Formidling av samisk litteratur - Fremtiden for de samiske bokbussene

Transkript

1 Formidling av samisk litteratur - Fremtiden for de samiske bokbussene Innledning Denne utredningen er gjort av Sametinget selv og skal bidra til å vurdere de tiltakene Sametinget finansierer i forbindelse med formidling av samisk litteratur. Med samisk litteratur menes: Litteratur av samiske forfattere, litteratur på samisk og litteratur om samiske forhold. Definisjonen dekker ikke samiske læremidler. Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS har i samarbeid med Proba analyse gjennomført en evaluering av de samiske bokbussene som hvert år får tilskudd fra Sametinget. Evalueringen viser at bokbussene har en viktig rolle i å spre samisk litteratur og kultur til de samiske områdene i Norge. Det anbefales å opprettholde driftstilskuddsordningen men at rammebetingelser rundt ordningen gjennomgås og korrigeres. Sametinget ønsker å se på hva som skal til for å skape en positiv utvikling innenfor litteraturfeltet, og derfor er det behov for å undersøke hvordan Sametinget bruker disse ressursene på og hvordan få best mulige resultater av bevilgningene. Samtidig er det behov for å vurdere videre drift av bokbussene fordi det i løpet av et par år vil bli behov for ny innvestering av bokbusser, noe det ikke er satt av midler til. Sametingets rolle innenfor samisk litteratur Sametinget anser samisk litteratur som viktig når det gjelder utvikling av språk. Hvert år bevilger Sametinget tilskudd til utgivelser av samisk skjønnlitteratur, faglitteratur og publikasjoner. Søkermassen er stor, og antallet øker år for år. Sametinget bevilger støtte til samiske forlag gjennom forlagsstøtteordningen for å sikre samiskspråklige utgivelser. Støtten går blant annet til kompetanseutvikling, kursvirksomhet, distribusjon og markedsføring. Sametinget i Norge er en av de få som finansierer utgivelser av samisk litteratur, og Sametingets finansiering dekker 100 prosent av bokutgivelsen. Sametinget bevilger årlig driftsstøtte til 8 bokbusser, tilskuddet er på 9,6 mill. Sametingets mål med de samiske bokbussene er å gi gode og lett tilgjengelige bibliotektjenester til hele den samiske befolkningen og andre. Utlån fra bokbussene varierer, og avtar noe samlet sett fra år til år. Samtidig er bokbussene sentrale formidlingsarenaer for samisk litteratur. Sametingets bibliotek er en del av Sametingets administrasjon. Biblioteket skal ha den mest omfattende samlingen av samisk litteratur og annet stoff på samisk og om samiske forhold på hvilket som helst språk. Samlingen skal gjøres kjent for andre bibliotek og for allmenheten. Sametinget arrangerer årlige litteraturdager der formidling og inspirasjon står i fokus.

2 Bibliotekloven Ansvarsfordelinga mellom forvaltningsnivåene er slått fast i lov om folkebibliotek. Kommunene har ansvaret for den faglige og økonomiske driften av folkebibliotekene og skolebibliotekene i grunnskolen. Statens ansvar er bibliotekformål som ikke naturlig hører inn under den enkelte kommunes ansvarsområde, eller som er av særlig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem. Staten har driftsansvar for bibliotekene i universitets- og høgskolesektoren og en rekke spesialbibliotek. I Lov om folkebibliotek 1 er det folkebibliotekenes oppgave å: «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» 8 Statlige bibliotekoppgaver Departementet, eller den departementet bestemmer, ivaretar statlige bibliotekoppgaver etter denne lov. I St.meld.nr. 23 ( ) Bibliotek er ansvaret til Sametingets bibliotek nevnt: «Kultur- og kirkedepartement har ansvar for at det samiske perspektivet blir ivaretatt i nasjonale satsinger på bibliotekfeltet. Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket. Forskrift til opplæringsloven 21-1.Tilgang til skolebibliotek «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.» Problembeskivelse De samisk språkene er små. Språket reflekterer et folks filosofi, visdom og livskunnskap. Språket har fått større og større symbolverdi som uttrykk for samiskhet, ifølge professor Harald Gaski ved Arktisk universitet. Han forklarer dette med at samene, sammenlignet med andre urfolk, ikke har så mange tradisjonelle seremonier. Felles seremonier binder folk sammen på en spesiell måte. Derfor har samisk språk, joik og duodji en sentral plass i den samepolitiske satsingen. Litteratur på ens eget språk er viktig både for språkets status og for enkeltindividet. Litteraturen kan få fram hvordan ting endrer seg, at tankemåter og handlingsmønstre sjelden er naturgitt, den er med på å formidle felles verdier, utfordre og få oss å forstå, den bidrar til gjenkjennelse og kan binde oss sammen i forståelse og være med å bygge identitet. Derfor er det meget viktig for et lite folk at det blir produsert og formidlet

