STORYLINE OG PORTEFØLJE SOM METODE, OG DET DIGITALE MEDIETS MULIGHETER I INTEGRERING AV IKT. Innledning... 1 Problemstillinger... 1 Mappekrav:... 2 Den femte basisferdighet og sammensatte(multimodale) tekster... 4 Nettsteder med eksempler på videoproduksjon og animasjoner... 8 Litteratur... 8 Andre lenker om animasjon, bilder og video... 9 Innledning Som nevnt i PowerPointpresentasjonen er det i Storyline ikke emnet som binder arbeidet sammen. Det er et handlingsforløp som går som en rød tråd gjennom hele arbeidsprosessen Handlingsforløpet gir læreren anledning til å berøre flere emner i et fag, eller i tverrfaglig arbeid. For å få svar på spørsmålene og løsning på oppgaven, må læreren ha laget en dreiebok med aktiviteter og hendelser som fører frem til den etterspurte kunnskapen. Dreieboken omhandler handlingen i forløpet og rollefigurenes deltaking innenfor det samme. Elevene i et storylineforløp inntar en rolle, som gir læreren anledning til å diskutere mellommenneskelige forhold, familieforhold, følelser, politikk, stoffproblematikk osv innenfor gitte rammer. Det gir styring for læreren, men også en stor grad av frihet for elevene innefor de enkelte kapitlenes rammer. Problemstillinger Hva mener dere uttrykket multimodale tekster betyr? Hvilken typer samarbeidsgrupper synes dere det vil være naturlig å trekke inn for å kunne arbeide med multimodale tekster? Hva slags rollefigurer mener dere læreren kan legge inn i storylineforløpet, for å få inn arbeid med multimediale tekster? Videoens eksempel viser lesetester, leseøving i språk (Se filmen Portfolio.). Kapittelet Den femte basisferdighet og sammensatte(multimodale) tekster viser litt av mulighetene for å videreføre elevenes portefølje gjennom bruk av multimediale tekster i storyline. La Storyline bli et verktøy for utvikling av digital kompetanse, samtidig som eleven får muligheter til å videreutvikler sin portefølje innenfor språk og muntlig fremstilling. Det betyr at elevene må få tilgang på digitale verktøy som setter dem i 1
stand til å produsere den type multimodale tekster. I eksempelet nedenfor vises det til bruk av Video og lyd for å kunne vise endringsforløp, for eksempel i språkfag. I mappekravet skal du ikke gjennomføre et fullstendig storylineforløp, men bruke noen av mediets verktøy for å utvikle noe i sammenhengen sammensatte/multimodale tekster. Mappekrav: I et Storylineforløp er det som nevnt viktig at elevene blir aktør i fortellingen. Hver enkelt elev inntar en rolle som en unik figur innenfor et felleskap. Det kan være et tem av journalister i en avis, radio eller TV-nyheter, eller det kan være innenfor underholdingsavdelingen i TV/radio, reklamebyrået( Olsen og Wølner, 2003) osv. Mulighetene er mange og elevene velger og utformer sin egen rollefigur, med blyant/farger og papir, digitalt kamera, leire eller plastelina og lignende. Uansett hva som velges skal elevene også ha en presentasjon av sin rollefigur. Som dere ser av litteraturen er det flere måter som kan brukes til dette. Skal det gjøres digitalt er det mulige å bruke digitalt kamera/videokamera eller bilder/tegninger kan skannes inn. Din oppgave under dette mappekravet blir å lage en presentasjon i Programmet Multimedialab eller PowerPoint. I mappen ligger det en veiledning som viser hvordan du kan lage en presentasjon av rollefiguren i Multimedialab. Multimedialab kan du få tilsendt ved å returnere kontrakten i mappen til meg med e-post, I denne fasen av storylinearbeidet berører vi bare rollefiguren og presentasjon, og arbeidet går ut på å bruke verktøy egnet for produksjon av multimodale tekster. En presentasjon kan godt være en vevside utviklet i programmer som Multimedielab eller PowerPoint, men for å utnytte mediet fullt ut kan forskjellige typer digitale kameraer være godt egnet for produksjon av presentasjoner. Samtidig innfører du verktøy som kan være med på å produsere sammensatte(multimodale) tekster( Utkast til ny læreplan 15/2-2005) 1. Individuell oppgave: Lag en presentasjon av en rollefigur i et storylineforløp i PowerPoint eller Multimedielab. Du kan bruke digitalt kamera og bildemanipulasjon, legofigurer, dukker, leirefigurer eller skannet tegning. Mulighetene er mange. 2. Gruppeoppgave: Lag en presentasjon av rollefigurene i teamet som Gif-animasjon. Bruk tekst og bilde i presentasjonen. 2
