Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? inne - årsaker og tiltak Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Kjøttkongressen 2016, Mo i Rana Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende helsearbeid
Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit (NSG), Nortura og de private slakteriene ved Kjøttbransjens landsforbund (KLF) Organisert som en del av Animalia Vi jobber bl.a. med: Forebyggende helsearbeid Bidra i besetningsutredninger Ny kunnskap Små prosjekter, initiere og delta i forskningsprosjekter Informasjon - eks Foredrag Sau og geit Nettsider Nyhetsbrev www.animalia.no/htsau 2 www.animalia.no/sauehelsenett
Tema Lammetap - omfang Dødfødte lam Årsaker Tiltak for å forebygge dødfødte lam Tap av levendefødte lam inne Årsaker Tiltak for å forebygge lammetap inne 3
Lammetap - omfang Tall fra Sauekontrollen, 2015 Dødfødte: 4,4% Tapt inne: 3,4% Ca. 3% dør 0-5 dager etter fødsel Tapt på vårbeite: 1,2% Tapt på sommerbeite: 9,6%
Dødfødte lam
Vanlige dødsårsaker Fra prosjektet «Hvorfor øker perinatalt lammetap i Norge?» Samarbeidsprosjekt mellom NMBU, Animalia og NSG Dødfødt: Født til riktig tid (inntil to uker før termin) og på et utviklingsstadium der de ville vært levedyktige. Ikke hjerteslag eller pust ved fødsel. Død før fødsel (56% av lamma) Infeksjoner Ingen funn hos mange av lammene Død under fødselen Skader (ribbeinsbrudd, sprukket» lever o.l.) Fostervann i lungene -> Fødselsvansker, langvarig fødsel 9
Årsaker forts. Store kull Økende dødelighet med økende lammetall i besetningen Genetiske undersøkelser av seminærene i Norge Mutasjon i et gen «finnevarianten» Sterk sammenheng med kullstørrelse hos NKS Sjukdom hos søya (f.eks. brokk, ketose, melkefeber) Infeksjoner Toksoplasmose Vanligste årsak til abort hos sau, unge søyer er mest utsatt Smitte i fôret, fra kattemøkk (særlig ungkatter) Tomme søyer, kasting, dødfødte og svakfødte lam Listeriose, Campylobakter m.m. 10
Dødfødte uten funn Dødfødte lam uten funn/dødsårsak Blodprøver fra søyer med dødfødte lam og kun levende lam Bl.a. forhøyet nivå av urea og kreatinin svekket nyrefunksjon Jfr. kvinner med svangerskapsforgiftning Sannsynligvis fysiologiske begrensninger i søyas sirkulasjonskapasitet Prosjektet Fôring for livskraftige lam (NMBU Ås) 11
Fôringas betydning Kan påvirke lammas overlevelse både før og etter fødsel Placentautvikling - placenta forsyner lammet med næring og oksygen gj. navlestrengen Råmelk/melkeproduksjon Mineral- og vitaminforsyning (spes. Se/vit E og jod) Dårlig placentautvikling gir redusert næringstilgang og lammet kan dø pga. oksygenmangel under fødsel Placentautvikling/vekst skjer hovedsakelig første halvdel av drektigheten, spesielt i midtdrektighet (dag 50-100). Fosterveksten hovedsakelig i høgdrektighet. 12
Tiltak - fôring Sterk fôring i midtdrektigheten kan gi dårligere utvikling av blodkarene i placenta Men underfôring er heller ikke gunstig -> Søyene bør være i passelig hold til paringa, slik at det ikke er behov for sterk fôring i midtdrektigheten Holdpoeng 3-3,5 fra paring til lamming Holdvurdering er nyttig! Gruppere etter alder, hold og antall foster (etter fostertelling) Tilstrekkelig eteplassbredde per sau (også på slutten av drektigheten!) - uheldig med kamp om plassen og tapere 13 Dårlig plass - stress
