Kapittel 13: Internasjonalt økonomisk samarbeid 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 240 247 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) det indre markedet a) EUs «regjering» 2) Ministerrådet b) avtale som knytter Norge til EU 3) euro c) direkte folkevalgt forsamling i EU 4) EØS-avtalen d) viktigste lovgivende organ i EU 5) Schengen-samarbeidet e) organisasjon som arbeider for frihandel i hele verden 6) Europaparlamentet f) samarbeid som gjør at man kan krysse grensene mellom EU-land uten pass 7) overnasjonalitet g) varer, tjenester, kapital og arbeidskraft kan flyte fritt innenfor alle EU-land 8) Europakommisjonen h) felles valuta innenfor EU 9) WTO i) flertallsvedtak i EU binder medlemsstatene 2 Kartoppgave: Den europeiske union, EU Fargelegg kartet med ulike farger: medlemsland i EU, kandidatland til EU (land som forhandler om medlemskap i EU), EØS-land 1
3 Styringsorganene i EU Hvem møter hvor, hvilke oppgaver har de, og hvordan fattes vedtak i de ulike styringsorganene i EU? Fyll ut i skjemaet. Det europeiske råd Hvem møter? Oppgaver Hvordan fattes vedtak? Schengensamarbeidet Ministerrådet (unionsrådet) Europaparlamentet Europakommisjonen EF-domstolen 4 EU-samarbeidet a) Hva går samarbeidet innenfor EU ut på? b) Deltar Norge i samarbeidet? Fyll ut i skjemaet. Skriv i skjemaet. Opplysningene kan du finne i læreboka, i et leksikon eller på Internett. Hva går samarbeidet ut på? Norsk deltakelse? Det indre markedet Utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid 2
5 Argumenter for og imot norsk EU-medlemskap Finn 4 5 argumenter for og imot norsk medlemskap i EU. Skriv i skjemaet under. Argumenter for norsk EU-medlemskap Argumenter mot norsk EU-medlemskap Eget syn 6 Begrepskryss (svarene finner du på side 248 251 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) bærekraftig utvikling a) avtale som begrenser utslippene av klimagasser 2) lagerressurser b) atmosfæren er forurenset av utslipp av svovel og nitrogen 3) føre-var-prinsippet c) lag rundt jorda som beskytter mot uv-stråling 4) Montrealprotokollen d) ressurser som det er en begrenset mengde av 5) fornybare ressurser e) at ikke miljøet og ressursene på jorda vår ødelegges 6) sur nedbør f) utslipp til atmosfæren fører til global temperaturstigning 7) ozonlaget g) avtale som stanser utslipp av KFK-gasser som bryter ned ozonlaget 8) drivhuseffekten h) i vanskelige miljøspørsmål bør tvilen komme naturen til gode 9) Kyoto-avtalen i) ressurser som fornyer seg i naturens kretsløp 3
7 Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Norge a) Idémyldring. Hver enkelt skriver ned mulige tiltak vi kan sette i verk for å redusere utslipp av klimagasser i Norge. Skriv ideene inn i tankekartet. 4
b) Framlegging av ideer i firergrupper og prioritering av tiltak. Gå sammen i grupper på fire som arbeider videre med ideene fra tankekartet. Gruppen skal komme fram til fem tiltak i prioritert rekkefølge. Tiltakene skal begrunnes. Prioriterte tiltak Begrunnelse 1 2 3 4 5 c) Klassediskusjon. Hver gruppe legger fram sine fem prioriterte tiltak med begrunnelse for hele klassen. Hele klassen diskuterer og kommer fram til en felles prioritering. 1 2 3 4 5 5
8 Kildeoppgave Fattige land taper på WTO Utdrag fra artikkel i Dagsavisen 21. september 2005. Artikkelen er et svar på et innlegg fra Knut Sørli i NHO som anklager Forum for Utvikling og Miljøs rapport om NAMA-forhandlingene (forhandlinger om markedsadgang for industrivarer og fisk) i WTO for å være en oppskrift på å bevare utviklingslandenes fattigdom. ForUM er et nettverk av mer enn 50 frivillige organisasjoner som arbeider med utvikling og miljø. Artikkelen er skrevet av Steinar Alsos, styremedlem i Attac, Magnus Bjørnsen, nestleder i Fellesrådet for Afrika, Halle Jørn Hansen, styreleder i Forum for Utvikling og Miljø, Aksel Nærstad, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet. NHOs oppskrift på fattigdomsbekjempelse er økt dosering av en medisin som ikke virker. Dagens WTO-avtaler hindrer fattige land i å lage sine egne strategier for utvikling, hevder artikkelforfatterne. ( ) Vi har ingen universell oppskrift for hvilken politikk fattige land bør følge. Vårt poeng er at hvert enkelt land selv må få lov til å lage sine egne strategier for industrialisering og utvikling. Dagens WTO-avtaler hindrer dem i det. Målet med NAMA-forhandlingene er liberalisering av verdenshandelen med andre varer enn landbruksvarer. Dette er verdens fattige ikke tjent med. Historisk erfaring har vist at det å beskytte sin egen industri mot konkurranse i en oppbyggingsperiode er en nødvendig forutsetning for industrialisering. Vår egen økonomiske historie er et godt eksempel på dette. Norge ble ikke industrialisert i en åpen økonomi. ( ) En av verdens grundigste gjennomganger av forholdet mellom handel og menneskelig utvikling, UNDP-rapporten «Making global trade work for people» fra 2003, viser at liberalisering kommer etter en lang periode med politiske inngrep i økonomien. Årsaken er enkel: I begynnelsen må man bruke toll og subsidier for å beskytte industri og jordbruk fra internasjonal konkurranse. Det stemmer at landene med høyest vekst også har en åpen økonomi de har lenge stimulert og bygd opp sin egen