3. Individuell oppgave: Skriv en refleksjonslogg for gjennomføringen av mappekravet og en kort vurdering av verktøyene, sett i forhold til begrepet sammensatte/multimodale tekster 4. Individuell oppgave: Begge presentasjonene legges ut i egen digital mappe. 3
Den femte basisferdighet og sammensatte(multimodale) tekster (Utdrag fra førsteutkast til ny bok om digital portefølje, av Asgjerd Vea Karlsen og Tor Arne Wølner) Nye mål for utdanning er sentralt i arbeidet med undervisning, og vi har i vår utdanning tatt hensyn til dette. Studentene skal forberedes for arbeid med elever og læreplaner når de skal ut i skolen for første gang, eller skal tilbake etter videreutdanning. For å være forberedt til å arbeide med elever er det viktig med erfaring og kompetanse. I forberedelsene har vi som vist i eksemplene tatt i bruk digitale mapper/digital portefølje i deres eget arbeid. I tillegg til det har studentene fått et grunnlag i pedagogisk teori, med etterfølgende konkret arbeid ut fra læreplanens faglige mål. I arbeidet har det også vært viktig å trekke inn de fem ferdighetsmålene lese, skrive, regne, muntlig fremstilling og det å kunne bruke digitale verktøy. Arbeidet med multimodale tekster har vært å ta i bruk ulike medier og estetiske uttrykk. Studentenes digitale portefølje blir en felles faktor hvor både stillbilder, film, lyd og musikk sammen med muntlig og skriftlig integreres i aktiviteter som kan gi økt basisferdighet innenfor mer enn bare basisferdighet i bruk av digitale medier. Vi lot denne gangen fortellingen og estetiske utrykk være sentrale faktorer for studentenes arbeide. Studenter på studiet IKT i læring og allmennlærerstudenter med Kunst & Håndverk og musikk i fagkretsen fikk som oppgave å lage en animasjon for presentasjon i egen digital portefølje. Læringskonteksten for noen av studentene var i første rekke å komponere et eget musikkstykke med forskjellige stemninger i uttrykket. Arbeidet gjøres med utgangspunkt i ferdighetsmål for grunnskolen om å kunne bruke digitale verktøy til musisering og komponering. Musikkstykket/komposisjonen skulle igjen være utgangspunkt for fortellingen som skulle visualiseres gjennom bruk av digital animasjon og eventuelle nye stemninger i bruk av nye digitale lydspor. Mange som leser dette vil kanskje spørre om det er noe nytt i dette: Skrive fortellinger, komponere og lage animasjoner er da ikke noe nytt. Ser vi på de enkelte temaene, så er vi absolutt enige i det, men i lys av arbeid med multimodale tekster får dette en helt annen mening. Nå er det teamet/student- elevgruppen i en samarbeidsprosess, sammen med bruk av digitale mapper som er det spesielle. Teamet arbeider med norskfaget og multimodale tekster, men det hele får samtidig en tverrfaglig kontekst. Det er fordi vi i arbeidet bruker digitale medier som verktøy og et av målene er å oppnå økt digital ferdighet. Samtidig trekkes 4
