Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Like dokumenter
Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Velkommen til fagdag på Svartediket

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

multiconsult.no Fagdag VA-etaten Samferdsel og infrastruktur Asle Aasen

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

UTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Bergen Europas mest nedbørrike by!

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Velkommen. Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Blågrønn struktur i by og tettsted

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?


Gamle Kirkevei. GNR. BNR. 42/320, 42/321 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Norsk Vann årskonferanse 2013

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Bærekraftig overvannshåndtering

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Overvann: fra problem til ressurs!

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Disponering av overvann i fremtidens byer

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Velkommen til VA-fagdag!

Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Kommuneplankonferansen 19

Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune

Tomasjordneset

Håndtering av overvann - hvordan samarbeide?

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Gnr 12, 9 bnr 34, 155 Sandbrekkevegen VA-etatens uttalelse til VA-rammeplan, planid

Vannforsyning i planområdet i dag består av følgende kommunale ledninger:

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Grønn byutvikling i Bergen elektrifisering av transport og lokale energisamfunn Eva Britt Isager

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Kommunens arbeid med usikkerhet

Klimatilpasning i plan

Fremdriften med separering av VA-nettet

Bærekraftig overvannshåndtering

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Vannet og byens liv. Sjøfartsbyen Bergen. Vannet var livsgrunnlaget. Regnbyen er vårt varemerke

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, SKJOLD. GNR. 40 BNR. 1, 4 M. FL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

S.E.P. CONSULT AS Prosjektadministrasjon

Praktiske løsinger for overvannshåndtering

Oslos overvannsstrategi i praksis

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

OVERVANNSHÅNDTERING I VA-RAMMEPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Håndtering i overvann i byer og tettsteder

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Melding INNSPILL TIL NOU - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER. Meldingnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Forsikringsbransjens skadedata

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Transkript:

Hva har bruk av VA-rammeplaner betydd for Bergen? Fagsamling Norsk Vann Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

GRØNN STRATEGI

POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Bedre balanse mellom bolig og næring i bydelene 10% reduksjon i biltrafikk innen 2020 Transport med gange, sykkel og kollektiv skal ha prioritet i planlegging Legge til rette for flere blågrønne strukturer og bidra til flere sentrumsnære badeplasser

Mål om fossilfritt Bergen i 2030 Skal nås etter følgende plan 2020: Bergen skal snu trenden, og redusere de direkte klimagassutslippene med 30 prosent i forhold til 1991 2030: Bergen skal være fossilfri, dette betyr at det ikke skal brukes olje, kull eller gass i Bergen 2050: Bergen skal være en 1,5-graders by. Målet er at innbyggerne i Bergen skal begrense sitt klimafotavtrykk i tråd med FNs klimaavtale

Tilpasning til klimaendringer Kommunens hovedstrategi er å forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet og i kommunens øvrige planer

Ekstra vedtak som ble gjort ved bystyrebehandlingen i september Til kapittel 8 om tilpasning til klimaendringer vedtar bystyret: a. Bergen kommune skal prioritere åpning av lukkede bekker og elver b. Ved nybygg skal kommunen stille krav om grønne tak der det er hensiktsmessig

Tilpasning til klimaendringer Årsnedbøren i Norge vil øke med 5 30 % fram mot 2100, med variasjoner mellom årstider og regioner Endringer i temperatur og nedbør vil endre flommønsteret Fare for mer skade på infrastruktur og bygninger Havnivåstigning

Tilpasning til klimaendringer Tørrest i Hordaland: Eidfjord Våtest: Masfjorden (14.september 2005)

Urbanisering Byer og tettsteder blir «tettere» Flere kjellere blir tatt i bruk til bolig, skadeomfang ved inntrenging av vann gjennom avløpsledning, kjellerdør, grunnmur Omlegging av felles avløpssystem til separatsystem Universell utforming av offentlige rom fjerner kanter og barrierer som tidligere utgjorde en trygg flomvei

Vi må lage en robust by rigget for et mer krevende klima Klimatilpasning må gjøres i arealplanleggingen Unngå flomskader Flomveier Fordrøye og infiltrere Separering av spillvann og overvann Redusere overløpsutslipp fra fellessystem Badeplasser krever badevannskvalitet Mer rensing krever reduksjon av vannmengder

Bruk av VA-rammeplaner i Bergen Krav til overvannshåndtering i byggesaker Forhåndsuttalelse Sluttdokumentasjon

Retningslinjer skal ivareta Sikkerhet for innbyggerne Unngå flomskader Flomutsatte områder skal ikke bebygges Sikre vannkvalitet Redusere overløpsdrift fra avløpssystemet Ivareta vegetasjonsområder Sikre god bruk av vannveier ved Unngå bekkelukkinger

Hjemmelsgrunnlag Bestemmelser i KPA VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner, både offentlige og private, skal angi prinsippløsninger for området Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom

Dokumentasjon Eksisterende og planlagte VA-systemer Nedbørfelt, eksisterende avrenningsmønster og planlagte endringer, lokalisering av areal for overvannstiltak, beskrivelse av konsekvenser for nedenforliggende områder Vurdering av forurensningsnivå i overvann Vurdering av mulighet for reetablering og åpning av naturlige vannveier Beregninger som dokumenterer overvannsmengder før og etter utbygging.

Nordal Grieg videregående skole - eksempel på permeable flater. Fordrøyningsmagasin under bakken

Baksiden av skolen - åpen bekk - fordrøyningsbasseng

Ulsmåg skole - grønt sedum tak

Boligfelt med 40 boenheter i Fana - alle bygg har grønt tak fra 1997

Damsgårdsundet

Hva har bruk av VA-rammeplaner betydd for Bergen? Utbyggerne må forholde seg til forventede klimaendringer - og tar det på alvor Byen blir mer robust og tåler mer ekstremt vær Åpne løsninger krever kontinuerlig tilsyn og vedlikehold

Bergen kommune er opptatt av erfaringsutveksling og læring - BINGO https://www.youtube.com/watch?v=ejcvsvfugcg