3 litteratur på ens eget språk. For at den samiske litteraturen skal ha den rollen, så må det i tillegg til å sikre god tilgang til litteratur gjennom produksjon, også sikres kjennskap til og kunnskap om den samiske litteraturen. Den må også være tilgjengelig for brukerne. Sametinget bevilger hvert år ca 23 millioner kroner til samisk litteratur og medier. Største parten av bevilgningene til litteratur går som tilskudd til samiske bokbusser og tilskudd til utvikling og fremming av litteratur. Sametinget opplever i dag at både produksjon og formidling av samisk litteratur er på et alt for lavt nivå til å kunne gi alle generasjoner tilgang på samisk litteratur som vil bidra til å styrke identitetens og språkets status. Spesielt gjelder dette lulesamisk og sørsamisk språk. Det er derfor nødvendig å vurdere alternativ bruk av ressursene som i større grad fremmer målet om mer tilgjengeliggjøring og synliggjøring av samisk litteratur. Sametinget ønsker en større effekt av midlene med hensyn på produksjon og formidling av samisk litteratur. Denne utredninga omhandler imidlertid først og fremst om formidling av samisk litteratur, og i den forbindelse effekten av tilskuddsordningen til de samiske bokbussene og Sametingets bibliotektjenester. Ordningen med tilskudd til samiske bokbusser var et tiltak Sametinget overtok i 2002 etter at den generelle tilskuddsordningen til bokbuss ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i Sametinget har ikke hatt en ordning med investeringstilskudd, men fikk tidligere ekstrabevilgninger til dette over statsbudsjettet. Drift tilskuddsordningen ble overført til Sametinget fordi man ønsket å opprettholde og videreføre driften av de samiske bokbussene. I dag er forutsetningene for bokbussdrift noe endret. Vi har sett en sentraliseringstendens også i de samiske områdene. Utlånet på de fleste bokbussene har gått ned. Lesevanene endrer seg og det leses også mer på nett. Dette gjør at vi står ovenfor nye problemstillinger knyttet til formidling av litteratur. For bedre å forstå utfordringene, vil vi dele opp problembeskrivelsen i tre kategorier, brukere, tilgjengelighet og synliggjøring. Det er ikke gjort mye forskning som gir oss gode svar på hva som er utfordringene knyttet til samisk litteratur. Mer forskning på lesevaner til den samiske befolkningen er nødvendig, både knyttet til samisk litteratur, øvrig litteratur og språk. Brukeren Det er noen felles utfordringer for brukerne men også ulike utfordringer knyttet til alder og språkferdigheter. Generelt er utfordringene for brukerne at det er lite tilgang på samisk språklig litteratur spesielt for unge. Oversikt over hva som finnes av samisk litteratur er ikke godt kjent for den vanlige brukeren. Bokbussevalueringa viser blant annet at brukerne av bokbussen etterspør mer samisk litteratur. Bibliotekene har en viktig rolle i formidling av litteratur. Regjeringen la fram i 2014 en Nasjonal bibliotekstrategi Her blir det gitt en oversikt over statlig ansvar og Nasjonalbibliotekets oppgaver for å bidra til utvikling av folkebibliotekene. Det skal være er 1 _ pdf

4 en dreining av folkebibliotekenes rolle og man peker på hvordan disse i større grad kan være kultur- og debattarenaer, en kunnskapsbank og en møteplass. I følge nasjonalbiblioteket har bibliotekene klart å få opp besøkstallet i Dette skyldes at det er mange flere arrangement på biblioteket enn tidligere. Samtidig har utlånet av barnebøker gått opp, mens det har vært nedgang i utlånet av bøker til voksne. 2 Det er lite fokus i mediene på samisk litteratur, og få aviser eller blader har jevnlig bokanmeldelser. Det er ofte mer fokus på forfatteren enn selve litteraturen. Det er lite populærlitteratur som er oversatt til samisk. Dette gjør at lesere som er interessert i å lese litteratur som er populært både nasjonalt og internasjonalt må lese dette på norsk eller på engelsk. Barn blir i stor grad lest for av foreldrene. Det finnes et forholdsvis godt utvalg av barnebøker på samisk som også er oversatt til norsk. Når barna når skolealder avtar foreldrenes høytlesning. Mange unge leser, men utvalget av ungdomsbøker på samisk er begrenset. I forbindelse med en redegjørelse om samisk litteratur i 2016 gjennomførte Sametinget en leserundersøkelse om ungdommenes lesevaner. Undersøkelsen ble sendt til 510 elever som hadde samisk som fag. 87 elever svarte på undersøkelsen (svarprosent 17%). 70% av disse var jenter, og 30% gutter. Av disse var de fleste i alderen år. Undersøkelsen viste at ungdom leser samiskspråklige bøker spesielt i forbindelse med skolearbeid, men at det er få som leser det i fritiden. Generelt sett leser de helst bøker på norsk og engelsk. Det finnes lite samiskspråklig litteratur som er tilpasset denne lesergruppen. Elever vil også helst lese bøker med tema som ikke nødvendigvis handler om samisk kultur og tradisjonell samisk levesett. Dette er tilbakemelding vi har fått fra blant annet videregående skoler. Forskning viser at jenter og gutter leser mye på skjerm, både på pc og på mobil, men at de har ulike preferanser når det kommer til valg av tekster. 3 Gutter sin lesing er i større grad motivert av interesseområder. Ungdom foretrekker ungdomsbøker som inneholder action, krim, spenning, kjærlighet og forelskelse. 4 Tilgjengelighet Selv med et godt tilbud og god kunnskap om utgivelser, må bøkene være lett tilgjengelige på flere steder. Et eksempel på dette kan være flyplasser. Veldig mange kjøper bøker i forbindelse med reiser og gjerne på flyplasser. Finnmark fylkesbibliotek har gjort en avtale med AVINOR fra En bokhylle vil bli plassert på hver eneste flyplass i Finnmark. Der vil det være bøker til barn, ungdom og voksne, på flere språk, også på samisk. De blir merket med Finnmarksbibliotekene, men hverken bøker eller lån vil bli registrert. De som skal ut og reise kan ta med seg en bok fra en flyplass i Finnmark og levere den på en annen flyplass i Finnmark, eller på ett bibliotek