dramaturgiske elementer inn i Norskfaget gjennom komposisjon av musikk, og utvikling av manuskript og dreiebok for en animasjon. De estetiske utrykkene i komponering av musikk, utforming av figurer og selve dramaet som utspilles trekker inn flere fag. Det betyr at arbeid med multimodale tekster kan dekke målområder innenfor flere fag, og på den måten gi flere muligheter for tid til å oppnå digital kompetanse integrert i fagene. Det vil ikke lenger være nødvendig å bruke fagenes timer til teknisk øvelse i bruk av digitale medier. Studenter og elever får utviklet sine digitale ferdigheter gjennom arbeid med multimodale tekste og opparbeiding av sin digitale portefølje. De arbeider innenfor et sosiokulturelt perspektiv med samarbeidslæring som integrert mål i arbeidet. Inn i samarbeidssituasjonen kommer studenter/elever med sine hverdagskunnskaper og kompetanse. Sammen har de forskjellige erfaringer og talenter. Noe som gjør at gruppen etter all sannsynlighet vil komme inn i et læringsmiljø hvor begrepet sonen for den nærmeste utvikling får mening (Vygotsky 1978:90) Deltakerne kommer inn i en sosial verden, som Lave og Wenger beskriver med uttrykket legitim perifer deltakelse. Et begrep som beskriver deltakelse i sosial praksis med læring som en integrert bestanddel. Det vil si at deltakerne deltar ei et sosiokulturelt miljø, hvor skiftende plasseringer og perspektiver er en del av deltakernes læringsforløp, utviklingsidentitet og former for medlemskap (Lave og Wenger 1991). Innenfor det sosiokulturelle miljøet starter arbeidet med multimodale tekster. Noe som også trigger de forskjellige auditive, visuelle eller musiserende studenter til økt innsats gjennom veilederrollen på deres eget kompetanseområde. Det vil si at vi innenfor gruppen også oppnår å få en tilpasset opplæring ved at studenter/elever med forskjellige typer talenter(intellingenser) dermed får økt læring gjennom veilederrollen. I følge Gardnerer menneskenes intelligens sammensatt av en serie med intelligensmoduler, og en voksen vil ha en blanding av flere. Utviklingsforløpet for de forskjellige intelligenser kan foregå både individuelt og i samarbeid/deltakelse i den sosiale verden. I den første del av forløpet kaller Gardner det for en rå etterligningsevne gjennom for eksempel å skjelne forskjelliger toner fra hverandre. (Gardner 1993). j på mange måter kan vi sammenligne det med læring av språk, hvor vi i følge Vygotsky i de første årene utvikler ordforråd gjennom å høre og etterape. Med mage likhetspunkter fra de pedagogiske teoriene vil studenter og elever kunne være deltakende i en sosial praksis både som veileder og lærling. Dessuten får vi inn elementer gjennom multimodale tekster, som vil berøre de forskjellige deltakernes mulige talenter innenfor forskjellige av Gardners mange intelligenser. Vi kan altså få et utviklingsforløp der læring skjer gjennom aktiv deltaking, ved både å gi og ta. 5
Samtidig med å benytte nye arbeidsformer for å oppnå høyere kompetanse og ny kunnskap, får vi nye bidrag og et økt omfang av læringsressurser til vår læringsarena på nett. Arbeidet er selvfølgelig ikke ferdig når animasjonen er lagt i en mappe. Sammen med mappen skal hver gruppe ha en refleksjonslogg som gir leseren et bilde av arbeidet som har pågått, hvordan samarbeidet har foregått, hva som har vært problematisk i det felles arbeidet osv. På den måten vil andre kunne bruke tidligere studenter/elevers erfaringer i sitt arbeid med multimodale tekster. Når arbeidet er lagt ut i en arbeidsmappe er det også viktig at studentene/elevene gir tilbakemeldinger til hverandre. Hver enkelt gruppe kan vurdere de andres arbeid og gi en tilbakemelding om hva som er bra, samtidig som det kan legges inn at gruppene gir et eksempel på hva de synes kunne vært bedre. Her er selvfølgelig mange muligheter, men det er viktig at det ikke bare blir et arkiv for oppbevaring. Gjennom refleksjon og prosessorientert arbeid med multimodale tekster, antar vi at det også vil foregå læring gjennom prosessen. I begynnelsen av kapittelet plasserer vi, også læreplanen, uttrykket multimodale/sammensatte tekster i norskfaget. Samtidig antyder vi at