Først - takk for invitasjonen.

Mangfold og inkludering i flerkulturelle samfunn - behov for bibliotektjeneste til urbefolkning, nasjonale og språklige minoriteter og det norske majoritetssamfunnet. Først - takk for invitasjonen. Så - godt at det fins bibliotekarer som fører arbeidet med å spre kunnskap om utsatte folkegrupper videre, og som tar vare på en selv om en skulle risikere å dumme seg ut. Mens jeg venta på flyet i Tromsø, kom jeg i snakk med direktør Robert Hermansen som skulle med flyet til Svalbard. Han kunne f.eks. fortelle om det velutstyrte biblioteket i Barentsburg. Men han tok også fram hva som skjer i den nedlagte russiske byen Pyramiden. Etter at Sovjetunionen i 1992 falt sammen, er ansvaret for bygningene i den forlatte byen borte. Resultatet for det moderne biblioteket er nedslående, hvem som helst kan ta seg inn, og biblioteket står der med sine bind og store verdier og forvitrer. Er det dette som kjennetegner markedskreftene? For om lag ett hundre år siden var det tre samer som på hver sin kant av landet tumlet med de samme idéene som vi har i dag: Hvordan skal vi sikre at samisk språk og kultur blir ført videre? o I Oslo satt en forvirret mann ved navn Matti Aikio (1872-1929) og lurte på hvem han var. I 1904 hadde han debutert med en så mislykket bok, Kong Akab, at han var glad dette skjedde i København. I 1906 skjedde hans egentlige debut, i Kristiania, og boken fikk tittelen I dyreskind. o Fra Nesseby i Finnmark kom en lærer som på grunn av sin kamp mot fornorskningen, ble forvist til Lebesby, av skoledirektør Bernt Thomassen. Nærmest på dagen for ett hundre år siden fullførte han et dikt som en hyllest til mennesker og natur. Isak Saba (1975-1921) fikk 1. april 1906 offentliggjort diktet "Same soga lavvla" i den vesle samiskspråklige avisa Sagai Muittalægje. Diktet tjener i dag som samenes nasjonale hymne. Saba kom på høsten inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i Øst-Finnmark. Ett av hans prosjekt var folkeopplysning på og i samisk. Det var ikke noe populært forsøk, like lite som det vakte applaus da han tok til å agitere for samarbeid over grensen til Russland. Men pomorhandelen gikk mot slutten. o I Nord-Trøndelag virket samtidig en kvinne som satte sinnene i kok. Hun var født i 1877 i Hattfjelldal, foreldrene dreiv med rein, men hun havnet på skole. I 1904 fikk hun utgitt en liten bok til 25 øre, tittel Infør lif eller død. Sanningsord i de lappska förhållerna. Hun ble ansett for oppviglersk fordi hun forsvarte både retten til jorden og tanken. Hun skreiv: "...unge menn og kvinner...skaff dere utdannelse og støtt de svake i kampen for tilværelsen og

tenk på vårt framtidsmål." Elsa Laula, gift Renberg i 1908, forstod behovet for opplysning og organisering. Derfor falt det naturlig at hun 6. februar 1917 skulle bli frontfigur på det første store Samelandsmøtet. Sted Trondheim. Det er til dette minnet at vi feirer samefolkets dag samme dato Elsa Laula Renberg døde som sine to mannlige kolleger ung, av tuberkulose, i 1931. Kampen for folkeopplysning, mot fordumming og forvirring, er ikke mindre viktig i en tid der det er tall på børsen og gallupmålinger som er folkelesning. Fra Oddvar Steenstrøms program sist onsdag bør denne forsamlingen huska at ovver åtte av ti innringere mente Siv Jensen burde bli statsminister. I følge Nordlys for torsdag vil hennes parti ha vekk samiske aviser, samisk kultur og Sametinget. Vi skriver 2006, og herfra innser jeg at Aikio, Saba og Laula Renberg startet en kamp som slett ikke er vunnet. Dersom Siv Jensen skulle bli statsminister i 2008, har vi en hard kamp framfor oss. Om den ikke alt er startet, så gjør det nå! Biblioteket i Sarajevo