5 Ordningen med bokbusser ble innført på en tid med spredt bosetting og mye mindre mobilitet i befolkningen enn tilfellet er i dag. I tillegg var tilgjengeligheten til bøker mindre både med hensyn på økonomi, men også med hensyn på format. I dag er verden endret. Det har foregått en sentralisering også i samiske områder. Færre bor langt fra folkebibliotekene og muligheten for å komme seg til biblioteket er god fordi flere har bil og er mer mobile. Økonomien for folk flest blitt bedre, og i noen tilfeller kan det være greiere å heller kjøpe boka enn å låne den. I tillegg er det blitt mer vanlig å handle på nett, også samiske bøker er tilgjengelig via netthandel. Disse forholdene kan være årsaker som bidrar til at bruken av bokbussene går ned. Utfordringene i dag er ikke å nå befolkningen fysisk, men i større og større grad å nå dem på de arenaene der de er, for eksempel annet på nett. Evalueringen som Noodt & Reiding AS har gjennomført viser at bokbussene har en viktig rolle i formidling av litteratur. Bokbussene som i dag kjører rundt i de samiske områdene er med på å tilgjengeliggjøre samiskspråklig litteratur og litteratur om samiske forhold på andre språk. Bokbussene når bredt ut til skoler, barnehager og institusjoner. Flere av bokbussene har laget avtaler med skoler og barnehager for å tilpasse ruteplanen i forhold til timeplaner. Bibliotekene er viktige institusjoner for formidling av bøker. Utvalget av samiske bøker på bibliotekene i de samiske områdene er varierende, men de folkebibliotekene som har bokbusser har stort sett et godt utvalg. Bokhandlere, nettbokhandlere og andre forhandlere av bøker som kiosker og butikker er viktige formidlere av bøker. De fleste samiske utgivelser kan man også få kjøpt via ulike nettbokhandlere eller forlag. I tillegg selger Samisk litteratursenter i Karasjok bøker som de samiske forlagene utgir. I dag finnes det svært få samiske e-bøker, men de som finnes kan man få kjøpt via forlagenes nettsider. Bibliotekene i Norge har inngått avtale slik at de kan låne ut e-bøker. De samiske bøkene er enda ikke en del av dette tilbudet. Det vil si at de ikke er tilgjengelig for de som ønsker å lese boka elektronisk. Synliggjøring I dag er det få medier som synliggjør samisk litteratur. Eksempelvis har ungdomsbladet Š bokanmeldelser av bøker for ungdom. Dette er veldig positivt, men det skulle vært flere som ga slike anmeldelser. Bibliotekene og de samiske bokbussene har aktiviteter som synliggjør samisk litteratur og kultur. De fleste av bokbussene bruker aktivt sosialemedier til å vise aktivitetene. Samiske forfattere har deltatt på forfatterturneer på bokbussene. I tillegg har noen av bokbussene også arrangert lesekonkurranser. Bokbussene rapporterer årlig sine aktiviteter til Sametinget. Mange av bokbussene har samisk dekor på utsiden som synliggjør det samiske på en tydelig måte, i tillegg har mange fast duodji-utstilling i bussen. Det er store forventinger fra andre bibliotek og litteratursektoren at Sametingets bibliotek skal være en ressurs i formidling av samisk litteratur. Biblioteket har de siste 5 årene arrangert samiske litteraturdager som har blitt svært godt mottatt av deltakerne. Troms fylkesbibliotek har en egen samisk bibliotektjeneste på Senter for nordlige folk i Kåfjord. Tjenesten omfatter blant annet en nyhetsblogg om samiske utgivelser. Sametingets

6 bibliotek og Samernas bibliotek i Sverige har bidratt med informasjon om nye utgivelser på bloggen. Informasjonen på denne bloggen har bidratt til at kunnskapen om samiske utgivelser har blitt mye bedre på bibliotekene i de samiske områdene. Det ser ut som denne bloggen er godt kjent blant bibliotek i hele landet. Oppsummering problembeskrivelse: Lite litteratur på samisk til ungdom Lite litteratur på lule og sørsamisk Få utgivelser av oversatt litteratur til samisk Få lesere av samisk språklig litteratur Utlånet på bibliotekene og bokbussene går noe ned, mens besøkstallene er stabile Lite utlån av samisk litteratur på bokbussen Ikke utlån av samiske e-bøker Sametingets bibliotek har ikke ressurser til formidling Oversikt over samiske utgivelser når ikke alltid ut til alle leserne Driftstilskudd til bokbussene Brukerne Sametinget bevilger årlig driftsstøtte til 8 bokbusser. I dag fungerer tre av bokbussene som tradisjonelle bokbusser som primært tilbyr utlånstjenester. Bokbussene skal ha et godt og variert utvalg av litteratur på samisk i tillegg til litteratur om samiske forhold på andre språk. Fem av bussene har status som kulturbusser. Kulturbussene skal i tillegg til vanlige utlånstjenester, ha ulike arrangement for å synliggjøre og formidle samisk kultur og litteratur. Av de 8 bussene er en bokbuss driftet fra Finland, tilknyttet biblioteket i Muonio. Kautokeino kommunes driftsandel i denne bussen er 20%. Bokbussen Karasjok, Utsjok, Porsanger er et samarbeid mellom de tre kommunene. Utsjok kommune i Finland betaler 1/3 del av driftsutgifter til Karasjok kommune, som drifter bussen. Lulesamisk bokbuss og sørsamisk bok- og kulturbuss (Gærjah) har også kjøreruter over grensa til Sverige. Bussene som deltar i tilskuddsordningen er: Bokbussen Tana/Nesseby Bokbussen Karasjok, Utsjok og Porsanger Den samnordiske bokbussen (Kautokeino) Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Lulesamisk bokbuss (Tysfjord) Sørsamisk bok- og kulturbuss (Hattfjelldal) Kultur- og bibliotekbussen i Sør-Trøndelag Samtidig med evalueringsrapporten ble det også gjennomført en brukerundersøkelse som viser at de som i dag bruker bokbussene er fornøyd med tilbudet. Problemet med evalueringen er imidlertid at det er få respondenter. Tilsammen er det 346 respondenter. Det kommer ikke fram av undersøkelsen hvor stort utvalget har vært og derfor ikke om svarene er representative for brukerne.

