Havnespeilet, Sandnes Sandnes kommune 19.05.2014 Plank Arkitekter Miljøoppfølgingsplan Basert på "Framtidens bygg Mal for Kvalitetsoppfølgingsplan for områdeprosjekter" (revidert 2014-03- 7) 2.1 Prosjektinformasjon Prosjektbeskivelse: Prosjektnavn: Havnespeilet Prosjektets funksjoner: Bank, restaurant og øvrige kontorlokaler Areal / Størrelse: 6000 kvm Geografisk plassering: Sandnes Indre Havn Prosjektets fase: Prosjektering Evt. Delprosjekter: Detaljregulering Roller og ansvar: Byggherre: Prosjektledelse: Miljøansvarlig: Prosjekterende: Rådgivende: Øvrige deltakere: Havnespeilet AS Lothe Bygg Plank Arkitekter DNF, COWI Dimensjon, Norconsult
2.2 Prosess og arbeidsmåte PROSESS 2.2.1 Lage klimagassregnskap som integrert del av planleggingsprosess 2.2.2 lage klimagassregnskap for et referanseområde (dagens praksis) 2.2.3 Følg en integrert designprosess 2.2.4 Visualisering og dokumentasjon 2.2.5 Sikre kvaliteter i prosessen 2.2.6 Gjennomføre medvirkningsprosesser Ikke fullført pr nå, men vil bli gjort iløpet av prosessen Avventer tildeling av referanseområde fra Sandnes kommune Pågående tverrfaglige prosjekteringsmøter hver 14. dag perspektiver, simuleringer, tegninger og skisser er brukt aktivt i prosessen, det samme er både fysiske og digitale modeller. Gjennomført medvirkningsprosesser med leietakere, pågår fremdeles
2.3 Klima: Transport KLIMA 2.3.1 God lokalisering i forhold 50% reduksjon av klima- til (lokal)senter og gassutslipp fra høyfrekvent transport, kollektivknutepunkt energibruk og materialbruk i forhold 2.3.2 til dagens praksis Tilrettelegging for alternative transportformer 2.3.3 Tilrettelegging gang/sykkel 2.3.4 Annen reduksjon av privatbilisme Lokalisert midt i Sandnes sentrum, gåavstand til kollektivknutepunkt.togavgang er minst hver 15 min, buss kontinuerlig Ingen bilvei helt inn til bygget, Tilrettelagt for myke trafikanter. 180 sykkelparkeringsplasser innendørs i 1.etasje eller under tak utendørs. Gode garderobeforhold med dusj. Ingen parkering på egen tomt. Frikjøp 2.3.5 Lage mobilitetstrategi / mobilitetsplan
2.4 Klima: Materialbruk KLIMA 2.4.1 50% reduksjon av klima- Velg klimaeffektive gassutslipp fra byggematerialer transport, energibruk og 2.4.2 materialbruk i forhold Utnytt materialenes til dagens praksis ENØK- egenskaper 2.4.3 Innhent EPD for de viktigste produktene 2.4.4 Reduser materialforbruket Vil utarbeide klimagassregnskap. Betong - utnytte tunge materialers varmelagring. Eksponert betong gir utjevning av temperatur over døgnet. Bruk av hydroskopiske materialer innendørs i form av trespiler som himling - regulerer luftfuktighet. Vil innhentes Bruk av hulldekker for å redusere mengde betong. Effektivt og fleksibelt aksesystem som sikrer gode fleksible løsninger ved endringer i byggets fremtidige bruk. Resirkulert aluminium som fasadekledning (uavklart)
2.5 Klima: Energibruk KLIMA 2.5.1 50% reduksjon av klima- Energistrategi gassutslipp fra transport, 2.5.2 energibruk og Passivhusstandard eller materialbruk i forhold passivhusnivå til dagens praksis 2.5.3 Reduser varmetap 2.5.4 Bygningsintegrerte tiltak 2.5.5 Reduser energibruk 2.5.6 Velg klimavennlige og fornybare energikilder 2.5.7 Enkel måling av energibruk og delmåling av energi Energistrategi kommer Prosjekteres etter NS 3701 og støttes av Enova. Passivhus. Varmetap beregning ligger til grunn for utforming og mengde glassarealer Kompakt bygningsform. Det benyttes lavemiterende materialer.eksponert betong benyttes hvor dette er mulig. Foreløpig budsjett for levert og netto energibehov er utarbeidet. Belysning: Det benyttes lavenergiarmaturer basert på LED teknologi. Dagslysstyring i rom med arbeidsplasser. Bevegelsesstyring i underordnede rom Ventilasjon. Anlegg leveres med varmegjennvinnere med optimal virkningsgrad og lav SFP faktor. Bygget tilknyttes fjernvarmeanlegg og fjernkjøleanlegg. Energibruk vil måles 1-2 år etter innflytting
