Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst frem mot 2020 - innspill 20 Innspill fra brukerutvalg og brukerorganisasjoner Det er mottatt innspill fra følgende brukersammenslutninger og organisasjoner: Brukerutvalget i Helse Sør-Øst Diabetesforbundet FFO: - FFO-samarbeidet i Helseregion Sør-Øst - Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Akershus - Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Aust-Agder - Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Oppland Kreftforeningen LHL: - LHL Helse as - LHL Oppland Norges astma- og allergiforbund Pensjonistforbundet avd. Hedmark, Helseutvalget Momenter fra innspillene Innspillene fra brukerutvalg og brukerorganisasjoner legger vekt på samhandling og utvikling av god kvalitet i pasientbehandlingen. Det uttrykkes blant annet forståelse for at endringer i samfunn og befolkning tilsier at tjenestene må organiseres bedre for å opprettholde en bærekraftig helsetjeneste. Ledere og ansatte i helseforetakene må utnytte reformens muligheter, og det må ledelsesmessig arbeides for å legge til rette for endringene gjennom positive holdninger til og tilrettelegging for overføring av oppgaver til kommunene. En stor utfordring blir kompetanseoverføring til kommunene og god arbeidsdeling mellom sykehusene og kommunenes helsetjeneste. Brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap må tas inn i samhandlingsreformen og kompetanse må deles gjennom dialog og samarbeid mellom faggrupper. Noen av de konkrete innspillene som gis er: Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF fremhever sin forståelse for at endringer i samfunn og befolkning som tilsier at tjenestene må organiseres bedre for å opprettholde en bærekraftig helsetjeneste. Brukerutvalget er opptatt av at ledere og ansatte i helseforetakene utnytter reformens muligheter, og at det ledelsesmessig arbeides for å legge til rette for endringene gjennom positive holdninger til og tilrettelegging for overføring av oppgaver til kommunene og gir blant annet innspill om at: - medisinske og helsefaglige tjenester og servicetjenester må fremstå integrert og organisert med kvalitet og pasientsikkerhet som mål og forutsigbarhet, åpenhet og respekt må være verdier som ligger til grunn for helsepersonellets holdninger - kunnskapsbasert, koordinert og helhetlig pasientforløp må være preget av god logistikk og må være hovedprinsippet for organisering av en helsetjeneste der tjenester ytes uten unødig ventetid og tverrfaglig utredning, behandling og oppfølging skal være det vanlige - tjenester som hovedregel skal ytes nærmest mulig hjemmet, men at behandlingen skal spesialiseres og sentraliseres når det er dokumentert nødvendig for å oppnå best mulig kvalitet
- muligheter innen IKT / telemedisin (Elektronisk helsekort, Min Side, Kjernejournal) må utnyttes slik at nødvendig/viktig pasientinformasjon og kompetanse er tilgjengelig for pasienter og helsepersonell - det bør gjøres avtaler med kommunale helsetjenester og private aktører som sikrer at personell, utstyr og sengekapasitet utnyttes på mest mulig effektiv måte samtidig som mulighet for internasjonalt samarbeid både mht kapasitet og kompetanse utnyttes - pasientens sammensatte livssituasjon, livserfaring, behov og ressurser er relevant for helsetjenesten og at det må legges vekt på deltagelsesaspektet samtidig som individuelle hensyn må ivaretas gjennom god planlegging og koordinering i likeverdig dialog med pasient, pårørende og lokal helsetjeneste - samhandlingsreformen omfatter samarbeid både mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene og innad i spesialisthelsetjenesten, herunder i samhandlingen med de private leverandørene av helsetjenester og medfører utfordringer på flere områder som Helse Sør- Øst RHF bør overvåke spesielt i den første fasen, og ha systemer for oppfølging, forbedring og erfaringsoverføring når uheldige hendelser avdekkes: o at det sikres nødvendig behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten i overgangsfasen med kommunal oppbygging av tilbud o at det bygges opp kvalitativt gode tilbud i kommunen for å unngå unødige innleggelser i sykehus og unødig lange opphold, og også ulikheter i kommunenes muligheter og prioriteringer o at gode rutiner etableres for gjennomføring av veiledningsplikten der kommunene er en likeverdig part - det regionale helseforetaket må bidra til et sterkere fokus på spesialisthelsetjenestens innsats innen helsefremmende og forebyggende arbeid og spesialisthelsetjenestens rolle bør i samarbeid med brukere og kommuner tydeliggjøres tidlig i planperioden - brukerne i forkant av utredningen/behandlingen/rehabiliteringen ønsker å kunne henvende seg ett sted for å få god informasjon om tilgjengelige tilbud slik at pasient og pårørende sammen med henvisende instans kan finne frem til et godt tilbud og at det på dette stedet også foreligger dokumentasjon på behandlingskvalitet som er tilgjengelige for brukerne - Helse Sør-Øst RHF innarbeider krav til kvalitet, faglig standard og brukermedvirkning i sintt forhold til private leverandører og påser at leverandørene har gode og dokumenterte systemer for internkontroll og pasientsikkerhet som Helse Sør-Øst RHF bør gjennomføre evalueringer/revisjoner av - brukernes erfaringer med tjenester som leveres fra private tilbydere blir etterspurt - det etableres bedre systemer for å sikre at de riktige pasientene (de som trenger det mest) prioriteres også ved behandling hos private aktører og at det utredes ordninger for å sikre at henvisningene reelt vurderes i samsvar med prioriteringsforskrift og prioriteringsveiledere om nødvendig at bestillinger (henvisninger) fra helseforetak for pasienter som trenger rask utredning eller behandling forut for videre behandling i sykehus prioriteres høyt - de samlede ressurser utnyttes optimalt mellom privat og offentlig tilbud, f eks gjennom avtaler om fleksibel bruk av ansatte, medisinskteknisk utstyr og rom/sengekapasitet Diabetesforbundet påpeker at en stor utfordring for gjennomføringen av samhandlingsreformen blir kompetanseoverføring til kommunene og god arbeidsdeling mellom sykehusene og kommunenes helsetjeneste. Diabetesteamene fremheves som en viktig kompetansehever i helsetjenesten. Et diabetesteam kan fungere som en samhandlingsaktør ut i primærhelsetjenesten med ansvar for opplæring og erfaringsutveksling. Det bemerkes at Helse Nord har god erfaring med et regionalt diabetesteam. Ut over dette gis følgende innspill: - Diabetesforbundet oppfordrer Helse Sør-Øst til å opprette en egen regional handlingsplan, tilsvarende Helse Nords diabetesplan, som skal danne grunnlaget for diabetesarbeid i regionen. (Helse Nords diabetesplan, vedtatt i 2007, er fulgt opp med øremerkede midler i
2009 og 2010 på til sammen årlig 8 mill kroner til helseforetakene for å etablere diabetesteam i de medisinske avdelingene, og for å drifte et fagråd og fagnettverk samt midler til kompetanseutvikling.) - Diabetesforbundet vil oppfordre alle poliklinikker til å ta i bruk NOKLUS Diabetes fagsystem. Dette er en egen og fullstendig strukturert diabetesjournal som dekker alle funksjoner ved en diabetespoliklinikk, og som samhandler med sykehusets journalsystem. Fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er det kommet innspill fra forkjellige organisasjonsnivåer. FFO-samarbeidet i Helseregion Sør-Øst mener at viktige grep fremover må omfatte at brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap må tas inn i samhandlingsreformen og at kompetanse må deles gjennom dialog og samarbeid faggrupper imellom (brukerkompetanse definert som reell og likeverdig som vist i de 13 prinsippene for brukermedvirkning). Det må settes fokus på hva som fungerer i stedet for å ergre seg over det som ikke er hensiktsmessig, mens negative hendelser må elimineres gjennom dialog, respekt og ny handling. De årlige meldingene må brukes som et dokument til forbedring av tjenestene. Fagkompetansen i private rehabiliteringsinstitusjoner må utnyttes klokere. Den