7 Bokbussene har varierende statistikk over samiske utlån fordi det kan være vanskelig å skille ut definerte språk i de forskjellige biblioteksystemene. Sametinget har først de fire siste årene begynt å motta samisk statistikk fra bokbussene, men fordi den er ufullstendig så har vi valgt å ikke ta det med her. Statistikk på totalutlån fra bokbussene viser følgende utvikling : Tana Nesseby Karasjok Porsanger Kautokeino Kåfjord Sør Troms Tysfjord Sør samisk bokbuss Sør Trøndelag Dette viser at det i noen områder har vært stor nedgang i utlånet fra bokbussene. I Bibliotekreformen 2014 trekkes følgende konklusjon: Bokbussene har ikke noen framtid som mindreverdige erstatninger for filialer, men må enten framstå som fullverdige bibliotekavdelinger i de mindre lokalsamfunnene, eller ha et skreddersydd tilbud til definerte målgrupper. Bokbuss er ikke et mål i seg selv, det er et virkemiddel for å nå bibliotekpolitiske mål. Hvis bokbussene skal ha en plass i det nye biblioteklandskapet, der fysiske og digitale tjenester utfyller hverandre, og der nye strukturer legger til rette for et differensiert og sømløst tilbud til brukerne, må det oppstå en ny generasjon bokbusser som tilbyr nye tjenester et moderne bibliotektilbud tilpasset brukernes behov. 5 Grunnen til nedgangen i utlån fra bokbussene antas blant annet å være knyttet til sentralisering, bedre veier og endrede reisevaner. Nettjenester gjør også at bibliotektilbud er desentralisert på en annen måte enn før. Bredbånd og nettjenester spiller en stadig større rolle i å føre bibliotektjenester ut i grisgrendte strøk. I følge bibliotekarforbundet* gjør dagens argumentasjon for hva bibliotekvirksomhet dreier seg om det vanskeligere å begrunne et rullende bokutlån. Og mulighetene for å lage et bredere mobilt bibliotektilbud begrenses naturlig av bokbussens fysiske størrelse og lengden på hvert stopp. I evalueringen kommer det fram at den samiske andelen av utlånt materiell utgjør et mindretall av det totale utlånet, mens andelen utlån av litteratur om samiske forhold på andre språk er noe større. Hvis vi forutsetter at utlånstrenden fra bokbussene fortsetter, vil vi anta at utlånet vil fortsette å gå ned på de fleste bussene. Samtidig kan vi forvente at de som har økt sitt utlån vil ha ytterligere noe økning de kommende årene. Det kommer også fram i evalueringen at flere av bokbussene stopper ved skoler og barnehager. Dette er et tilbud som oppleves som positivt av barn, foreldre, lærere og 5 *

8 barnehageansatte. Evalueringen viser imidlertid at stoppene ved skoler og barnehager oppleves som for korte, og at elever og barnehagebarn ikke får den tiden de trenger til å finne bøker. Vi antar at utlån til skoler og barnehager vil være stabilt framover. Stort sett er brukerne av bokbussene fornøyd med den samiske kompetansen i bokbussene så vi forventer at dette vil fortsette som før. Tilgjengelighet Bokbussene er etablert for å gi befolkningen et godt geografisk spredt bibliotektilbud. Derfor er bokbussene tilgjengelig på mange flere steder enn et vanlig bibliotek. Bokbussene vurderer årlig sine kjøreruter og lengder på stoppene. Tilbakemeldinger fra bokbussen er at de ønsker tetter samarbeid med samiske kultur- og språksentre for å få økt utlån og hjelp til samisk arrangement. Synliggjøring Evalueringen viser at alle bokbussene har kulturarrangement, men i varierende antall. Noen av bussene har mange samiske aktiviteter, og det gis i evalueringen eksempler på at det er gjennomført arrangement som fremmer litteraturen. Hvor mange av arrangementene som er på samisk eller om samiske forhold kommer ikke fram av evalueringen, men det opplyses om det på de årlige rapporteringene og kontaktmøtet Sametinget har med bokbussene. Det er signalisert fra bokbussene at aktiviteten med samisk kulturarrangement ikke vil endres særlig med mindre tilskuddet økes. Det årlige budsjettbehovet fra bokbussene viser at de fleste ønsker budsjettøkning for å kunne ha flere arrangement på bokbussene. Vi antar her at kulturarrangementene bidrar til måloppnåelse om synliggjøring av samisk litteratur. Kjøreruter og tider for stopp for bokbussene publiseres på bibliotekenes nettsider, og sendes ut pr. post. Drift og utvikling av Sametingets bibliotek Brukerne Det ble satt som hovedmål at Sametingets bibliotek skal være et bibliotek som skal styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket. Det skal være et kompetansesenter for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste, og et forvaltningsbibliotek for Sametingets politikere og ansatte. Sametingets bibliotek har ikke klart å utvikle seg som de ønsket, slik det fremkommer i to tidligere redegjørelser som har vært oppe til behandling på Sametinget. I 2000 da Sametinget overtok driften av spesialbiblioteket var bevilgningen på kr 3,6 mill. Dette ville tilsvart en bevilgning på ca. 5,6 mill. i dag. For 2017 er det budsjettert med kr 3,45 mill. på drift og utvikling av Sametingets bibliotek inkludert forvaltingsbiblioteket. Dette viser at Sametinget ikke har hatt ressurser til å styrke biblioteket. Vi forventer at utviklingen videre vil være stabil og at driften opprettholdes på dagens nivå i nullalternativet.

