Boligsosial Handlingsplan

Boligsosial Handlingsplan 2012-2014 3

Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Oppsummering...6 1.1 Hovedkonklusjoner...6 1.2 Boligsosialt arbeid...9 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid...10 2.1 Relevant lovverk...10 2.2 Statlige føringer...11 2.3 Kommunale føringer...12 Kapittel 3: Vanskeligstilte på boligmarkedet...13 3.1 Folkehelseprofil...13 3.2 Boligsosiale indikatorer...14 Kapittel 4: Flere skal eie...15 4.1 Status og behov for endring for at flere skal kunne eie egen bolig...15 4.2 Tiltak for at flere skal kunne eie egen bolig...16 Fastsetting av husleie...16 Startlån og boligtilskudd...17 4.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei...19 Kapittel 5: Færre bostedsløse...19 5.1 Status og behov for endring i satsingen mot bostedsløshet...19 Bostedsløse...19 Midlertidige boliger...20 Etterspørsel etter kommunale utleieboliger...22 Bosetting av flyktninger...24 Ungdom - en særlig utsatt gruppe...24 5.2 Tiltak for å hindre bostedsløshet...24 Kommunale utleieboliger og gjennomstrømningen i disse...24 Bolig først en mulig strategi...26 4

5.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei...27 Kapittel 6: Alle kan bo...28 6.1 Status og behov for endring...28 6.2 Tiltak for at flere mestrer det å bo...29 Tjenester i bolig...29 Boligskole for unge...29 Prosjekt Bolighelse og etablering av FACT team...29 Samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner...30 6.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei...31 Kapittel 7: Boligtjenesten...31 Kapittel 7 Boligforvaltning...33 Kapittel 9 Tiltak og økonomiske konsekvenser...33 Vedlegg:...36 5

Kapittel 1: Oppsummering 1.1 Hovedkonklusjoner Drammen kommunes boligpolitikk består av to hovedsatsinger: Boligsosialt utviklingsprogram: o Boligløft,vedtatt av bystyret i juni 2011 o Boligsosial handlingsplan Temaplan for bolig, en oppfølging av Bystrategien Dette dokumentet er forslag til boligsosial handlingsplan og er en sentral del av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Hovedmålet er at alle skal bo trygt og godt. For å nå dette målet skal det arbeides innenfor tre strategier: 1. Flere skal eie 2. Færre bostedsløse 3. Alle kan bo I kapittel 4, 5 og 6 drøftes utfordringer i kommunens boligsosiale arbeid og tabellen under viser forslag til tiltak. Tabellen med tiltak og de økonomiske konsekvensene av tiltakene beskrives i kapittel 9. Dersom tiltaket krever finansiering eller er av prinsipiell karakter vil bystyret eller formannskapet, via HSO-komiteen, få seg forelagt egen sak. Tiltak 1. Flere skal eie 1.1 Leie til eie prosjektet videreføres. Alle leietakere i kommunale utleieboliger skal få tilbud om bistand. Alle med eierpotensial skal kunne kjøpe sin egen bolig. 1.2 Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakere som har potensial og 6

ønske om å kjøpe boligen de leier. 1.3 Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt. 1.4 Det skal utredes og eventuelt prøves ut modeller med: - Delt eierskap - Leie med sparing 1.5 Det legges frem forslag til ny husleieberegning i første halvår 2012. Forslaget baseres på følgende forutsetninger: - Husleien skal dekke alle kostnader til boligen, inkludert vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard - I tråd med statlige boligpolitikk skal det legges til rette for en subsidiering av leietaker og ikke boligen Tiltak 2. Færre bostedsløse 2.1 Utprøving av Housing first som metode for at bostedsløse skal bo trygt og godt. 2.2 Det opprettes et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte på boligmarkedet. 2.3 BO 7 videreutvikles for å kunne møte behov for akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige som har behov for bemannet bolig. 2.4 For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av boliger innenfor en gitt, økt ramme. 2.5 I planperioden utarbeides det rutiner for boligsosial beredskap for barnefamilier som står i fare for å bli, eller er bostedsløse. 2.6 I planperioden skal BOKART tas i bruk til registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet og for registrering av hvilke tiltak som er gjennomført for å bedre boligsituasjonen 2.7 I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving fra institusjon eller løslatelse fra fengsel 7

