Forskningsprosjektet «Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og - formidling i et sørsamisk og norrønt grenselandskap» Hilde R. Amundsen, NIKU LUK-samling, Rendalen og Engerdal 03-04.06.2013 PP: Forside Innledning Jeg heter Hilde Rigmor Amundsen, er arkeolog og forsker på NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. Og tidligere var jeg arkeolog i Hedmark fylkeskommune, fra 1996 til 2002. Flere her kjenner til forskningsprosjektet jeg skal snakke om - da flere fra Rendalen og Engerdal er med i prosjektets lokale referansegruppe. Prosjektet heter «Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenseland» - eller grenselandskap. Tittelen gjenspeiler de tre hovedtemaene som undersøkes: kulturhistorie - og hvordan kulturminner forvaltes og formidles. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og er treårig. Det var oppstart i fjor og det varer ut 2014. Prosjektet ledes av NIKU, med Østlandsforskning og Linköpings universitet i Sverige som partnere. Kjernen i prosjektet består av planforsker Terje Skjeggedal på Østlandsforskning, etnolog Wera Grahn på Linköpings universitet, etnolog Grete Swensen, arkeolog Kristin Os og meg selv på NIKU. Her ser dere en monumental og norrøn gravhaug fra jernalder og en samisk trommehammer fra tidlig middelalder, begge fra Bergset i Rendalen og med nærliggende funnsteder. Det er to kontraster i materiell kultur innenfor samme sted, og er et viktig grunnlag for ideene som etter hvert formet seg til dette prosjektet. Prosjektet kan bidra til å svare på et definert mål i program for MILJØ 2015, som det er under i Norges forskningsråd: PP: Mål Miljø 2015 Å belyse kulturminner og kulturmiljøer som kan representere kulturell diversitet og kulturmøter, spesielt relatert til norsk urbefolkning. 1
I dette innlegget vil jeg presentere studieområdet og dets kulturhistorie i korte trekk. Deretter - sentrale mål og problemstillinger, en hypotese, arbeidsform og leveranser. PP: Hedmarks-kartet Studieområde og kulturhistorie Studieområdet er avgrenset til Rendalen og Engerdal i nordøstre Hedmark. Til sammen dekker disse to kommunene om lag 5373 kvadratkilometer - det er store arealer, og mye utmark. PP: Samisk utbredelse Studieområdet utgjør den sørligste delen av det samiske området i Skandinavia - noe som er en sentral bakgrunn for valget. Studieområdet kunne også ha vært større. Kommunene i Nord- Østerdalen og Røros-regionen i Sør-Trøndelag kunne vært innlemmet. Men - i og med at medvirkning fra lokalsamfunn og regionale aktører vektlegges, er det etter min mening et poeng med mest mulig samling og konkretisering. PP: Landskapsbilder Dalfører, vassdrag, skog og fjell i Engerdal og Rendalen inneholder kulturminner av både samisk og norrøn karakter. Landskapene - med naturlige grenser og forskjellige forutsetninger for næringsutøvelse - kan ha vært grunnleggende for utvikling og opprettholdelse av ulike kultur- og samfunnsgrupper. I prosjektet vektlegges kilder som peker i retning av både kontraster og møtepunkt mellom samiske og norrøne grupper. PP: NIKU-kartet På dette kartet har vi samlet materiale fra utført forskning og andre publikasjoner, sammen med øvrige registrerte kulturminner i kulturminnedatabasen Askeladden. Her er det både gjenstander, boplasser, gravminner, fangstanlegg og andre kulturminnetyper som daterer seg fra steinalder til historisk tid. Kartdataene skal systematiseres bedre etter hvert. 2
PP: Div. kulturminner I utført arkeologisk forskning om studieområdet og tilgrensede områder har nyere sosialantropologisk etnisitetsteori vært et rammeverk. Etnisitet forstås som prosesser som utvikles som et resultat av møter mellom mennesker, og ikke som faste eller isolerte grupper og kategorier. Historiske kilder fra 1600-tallet og framover vitner både om en samisk og en norsk tilstedeværelse i nordre Hedmark. I historisk tid er forskjellene mellom en samisk og en norsk befolkning tydelig på mange måter, som i forhold til bosetningsmønster, økonomi, teknologi, klesskikk, religion og skikker med mer. Dette er godt dokumentert, og også forståelig for oss i dag. Vi vet at folk var bevisst sin egen etniske tilhørighet, og ulik opprinnelse og forskjellighet i forhold til «de andre». Særlig i konflikter kunne forskjellene mellom gruppene bli forsterket, og det var også samhandling og likhetstrekk. Spørsmålet er hvor langt tilbake i tid disse skillelinjene går, og også om det var andre skiller tidligere. Bruk av etnisitetsbegrepet i arkeologien er komplisert og omdiskutert, spesielt i forhold til forhistoriske perioder uten skriftlige kilder. Et grunnleggende spørsmål er hva som kan defineres som etniske eller identifiserende trekk ved et materiale her representert ved et litt tilfeldig utvalg kulturminner! Bruk av