LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012

Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 4 1.1 Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven... 4 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 4 1.3 Forankring i Eidsiva... 4 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 5 1.5 Klimaplan... 5 1.6 Energiråd Innlandet... 6 2 Aktører og roller... 7 2.1 Eidsiva Nett as... 7 2.1.1 Generelt... 7 2.1.2 Eierskap... 7 2.1.3 Lokalisering... 8 2.1.4 Eidsiva Nett... 8 2.1.5 Eidsiva Bioenergi... 8 2.2 Ringsaker kommune... 9 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 11 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 11 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse... 12 3.2.1 Endring av holdninger... 12 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 13 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 13 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker... 13 3.3.1 Energibruk... 13 3.3.2 Energioverføring... 17 3.3.2.1 Elektrisitet... 17 3.3.2.2 Andre energikilder... 17 3.3.3 Energiproduksjon... 17 3.3.3.1 Elektrisitet... 18 3.3.3.2 Andre energikilder...18 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 19 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen... 19 4.2 Prognosert energiutvikling... 20 4.2.1 Energibruk... 20 4.2.1.1 Elektrisitet...20 4.2.1.2 Andre energikilder...20 4.2.2 Energioverføring... 21 4.2.2.1 Elektrisitet...21 4.2.2.2 Andre energikilder...21 4.2.3 Energiproduksjon... 21 4.2.3.1 Elektrisitet...21 4.2.3.2 Andre energikilder...21 2

5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 22 5.1 Internasjonale og nasjonale energirammer... 22 5.1.1 De internasjonale energirammene... 22 5.1.2 De nasjonale energirammene... 23 5.2 Potensial for småkraftverk... 24 5.3 Aktuelle utbyggingsområder... 24 5.3.1 Private og kommunale boligprosjekt i perioden 2012-2015... 25 5.3.2 Private og kommunale næringsprosjekt i perioden 2012-2015... 27 5.3.3 OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE... 28 5.4 Arbeid gjort i kommunen... 28 5.5 Fremtidige utfordringer... 29 6 Referanseliste... 29 7 Vedlegg... 30 7.1 Ulike energikilder... 30 7.1.1 Elektrisk energi vann... 30 7.1.2 Bioenergi... 31 7.1.3 Varmepumpe... 33 7.1.4 Petroleumsprodukter... 33 7.1.5 Spillvarme... 33 7.1.6 Solenergi... 34 7.1.7 Naturgass... 34 7.1.8 Vindkraft... 35 7.1.9 Kullkraft... 35 7.1.10 Kjernekraft... 36 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon. Energi måles i Wh (Watt timer) og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Primær energibærer er de energiråstoffene som utvinnes direkte fra naturen. Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. Graddagstall: Graddagstall benyttes for å korrigere forbruket i henhold til temperaturvariasjonen. 3

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Ringsaker kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (45-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3 Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av El.nettet i kommunen. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 4

1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Ringsaker kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Ringsaker, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Ringsaker kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Ringsaker kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Ringsaker kommune er det Ingeniør Nettutvikling Jan Erik Engen som utarbeider lokal energiutredning for kommunen. Den lokale energiutredningen for Ringsaker kommune er lagt ut på hjemmesidene til Ringsaker kommune (www.ringsaker.kommune.no) og Eidsiva Energi (www.eidsivanett.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, og som videreføres også nå i 2012. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Jan Erik Engen Sigrid Langsjøvold Eidsiva Nett AS Tlf. 959 81 253 email: janerik.engen@eidsivaenergi.no Ringsaker Kommune Tlf. 62 33 51 13 email: sjl@ringsaker.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Ringsaker kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Ringsaker kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Klimaplan Ringsaker kommune vedtok i 2010 Energi- og klimaplan for kommunen. Planen beskriver status, mål og tiltak for reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp. Kommunens hovedmål er å redusere klimagassutslippene med 20 % innen 2020. Planen inneholder også et kapittel om klimatilpasning. 5

1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. 6

2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva Nett as 2.1.1 Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Ringsaker kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7

2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. 2.1.4 Eidsiva Nett Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte. 2.1.5 Eidsiva Bioenergi I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. 8

EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produsere fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene 2.2 Ringsaker kommune Ringsaker kommune ligger i Hedmark fylke. Med et folketall på 33.138 (år 2011) er Ringsaker den største kommunen i Hedmark og Oppland. Det er også landets største jordbrukskommune målt etter dyrket areal. På flatlandet ved Mjøsa er det en betydelig produksjon av korn, grønnsaker og bær, spesielt jordbær. Det er også høgereliggende områder i Ringsaker der det drives et jordbruk som likner mye på det som finnes i dalførene på Østlandet. Husdyrproduksjonen i Ringsaker er betydelig og særlig stor på gris og kylling. Figur 2.3 Oversiktsbilde over Mjøsa og Brumunddal Kommunens totalareal er på 1.277 km2, hvorav et disponert jordbruksareal på ca. 181.740 daa - av dette er ca. 169.000 daa fulldyrket. Det er registrert ca. 533.000 daa produktiv skog, og ca. 750 driftsenheter søker produksjonstilskudd. Landbruksproduksjonen har også stor betydning for landbrukstilknyttet industri i kommunen og ellers. 9

Ringsaker er også landets største hyttekommune med ca 6.300 fritidsboliger. Ca. 5.000 av disse er hytter i fjellområdet. Sjusjøen er et kjent reiselivsmål med en stor hyttebebyggelse på ca. 2.500 hytter og med flere reiselivsbedrifter i området. Brumunddal ligger ved E6 ca. 17 km nord for Hamar og er det største tettstedet i Ringsaker, med ca. 8.500 innbyggere. Her finner du størstedelen av kommunens administrasjon. Moelv ligger ved E6 midt i "Mjøsbyen" mellom Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Det er det nest største tettstedet i Ringsaker, med ca. 4.000 innbyggere. Øyer Stor-Elvdal Gausdal Lillehammer Lillehammer Nordsæter Sjusjøen Mesnali Åmot Rena Brøttum Åsmarka Ringsaker ordre Land Biri Moelv Rudshøgda Hamar Elverum Gjøvik Gaupen Dokka Stavsjø Gjøvik Søndre Land Raufoss Vestre Toten Østre Toten Med forbehold om feil Figur 2.4 oversiktskart over Ringsaker Lena kommune Brumunddal Tingnes Øvre Vang Løten Løten Hamar Ådalsbruk Ottestad Ilseng Romedal Stange Stange Gata Elverum Våle 10

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.2. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken og til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Som nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 7.2. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. - Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av fyringsolje eller parafin. - Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. - Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. 11

- Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. - Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge - Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Utbyggingsområder planlegges med energieffektive løsninger. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Se gjerne www.enova.no for tips om energiøkonomisering. 12

3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: o Ulemper: o Reduserer elektrisitetsforbruket. Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt tidligere kan en redusere bruken av elektrisitet. Det gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. 3.3.1 Energibruk Nøkkeltall Norge: Om lag 50 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft Sluttforbruket av energi i 2005 var 803 Petajoule (223 TWh) Dette er 14,4 prosent mer enn i 1990 Produksjon av råolje og naturgass utgjør om lag 90 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere i Norge Bruttoproduktet fra olje- og gassutvinning utgjorde i 2005 rundt 22,5 prosent av BNP. 13

Statistisk sentralbyrå beregner årlig tall for energiforbruk av kull, koks, biobrensel, gass og petroleumsprodukter på kommunenivå. Kommunetall beregnes ut fra SSB s energiregnskaps nasjonale tall ved at forbruket enten fordeles ut fra faktisk kunnskap om energibruken eller ut fra relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene og resultatene er varierende, og det knytter seg derfor stor usikkerhet til de eksisterende beregningene og datakildene. Dette fører til at tidligere tall kan endres hvis nye opplysninger gjør at dette er fornuftig. Tabell 3.1 viser en oversikt over energibruken i kommunen. Sum forbruk (GWh) Tabell 3.1 Total energibruk i kommunen. (Her foreligger det ikke tall fra SSB før 2005) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 543,3 549,4 566,6 582,6 571,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 125,4 121,2 105,4 99,7 100,7 Gass 5,7 6,4 9,2 14,3 14,1 Bensin, parafin 14,2 12,9 11,0 8,8 8,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 73,3 70,5 68,1 65,5 57,6 Tungolje, spillolje 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 762,2 760,6 760,3 770,9 752,0 Avfall 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 GWh 2005 2006 2007 2008 2009 År Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet Ringsaker kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt. 14

Elektrisitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Faktisk forbruk [GWh] 528,3 478,6 511,5 522,8 529,7 550,6 582,7 573,4 606,4 Temp.korr. forbruk [GWh] 535,5 473,8 513,4 541,6 547,7 564,9 580,9 571,6 554,2 Graddagstall 4 544 4 572 4 439 4 106 4 126 4 197 4 107 4539 5324 Tabell 3-2 - Elforbruk i Ringsaker kommune i perioden 2000-2008 Elektrisitetsforbruket er hentet fra Eidsivas statistikker, mens øvrig forbruk er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Samtlige årsverdier over energiforbruket er temperaturkorrigert. Som tabellen viser er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både værte, tilgangen på vann og fokus på prisen har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Tilsvarende utvikling fremgår av figuren nedenunder. 650,0 5 400 600,0 550,0 500,0 450,0 5 200 5 000 4 800 4 600 4 400 4 200 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 400,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 4 000 Energifolderen utgitt av NVE angir forbruksdata og annen statistikk fra året før. Forbruket i Norge i 2003 gir ned 3,8 % sammenlignet med 2002 til tross for at 2003 temperaturmessig var omtrent som 2002. de siste 10 årene var det vært en gjennomsnittlig økning på 0,8 % p.a. 2002 var også lavere enn 2001, 2,6 % lavere. Men temperaturkorrigert ble forbruket 0,1 % lavere enn 2001. 2002 var også en del varmere enn 2001. 15

I tabellene nedenfor vises forbruket fordelt på Husholdning, Tjenesteyting, Industri, Primærnæring og Industri Bergverk. Husholdninger (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 229,1 228,1 230,6 235,9 236,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 93,2 100,7 91,4 85,1 85,0 Gass 2,5 2,3 2,0 2,1 2,0 Bensin, parafin 13,4 12,0 10,2 8,2 7,5 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,1 7,6 5,8 5,3 6,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3-3- Energiforbruk for husholdninger Tjenesteyting (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 138,9 143,9 134,9 151,3 165,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,5 4,0 4,3 2,8 2,6 Gass 1,5 1,9 2,6 3,0 1,8 Bensin, parafin 0,2 0,3 0,3 0,2 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 16,0 16,6 16,3 16,6 15,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3-4 - Energiforbruk for Tjenesteyting Primærnæringer (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 38,4 39,0 38,5 37,0 36,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,6 0,5 0,4 0,3 0,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,4 8,2 7,7 5,3 5,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3-5 - Tabell Energiforbruk for Primærnæring Industri, bergverk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 137,0 138,5 162,6 158,5 133,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 29,7 16,5 9,7 11,8 13,1 Gass 1,7 2,2 4,6 9,2 10,3 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 43,8 38,1 38,2 38,4 31,1 Tungolje, spillolje 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3-6 - Energiforbruk for Industri, Bergverk 16

3.3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energiforbruket i Ringsaker kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Elnettet er godt utbygd i Ringsaker kommune. Det er i dag ingen problemer med å opprettholde strømforsyningen selv i tunglastperioder. Det foregår generelt et kontinuerlig arbeid med forsterkning og reinvestering i nettet i alle deler av kommunen. Planer om øvrige utbygginger påvirker også kapasiteten i vårt nett. Når fremtidige utbyggingsbehov vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger, og i samarbeid med andre aktuelle aktører sørge for optimal fremtidig utbygging av nettet. Regionalnettsstasjoner som forsyner Ringsaker er Mesna, Hage, Lismarka, Moelv, Bruvoll, Rudshøgda, Nes, Veldresiden, Brumunddal, Furnes, Børstad og Sjusjøen. transformatorstasjoner. Her skjer nedtransformeringen fra 132 kv og 66 kv til 22 kv og 11 kv høyspent distribusjonsnett. Lavspenningsnettet forsyner med både 230V, 400V og 1 kv. Forsyningen videre skjer delvis via kabel- og delvis via luftnett. Figur 3.8 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 3.3.2.2 Andre energikilder Ringsaker er en typisk landkommune med størstedelen av bebyggelsen som eneboliger, og bruken av ved som oppvarmingskilde er dermed svært utbredt. Eidsiva har pr i dag tre områdekonsesjoner for fjernvarme i Ringsaker, henholdsvis Stafsberg, Brumunddal og Moelv. Det er utarbeidet en infrastruktur for anleggene ved Stafsberg og i Brumunddal. Ringsaker kommune har ingen infrastruktur for distribusjon av gass. 3.3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 17