3. Alle kan bo Tiltak 3.1 Boligskolen for unge etableres som et informasjons- og opplæringstilbud til unge som er i etableringsfasen og trenger veiledning. 3.2 Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige videreutvikles for å sikre helhetlig perspektiv og samordnet kartlegging av oppfølgingsbehov i bolig. 3.3 Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt beredskap i forhold til oppfølging i bolig. 3.4 Det prøves ut modeller som kan mobilisere leietaker til å delta i vedlikehold av egen bolig 3.5 Brukere med særskilte behov tilbys boliger med nødvendig avskjerming mot omgivelsene. 3.6 Det gjennomføres et utredningsarbeid for målgruppen ungdom med sammensatte hjelpebehov, hvor bolig er en sentral del av dette. Formålet er å vurdere alternative løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud til målgruppen Bystyret besluttet i mars 2010 å delta i et boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken Sør. Programmet gjennomføres i perioden 2010 til 2014. I programperioden finansierer Husbanken det vesentlige av kommunens boligsosiale utviklingsarbeid og bidrar til økt boligsosial kompetanse i kommunen. Utarbeidelse og gjennomføring av Boligsosial handlingsplan inngår i utviklingsprogrammet. Boligløftet ble vedtatt av bystyret i juni 2011, og består av 10 konkrete tiltak. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2.3 Boligtjenesten, som ble etablert som et delprosjekt i utviklingsprogrammet, høsten 2011. Tjenesten koordinerer og leder kommunens boligsosiale arbeid. Prosjektleder har rådmannens fullmakter som virksomhetsleder og rapporterer til helse- og sosialdirektør. Boligtjenesten beskrives i kapittel 7. Drammen Eiendom forvalter de kommunale utleieboligene og inngår husleiekontrakter med leietakerne. Dette innebærer også kjøp og salg av utleieboligene og ansvaret for vedlikehold av bygninger og uteområder. Kapittel 8 omhandler boligforvaltningen. Et sentralt punkt i boligforvaltningen er fastsetting av husleie i utleieboligene. Det vil før sommeren bli fremmet egen sak om endring av modellen for husleiefastsetting. Det vil bli foreslått å innføre et 8

prinsipp basert på at subsidiering av leien rettes mot leietaker og ikke mot boligen, som dagens modell gjør. 1.2 Boligsosialt arbeid Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire grunnpilarene i velferdspolitikken. Boligpolitikken er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd og mulighet til å mestre eget liv. Det at flere har forutsigbare boligforhold, og mestrer å opprettholde disse, vil bedre folkehelsen i Drammen. Kommunens boligsosiale arbeid handler om å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg boligsituasjon. Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. For noen kan det være å ha en forutsigbar økonomi som gjør at de kan betale sine utgifter til boligen, for andre kan det være at de får den hjelpen de trenger for å kunne klare å bo. Innbyggere i Drammen har selv ansvar for å skaffe bolig. Kommunen skal bistå de som har problemer med å skaffe bolig på egen hånd og de som trenger hjelp for å klare å bo i boligen. Det er nødvendig å holde et langsiktig perspektiv når kommunen bistår mennesker som har behov for det, til å kunne bo trygt og godt. Mennesker kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i en kortere eller lengre periode. Målet er at færrest mulig skal være langsiktig avhengig av offentlige ytelser. Noen trenger bistand til fysiske tilpasninger i boligen, noen er avhengig av et tilrettelagt tjenestetilbud for å kunne bo, noen trenger opplæring i det å bo og noen har behov for et tilbud om å leie bolig fordi de av ulike årsaker ikke kan få innpass i boligmarkedet. Den boligsosiale handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens boligsosiale arbeid og foreslå tiltak for å nå disse målene. Forslag til mål og tiltak skal baseres på dokumentert kunnskap om kommunens boligsosiale utfordringer. De innbyggerne som er i målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 Rom for alle brukes denne definisjonen på målgruppen: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. 9

Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid 2.1 Relevant lovverk Kommunens forpliktelser overfor vanskeligstilte og bostedsløse er regulert i: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid. De to siste er nye fra 1.1.2012 og trådte i kraft i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen, som også har medført endringer i en del andre lover og forskrifter. Kjernen i det nye lovverket er at kommunens plikter i all hovedsak videreføres, men pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Kommunen har dermed fått et tydeligere og mer helhetlig ansvar samtidig med større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. De nye lovene pålegger kommunen også et tydeligere og mer omfattende ansvar for å drive forebyggende helsearbeid. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen pålegger kommunen å medvirke til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet ( 15) og forplikter kommunen på ansvaret for å tilby midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe seg bolig selv ( 27). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Formålsparagrafen i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har også direkte relevans til kommunens boligsosiale arbeid: 1.1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for sykdom, skade lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosial problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utbyttes best mulig 10