begreper som «samisk» og «norrønt» er heller ikke uproblematisk. Det er en klar forenkling, men samtidig er det nødvendig å finne noen termer som kan brukes i ulike sammenhenger. Mål og problemstillinger PP: hovedmål Prosjektets hovedmål er å tilføre ny og forskningsbasert kunnskap henimot kulturminneforvaltning og -formidling, gjennom å utvikle nye tankesett og modeller som kan være en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av næringsvirksomhet rettet mot kulturarv i kommunene. Eller i kortversjon: Kulturarv som ressurs for lokal utvikling. Jeg kommer tilbake til dette temaet, også med en nærmere omtale av hva vi ser på dette bildet. PP: problemstillinger Vi har definert tre problemstillinger: 3
Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av Engerdal og Rendalen som et samisk og norrønt grenseområde? Hvordan fungerer organiseringen av kulturminneforvaltningen, både internt og i relasjon til andre forvaltningssektorer og myndigheter, i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap? Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører? Problemstillingene er utgangspunkt for vitenskapelige artikler som skal bli viktige sluttresultat av prosjektet, og som også er påbegynt. Vi har nettopp hatt det andre seminaret i prosjektets forskningsgruppe, på Elgå i forrige uke. Da ble tre artikkel-utkast diskutert, sammen med disse problemstillingene. Problemstillingene vil bli litt mer presise eller konkrete enn slik de står nå det jobber vi med! PP: Hypotese Hypotese Vi har formulert en hypotese eller antagelse: Det kan være vanskelig å omsette ny forskning til praksis, både innenfor kulturminneforvaltning og i museal formidling. Disse problemene kan ha sammenheng med den komplekse kulturhistorien i regionen, og som i utvidet forstand kan ses i lys av den moderne norske stats agenda i forhold til samisk historie og befolkning. Det kan også handle om manglende fokus, begrensete ressurser til faglig oppdatering og samarbeids- og organiseringsmodeller med behov for fornyelse. PP: Arbeidspakkene Arbeidspakkene Prosjektet er inndelt i fem arbeidspakker - eller delprosjekter. På engelsk working packages derfor forkortelsen WP her. WP1 angår prosjektledelse og organisering. WP2, 3 og 4 er de faglige delprosjektene, som skal belyse problemstillingene: WP2 er kulturhistorisk analyse, WP3 omhandler kulturminneforvaltning og WP4 museumsformidling. I WP5 vil det foretas 4
syntetisering av resultatene. Her skal også prosjektets hovedproblemstilling belyses: Hvordan kulturarv kan være en ressurs for lokal utvikling. Samarbeid og formidling Et hovedmål er å se på hvordan kulturhistorisk kunnskap kan brukes lokalt, spesielt i forhold til utvikling av kulturnæringer og kulturturisme. Det er også et mål å se på hvordan ny forskning kan integreres bedre i kulturminneforvaltningen og i museene. For å nå disse målene er det sentralt med kunnskapsutvikling og nettverksbygging mellom kommunene, regional forvaltning, museum og næringsliv - og «selvsagt» forskerne. PP: Workshop gruppebilde Bergset Vi har lagt opp til flere workshops i prosjektet. Det er opprettet referansegrupper som bidrar inn. Det er en forvaltningsgruppe med representanter fra kulturvern i Hedmark fylkeskommune og Sametinget på Snåsa. Det er en museumsgruppe med deltagere fra museer i Hedmark og Kulturhistorisk museum i Oslo. Det er en lokal ressursgruppe med representanter fra kommunene, kultur og næring og sentrale ildsjeler. På dette bildet er deltagere fra de tre gruppene samlet på den store gravhaugen på Bergset i Rendalen - under det første seminaret i mai i fjor. Den siste gruppen er en forskergruppe med arkeologer, etnologer, en planforsker, en samfunnsviter og en sosialantropolog fra både Sverige og Norge. I tillegg er Laurajane Smith, en kulturarvsforsker i Australia, tilknyttet gruppen. Og hun var i Elgå nå i forrige uke: PP: Workshop II forskergruppen Her er Laurajane og andre i forskergruppen rundt en gammetuft i Gutulia. To dager i forrige uke var vi som sagt på Elgå, og hadde det andre seminaret i forskergruppa. Denne gammen ble satt opp i 1955 av Bertil Danielsen som var her i fem somre med sin familie. Dette er faktisk restene etter den siste gammen som ble bygd på tradisjonelt vis i området. PP: Befaring Storsjøen 5