9 Biblioteket har den største samlinga på samisk og om samiske forhold uansett språk, som skal være tilgjengelig for andre bibliotek, den enkelte bruker, studenter, forskere m.fl. Brukerne er for det meste studenter, enkeltpersoner og andre bibliotek. Forvaltingsbiblioteket er en del av Sametingets bibliotek, og er først og fremst et bibliotek for Sametingets ansatte og politikere. Biblioteket er sentralt i arbeidet med å kjøpe inn og finne fram til aktuell litteratur slik at ansatte og politikere holder seg oppdatert innenfor sine fagfelt. Biblioteket har offentlige publikasjoner, lovsamlinger, fagbøker samt andre dokumenter som ansees å være nødvendige. I tillegg administrerer biblioteket tilgang til databaser og nettbasert informasjon. Vi forventer at forvaltingsbiblioteket vil fortsette å ha den plassen den har i et nullalternativ. Tilgjengelighet Sametingets bibliotek skal ha den mest komplette samlingen av samisk litteratur og annet materiale på samiske språk og om samiske forhold uansett språk. Samlinga skal være tilgjengelig og kjent for både andre bibliotek og enkeltlånere. Sametingets bibliotek har ansvaret for å registrere all samisk litteratur slik at andre bibliotek kan få nytte av katalogpostene. Biblioteket kjøper inn flere eksemplarer av bøker slik at andre bibliotek kan låne en samling av bøker til utlån for sine brukere, såkalte depotlån. Tilbakemeldinger fra både andre bibliotek og litteratursektoren er at Sametinget bibliotek skal være en ressurs i formidling av samisk litteratur. Situasjonen er at biblioteket stort sett jobber med daglig bibliotekarbeid slik som oppsporing og innkjøp, registrering, klargjøring av materiale og løpende behandling av referansespørsmål. Dette gjør at biblioteket ikke kan prioritere formidling i den grad det forventes og ønskes. Sametingets bibliotek er en viktig ressurs og et viktig redskap for bevaring og formidling av samisk kulturhistorie og litteratur. Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket. For å kunne utføre denne oppgaven og for å utvikle nye tjenester er det behov for mer personale med bred kompetanse innen samisk språk, litteratur og formidling. Kommunene har selv ansvar for gi et bibliotektilbud til alle, også samiske brukere. Sametingets bibliotek skal bistå bibliotekene slik at de har en god og oppdatert samling av samisk materiale tilgjengelig i biblioteket. I tillegg skal biblioteket bidra med å synliggjøre samiske forfattere og å informere om ny samisk litteratur. Synliggjøring Sametingets bibliotek er godt etablert og kjent blant bibliotekene og brukerne. Biblioteket er etablert på 1950 tallet, og het tidligere «Samisk spesialbibliotek». Mange forbinder fortsatt biblioteket med det gamle navnet. Andre bibliotek er godt kjent med bibliotekets tilbud spesielt gjennom bruk av et felles biblioteksystem for fagbibliotekene i Norge. Folkebibliotek i de nordligste fylkene er godt kjent med tilbudet til Sametingets bibliotek. Sametingets bibliotek avholder årlig litteraturdager for formidling av samisk litteratur. Formålet med litteraturdagene er å synliggjøre samiske forfattere og å øke kompetansen om

10 samisk litteratur og kultur. Deltakere har vært elever fra videregående skole, studenter, samiske forlag, ansatte på bokbussene, bibliotekansatte helt fra Sør-Trøndelag og nordover. Sametingets bibliotek skal samarbeide med Troms fylkesbibliotek om bloggen Samisk bibliotektjeneste. Alt arbeidet med bloggen blir i dag gjort av fylkeskommunens ansatt ved Senter for nordlige folk. I tillegg til publisering av nyheter på bloggen, blir det sendt ut nyhetsbrev om nye utgivelser på en felles e-post til bibliotek i hele Norge. Bloggen er derfor godt kjent i hele bibliotekmiljøet i Norge. Troms fylkesbibliotek har gitt utrykk for at et slikt informasjonsarbeid bør ligge hos Sametingets bibliotek som har det nasjonale ansvaret for bevaring og formidling av samisk litteratur. Forslag til alternative tiltak Sametingets hovedoppgave i kulturpolitikken er å legge til rette for utvikling av samisk kunstog kulturaktivitet. Sametinget har definert følgende målsettinger under kulturkapittelet i budsjettet for 2018: Mål Samfunnsmål kultur: Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet Mål for litteratur: Kvalitativ samisk litteratur utgis og gjøres kjent og tilgjengelig Mål for samisk bibliotektjeneste: Lett tilgjengelige bibliotektjenester til hele den samiske befolkningen Sametinget arbeider med en ny redegjørelse for litteratur som har vært ute på høring. I denne redegjørelsen er det foreslått flere mål for formidling av samisk litteratur. Det føles likevel riktig å formulere andre effektmål enn de som er formulert i litteraturredegjørelsen, da disse ikke godt nok vil bidra til måloppnåelse ut i fra problembeskrivelsen. Vi har derfor valgt å formulere effektmålene ut i fra brukerperspektiv, tilgjengelighet og profilering. Effektmål formidling: Effektmål 1: Flere lesere av samisk litteratur Effektmål 2: Befolkningen i samiske områder har god tilgang på samisk litteratur Effektmål 3: Samisk litteratur er synlig og kjent