arbeid med multimodale tekster blir mest multimodal, når det arbeides i en tverrfaglig setting og at elementer fra dramaets pedagogikk trekkes inn i arbeidet. Vi våger altså den påstand at multimodale tekster er et uttrykk som tilhører alle fag. På samme måte kan det narrative trekkes inn i alle fag. Flere uhyre påstander vil kanskje noen si, men vi vil likevel holde på dem. Dessuten vil vi i siste del av boken gi eksempler på hvordan en lærer gjennom sine didaktiske strategier kan ta i bruk multimodale tekster i forskjellig typer tverrfaglig arbeid. For å ikke å bli misforstått, vil vi i den sammenheng også si at norsk selvfølgelig er sentralt i det som vil bli presentert. Da det ikke er vår mening at antagelser og påstander skal stå ubesvart til siste kapittel, vil vi allerede her gi eksempel på hvordan multimodale tekster og bruk av digitale mapper kan trekkes inn i tverrfaglig arbeid gjennom Storylinemetoden.(Eik, 1999, Falkenberg og Håkonsen 2000) Storylinemetoden har alle forutsetninger for å kunne være en av mange metoder for å arbeide med elevens portefølje i digitale mapper og multimodale tekster(olsen og Wølner 2003). For det første er Storylinemetoden en metode utviklet bruk innenfor det sosiokulturelle perspektiv, samtidig gir den rom for tilpasset opplæring og den har elementer som gir muligheter for å trekke inn det narrative med læreren som forfatter og elevene/studentene som medforfattere. Læreren, som pedagogisk entreprenør og manusforfatter, lager rammen for historien ut fra faglige mål. Deltakerne gir historien liv gjennom å være deltakende gjennom 6
sine rollefigurer og forskjellig typer arbeid. I bruk av metoden er det også viktig å trekke frem elevpresentasjon gjennom muntlige fremføringer, dramatisering og digitale arbeider. I arbeid med de tre nevnte punktene, kan vi oppnå læring innenfor alle fem basisferdighetene - å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og beherske digitale verktøy. Våre mål med arbeidet var at vi skulle arbeide innenfor det sosiokulturelle perspektiv, tverrfaglig, med multimodale tekster og presentasjon gjennom muntlig uttrykksform, dramatisering og digitale arbeider som skulle ut i elevens/studentens digitale portefølje. Storylineforløpets tema var fjernsynsstudioet/nyhetsredaksjonen, og dermed var det lagt til rette for både video, tekstskriving, regi og kamerabruk. Gjennom storylineforløpet får deltagerne problemstillinger som tar dem med på en faglig reise med utgangspunkt i fagenes mål, samtidig som nødvendig opplæring i kamerabruk og filmredigering blir integrert i de forskjellige fagene. I et av storylineforløpets hovedkapitler er rammene lagt for produksjon av videofilm fra nyhetsavdeling eller underholdningsavdelingen. Felles for begge er at det legges vekt på at samarbeid i teamene fører frem til et produkt som tilfredsstiller faglige mål og vurderingskriteriene for multimodale tekster. Vurderingskriteriene er satt i samarbeid med studenter og danner grunnlaget for hva denne type multimodale tekst skal inneholde. Produktet skal senere presenteres, og vurderingskriteriene blir lagt til grunn for refleksjon rundt de forskjellige teamenes videoproduksjoner. På den måten fikk hvert team nødvendig tilbakemeldinger, som vi antok førte til økt læring. Responsen førte også til et forbedret produkt for offentlig presentasjon. Den digitale mappen ble læringsarenaen hvor refleksjon og respons i det fysiske rom, eller gjennom weblogg eller praterom(chat) medførte nye erfaringer og økt kompetanse. Læring vil i denne sammenhengen foregår innenfor arbeidet med temaet deltakerne behandler i fagene, men også i skriving av manus, kamerabruk, videoproduksjon, filmredigering og arbeid med digitale mapper. Arbeidet med multimodale tekster vil på en slik måte også kunne