var noe av det første som ble ødelagt da serberne gikk til krig i Bosnia. Under besøk der for noen år siden ble det forklart at bygningen ble minelagt etter at bøkene var brent bort. Oppgaven var å ødelegge hukommelsen til befolkningen. I vårt land brenner vi ikke bibliotek, men noen blir faktisk stengt fordi kommuner i verdens rikeste land mangler penger til å holde de åpne. I tillegg blir vi hele tiden utsatt for bombardement av opplysninger og ideer både gjennom aviser, TV og ikke minst nettet som er i ferd med nettopp å ødelegge vår hukommelse. Ikke minst rammer dette urfolket samene, men også andre minoriteter. Hvordan motvirke dette? Johan Borgen sa en gang at "Går det ikke politikk i en sak, går det mark i den". Slik er det også med biblioteket, fører vi ikke kampen også på den politiske arena, går det dårlig. Men vi må også føre den innen o skoleverket o pressen o forfattersentrene Den samiske bibliotektjenesten stod svakt da jeg for snart 40 år siden hadde ansvar for et lite skolebibliotek i Isak Sabas hjembygd, i Karlebotn. På vår felles barne- og ungdomsskole med ca. 150 elever, hvorav nærmere 50 på internat - hadde vi et budsjett for bokinnkjøp på 300 kroner. På det første bibliotekmøtet lærte jeg at situasjonen i Bærum var 20-30 ganger bedre pr. elev. Av samiske bøker var det to som ble lånt ut, skoleutgaven av Johan Turis Muittalus samiid birra ("fortellingen om samene"), klassikeren som kom i 1910 og en ABC av Margrethe Wig. Fra Øst-Finnmark bibliotek kom jevnlig bokkasser. Det var høytidsstund når denne ble åpnet med beskjed fra Inger Berset om at lånetiden måtte overholdes. En bibliotekars oppgave er å virkeliggjøre boken dvs. sørge for at den blir lest. Å motivere elevene til å lese var ikke enkelt. Å sikre elevene samisk lesetrening var en nærmest umulig oppgave på denne tida, samisk var ikke tillatt fag i en ellers så klart samisksprepåklig kommune. Folkebibliotektjenesten i samisk område har vært utviklet gjennom Karasjok bibliotek. Det var på 1950-tallet at en startet arbeidet med å bygge opp en bokstamme om samene og på

samisk. Bare et fåtall samiske bøker eksisterte. Lappefogd Kristian Nissen etterlot seg en stor bokstamme som dannet grunnlag for dette biblioteket. I 1961 fikk det status som spesialbibliotek. Utlånene skulle ikke la seg stoppe av kommune- fylkes- og landegrenser. I 1983 ble det samiske biblioteket skilt ut fra Karasjok folkebibliotek, med navnet Sámi sierrabiblioteka og i 1988 fikk det et eget styre. I 1990 fikk biblioteket status som ansvarsbibliotek for hele det samiske området, og året etter oppnevne Sametinget et eget styre. I 2000 ble det en del av Sametinget virksomhet. Fra biblitoket blir det opplyst at en har 35 000 bind fordelt på 12 000 titler. 3000 av disse er samiskspråklige/inneholder samisk tekst. Innkjøpsbudsjettet er for 2006 på 260 000 NOK. På nordisk basis eksisterer det flere fag og folkebibliotekj med "Lapponica-litteratur" - altså bøker som enten er på samer eller om samer. Forskningsbibliotekene utgjør en viktig del. Ved Universitetsbiblioteket i Tromsø hadde 23. mars 2006 1999 titler av bøker på samisk eller med delvis samisk tekst, fordelt på fagene: o språk og litteratur 1 224 o Filosofi 11 o Religion 268 o Samfunnsfag 430 o Historie 66 Oversikten mangler fagene psykologi, jus, realfag og medisin. Forøvrig bør boksamlingen etter Just Quigstad nevnes. Den ble donnert Tromsø museum som gave og inneholder 3 069 norske bind og 283 samiskspråklige bind. I de grisgrente samiske områdene ruller seks samiske bokbusser, og i tillegg har vi i Sør- Trøndelag en bokbuss både for samisk og norske låntakere. Harstad kulturbuss har en liknende funksjon. I oktober 