Lovens 3-1 omhandler kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. 2.2 Statlige føringer Regjeringen satt i statsråd 21.05.10 ned et nytt offentlig utvalg som skulle drøfte og gi tilrådinger om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal møtes i årene framover. Dette utvalget leverte sin innstilling den 18. 8. 2011. NOU 2011: 15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden. Boligutvalget innleder sin utredning med å slå fast at å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse og er således den fjerde velferdspilaren. Alle trenger en bolig og et hjem for å leve et verdig liv. Utredningen oppsummerer med å peke på fire sentrale punkter: - Alle kan bo - Flere kan eie - Kommunene skal gjennomføre den boligsosiale politikken og trenger handlingsrom - Husbanken må forsterkes og videreutvikles Det pekes på fem suksessfaktorer for godt boligsosialt arbeid i kommunene: - Samordning - Forankring og eierskap - Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet - Boligsosial kompetanse og - Økonomiske ressurser Utredningen har følgende hovedkonklusjoner: Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Leie-til-eiemodeller bør settes i system og benyttes i helhetlig boligsosialt arbeid Arbeidet for å bekjempe bostedsløshet må styrkes. Barnefamilier og unge er prioriterte målgrupper 11

Kommunene er iverksettere og gjennomførere av den sosiale boligpolitikken og et boligsosialt løft er mulig dersom det blir lagt til rette for at kommunene kan løse sine pålagte oppgaver Den kommunale utleiesektoren bør i størst mulig grad være et tilbud for en kortere periode Forholdene på det private leiemarkedet må styrkes og modeller for subsidiering av utleieselskaper med utleie til sosiale formål bør utprøves 2.3 Kommunale føringer Drammen kommunes ambisjon knyttet til boligutvikling er å stimulere til folketallsvekst, samtidig som viktige miljøkvaliteter, natur- og kulturlandskap tas vare på og foredles. Det skal etableres en variert boligmasse av høy kvalitet i gode bomiljøer. Det er en viktig utfordring å kunne legge til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få tilgang til egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige og sosiale forutsetninger (Kommuneplan 2007 2018 ). Bystyret besluttet i mars 2010 å søke Husbanken om deltakelse i prosjekt BASIS Boligsosialt utviklingsprogram. Det er laget en intensjonsavtale mellom Husbanken region SØR og Drammen kommune om et samarbeid ut året 2014. Formålet med det boligsosiale utviklingsprogrammet er å: Forebygge og bekjempe bostedsløshet Opparbeide økt boligsosial kompetanse i kommunen Oppnå en mer hensiktsmessig disponering av den kommunale boligmassen Utvikle metoder knyttet til botrening for relevante målgrupper Bedre utnyttelse av Husbankens virkemidler slik at flest mulig får anledning til å anskaffe seg egen bolig Utviklingsprogrammet skal i første fase prioritere følgende: Utarbeide ny boligsosial handlingsplan for Drammen kommune Utrede et tilbud om boligskole for ungdom i alderen 17 til 23 år. I denne handlingsplanen er etableringen av en Boligskole for ungdom ett av tiltakene som foreslås gjennomført. Ved behandling av denne handlingsplanen avsluttes derfor første fase i BASIS Drammen. Boligløft 2011 Ved bystyrets behandling av revidert økonomiplan i juni 2011 ble det vedtatt å gjennomføre et boligløft som del av det boligsosiale handlingsprogrammet. Dette boligløftet består av 10 punkter: 12

1. Utvide investeringsrammen til Drammen Eiendom til kjøp av boliger til 60 mill kr under forutsetning av at Drammen Eiendom også selger boliger til leietakere til markedspris. 2. Leietakere, som har økonomisk mulighet til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale boligen de leier. Dette gjelder i første rekke leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne gis veiledning og oppfølging av boligteamet 3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette vilkår for startlån og tildeling av etableringstilskudd 4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet i form av bo-oppfølgning og boveiledning etter kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli vurdert i 2. tertial 2011. 5. Det settes av 15 mill. kroner til opprusting av kommunale boliger med akutt behov for vedlikehold 6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere i større omfang selv kan ta ansvaret for ordinært vedlikehold av boligen. 7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp av utleieboliger. 8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med private utleiere og boligbyggelag. 9. Det legges til rette for å øke samarbeid med banker om finansiering av boligkjøp 10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden 1.06.2011 til 31.12.2012 Kapittel 3: Vanskeligstilte på boligmarkedet De innbyggerne som er i målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 Rom for alle brukes denne definisjonen på målgruppen: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Drammen kommune legger den samme definisjonen tilgrunn for boligsosial handlingsplan, hvor vanskeligstilte på boligmarkedet er målgruppen for planen. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. 3.1 Folkehelseprofil Analyser av hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet (NOU 2011:15) viser at aleneboende er overrepresentert. Det er først og fremst yngre aleneboende som bidrar til den 13

