilar 3 Barn og unge trenger tjenestenettverk - ikke tjenestekjeder

Tråkk i hverandres bed For problemene til barn og unge passer ofte ikke inn i vår inndeling av tjenester Sammenheng for brukerne er en forutsetning for god hjelp Vi trenger flere spesialister på sammenheng Slutt med NAV-ling!

Man skal passe seg for navler. Spesielt sin egen

Pilar 4 Det barn og unge kan og er opptatt av - må tjenestene ikke gå glipp av

Brukernes kunnskap Overføring av erfaringsbasert kunnskap fra brukere til beslutningstagere og tjenesteytere Brukermedvirkning er en rettighet og en helsefremmende faktor Fordi en utforming ikke passer til alle må barn og unges person, ønsker og interesser prege mål, planer og tiltak Psykisk helsefeltet preges enda av troen på at fagfolkene alltid vet best.

Kan vi snu retningen?

Dine forventinger til samlingen

Gode samhandlingsmodeller BUP Fauske, barnepsykiater Olav Eldøen NBUP, leder Anne Stine Meltzer

God samhandling barn og unge Anne-Stine Meltzer Norsk forening for barn og unges psykiske helse (NBUP) styreleder NBUP, seksjonssjef BUP Follo, psyk.spes.

NBUP Durban 2014 NBUP; Samarbeid og utvikling er en selvfølge

ulike modeller by og land

Hva kan vi oppnå med samtidig arbeid?

Oppgave 1 - SAMHANDLINGSMODELL Dere har hørt to innlegg om samhandlingsmodeller Hva har overføringsverdi til din kommune 10 min

Lunsj 13.00-14.00

Gode samhandlingsmodeller i kommunene Notodden kommune Drammen kommune Bydel Gamle Oslo Stange kommune

NOTODDEN

FAMILIEHUSET

TILBUDSBANKEN

God samhandling barn og unge Drammen Drop in Torgungdom Torgsamtaler Enkelt samtaler Torgkurs Faste samtaler Loses videre

AKTØRER Senter for rusforebygging - Forebyggende Uteteam - Ruskonsulenter (SFR-Ung) Senter for oppvekst - Barneverntjenesten - Helsestasjonen for ungdom Virksomhet for psykiske helsetjenester FORMÅL Gjøre tjenester i Drammen mer tilgjengelige for ungdom/foresatte/andre som har ungdom som målgruppe Gi god informasjon, råd og veiledning Etablere en felles plattform for godt forebyggende ungdomsarbeid Oppfølgingstjenesten for vg opplæring NAV

Skynde oss langsomt.. Utfordringer og muligheter krever god forankring: - Ulike arbeidstidsavtaler - Dokumentasjon (IT systemer/dataverktøy) - Statistikk - Rutiner skal ut- og innarbeides - Lokaliteter/beliggenhet - Personlig egnethet - Ikke alle tar ansvar/har eierskap - Felles ståsted og synergieffekt kommer ikke av seg selv - Sterk forebyggende stemme

God samhandling barn og unge Drammen

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid Lokalt kunnskapsbasert psykisk helse- & rusarbeid med bl.a. headspace Gamle Oslo Hva med den andre Samhandlingsreformen? (NOU 2011: 11) Tor Helge Tjelta prosjekt-, team- & studieleder master i tverrfaglig samarbeid i helse- & sosialsektoren Regionalt læringsnettverk 14. oktober 2014

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid BAKGRUNN Enhet psykisk helsearbeid i bydel Gamle Oslo har i flere år arbeidet målrettet med å innføre mer lokalt kunnskapsbasert psykisk helse- & rusarbeid. Tett samarbeid med PIO, LPP, MH og MHU FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling) www.factgo.no KOR (klient- og resultatstyrt praksis) LEAN (kontinuerlig forbedring) Samhandlingsmodeller på rusfeltet Bedre samarbeid med UoH og andre kompetansemiljøer FUI

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Kommunen har et sterkt fokus på produksjon og leveranse av tjenester til borgerne. Det er lite ressurser i sektoren til å reflektere over hvordan man ønsker å utvikle tjenestene i fremtiden. Følgen er gjerne at hele verdikjeden som kan bidra til å innovere tjenestene, ikke benyttes. Kommunenes planer fremstår i for stor grad som en fremskrivning av dagens situasjon.

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid HelseOmsorg21 forts. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Det er behov for mer systemtenkning, langsiktig, kompetansebygging, og alternative finansieringsformer i innovasjonsarbeidet i kommunene. En kunnskapsbasert utvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene vil både gi økt produktivitet og bedre tjenestekvaliteten.