gjennomgående bekymring knyttet til reformen er jo at pasienter og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal falle mellom to stoler. Mellom de øvrige punktene som spilles inn fra FFO-samarbeidet i Helseregion Sør-Øst, FFO Akershus og FFO Oppland kan nevnes: - forebygging og rehabilitering må være et av de sentrale grep - LMS- arbeidet må styrkes og utbygges, også dette i dialog med brukerorganisasjoner - smertebehandling i sykehus, men også lokalt, er av vesentlig betydning både for pasienttilfredshet, men også for etterspørsel av sentraliserte helsetilbud - for å kunne tilpasse omsorgs- og helsetjenester og legge riktige budsjetter, må en kjenne til de ulike behov en finner i de forskjellige lokalsamfunn - meldesystemer for utilsiktede hendelser, feil behandling og ansvarsskrivelse innen helsetilbudene må kvalitetssikres - brukermedvirkning vil være et virkemiddel som bør benyttes aktivt i hele behandlingslinjen fra første kontakt med fastlege til man er skrevet ut til f eks kommunehelsetjenesten for en endelig rehabilitering og Helse Sør-Øst RHF bør sette seg i posisjon til å styre dette på en sterkere måte - det er avgjørende at ansvarsforholdene overfor den enkelte pasient er klare, og at pasienten og pårørende er kjent med dem - etablering av lokalmedisinske sentra er en aktuell samarbeidsform mellom kommuner, evt grupper av kommuner, og spesialisthelsetjenesten - det aller viktigste er en holdning som forutsetter at avvik rapporteres og behandles - målet må være en kontinuerlig forbedring, ikke å henge ut syndebukker - det er opplagt nødvendig med standardisering, men det må også være rom for at en standard for behandlingsforløp og behandlingsmetoder kan fravikes dersom det er til beste for pasienten Kreftforeningen gis innspill om at nærhet og breddekompetanse i form av samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og annen helse- og omsorgstjeneste er viktig for kreftpasienten. Tverrfaglig team og muligheter til å trekke på en flerfaglighet og flerprofesjonalitet som er samkjørt med utgangspunkt i pasienten, er avgjørende for at kreftpasienter skal få en adekvat og best mulig behandling og rehabilitering. Noen av de andre momentene som er tatt inn i høringssvaret er: - Behov for bedre informasjonsflyt internt på sykehusene og mellom sykehus og fastlege eller spesialist - Spesialisthelsetjenesten må organiseres slik at man sikrer ett viss pasientvolum. Lokalsykehusene bør få en viktig rolle når det gjelder mindre kompliserte og rutinemessig
kreftbehandling, det være seg for eksempel enkel kjemoterapibehandling, i tillegg til smertelindring og palliasjon. Samtidig må spesialisthelsetjenesten tilby mer høykomplisert, teknologisk behandling for å oppnå en lavest mulig dødelighet som følge av kreftsykdom. - Utvikle kvalitetsmål (som er offentlig tilgjengelig) som sykehusene skal strekke seg etter - Ivareta samarbeidet mellom de kliniske miljøene og registervirksomheten (Kreftregisteret) - Legge til rette for det lovpålagte ansvaret for klinisk forskning, spesielt på universitetssykehusene - Sikre bedre rekruttering av spesialister innen ulike deler av kreftdiagnostisering og behandling - Private aktører bør kjøpes inn når det offentlige ikke har tilstrekkelig kapasitet, men det forutsettes rettferdighet og likebehandling uavhengig av sosial bakgrunn og bosted. Ved at det offentlige kjøper tjenester og inngår avtaler med de private vil dette kunne bli et tilbud til alle, på medisinsk indikasjon, uavhengig av økonomiske ressurser eller helseforsikring. - Bedre pasientflyt og pasientforløp er en nødvendighet for å lykkes, også i Helse Sør-Øst - Kreftforeningen opptatt av at både Helse Sør-Øst og kommunene opplever sammenhengen mellom satsning på forebyggende tiltak og reduksjon i utgifter til sykdomsbehandling. Helsetjenesten har etterspurt mer kunnskap om effektive forebyggingstiltak. Forebyggingsforskning er et felt der Helse Sør-Øst både kan bidra til og dra nytte av, spesielt gjennom translasjonsforskning