11 Alternativ 1 Fortsette dagens ordning Nullalternativet representerer kombinasjonen av de tiltakene som Sametinget i dag gjør i forbindelse med formidling av samisk litteratur. Dette er to tiltak, driftstilskudd til bokbussene og drift av Sametingets bibliotek. Nullalternativet vil være at vi fortsetter å gi driftstilskudd til bokbussene som vi har gjort tidligere, uten endringer. Det vil si at bussene ikke får økt tilskudd til flere kulturarrangement, selv om evalueringa viser at samiske kulturarrangement kan være med på å øke utlånet. I tillegg inneholder nullalternativet drift av Sametingets bibliotek på samme nivå som i dag. Nullalternativet inneholder ikke nyinvesteringer i bokbusser de kommende årene. Grunnen til dette er at dette er penger Sametinget ikke har satt av til formålet eller har rom for å sette av de kommende årene. Dette betyr at bokbussparken ikke vil bli fornyet og vi antar at bussene etterhvert vil bli avviklet med mindre kommunene og fylkeskommunene selv prioriterer nyinvesteringer. Sametinget har fått sterke signaler om at mange av bokbussene ikke vil kunne drives videre uten Sametingets driftstilskudd, og slett ikke uten investeringstilskudd. Nullalternativ Prissatte konsekvenser I 1000 kr over 5 år Finansiering av bokbusser Finansiering av Sametingets bibliotek Litteraturdagene 500 Sum økonomi Totalkostnad over 5 år er beregnet å koste millioner Effektmål 1: Flere lesere av samisk litteratur I evalueringen kommer det fram at den samiske andelen av utlånt materiell utgjør et mindretall av det totale utlånet, mens andelen utlån av litteratur om samiske forhold på andre språk er noe større. Hvis vi forutsetter at utlånstrenden fra bokbussene fortsetter, vil vi anta at utlånet vil fortsette å gå ned på de fleste bussene. Samtidig kan vi forvente at de som har økt sitt utlån vil ha ytterligere noe økning de kommende årene. Vi antar utlån fra bokbussene vil være stabilt og ikke bidra til flere lesere uten at nye tiltak settes i gang. Vi antar at ved å ha en drift av Sametingets bibliotek på samme nivå som i dag vil utlånet være på dagens nivå. I tillegg vil den årlige litteraturkonferansen være med å bidra som i dag til flere lesere av samisk litteratur. Effektmål 2: Befolkningen i samiske områder har god tilgang på samisk litteratur Vi antar at tilgangen vil være som i dag ved opprettholdelse av bokbussordningen som er i dag. På sikt kan imidlertid virkningen av nullalternativet være at flere bokbusser blir lagt ned siden Sametinget ikke kommer til å bidra med investeringsstøtte. Det vil da på sikt gi en dårligere tilgang på samisk litteratur i de samiske områdene.

12 Det vil ikke være noen endring i Sametingets bibliotek sine tjenester så derfor vil dette også bidra til samme tilgang som i dag. Effektmål 3: Samisk litteratur er synlig og kjent Det er signalisert fra bokbussene at aktiviteten med samisk kulturarrangement ikke vil endres særlig med mindre tilskuddet økes. Det årlige budsjettbehovet fra bokbussene viser at de fleste ønsker budsjettøkning for å kunne ha flere arrangement på bokbussene. Vi antar her at kulturarrangementene bidrar til måloppnåelse om synliggjøring av samisk litteratur. Men evalueringen viser også at i gjennomsnitt deltar 61 % av de spurte sjeldent eller aldri på de samiske arrangementene. Dette betyr at dette kulturtilbudet blir brukt av enda færre i målgruppen enn bokbusstilbudet. Vi har ingen forutsetninger for å anta at dette vil endre seg over tid. Vi vet ikke hvordan utviklingen har vært så vi antar at den vil forbli stabil. Det vil ikke være noen endring i Sametingets bibliotek sine tjenester så derfor vil dette også bidra til samme tilgang som i dag. Alternativ 2 Styrking av bokbussene Innhold i tiltaket: Økt driftstilskudd til bokbussene og investering av nye bokbusser. Tiltaket går ut på å styrke driftstilskuddet til bokbussene. Økningen skal gjøre bokbussene i stand til å gjennomføre kulturarrangement som har som mål å gjøre kjent og formidle samisk kultur og litteratur. Forutsetningen for at dette skal lykkes er at bussene markedsfører sine tjenester og arrangement godt i områdene de kjører. På den måten er det også mulig å øke antall brukere av bokbussen. Bokbussene må lage en handlingsplan for hvordan de skal formidle samisk litteratur og må rapporter på dette til Sametinget hvert år. Det vil etterhvert bli behov for nye bokbusser. Det beregnes en kostand på 2,5 mill. som Sametinget skal bidra med i investering i bokbuss. I følge tilbakemeldinger fra bokbussene, vil det være behov for investering i årene 2020, 2021, Prissatte konsekvenser: Styrking av bokbussene Prissatte konsekvenser I 1000 kr over 5 år Driftstilskudd bokbusser Investering nye bokbusser Sum økonomi Totalkostnad over 5 år er beregnet å koste millioner