settes inn i en samfunnsmessig sammenheng. Det er tydelige tverrfaglige momenter som kommer inn i et slikt arbeid, enten det er en nyhetssending, dokumentar eller dramatisering som produseres. Temaet filmene tar utgangspunkt i er faglige mål som læreren har satt opp på forhånd, og som arbeidet styres mot. Da vi tidligere sa at enkeltelevene ikke skulle glemmes innenfor arbeid i det sosiokulturelle perspektivet, vil vi også vise til at multimodale tekster produsert i et storylineforløp, tema- eller prosjektarbeid også kan være en dokumentasjon for enkeltindividet. I storylineforløpet 7
kunne vi ha valgt å ta utgangspunkt i multimodale tekster og engelsk språk. Dersom vi over tid har arbeidet bevisst med bruk av det digitale mediet i forhold til engelsk muntlig, kan fremgang og utvikling vises gjennom lyd og videoopptak. På den måten vil elevenes presentasjoner innefor de multimodale tekstene kunne bli en ny dokumentasjon i muntlig engelsk. Det samme kunne for eksempel vært gjort i norsk. Det kan være at elevene allerede i sine første skoleår hatt lesetester med digitale opptak. Da vil arbeidet med de multimodale tekstene gjennom radio eller TV kunne bli en del av elevens individuelle portefølje som viser evnen til å uttrykke seg muntlig. I slik bruk av tekstene vil det også kunne være samarbeidslæring og elevrespons rundt uttale/lesing samtidig som enkeltelevene får sin individuelle dokumentasjon gjennom det digitale mediet. Nettsteder med eksempler på videoproduksjon og animasjoner Animasjon 1 - Lego Animasjon 2 - plastilina Animasjon 3 med dukker her må du ha RealOnePlayer på maskinen for å få sett videoanimasjonen Studentfilm Dans på Web Bjørnen sover Tips for filming The Director in the Classroom Litteratur Eik. L. T. og Fauskanger, J., (2003) Storyline for mellomtrinnet. Universitetsforlaget, Oslo ISBN: 82-15-00441-5 Olsen, K.R, og Wølner, T. A., (2003) Storyline for ungdomstrinnet. Universitetsforlaget, Oslo Wølner, T. A., (2004) Riv ned gjerdene IKT og fag hånd i hånd (Høgskolens i Vestfolds Skriftserie - http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2004-02/omtale.html ) Tekstene kan lastes ned i PDF-format, eller bestilles fra nettstedet. Dysthe, O. and K. S. Engelsen (2003). Mapper som pedagogisk redskap : perspektiver og erfaringer. Oslo, Abstrakt forlag. S. 85-125 Anbefalt tilleggslitteratur(for den som ønsker mer): Feet, A.R og Solstad. C., (2003) Cruise i Norden og Baltikum. Forlaget Fag og Kultur, Oslo ISBN: 82-11-00578-6 8
Eik. L. T. (Red). (1999). Storyline: Tverrfaglig tilnærming til aktiv læring. Tano - Ascheoug. Falckenberg, C. og Håkonsen, E.,(2000) Storylinebogen - En håndbog for undervisere, Kroghs Forlag Gardner, H. (1999 dansk utgave) Den intelligente skole. Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag A/S, København Andre lenker om animasjon, bilder og video http://www.cybercollege.com/tvp_ind.htm Mujltimediabyrån Sverige. Om opptak og laging av animasjon. Her finner du digitale og skriftlige veiledninger som kan brukes fritt innen undervisning. http://www.multimedia.skolverket.se/scripts/view/frame.asp?i=33475 Multimediabyrån hovedside http://www.multimedia.skolverket.se/ Animasjoner på nett http://www.animateclay.com/showcase.htm Animasjonsboksen for animasjonsteknikker tilpasset klassetrinn. Et nettsted om animasjon for barn og unge http://www.nfi.no/barnunge/animasjonsboksen.html Moviemaker 2.1 http://www.microsoft.com/windowsxp/using/moviemaker/default.mspx PhothoStory http://www.microsoft.com/windowsxp/using/digitalphotography/photostory/default.mspx Lenker for arbeid med bilder, lyd, video og animasjon http://www.multimedia.skolverket.se/scripts/view/frame.asp?i=2646 Tips til fotografering http://www.kodak.com/eknec/pagequerier.jhtml?pq-path=38&pq-locale=en_us 9