Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Like dokumenter
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Landbrukets klimautfordringer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Slam karbonbalanse og klimagasser

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Agronomi-lystgass-kretsløp

KARBONLAGRING I JORD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Klimatiltak i landbruket

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020

Klimagasser fra norsk landbruk

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

God agronomi er godt klimatiltak

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Avd. Sunndalsøra Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda. Hovsvegen 25 Felleskjøpet Boks 123 Boks 340

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

God agronomi er godt klimatiltak

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Luft og luftforurensning

God agronomi er godt klimatiltak

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020

Drøvtyggere og klimagasser

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Landbrukets klimabidrag

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Klimagasser fra jordbruket

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Klimagassregnskap for JOVA-felter

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Hvor kommer klimagassene fra?

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder

Vurdering av klimatiltak i jordbruket

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Kommentarer til Grønlund Lovelock s alternativ Kjøp tid; la Norge gro igjen! Det nitrøse alternativ redusert N 2 O utslipp

Gjødsling og jordsmonn

Effekt av gjødsling og kjørebelastning

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Transkript:

Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp av klimagasser Bonde og landbrukspolitikk 1

Økologisk bærekraft, hva er det? Redusere: Global oppvarming Forurensing Forbruk av begrensede ressurser Bevare: Naturgrunnlaget Biologisk mangfold Jordfruktbarhet Aktuelle klimagasser N 2 O-lystgass CH 4 -metan CO 2 -karbondioksid CO 2 -ekvivalenter (CO 2 -ekv.) Lystgass (N 2 O) = 310 ganger CO 2 Metan (CH 4 ) = 23 ganger CO 2 2

Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall) CO 2 Metan Lystgass Sum Kunstgjødsel 0,6 0,6 Husdyr og husdyrgjødsel 2,2 0,6 2,8 Dyrking av myr 0,3 0,3 Avrenning 0,2 0,2 Oppvarming/maskinbruk 0,4 0,4 Andre kilder 0,4 0,4 Sum 0,4 2,2 2,1 4,7 Etter Arne Grønlund 3

Hvordan er tilstanden i Norge? Myr inneholder store mengder organisk karbon Drenering og dyrking fører til: Nedbryting av organisk materiale Tap av karbon som CO 2 Etter Arne Grønlund Karbontap ved åkerdyrking Årsak: Lange perioder uten vekst Jordarbeiding okygentilgang økt nedbryting Gjennomsnitt for Østlandet: ca 200 kg CO 2 per dekar og år 2,5 millioner dekar ensidig åkerdyrking Til sammen: ca 0,5 millioner tonn CO 2 /år Etter Arne Grønlund 4

Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (Korrigerte tall ) CO 2 Metan Lystgass Sum Offisiell statistikk 0,4 2,2 2,1 4,7 Dyrking av myr 1,9 1,9 C fra åkerjord 0,5 0,5 Sum landbruk 2,8 2,2 2,1 7,1 Gjødselproduksjon* 0,3 0,3 0,6 Landbr.inkl.gj.prod. 3,1 2,2 2,4 7,7 *Inngår i industriutslipp Etter Arne Grønlund Drivhusgasser i landbruket 4,7 mill. tonn CO 2 ekv. = 9% av totale utslipp (offisiell klimastatistikk) 2,4 mill. tonn CO 2 ekv. CO2-utslipp fra myr og åker 0,6 mill. tonn CO 2 ekv. produksjon av kunstgjødsel I alt 7,7 mill. tonn CO 2 ekv. ca 15% av totale utslipp Ikke tatt med Laging av maskiner, redskap, bygninger Transport 5

Hvordan dannes lystgass? Denitrifikasjon (anaerob) 2NO 3-2NO 2- N 2 O N 2 Næringsstoffkretsløp, dyr og mennesker Svovel, Nitrogen NH 3, N 2 O H 2 S NH 3, N 2 O, N 2 NH 3, N 2 O Biologisk nitrogenfiksering Oppbygging Nedbrytning Utvasking Erosjon Overflateavrenning 6

Hvordan dannes lystgass? Ved oksidering av NH 3 til NO 3 ved produksjon av nitrat og salpetersyre Ved sterk oppvarming (forbrenning av fossilbrensel) N 2 + ½O 2 N 2 O Hvordan dannes metan? Anaerob nedbrytning av organisk materiale (sukker og cellulose): Metangjæring Vom og tarmer ku ca 450 liter per døgn = ca 120 kg CH 4 i året Gjødsellager (7-13% av utslipp fra melkeprod) Tett jord/myr Brenning av biomasse 7

Binding av metan Metanspisende bakterier i jorda oksiderer metan til CO 2 Betyr mest i skogsjord, men skjer også i jordbruksjord CO 2 Utslipp Bruk av fossil energi Nedbrytning av organisk materiale i jord Binding Oppbygging av organisk materiale i jord Binding i skog Likevekt Binding i fotosyntese og utslipp fra dyr og mennesker 8