3.3.3.1 Elektrisitet I Ringsaker kommune er det bygget ut kraftverk av forskjellig størrelse. Tabell 3.8 viser en oversikt over kraftverkene i Ringsaker kommune med historiske produksjonsverdier. Kraftverkene eies og drives av Eidsiva Vannkraft AS. Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 [MW] [MW] Tyria I 3,2 17,3 20,6 19,6 20,3 24,1 17,5 19,8 18,6 18,4 18,7 18,7 19,2 Tyria II 2,2 10,8 12,6 12,4 12,7 15,2 10,6 12,1 11,8 10,9 10,8 14,2 13,5 Moelv 0,7 0,7 2,3 5,0 4,7 6,2 5,2 5,0 5,4 6,4 Sum 28,1 33,2 32,0 33,0 41,6 33,1 36,6 36,6 34,5 34,5 38,4 39,1 Tabell 3.8 - Elektrisitetsproduksjonen i kommunen 3.3.3.2 Andre energikilder - Statoil/Norsk Trepellets har et produksjonsanlegg for pellets i Brumunddal. Her produseres det pellets for leveranse i alt fra bulk til småsekker. - Moelven Bioenergi i Brumunddal har et fyringsanlegg der det brukes diverse avskjær, kapp og flis til fyring for eget behov. Moelven er leverandør av termisk energi til Tine Meierier i Brumunddal. De planlegger også leveranser av fjernvarme til næringsvirksomheter innenfor sitt konsesjonsområde. - Moelven Bioenergis fjernvarmeanlegg i Brumunddal ble igangsatt høsten 2011. - Ved Brumunddal u.skole er det fyringsanlegg basert på fyring med pellets. - Moelven Industrier og Moelven Limtre i Moelv har fyringsanlegg der det brukes flis fra fabrikkene til oppvarming av fabrikklokaler og administrasjonsbygg. - Statens gartner- og blomsterdekoratørskole, Vea, har fyringsanlegg for bioenergi/olje/el. - Enkelte større enheter ved hytteanleggene i Natrudstilen har installert varmepumpe for jordvarme. - Noen gardsanlegg i kommunen har montert egne varmeanlegg basert på biovirke/halm, eksempelvis Hemma ved Næra. - Bygdealmenningene Brøttum, Ringsaker, Nes, Veldre og Furnes bruker til dels diverse avfallsprodukter fra skogbruks- og sagbruksvirksomheten til egne fyringsanlegg. Det kan være kapp, bark og flis. - Mange private driver vedhogst for eget bruk, eventuelt også for salg. 18

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen Figur 4.2 nedenfor viser statistisk og prognosert befolkningsutvikling i kommunen. Dette er tall hentet fra SSB. Ringsaker har hatt en betydelig større befolkningsøkning de senere år enn det den prognoserte befolkningsutviklingen sier. Det er ventet at den sterke veksten skal fortsette. Figur 4.1 Folkemengde 1990-2007 og fremskrevet 2007-2025 basert på middels nasjonal vekst (SSB) NB! Den reelle befolkningsveksten er betydelig høyere enn hva denne grafen beskriver. Folketallet pr 31.12.2011 var 33 138 mot prognosens anslag på 32 938. 19

4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2006-data i tabellene i kapittel 3. 4.2.1.1 Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå som antar en svak økning i innbyggertallet. Dette er det imidlertid vanskelig å spå noe om mange år i forvegen. Imidlertid er det sannsynlig at forbruket vil øke tilsvarende den sterke befolkningsveksten som er i Ringsaker. Det er ikke tatt høyde for dette i tabellen. Forbruk 2008 580,9 GWh Innbyggere 2009 32402 innbyggere Forbruk pr innb 2009 17,93 MWh Prognose 1 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2009 32402 18,11 586,71 2010 32599 18,29 596,18 2012 32938 18,66 614,49 2015 33384 19,22 641,68 2020 34192 20,20 690,73 2025 35169 21,23 746,71 2030 36147 22,32 806,63 Tabell 4.1 Prognose for elektrisitet. Tallene baserer seg på det totale forbruket av elektrisitet (inkluder regionalnettskunder) og er dermed noe høyere enn i Tabell 4-1 - Elforbruk i Ringsaker kommune i perioden 2000-2008. 1 % økning som er satt i prognosen baserer seg på erfaringstall fra Ringsaker. Forbruket varierer veldig fra år til år siden det er avhengig av flere faktorer. Det har vært mye fokus på strømprisen og energiforbruk de siste årene, og dette vil ha en viss betydning for forbruket. 4.2.1.2 Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å prognostisere. Utarbeidelse av vedtekter for energitilknytning kan bidra til at kommunen kan styre bygningers tilknytning til andre energikilder enn strøm i de tilfeller der det er gitt konsesjon/muligheter for fjernvarme. En rekke større kommunale bygninger har i dag vannbåren varme. Dette gjelder særlig pleie- og omsorgsinstitusjoner og skoler. I de tilfeller der flere kommunale bygninger er samlet innen et geografisk område, er det mulig å koble oppvarming av disse sammen via en nærvarmesentral. Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen de senere årene, vil nok også forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke. 20