2.6 Klima: Klimatilpasning KLIMA 2.6.1 Lokalklimatisk analyse Ved utforming av bygninger, anlegg og uteområder skal det legges vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima 2.6.2 Aktiv klimaforming av bygg og uterom Solstudier ligger til grunn for plassering og utforming av takterrasse og uteservering i tilknytning til restaurant. Ihht reguleringsplan er ok 1.etasje lagt på 2.1m over middelvannstand, i tilfelle økt vannstand. Fordrøyning i form av sedumtak/ grønt tak. Solskjerming i form av glass med lav varmetransmisjon. 2.6.3 Klimatilpasset detaljering Alle bygningskomponenter; tak, gesims, vegg, ytterkledning, vinduer osv vil detaljeres for å sikre god beskyttelse mot vind, snø fukt osv. Detaljutforming som minimerer kuldebroer.
2.7 Arkitektonisk utforming ARKITEKTONISK 2.7.1 UTFORMING Arkitektonisk nyskaping og kvalitet God arkitektonisk utforming 2.7.2 Sikre overordnet byplangrep Bygget trappes ned mot sjøen. Restaurantens uteområde ligger mot sør og henvender seg mot gjestehavnen. 2.7.3 Skape trygghet 2.7.4 Tilrettelegge for rekreasjon og opphold 2.7.5 Tilrettelegge for positive opplevelser og estetikk 2.7.6 Skape mangfold og aktivitet Åpne og aktive fasader på gatenivå i form av innhykk i fasadeliv. Bilfrie arealer rundt bygget. God belysning på nattestid vil ivaretas. Restaurant på bakkenivå vil sikre aktivitet utover vanlig kontortid. Bankens funksjon i 1.etasje vil også ha utvidede åpningstider. Grønt tak i form av sedum på tak. Utsikt nordover mot Gandsfjorden sikres i alle etasjer samt fra takterrasse. Uteområder med gode solforhold. Disse henvender seg også bort fra trafikkarealer og jernbanetrasé for å redusere støynivåer. Bygget prosjekteres med høy estetiske kvaliteter, både utvendig og innvendig. Varierte og attraktive rom både utvendig og innvendig for å sikre flerbruk og gode møtesteder.
2.8 Kulturhistoriske verdier KULTURHISTORISKE 2.8.1 VERDIER Kulturhistorisk ikke relevant kartlegging 2.8.2 Ivaretakelse av viktige Medvirkning ikke relevant kultur- historiske verdier 2.8.3 Kompetanse ikke relevant
2.9 Universell Utforming UNIVERSELL 2.9.1 UTFORMING Utforming av uteområder Alle uteområder prosjekteres og Parkeringsområder: Atkomstområder Uteoppholdsarealer utformes for å sikre god fremkommelighet og bruk for alle. Funksjonsfriske, svaksynte, rullestoler og barnevogner. TEK10 som referanse. Bygg og anlegg skal kunne brukes på lik linje av alle 2.9.2 Utforming av planløsninger: Inngangspartier Kommunikasjonsvei Rom Alle rom prosjekteres og utformes for å sikre god fremkommelighet og bruk for alle. Funksjonsfriske, svaksynte, rullestoler og barnevogner. Inngangspartier utformes med tanke på å være synlige og intuitive. Ledelinjer tas i bruk der det trengs for å fremheve kommunikasjonsveier. TEK10 som referanse. 2.9.3 Utforming av bygningsdeler: Heiser Trapper og ramper Dører Vinduer og glassfelt Teleslynge Merking skilt og tavler Fast innredning El. Installasjoner og annet utstyr Alle bygningsdeler prosjekteres og utformes for å sikre god fremkommelighet og bruk for alle. Funksjonsfriske, svaksynte, rullestoler og barnevogner. Bruk av ledelinjer, merking av alle glassfelt for svaksynte osv. Tilrettelegging for miljøhemmede vil også ivaretas. TEK10 som referanse.