som bidrar til at kunnskap fra både grunnforskning og epidemiologisk forskning tas i bruk i klinisk praksis. Kreftforeningen er derfor opptatt av at Helse Sør-Øst også omtaler disse spesielle utfordringene innen kreftområdet med forslag om konkrete tiltak. - Kreftforeningen mener at det er særs viktig at brukerne opplever en sammenheng og klar rolle- og ansvarsfordeling mellom lærings- og mestringstilbudene i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. - Ventetid oppstår i ulike faser i sykdomsforløpet til en kreftpasient og er svært belastende. Kreftforeningen finner det derfor naturlig at disse problemstillingene berøres i strategien til Helse Sør-Øst. LHL Helse as gir innspill om at det er viktig å oppvurdere og tydeliggjøre det regionale helseforetakets "sørge for"-rolle, blant annet ved å stille strengere krav til dokumentasjon og kvalitet på de tjenester som leveres fra private tilbydere, også tjenestekvalitet. Samtidig er det viktig at disse tjenestene benchmarkes mot de offentlige tilbudene. Dette er avgjørende grep for å styrke både tilgjengelighet, kvalitet og valgfrihet. Noen av de andre momentene som spilles inn er: - For å kunne ta rollen som avlaster og samarbeidspart med det offentlige, og bidra til innovasjon, trengs kompetente og robuste fagmiljø. Til det trengs et minimum av forutsigbarhet og langsiktighet i rammebetingelsene, og at det gis reelle muligheter til faglig og metodisk utvikling. - Som en konsekvens av samhandlingsreformen opprettes nye møteplasser og kommunikasjonskanaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vi oppfordrer HSØ til å sørge for at private, ideelle aktører kan involveres i de samhandlingsarenaene som etableres. Norges astma- og allergiforbund gir innspill om at Helse Sør-Øst RHF i sin strategiplan frem mot 2020 må planlegge for en ny organisering av det allergologiske tilbudet innen spesialisthelsetjenestene. Ut fra et brukerperspektiv vil etablering av regionale tverrfaglige allergisentre i hvert av de regionale helseforetakene være et nødvendig pasienttilbud for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Tverrfaglig sentre må ha nødvendig personell fra forskjellige spesialiteter - som lunge, hud, gastro, øre-nese-hals, yrkesallergi, pediatri, psykologi,
sykepleie, klinisk ernæring, fysioterapi samt laboratorietjeneste. Det gis blant annet også innspill om: - Helse Sør-Øst må i årene framover sørge for tilstrekkelig antall stillinger og bemanning av klinisk ernæringsfysiologer. Særlig blir dette viktig for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet ved desentraliserte spesialisthelsetjenester. - Forskning og innovasjon på astma- og allergisykdommer bør være et naturlig og prioritert område for Helse Sør-Øst RHF i årene som kommer. - Norge, med Helse Sør-Øst RHF i spissen, trenger spesiallaboratorier som etablerer metoder som går utover det vi i dag har som rutinemetoder ved allergidiagnostikk. - For å kunne sette inn effektive tiltak for å forebygge astma, allergi og eksem, må vi skaffe oss sikrere kunnskap om årsakssammenhenger knyttet til disse sykdommene. Kompetanselaboratorier vil dessuten bli viktige motorer i forskning og metodeutvikling og bør være godt integrert i den kliniske aktiviteten som foregår. Å gjøre dette til et prioritert forsknings- og innovasjonsområde for Norges største regionale helseforetak i neste strategiperiode, vil være et vesentlig bidrag for å sikre bedre folkehelse for små og store. Helseutvalget Pensjonistforbundet avd. Hedmark trekker frem at oppfølgingen av samhandlingsreformen forventes å foregå over flere år, og synes mer realistisk nå enn en hadde inntrykk av da samhandlingsreformen ble lagt fram. Det vil bli en betydelig endring i demografien de nærmeste år, både hva angår bosettingsmønster og alderssammensetning. Den økende alder i befolkningen vil medføre stor endring i sykdomspanoramaet. Dette må det tas hensyn til allerede nå når framtidens struktur skal planlegges. Forebygging er nevnt.