Hvordan påvirke utslippene av lystgass Sterk gjødsling og dårlig gjødselutnytting øker faren for lystgassutslipp Størst fare ved tett jord og mye nedbør Kjørebelastning øker behov for N-gjødsling => økt fare for lystgassutslipp Belgvekster I samfunnet: redusert kjøttforbruk spis opp maten 300 250 200 Kg N i kunstgjødsel per ha landbruksareal Sverige: 13 % reduserte utslipp av N 2 O fra kunstgjødsel fra 1990-2006 Austria Denmark France Germany Netherlands Norway Poland Sweden United Kingdom Finland 150 100 50 0 Matthias Koesling 2008, Kilde: FAOSTAT, EUROSTAT, SSB 9

Nitrogen overskudd (kg N per ha) på landbruksareal i 1995 250 200 150 Dahl (1990) estimerte at 130 millioner kg N (12,5 kg N per daa) tapes årlig fra Norske landbruk 100 50 0 Denmark Finland France Germany Netherlands Norway Sweden United Kingdom After K. Andrews (2001) Intensifisering av husdyrproduksjonen ved hjelp av fremmed fôr gir: Lavere N-effektivitet Større fare for N-forurensning (Etter Bleken et. al 2005) 10

Sammenheng N og lystgass Mg CO2 ekv. per daa og år 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 5,6 31,9 Overskudd i kg N per daa og år Utslipp av drivhusgasser per kg melk synker med økende N-effektivitet. Økt N-effektivitet fra 12,5 til 25% => 50% redusert utslipp (Etter Olesen et. al 2006) Blekk-kammer til registrering av lystgassutslipp 11

Konsentrasjon av lystgass i jorda år 7 Tap av N 2 O-N tidlig sommer i % av N tilført med NH 4 NO 3 Ikke tatt med: 11 måneder hvor det ikke er målt, N 2 O effekt av andre N-tap % av N tilført 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 År 7 År 9 Upakket jord 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 År 7 År 9 Pakket jord IPCC 1.25% av tilført N 12

Hvordan redusere utslipp av metan I jordbruket Friske dyr som lever lenge Balansert fôring Intensiv fôring? Metangjæring Reduksjon av kjørebelastning og N-gjødsling I samfunnet Redusert forbruk av rødt kjøtt og ris Hvordan redusere utslipp av CO 2 Redusert bruk av fossilt brensel Økt karbonlagring i jord Øke andel eng Mer langvarige enger Moden kompost Redusert jordarbeiding ved åkerdrift Trekull??? 13

Økologisk kontra konvensjonelt landbruk Lavere N 2 O utslipp per ha N 2 O utslipp per produktenhet lavere eller på samme nivå - avhengig av avlingsnivå Johan Wahlander et al. 2008, Rapport Svenska Jordbruksverket Effekt av økologisk landbruk Eksempel: N 2 O-N per tonn høstet grønnfôr (år 7) eller eng (år 9) etter gjødsling med NH 4 NO 3 (NPK) eller bløtgjødsel 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 year 7 year 9 Upakket jord Pakket jord 14

Effekt av økologisk landbruk + Redusert N-intensitet (mindre lystgass, mer metan-oksidering) + God jordstruktur, allsidig drift - Kjøring p.g.a. ugrasregulering Fare- stor konsentrasjon av N etter grønngjødsel Fare- Brakking, spesielt etter grønngjødsel eller eng Kjøreregler for et klimavennlig landbruk God agronomi Godt husdyrstell Gode avlinger i forhold til innsatsen Drift tilpasset gårdens ressurser Allsidig drift Unngå sterk N-gjødsling 15

Bonde og landbrukspolitikk Større fokus på gårdbrukere som er gode agronomer og driver miljøvennlige gårder Bedre redskap til å estimere forurensingsfare på egen gård Handelsbalanse N (og andre næringsstoff) Dataprogram til å estimere utslipp av N 2 O og andre drivhusgasser Unngå effekt av høy produktpris i forhold til gjødselpris Subsidier justert etter estimert forurensingsfare Gjenninnfør grøftetilskudd Unngå nydyrking av myr Matjord er klimakostbar byggegrunn Takk for oppmerksomheten 16

Hvordan bedre N-effektiviteten Lavere N overskudd - Unngå høye konsentrasjoner av min-n i jord - Juster gjødselnivået til hva plantene kan ta opp - Bedre utnytting av husdyrgjødsel God vannbalanse /jordstruktur - Bedre drenering - Unngå jordpakking - Eng i vekstskiftet Reduser tap fra høsting til fôrbrett Lavere proteinkonsentrasjon i grovfôret 17