Hvordan kulturarv kan være en ressurs er et interessant tema og samtidig ikke helt uproblematisk. Det var et eget seminar om dette temaet i oktober i fjor, som Rendalen kommune arrangerte. Her deltok folk fra prosjektets referansegrupper, kommuneansatte, lokalbefolkning og Riksantikvaren. Det var befaring, foredrag og diskusjoner. På dette bildet er vi ved nordenden av Storsjøen for å se på steinalderboplasser og gravrøyser. PP: Gløta Kulturminner som ressurs er en sammensatt problemstilling - for hvordan kan dette gjøres? Her er det samme fotoet som jeg har vist tidligere. Det er et oversiktsbilde av området ved elva Gløtas utløp i Isteren i Engerdal og med Femunden i bakgrunnen. Her er det hustufter fra eldre steinalder på den ene siden av elva og et fangstanlegg for villrein på den andre. Det er funnet et emne til et skiferspyd fra yngre steinalder i nærheten som vitner om lang kontinuitet i bosetningen. Elveutløpet inneholder en rik kulturhistorie som spenner over flere tusen år, men det er jo ikke veldig godt kjent. Det er mange slike spennende miljøer. Hvordan kan det formidles, hvordan kan det brukes, hvem er målgruppene etc. dette «kastes ut» som spørsmål til en felles diskusjon etterpå! Avslutning I det første prosjektåret har vi lagt vekt på prosjektetablering og formidling. Det er en nettside om prosjektet på NIKUs hjemmeside, der aktiviteter oppdateres. Prosjektet er omtalt i regionale og lokale aviser og tidsskrifter, og på nettsidene til de involverte kommunene. Og det skal jobbes og tenkes videre i 1,5 år til! Leveransene fra WP2, 3 og 4 vil bestå av tre rapporter og tre vitenskapelige artikler. Fra WP5 skal det leveres en sluttrapport, arrangeres en sluttkonferanse og skrives en vitenskapelig og en populærvitenskapelig artikkel. Resultater underveis presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser og seminarer. PP: Røstenkoia Til sist et foto av et godt dokumentert kulturmøte. Det er tatt ca. 1890 utenfor Røstenkoia i Flensmarka på vestsiden av Femunden. Her ses to rørosinger på ski på besøk hos samene. Takk for oppmerksomheten! 6
The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenseland (2012-2014) Hilde R. Amundsen Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Monumental gravhaug, Bergset, Rendalen. Foto: NIKU Samisk trommehammer, Nordset, Rendalen. Kulturhistorisk museum, UiO
Delmål program MILJØ 2015, Norges forskningsråd Å belyse kulturminner og kulturmiljøer som kan representere kulturell diversitet og kulturmøter, spesielt relatert til norsk urbefolkning The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
Samisk bosetning i Norden Kilde B.A. Berg 1994 The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
Femunden, Engerdal. Foto: NIKU Øvre Rendalen. Foto: P.O. Mathiesen, Rendalen Fjellgutusjøen, Engerdal Foto: NIKU The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research Kart: NIKU 2012
Foto: NIKU The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
Hovedmål Å tilføre ny og forskningsbasert kunnskap henimot kulturminneforvaltning og formidling. Utarbeide nye tankesett og modeller til bruk i kommunene, som en ressurs for økt selvforståelse og næringsvirksomhet knyttet til kulturarv Steinaldertufter og et fangstsystem for villrein, Gløtas utløp i Isteren, Engerdal. Foto: P.O. Mathiesen. The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
Problemstillinger Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av Engerdal og Rendalen som et samisk og norrønt grenseområde? (Hilde R. Amundsen, NIKU) Hvordan fungerer organiseringen av kulturminneforvaltningen, både internt og i relasjon til andre forvaltningssektorer og myndigheter, i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap? (Terje Skjeggedal, Østlandsforskning) Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører? (Grete Swensen, NIKU) The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
Hypotese/antagelse Det kan være vanskelig å omsette ny forskning til praksis, både innenfor kulturminneforvaltningen og i museal formidling. Disse problemene kan ha sammenheng med den komplekse kulturhistorien i regionen, og som i utvidet forstand kan ses i lys av den moderne norske stats agenda i forhold til samisk historie og befolkning. Det kan også handle om manglende fokus, begrensete ressurser til faglig oppdatering og samarbeids- og organiseringsmodeller med behov for fornyelse The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
Arbeidspakker (WP) WP1: Prosjektledelse/-organisering WP2: Kulturhistorie WP3: Kulturminneforvaltning WP4: Museumsformidling WP5: Syntetisering The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research Workshop, Rendalen Mai 2012 Foto: J.T. Løken, Rendalen
Foto: NIKU 2013 The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
Storsjøen, Rendalen. Kulturminnebefaring 11.10.2012 Foto: Kristin Os, NIKU The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
Kulturarv som ressurs for lokal utvikling Steinaldertufter og et fangstsystem for villrein, Gløtas utløp i Isteren, Engerdal. Foto: P.O. Mathiesen. The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research
The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research Foto Johs. Falkenberg ca. 1890. Kilde: Sverre Fjellheim 1999