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid HelseOmsorg21 forts. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Kommunene møter i økende grad komplekse problemer som krever at de som leverer tjenestene må jobbe i partnerskap på tvers av profesjoner, sektorer og forvaltningsnivå, og også samhandle med næringsliv, frivillige og brukere/pårørende. Her kan vi bli bedre mener bl.a. myndighetene, Rådet for psykisk helse, AFI, MH, MHU, FHI, Psykologf., m.fl., og disse utfordringene må løses ved best mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene og gjennom nyskaping; brukernes behov for helhetlige og koordinerte tjenester skal imøtekommes bedre (Avtale mellom regjeringen og KS om utvikling av kvalitet i de kommunale Helse- og omsorgstjenestene 2012-2015): Utvikle nye tilbud og måter å jobbe på.

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid headspace i Australia Opp til 100 headspacesentra i løpet av de neste årene. Stor nasjonal satsing for målgruppen 12-25 år som er psykisk sårbare og/eller har et rusproblem. Tidlig forebygging med stor bruk av frivillige og samfunnsengasjement. Lavterskeltilbud med spesialister i ryggen. En senter tilpasset målgruppen med god del bruk av sosiale media; hjemmeside, selvhjelpsprogrammer, Twitter, FB, YouTube, m.m.

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid Uavhengig evaluering Each individual component of headspace has made a contribution to the initiative and has helped to achieve the broad program objectives. Despite the complexity of the model and the short time period, the evaluation has found evidence to support the headspace hypothesis: that headspace has promoted and fascilitated improvements in young people s mental health, their AOD use, and their social and economic participation.

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid Uavhengig evaluering forts. The program has also been successful in attracting young people at an early intervention stage. These results have occured largely because, together, the components of headspace have provided accessible service delivery sites around Australia, and offered affordable services, that are good quality, and holistic and coordinated. www.headspace.org.au

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid www.headspace.dk http://www.headspace.dk/om-headspace Organisering i Danmark: 4-6 ansatte, senterleder, psykolog, sosialrådgivere, sykepleiere, vernepleiere, pedagoger, ungdomsrådgivere, lærere, etc. Australia er mer helsefaglig rettet enn Danmark, spesialisthelsetjenesten er sterkere representert. Men alle senterne har ulik profil avhengig av sted og behov. Utgangspunktet for headspace.au var forebygging av selvmord. Frivilliges rolle - ca. 30 frivillige per senter i Danmark, med ønske om flere - tre kategorier frivillige (unge som selv sliter/har slitt, studenter, praktiserende, seniorer) Folkehelsetall Folkehelserapporten 2014 barn og unge

Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Enhet Gamle psykisk Oslo helsearbeid Kom i gang med den andre Samhandlingsreformen! SLUTT torhelge.tjelta@bgo.oslo.kommune.no 481 69 849

Pause med mat fra 16.00-16.15..så til gruppearbeid i forbedringsteamene

Oppgave 2 PLANLEGGING, behov og løsning Arbeid i forbedringsteamene Videreutvikle mål på tjenestenivå 60 min, eller tilbake og klar for neste innlegg 16.15

Modell for brukermedvirkning Brukermedvirkning på system-, tjeneste og individnivå Siri Eggesvik, Kunnskapssenteret

Noen praktiske ting

God morgen!

RKBU nord Film

Brukermedvirkning på Individnivå Geir Nordheim, Kunnskapssenteret Birgit Valla, Stange kommune

Hvordan gjør vi det hos oss? Grupperom K4 = Vestby + Rakkestad S3-S4-S5 = Ås-Asker-Drammen S6= Oslo

Oppgave 3 PLANLEGGING, - når vi kommer hjem.. Må forbedringsmålene justeres? Hva må dere gjennomføre av tiltak for å nå mål? Hva er rollen til forbedringsteamet? Hva er viktig å gjøre for å for å sikre framdrift? Grupperom K4 = Vestby + Rakkestad S3-S4-S5 = Ås-Asker-Drammen S6= Oslo 40 min

Neste samling Samling to: 3. og 4. mars 2015 Påmelding før jul, via lenken vi sender ut

Aktuelle lenker Kvalitet : http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring RKBU nord, familiens hus: http://www.rbup.no/ Nå vet vi bedre hva vi gjør, evaluering av hjelpetiltak i barneverntjenesten: www.ks.no/barnogfamilie birgit.valla@stange.kommune.no tlf 93 08 81 81 geir.nordheim@kunnskapssenteret.no tlf 995 22 166

Lunsj 13.00 og vel hjem