13 Total prissatte konsekvenser pr. buss: Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 Budsjett 2023 Sørsamisk bok- og kulturbuss Bokbussen Karasjok/Utsjok/Porsanger Bokbussen Tana/Nesseby Bibliotek - og kulturbussen i Kåfjord* Lulesamisk bokbuss Den samnordiske bokbussen (Kautokeino) Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Kultur- og bibliotekbussen i Sør-Trøndelag * Ny bokbuss: Sørsamisk bok-og kulturbuss år 2020, bokbussen Tana/Nesseby år 2021, bokbussen Karasjon/Utsjok/Porsanger år *Sør-samisk bokbuss har tidligere sendt inn behov for tilskudd til en ekstra stilling til kulturformidling. Driftstilskudd økes med kr *Bibliotek- og kulturbussen i Kåfjord har i mange år bedt om å komme på samme driftsnivå som andre tilsvarende busser. Driftstilskudd økes med kr Effektmål 1: Flere lesere av samisk litteratur. Tiltaket har en forventing å øke antall lesere betydelig sammenlignet med nullalternativet. Nye busser kombinert med økte ressurser til kulturarrangement vil gi mulighet for økt kulturaktivitet og dermed flere deltakere på arrangementene. Arrangementene skal være knyttet til litteraturformidling og bokbussene har erfart at slike arrangement øker antall utlån. Effektmål 2: Befolkningen i samiske områder har god tilgang på samisk litteratur. Det antas at tiltaket vil gi bokbussene mulighet til å utvide kjørerutene også over landegrensene. Befolkningen vil ha god tilgang på samisk litteratur. Effektmål 3: Samisk litteratur er synlig og kjent. Effekten av tiltaket vil være flere arrangementer hvor man kan synliggjøre samiske forfattere og samisk litteratur. Alternativ 3 Endring av tilskuddsordningen for bokbussene Innhold i tiltaket: Driftstilskudd til den samiske driften av bokbussen. I dag har vi følgende finansering av bokbussene:

14 Tilknyttet Budsjettbehov 2018 Tildelt 2018 Karasjok bibliotek Karasjok kommune Karasjok bibliotek Porsanger kommune Nesseby bibliotek samarbeid med Tana og Sør- Varanger kommune Muonio bibliotek 20% driftsutgift til Muonio Kåfjord bibliotek samarbeid med Lyngen og Nordreisa Tysfjord bibliotek Kjører også til Gällivare Nordland fylkesbibliotek Troms fylkesbibliotek tilskudd beregnet til samisk bussdrift av total utg Sør-Trøndelag fylkesbibliotek tilskudd beregnet til samisk bussdrift av total utg I evalueringen er det foreslått å endre tilskuddsordningen slik at driftstilskuddet reduseres og går bare til den samiske driften av bokbussen. Vi mener dette kan bli vanskelig fordi bussene kjører i svært ulike geografiske områder med ulik befolkningstetthet. Noen av bussene kjører i områder hvor bare en liten del av befolkningen er samiske, andre kjører i områder med større befolkningstetthet og hvor stor del av befolkningen er samiske. Det vil bli vanskelig å beregne ulike driftstilskudd ettersom hvor stor del av befolkningen som er samisk i områdene bussene kjører, eller hvor stor del av bokbusstjenesten som er samisk. Et annet alternativ er å redusere det statlige driftstilskuddet til bokbussene til 40% eller 50 %. En reduksjon av driftstilskudd til bussene medfører at kommunene selv må sørge for restfinansiering. Det er stor sannsynlighet at dette vil bidra til at bokbussene blir lagt ned. Prissatte effekter: Ikke realistisk å gjennomføre Ikke prissatte effekter: Effektmål 1: Flere lesere av samisk litteratur Effektmål 2: Befolkningen i samiske områder har god tilgang på samisk litteratur. Effektmål 3: Samisk litteratur er synlig og kjent Alternativ 4 Styrke produksjon og formidling av samisk litteratur Tiltaket inneholder en styrking av arbeidet med veiledning og formidling på Sametingets bibliotek og økning til tilskudd til utgivelser av samisk litteratur. Utvalget av samisk litteratur er ikke er godt nok i dag, både i antall utgivelser og i kvalitet. En påstand om at det i dag ikke utgis nok samisk litteratur med godt nok språk, som er tilpasset aldersgrupper og som stimulerer til leselyst, er begrunnet i kontakt med og tilbakemeldinger fra forfattere, forlagene, bibliotekene og dens brukere, bokbussene, skoler og elever. Samtidig er det et stort behov for mer målrettet formidling av samisk litteratur. Dette kan gjennomføres ved at det i tilknytning til Sametingets bibliotek opprettes stillinger på de samiske kultursentrene. Det vil være i samsvar med det som står i St.meld.nr. 23, Bibliotek: «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», og vil bidra til at Sametingets bibliotek blir et bibliotek for hele det samiske området. I dag er det andre som ivaretar formidlingsoppgaver som egentlig bør ligge under Sametingets bibliotek.

15 Prissatte konsekvenser: Prissatte konsekvenser I 1000 kr over 5 år Formidlingsressurser Produksjon av ny samisk litteratur Sum økonomi Totalkostnad over 5 år er beregnet å koste 45 millioner Ikke prissatte konsekvenser: Effektmål 1: Flere lesere av samisk litteratur Tiltaket har en forventing å øke antall lesere betydelig sammenlignet med nullalternativet. En økning av støtten til produksjon vil gi både flere og bedre utgivelser, samt større variasjon og dermed kunne øke interessen for samisk litteratur betydelig. Økte ressurser til Sametingets bibliotek vil bety at vi vil være tilstede i alle de samiske områdene og ha spesial kompetanse på de ulike samiske språkene og områdene. Vi vil kunne etablere tettere samarbeid med lokale folkebibliotek og fylkesbibliotekene. I tillegg vil økt formidlingen bidra til at kunnskapen om samisk litteratur styrkes og synliggjøres i hele det samiske området. Effektmål 2: Befolkningen i samiske områder har god tilgang på samisk litteratur. Et større utvalg av samiskspråklig litteratur vil også øke interessen for litteraturen. Ved å øke ressursene i alle de samiske områdene så skal disse ressursene ha i oppgave å dra rundt til de lokale bibliotekene. Dette vil bidra til større tilgjengelighet av samisk litteratur på folkebibliotekene som har flere brukere enn bokbussene. Vår vurdering er at tilbudet vil bli bedre enn nullalternativet. Effektmål 3: Samisk litteratur er synlig og kjent Flere ressurser til formidling vil gi mulighet til å gjennomføre arrangement f.eks. på folkebibliotekene og samiske kulturhus som vil gjøre samisk litteratur synlig og kjent.