totale overrepresentasjonen. Andre grupper som er overrepresentert er innvandrere og innbyggere som har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Drammen hadde en innvandrerandel på 22,6 % per 31.12.2010. (Kilde: ssb) Folkehelseprofilen viser at Drammen har mange levekårsutfordringer i form av mange arbeidsledige, mange med lav inntekt, mange med grunnskole som høyeste utdanning og høyt frafall i videregående skole sammenlignet med landsgjennomsnittet. Lav inntekt: Andel personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av medianinntekt (EU) Arbeidsledige: Andel av personer i arbeidsstyrken Frafall fra vgs: Andel 2-årig gjennomsnitt, 2010 3.2 Boligsosiale indikatorer Husbanken, i samarbeid med forskningsinstitusjonene NOVA, NIBR, FaFo, SSB og Asplan Viak, utviklet i 2010 en modell som viser de enkelte kommuners utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid. Figuren under viser resultat på de indikatorer som er relevante for kommunens boligsosiale arbeid: 14

Modellen viser at Drammens utfordringer i forhold til boligsosialt arbeid i er knyttet til andel fattige, andel bostedsløse, begjærte utkastelser og tvangssalg. Det er lave boligpriser ved kjøp, men forholdsvis høye husleier ved leie. Kapittel 4: Flere skal eie 4.1 Status og behov for endring for at flere skal kunne eie egen bolig Som de boligsosiale indikatorene viser er boligprisene i Drammen er relativt lave sett i forhold til andre storbykommuner, nærliggende kommuner og landsgjennomsnittet. 15

Drammen har mange kommunale utleieboliger sett i forhold til andre storbykommuner, men har også levekår som tilsier at behovet for dette kan være større i Drammen enn for eksempel Sandnes. 4.2 Tiltak for at flere skal kunne eie egen bolig Fastsetting av husleie I dag fastsettes husleiene i de kommunale utleieboligene etter en modell som ikke tar hensyn til de faktiske kostnadene ved å ha et boligtilbud. Husleien fastsettes skjematisk ut fra boligens størrelse og standard, med et tak som er knyttet til maksimalsatser i den statlige bostøtteordning. 16

Ut fra en målsetting om at alle skal kunne bo trygt og godt, må husleien fastsettes ut fra et prinsipp om at det er personen og ikke boligen som bør subsidieres i forhold til fastsetting av husleie. Ved at leieprisene i kommunale utleieboliger er lavere enn leieprisene i markedet, er subsidieringen i dag knyttet til boligen. Det legges frem egen sak for bystyret i løpet av våren, med forslag til ny modell for husleiefastsetting. Nye modeller vil innebære en økning av dagens husleie og vil kunne innebære at leietaker må gis en individuell subsidiering. Det er en forutsetning at leien skal dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av boligen og boligens uteområder. Økte leieinntekter skal ikke føre til økt fortjeneste. Beregningen viser at med en kostnadsdekkende leie vil husleieøkningene variere fra 0,- til nær kr. 5000,- per måned, med en gjennomsnittlig leieøkning på ca. kr.2100,- pr mnd. Høyeste leie vil være omkring. 12 200,-. En omlegging av husleiemodellen vil måtte gjennomføres over en lengre tidsperiode og følge husleielovens regler om endringer i leienivå for det enkelte leieforhold. Husbanken gir i dag individuell subsidiering av bolig utgifter, som statlig bostøtte. Bostøtten har maksimalbeløp for stønadsberegning. En økning i husleiene vil ikke nødvendigvis gi en tilsvarende økning i utbetalt statlig bostøtte. Startlån og boligtilskudd Startlån og boligstilskudd er statlig finansierte virkemidler. Startlån er en låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Det er kommunen som forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt. Aktuelle målgrupper for Startlån er: - unge i etableringsfasen - barnefamilier - enslige forsørgere - personer med nedsett funksjonsevne - flyktninger - personer med oppholdsløyve på humanitært grunnlag - andre økonomisk vanskeligstilte husstander Bystyret har bevilget en årlig ramme på låneopptak på 80 millioner i Startlån. Denne lånerammen vurderes som tilstrekkelig og foreslås videreført på samme nivå. Det har vært en utfordring at Startlån ikke nådde ut til målgruppene i tilstrekkelig grad. I Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret i juni 2011 ble det besluttet å starte et arbeid for at flere av de som leier kommunal utleiebolig skal kunne eie og bystyret gav rådmannen 17