Tiltak - mineral- og vitaminforsyning Det anbefales å gi ekstra vitamin E-tilskudd de siste 6 ukene av drektigheten Norsk forsøk (2012)*: Færre dødfødte lam hos søyer med 3 el. flere lam «Tommelfingerregel»: søyer som får mindre enn 0,3-0,4 kg kraftfôr per dag bør få mineral- og vitamintilskudd *Fôring av høgproduktiv norsk kvit sau. 14
Tiltak - toksoplasmose, listeriose m.m. Redusere risikoen for smitte via fôret God kvalitet på grovfôret (ensileringsmiddel, mye jord er ugunstig, nok plast rundt rundballene..) Listerioseproblem: unngå sauegjødsel på eng som skal slås Gamle fôrrester bør fjernes Holde katter (ungkatter skiller ut mest smitte) unna fjøset og fôrlageret, men vanskelig i praksis De unge dyra er mest utsatt Vaksine mot toksoplasmose Kan være aktuelt i besetninger som har problemer med toksoplasmose Vaksinere påsettlam (evt. gimrer) 15
Lammetap etter fødsel
Årsaker dag 0-5 Infeksjoner Blodforgiftning (E.coli ) dominerte blant disse Kopplam og adopterte lam særlig utsatt for infeksjon som dødsårsak Skader (oppstått under eller etter fødsel) Bl.a. ribbeinsbrudd og sprukken lever, og følge av fødselsvansker Sult (10% er lite i forhold til andre undersøkelser) Misdannelser (Mage/tarm, skjelett o.l. tilfeldige funn) Fra prosjektet «Hvorfor øker perinatalt lammetap i Norge?» Ingen spesifikke funn (Svakfødte, fødselshjelp m.m.) Diverse andre årsaker (Melk i lungene, ruptur av urinblære, løperuptur m.m.)
Oppsummering - årsaker til lammetap før, under og etter fødsel Rutiner for tilsyn og stell rundt lamming Lammetapet er i stor grad noe som gjentar seg over tid - Hva bonden gjør har stor betydning - Godt tilsyn, oppfølging av nyfødte lam og erfaring virker! Tilsyn og fødselshjelp når det trengs og i rett tid Høyt lammetall er en risikofaktor for tap av lam både før, under og etter fødsel og for sjukdom hos søya
19 Infeksjoner hos spelam
«Ulike sjukdommer - felles årsak» Blodforgiftning Leddbetennelser Byller i ryggen (via halen) Byller i lunger og andre organer
Vanligste inngangsport Fra navlen og med blodet til andre organer eller Via munnen -> tarmen -> videre spredning i kroppen
Balansegang immunforsvar - smittepress Vanlige bakterier som gir sjukdom hos spelam: E.coli, streptokokker, stafylokokker Miljøbakterier, finnes alle steder der det er dyr og mennesker (på dyra eller i miljøet). Opportunister oppformeres når forholdene ligger til rette Det viktigste vi kan gjøre er derfor å: 1. gjøre lammets motstandskraft så god som mulig 2. redusere smittepresset (mengden bakterier lammene får i seg) 24
Tiltak for å hindre tap av lam etter fødsel
Unngå nedkjøling
Mange lam dør av nedkjøling Nyfødte lam er utsatt for nedkjøling (våte, fødselsvansker o.l.). Nedkjøling kan i seg selv være dødelig, og gjør også lammet utsatt for infeksjoner. Nedkjølte lam blir slappe, og vil til slutt miste bevisstheten. Hva er nedkjølt? Normal temp. spelam: 39-40,5 o C Moderat nedkjølte lam: 37-39 o C Alvorlig nedkjølte lam: < 37 o C vil dø uten oppvarming.
-Råmelk med flaske el. sonde -Trenger ikke oppvarming, men følg med på temp. og at lammet suger -Råmelk med sonde -Oppvarming -Glukoseinjeksjon i buken -Oppvarming Hovedprinsippet: Lam som er mer enn 5 timer gamle (brukt opp medfødte energireserver) må få råmelk før oppvarming. Oppvarming uten tilførsel av energi først kan i verste fall være dødelig. Mat/næring > Oppvarming > Mer mat! Det er ALDRI feil å gi næring før oppvarming!
Oppvarming Varmelampe, brusflaske med varmt vann og halm, varme lammet i en plastsekk i vannbalje OBS pass på så ikke lammet blir overopphetet!