16 Vurdering og oppsummering Nullalternativet Styrking av bokbussene Styrke produksjon og formidling av samisk litteratur Endring av tilskuddsordni ngen for bokbussene Prissatte effekter Ikke realistisk Ikke-prissatte effekter Ingen endring fra dagens situasjon God tilgang og formidling av samisk litteratur. God tilgang og formidling av samisk litteratur. Gjennomførbarhet Liten Middels Ikke realistisk Søkermassen til tilskudd til ny utgivelser av samisk litteratur er stor, og antallet øker hvert år. Det er viktig å beholde og å styrke produksjonsstøtteordningen til utgivelser av samisk litteratur, men det er like viktig å ha gode formidlingstiltak for å synliggjøre samisk litteratur og for å få flere lesere. Det har derfor vært nødvendig å vurdere alternativ bruk av ressursene som i større grad fremmer målet om mer tilgjengeliggjøring og synliggjøring av samisk litteratur. Sametinget ønsker en større effekt av midlene med hensyn på produksjon og formidling av samisk litteratur. Denne utredninga har imidlertid først og fremst tatt for seg formidling av samisk litteratur, og i den forbindelse effekten av tilskuddsordningen til de samiske bokbussene og Sametingets bibliotektjenester. Lov om folkebibliotek slår fast at bibliotekene skal ha et tilbud til alle som bor i landet. Det betyr at kommunene har selv ansvar for gi et bibliotektilbud til alle, også samiske brukere. Sametingets bibliotek skal bistå bibliotekene slik at de har en god og oppdatert samling av samisk materiale tilgjengelig i biblioteket. I tillegg skal biblioteket bidra med å synliggjøre samiske forfattere og å informere om ny samisk litteratur. I dag er det andre som ivaretar formidlingsoppgaver som egentlig bør ligge under Sametingets bibliotek. Tilskuddsordningen til de samiske bokbussene ble overført til Sametinget fordi man ønsket å opprettholde og videreføre driften av disse bokbussene. I dag er forutsetningene noe endret. Sentralisering, bedre veier og endrede reisevaner er nok en viktig grunn. Mange av tjenestene vi bruker er sentralisert, og vi reiser i økende grad til kommunale sentra for å oppsøke disse. I tillegg har utlånet på de fleste bokbussene gått ned. I denne utredningen er det foreslått fire alternativer i forhold til dagens tilskuddsordning til bokbussene. Disse alternativene er: Alternativ 1- Nullalternativet: Fortsette å gi driftstilskudd til bokbussene som vi har gjort tidligere, uten endringer Alternativ 2: Styrking av bokbussene Alternativ 3: Endring av tilskuddsordningen for bokbussene

17 Alternativ 4: Styrke produksjon og formidling av samisk litteratur En vurdering av alternativene blir gjort i forhold til disse effektmålene for formidling: Effektmål 1: Flere lesere av samisk litteratur Effektmål 2: Befolkningen i samiske områder har god tilgang på samisk litteratur Effektmål 3: Samisk litteratur er synlig og kjent Alternativ 3 vil være vanskelig å gjennomføre slik det blir foreslått i evalueringen. Beregning av driftsstøtte gir utfordringer fordi de ulike bokbussene har ulik størrelse på drift og utlån og fordi de betjener svært ulike geografiske områder. I tillegg vil det ved beregning av tilskudd være utfordringer i å finne ut hvor stor del av befolkningen som er samisk i områdene bussene kjører, eller hvor stor del av bokbusstjenesten som er samisk. Å redusere tilskuddet til å bare omfatte den samiske litteraturdelen vil ikke være hensiktsmessig. Støtten vil sannsynligvis være så begrenset at det ikke vil være driftsmessig lønnsomt. Det er mer hensiktsmessig å vurdere andre tiltak for å øke tilgangen til samisk litteratur. Alternativ 2 forutsetter at Sametinget øker driftstilskuddet til bokbussene og investerer i nye bokbusser. Tiltaket forventer å synliggjøre samisk litteratur betydelig sammenlignet med dagens ordning. Nye busser kombinert med økte ressurser til kulturarrangement vil gi mulighet for økt kulturaktivitet og dermed flere deltakere på arrangementene. Arrangementene skal være knyttet til litteraturformidling og bokbussene har erfart at slike arrangement øker antall utlån. Dette alternativet anbefales likevel ikke fordi Sametinget ikke har satt av midler til innkjøp av nye bokbusser eller har rom for å sette av de kommende årene. Alternativ 4 inneholder en styrking av arbeidet med veiledning og formidling av samisk litteratur, og økning til tilskudd til utgivelser av samisk litteratur. Dette alternativet vil utvilsomt være den beste løsninga for å nå målet om å fremme mer produksjon og formidling av samisk litteratur. Tiltaket har en forventing å øke antall lesere betydelig sammenlignet med dagens ordning. Økte ressurser til formidling vil bety at man kan jobbe mer målrettet for å øke kompetansen og interessen for samisk litteratur i de samiske områdene. I tillegg vil en økning av støtte til produksjon av ny samisk litteratur gi både flere og bedre utgivelser.