2005 deltok jeg på en forfatterturné i Nordland der de to samiske bokbussene hadde regien. Den sørsamiske bokbussen, Gærjah Sijti Jarngeste startet opp i 1995. Da lånte den ut 11 159 bøker og andre medier hvorav 3 208 for barn. I 2003 lånte en ut 15 813 enheter, av disse 3 223 for barn. I alt har en på ti år lånt ut 142 000 bøker, av disse 32 000 til barn. Bussen hadde i oktober 2000 bøker om samiske forhold, av disse 500 skjønn- og faglitterære bøker og 200 CD'er med samisk og annen folkemusikk og 60 filmer om samiske tema. Bussen har ca. 100 stoppesteder. Den andre samiske bokbussen i fylket, Julevsáme Girjjebussa, startet i 2001. Den har 3000 utlånsenheter, og lånte på sine 60 stoppesteder i fjor ut 8000 bøker. Den krysser også svenskegrensa til de samiske kommunene Gällivarre og Jokkmokk. I alt kjører denne 40 000 km. i året mens den sørsamiske kjører ca. 30 000 km. Erfaringene fra disse turneene er at 1) interessen for samisk litteratur er langt større i ungdomsskolen enn jer var klar over, 2) ønsket om kveldsarrangement under bokbussens besøk er til stede, 3) at slike turnéer bør kunne bli et årlig innslag og 4)behovet for informasjon om den lule- og sørsamiske litteraturen er stort og bør styrkes gjennom slike arrangement. I nord finner vi grensekryssende busser med bøker. Tana og Nesseby har egen bokbuss, Karasjok og Utsjok kommuner startet et bokbussamarbeid i 1989 og fikk senere selskap av Porsanger. Kautokeino kommune samarbeider gjennom bokbussen Närp med Enontekiö og Muonio kommuner i Finland og deler av Kiruna kommune, Sverige. Ved siden av spesialtjenesten fra Karasjok har Umeå stadsbibliotek og Rovaniemi stadsbibliotek sine særordninger for samisk litteraturservice. Totalt fins det 30 000 bibliografiske enheter som omhandler samiske forhold eller er på samisk, grovt regnet. Både som forfatter og journalist har jeg hatt den store fornøyelse og samarbeide med fylkesbibliotekene i Nord-Norge. Dere som arbeider ved disse institusjonene fortjener både roser og champagne for innsatsen. Fylkesbiblioteket i Finnmark har også forvaltningsansvar

for finsk/kvensk litteratur, med særskilt forvaltningsansvar fra 1985 av. I strategiplanen for regionale bibliotektjenester heter det at "Bibliotekene i Finnmark skal være moderniseringsagenter". Her kunne tillegges at bibliotekarene er påvirkningsagenter i folkeoppslyningens tjeneste. En viktig institusjon er det finske sentralbiblioteket, og i tillegg finner vi et norsk-finsk info- og språksenter her. Fra Fylkesplanen for Finnmark 2002-2005 sakser vi her: "I Finnmark skal vi føre en kulturpolitikk som tar vare på og videreutvikler det særegne og mangfoldet ved fylkets kulturelle hverdag. Vi skal føre en politikk som tar vare på og styrker den norske, samiske, kvenske og innvandrernes kultur, og vi skal føre en kultur som tar avstand fra rasisme." Grensefylket Finnmark har over mange år deltatt i nordkalottsamarbeidet. Etter at Barentsregionen i 1993 ble proklamert, har dette også omfattet nabofylket Murmansk. Fylkesbibliotekene i Troms og Nordland samarbeider likens med vår store nabo i øst, med f.eks. Arkhangelsk oblast, republikken Karelen og St. Petersburg oblast. Samarbeidet med Nordvest-Russland er styrket gjennom NORU-prosjektet som Hildur Eikås har ledet fra Sør-Varanger. Dette arbeidet skal avsluttes 1. april i år. Troms og Finnmark deltar i NORU. Sør-Varanger bibliotek har etter hvert skaffet fram en betydelig samling av russisk litteratur som lånes hyppig ut. Ett av fire utlån fra biblioteket er på russisk! For 2005 økte utlånet med 13,8 pst. Bibliotek i Troms lånte samme år ut hele 71 pst. mer på russisk, for Finnmark samlet var økningen 15,7 pst. Til