økonomi til å bli konkurransedyktig på verdensmarkedet. Senere har disse landene åpnet for internasjonal konkurranse. Det er nesten absurd å hevde at den økonomiske veksten i Kina, Korea, Taiwan, Singapore og India viser at den tvungne liberaliseringen som WTO ligger opp til virker. Fundamentet for disse landenes suksess er sterke økonomiske sektorer bygd opp på flere tiår med nasjonale strategier, proteksjonisme og politiske inngrep i økonomien. Dette er metoder som dagens fattigste land er i ferd med å bli frarøvet. I sin kritikk av rapporten hopper Sørlie glatt bukk over dens empiriske eksempler på hva som skjer når land med lav produksjonskapasitet blir tvunget til å kutte tollsatsene. Da Elfenbenskysten etter krav fra Verdensbanken reduserte sine tollsatser på midten av 1980-tallet, kollapset viktige industrisektorer i landet som kjemi, tekstil og skoproduksjon. Dette er bare ett av mange eksempler. FN-organet UNCTAD viser i sin rapport om de minst utviklede landene fra 2004 at de landene som har klart å oppnå en nedgang i antall fattige også er de som har ført den mest restriktive økonomiske politikken. Og motsatt: Det er hos «de flinkeste i klassen», i de landene som har liberalisert sin økonomi mest, at man også har opplevd den største økningen i fattigdommen. ( ) Vi er ikke mot handel. Økt handel og en åpning av økonomien kan bidra til økonomisk vekst og være en viktig del av nasjonale, demokratisk forankrede strategier for økonomisk vekst. Men NHOs tro på at en tvungen liberalisering i alle land automatisk kommer fattige til gode, uavhengig av interne forhold, er i beste fall naiv. Vesten er i ferd med «å dra opp stigen» etter seg. Dagens utkast til NAMA-avtale vil være enda et eksempel på hvordan vi fratar verdens fattige de samme virkemidlene som ligger til grunn for vår egen rikdom. Oppgaver a) Hva slags organisasjon er WTO, og hva arbeider organisasjonen med? 6
b) Forklar begrepene strategi, liberalisering og proteksjonisme. c) Hva mener forfatterne om liberalisering (frihandel) i motsetning til beskyttelse av eget næringsliv med toll for de fattigste landene? d) Hvordan har land som Kina, India og Korea utviklet sitt næringsliv, og hvorfor ønsker disse landene i dag liberalisering? e) Hvordan har det gått med land som Elfenbenskysten når de har kuttet tollsatsene? f) Hvordan var norsk politikk på dette området da vår industri ble bygd opp? 9 Kildeoppgave Vaner kan vennes Lederartikkel av Nina Bugge i Grønn Hverdag Magasin nr. 2 / mai 2006. Det råder etter hvert ganske stor enighet om at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, og at dette vil få store konsekvenser i framtiden. Bilkjøring er en vesentlig kilde til klimautslipp, og det har blitt en selvfølge å ta bilen selv på korte turer. Vi opplever dette som et gode. Men hvis vi tenker oss om, er det faktisk også en god del vi mister. Selv har jeg for eksempel gitt bilen skylden for at jeg ikke lenger kjenner naboene. Før kunne jeg stikke bort til naboen hvis jeg manglet egg til kaken nå «svipper» jeg bare til butikken. Ved å sette meg i bilen rett utenfor døra i stedet for å gå mister jeg verdifull kontakt med nærmiljøet. En annen konsekvens er at jeg må trene for å holde meg i form. Hadde jeg oftere syklet til butikken hadde jeg kanskje ikke behøvd å gå på treningsstudio! For å endre inngrodde vaner er det viktig å erstatte det med noe lystbetont se for seg noe annet og bedre i stedet for den gamle vanen. Dette kan være en god øvelse dersom du er av dem som gjerne vil gjøre en innsats for miljøet men handler ut fra gammel vane. Hvilke gode opplevelser kan det gi meg å gå eller å sykle? Når det gjelder barna har bilen tatt fra dem mye. Selv er jeg så voksen at da jeg var barn var ikke bilen en så stor selvfølge som i dag. Vi gikk og syklet til skole og fritidsaktiviteter. Det var på disse transportetappene livet utspant seg vi oppdaget og opplevde masse spennende. Det var på skoleveien vi var fortrolige med venner, lot oss erte av guttene, ble stående og se på et ekorn som hoppet fra tre til tre, fant den første hestehoven, eller ble gjennomvåte fordi vi kunne hoppe usett av voksne i en sølepytt. Mange foreldre kjører barna fordi de er redde for trafikken eller for at noe utrygt skal skje. Dette er en god intensjon, men kanskje ikke helt rasjonell. Hvis vi som voksne legger til rette og passer på at barna går sammen, er ikke dette noe godt argument lenger. Når vi i tillegg vet at barn som går og er i god fysisk form har lettere for å 7
tilegne seg kunnskap, skulle valget være enkelt. Grønn Hverdag starter nå «gåbussprosjekter» i samarbeid med skoler over hele landet. Gåbuss er en ordning der barna går i følge til skolen. Dette er en trygg måte å gi barna tilbake en viktig del av barndommen, samtidig som det gir en miljøgevinst. Og du, kanskje det kunne være verdt et forsøk å gå hånd i hånd med kjæreste eller barn til butikken en dag! Oppgaver a) Hva slags miljøskadelige utslipp kommer fra biler? b) Hvilke problemer fører utslipp av CO 2 til? c) Hva slags alternativer har vi til å bruke personbil? d) Nevn gode argumenter for ikke å bruke bil når du skal ut på korte reiser. e) Diskuter om det er fornuftig av foreldre å kjøre barna sine til og fra skolen. 8