Tett liggeunderlag til nyfødte lam Forskriftskrav til «små lam» - Særlig viktig de første 2-3 dagene Tett, Tørt og Trekkfritt - Redusere risikoen for nedkjøling - Tørt og rent -> mindre infeksjonsfare Reint - Viktig at underlaget holdes tørt og rent. - Skiftes eller rengjøres ved behov, alltid før nye kull. - Engangsmateriale (f.eks. halm) eller må kunne rengjøres
Råmelk Foto: Mads Borgen 32
Hvorfor er råmelk viktig? Funksjoner: Energi (produsere varme, suge osv.) Immunstoffer (antistoffer) Startpakke med mineraler og vitaminer (NB! Vit. E, B12) Avføringsmiddel (tarmbek), modne tarmen m.m. 33
Når og hvor mye Når? Første mål så fort som mulig Antistoffinnholdet i råmelka synker Opptak av antistoffer i tarmen synker («lukkes» etter ca. 24 timer) Forsvar mot smittestoff Mengde: Minst 1 liter første døgn (lam 5 kg) Fordeles på flere mål 1-1,5 dl per mål -> Heller lite og ofte enn mye på en gang 34
Råmelkslager 35 Søyer som har ekstra - Råmelkslager - Holdbar et år i fryseren Ku - Annen sammensetning - øke mengden med 30% (1,3 liter) - Fra 1. mål Geit - Lik sammensetning - samme mengde som fra sau - Kun fra sanerte/friske flokker! Råmelkserstatning - NB! Ikke råmelkssupplement Gi det beste du har først (1.mora, 2. annen søye i samme besetning). Alle lam bør få et mål råmelk fra søye. Tining: Varmes til kroppstemperatur før tildeling Tines forsiktig (f.eks. i vannbad) - Ikke i mikrobølgeovn (antistoffene ødelegges ved ca. 50 grader)
Lam som ikke klarer å suge selv må få råmelk med flaske el. magesonde Men: ideelt sett ønsker vi «selvgående» søyer og lam der dette ikke er nødvendig Luftrør Spiserør Det bakerste ribbeinet Magesekk -Kjenner slagen (to rør) nedenfor strupehodet. 37 Fig: Vibeke Tømmerberg
Rutiner for god spedyrhelse - eksempel Ved fødsel Sjekke juret Er juret og spenene i orden? Melke ut noen stråler Merke seg utforming (store spener, marispener osv.) tiltak og ekstra oppfølging på problemdyr. Tørke av skitne jur Navledesinfeksjon i besetninger med spesielle problemer (leddbetennelse o.l.) 1-4 timer etter fødsel Observere de nyfødte lamma 38 Innsunkne i svangene Har de vært på juret? Lam som ikke får tilstrekkelig med råmjølk fra søya må tilleggsfôres med flaske el. evt. sonde.
Ekstra tilsyn med risikolam Slappe lam (hard fødsel o.l.) Enklinger ofte hard fødsel Lam i store kull Små lam (< 4,5 kg), spesielt i store eller ujevne kull Lam under tynne søyer Lam under søyer med sidt jur < 20 cm fra gulv til spenespiss Lam tatt med keisersnitt Kopplam Råmelksundersøkelsen, Trøndelag, 2004
Redusere smittepresset Tiltak ut fra årsaksforholdene i den enkelte besetning 40
Forebyggende tiltak Hansker ved fødselshjelp Fjerne fosterhinner - ikke inni munnen Tørke av skitne jur Rengjøring av lammingsbinger mellom søyer - Tørt miljø i bingene (f.eks. strø med Stalosan o.l.) - Fjerne etterbyrd
Forebyggende tiltak forts. Navledesinfeksjon jod (spraye, evt. dyppe) i besetninger med spesielle problemer - Hele navlestrengen - Dypping: hygiene er utfordring Sjuke dyr skiller ut mye smittestoffer - Isolere sjuke dyr, f.eks. sette søye med mastitt i egen binge - Tidlig behandling av sjuke dyr - Hygiene etter håndtering av sjuke dyr Vask av sonder, smokker og annet utstyr - NB! f.eks. Str. Dysgalactiae kan spres via sonder o.l. Biola, Zoolac el.l. (koli-infeksjoner) Flytte inn i nytt fjøs - helst ikke rett før lamming Seinere lamming -> kortere inneperiode, mer avlastingsplass o.l.? Sjukdomsutbrudd: Grundig vask (og evt desinfeksjon) etter utslipp
Smittesluse Besøkende kan dra med seg smitte F.eks. nabo som har diaré eller munnskurv på sine lam Dyrlegen Overtrekkstøy og skoovertrekk Mulighet for håndvask (helst varmt og kaldt vann) 43
Lykke til med sesongen og takk for meg! Bilder: Grethe Ringdal og Vibeke Tømmerberg 82