avisa Finnmarken 10. januar sa Hildur Eikås bl.a.: "Resultatene fra dette prosjektet synliggjør at vi har kompetansen, utviklingsmuligheten, grensenærheten, kulturforståelsen og ikke minst et stort og godt nettverk med russiske og norske parter." NORU-prosjektet er omtalt som et av de mest vellykkede bilaterale prosjekter innen den s.k. Nordområdemeldingen. Erfaringene fra dette kan kanskje trekkes inn i forbindelse med arbeidet overfor mye innvandrere? Blant nenetsene som bor både øst og vest for Ural har man egne bibliotek. I Vest-Nenets er hovedbiblioteket lagt til Narjan-Mar. I hele Nenets Autonome Område med 37 000 nenetser er det lokale bibliotek, hovedsaklig med russisk litteratur. Nenetsene fikk sitt eget skriftspråk med Revolusjonen i 1917, skrevet med kyrilliske bokstaver fra 1933. Øst-nenetsene som bl.a. bor på øya Jamal har også bibliotektjeneste. Bibliotektjenesten blir med ulike mellomrom omtalt i media. Særlig ser det ut til at oppslagene blir store når nye bibliotek blir åpnet og utlånene stigert. Det har en opplevd etter at Vadsø fikk sitt nye bibliotek for vel tre år siden. Det samme skjer i Tromsø som i fjor fikk nytt kommunalt bibliotek. Utlånene er forventet å stige med 50 pst. Bibliotek og bøker vinner oppmerksomhet i samband med arrangement og festivaler. Ordkalotten. Tromsø internasjonale litteraturfstival bidrar til å gjøre litteraturen i nordområdene kjent. Men under den store War & Peace-konferansen i 2001 møtte berømte forfattere fra fire verdensdeler. I fjor la PEN sin internasjonale kongress til samme arena, Tromsø, med Ordkalotten som samarbeidspartner. Aviser, radio og TV bidrar til å gjøre både litteraturen og forfatterne kjent. Forfatterne bidrar til å styrke litteraturen gjennom oppsøkende virksomhet. På landsbasis har økningen gått fra

3 424 besøk i 1997 til 6 127 (79 pst) i 2005. Stigningen har vært særlig bratt de tre siste årene: 4 478 (2003), 5 649 (2004) og 6 137 (2005). I Nord-Norge medregnet Svalbard har tallene for de fire siste årene vært 250 (2002), 381 (2003), 780 (2004) og 518 (2005). Forfatterbesøkende til de samiske og kvenske områdene er ikke beregnet. Avslutningsvis kan vi fortelle om forfatterinitiativet som ble foretatt i 1994. Da ble det første barentsmøtet arrangert samtidig med Festspillene i Nord-Norge. Dette resulterte i arbeidet med en antologi med bidrag fra over 150 forfattere og oversettere. Utgitt på fem språk, norsk, finsk, svensk, samisk og russisk. Norsk tittel "Der veiene tar til" (Orkana forlag 1999). På vegen mot framtida må vi sammen: - styrke bibliotektjenesten - kunne utvikle en felles strategi overfor media - vurdere etablering av et barentsmagasin - arrangere litteraturleire for barn og ungdom - drive skoleutveksling - fortsette forskningssamarbeidet - arrangere forfatterbesøk - satse på en skriftsserie med og om litteratur - avvikle mindre pretensiøse arrangement rettet mot brukerne: I Tromsø har Lørdagsuniversitetet (kl. 1300-1400) stort besøk, og sist høst tok billedkunstneren Hans Ragnar Mathisen og jeg initativ til en serie, "Samiske pionerer" lagt til fredag 1700 som ser ut til å vekke interesse. - ta utenriksminister Gahr Støres tale på ordet, og utvikle barentsprosjekt i bibiliotekene, støttet av UD. Det passer å avslutter med et Huskevers av Esteri Korkalo fra nevnte barentsantologi: Naboens Fia ho va frisk te beins, pilte betandig av gårde som en spenstig hest Trollat mann hadde ho han bantes og herja tulling han derran August Fia gjor så godt ho kunne. Stelte for han og lage pottetgraut og fiskegrateng, unge kvært einaste år, telåme da han August va i Amerika (Oversatt av Nøste Kendzior) Takk for oppmerksomheten! John Gustavsen