fullmakt til å prøve ut fleksible bruk av Startlån og Boligtilskudd. Prosjektet leie til eie startet opp i juni 2011. Denne fleksibiliteten prøves ut i leie til eie ved: - Utvidet definisjon av hva som regnes som fast inntekt - Skreddersydde lånetilbud i forhold til: o Vilkår om fast rente på 5 eller 10 år o Utvidet lånetid o Avdragfri periode o Skjønnsmessig vurdering av kostnader til livsopphold, basert på faktisk forbruk - Utvidet bruk av boligtilskudd og størrelsen på dette i forhold til lånesum Større romslighet ved beregning av lån og tilskudd og tett individuell veiledning har vært nødvendig for å få flere inn på boligmarkedet. Det har også vært nødvendig å legge til rette for tett økonomisk oppfølging etter boligkjøpet. Dette er nødvendig bistand for å hjelpe nye boligeiere med å lykkes i å håndtere en stram økonomisk situasjon. Som et resultat av dette arbeidet har utbetalingene til Startlån har økt betydelig i 2011. Boligtilskudd til etablering i egen bolig er behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Flere vil ha behov for å supplere et eventuelt Startlån med et boligtilskudd for å kunne ha mulighet til å kunne kjøpe sin egen bolig. Drammen kommune hadde i 2011 en ramme på 4 mill til boligtilskudd. Denne rammen er økt 18

til ca 8 millioner kroner i 2012. En utvidet og mer fleksibel bruk av boligtilskuddet vil kunne hjelpe flere til å kunne eie sin egen bolig. Det er Husbanken som finansierer boligtilskuddet, og kommunen som forvalter tildelingen av tilskuddet. 4.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet med å bidra til at stadig flere eier egen bolig er hvor mange av de kommunale leietakerne som har fått veiledning, hvor mange av disse som innvilges Startlån og Boligtilskudd og hvor mange som kjøper sin egen bolig. Kapittel 5: Færre bostedsløse 5.1 Status og behov for endring i satsingen mot bostedsløshet Bostedsløse Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ, samt personer som ikke har noe ordnet oppholdssted for kommende natt. Til de bostedsløse regnes således personer som bor på hospits e.l. døgnovernattingsteder, og de som er i behandlingsinstitusjoner eller fengsel og som ikke har noe bosted ved en utskrivelse/ løslatelse. Som bostedsløs regnes også de personer som bor midlertidig hos slektninger, venner eller bekjente. Antallet bostedsløse har holdt seg stabilt de siste årene. Det var 87 bostedsløse i Drammen ved siste registrering i desember 2011. Den siste statlige registreringen ble gjennomført i 2008 og viste 85 bostedsløse i Drammen. Alle registrerte bostedsløse som er uten tak over hodet og søker hjelp, får tilbud om midlertidig bosted. Grafen under viser resultat av registrering i desember 2011. 19

Drammen kommune gjennomførte en registrering av bostedsløse i andre uke i desember 2011. Registreringen viste at det i denne uken var 87 bostedsløse i Drammen. 13 av husstandene var bosatt i midlertidig bolig og i disse husstandene var det 5 barn under 18 år og 2 hjemmeboende barn over 18 år. Det var for øvrig ingen av de andre bostedsløse som har daglig ansvar for barn under 18 år. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 15 og 27 pålegger kommunen å medvirke til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet ( 15) og forplikter kommunen på ansvaret for å tilby midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe seg bolig selv ( 27). Bostedsløse som oppsøker kommunen for å få hjelp henvender seg til NAV eller til Senter for rusforebygging, som har forvaltningsansvar for midlertidige boliger. Det er også personer som registreres som bostedsløse, men som ikke henvender seg til kommunen eller NAV for å få hjelp. Ikke alle bostedsløse henvender seg til NAV for å søke om midlertidig bolig. Den største gruppen bostedsløse bor hos familie eller venner men er usikker på hvor lenge de får lov til dette. Hvis de er usikker på om de får lov til dette utover de nærmeste 2-3 måneder regnes de som bostedsløse, selv om de ikke har søkt midlertidig bolig. Noen velger selv å ikke bo et fast sted. Midlertidige boliger Midlertidig boliger skiller seg fra ordinære utleieboliger ved at de er botilbud der det ikke inngås husleiekontrakter. Midlertidig botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter). Det fattes vedtak om tildeling av midlertidig bolig og vedtaket gis for 14. dager av gangen, men vedtaket kan forlenges dersom det ikke har vært mulig å finne annen bolig i perioden. Det betales ikke husleie i den midlertidige boligen. 20

Drammen kommune har 10 boliger som benyttes som midlertidig bolig. To av disse er familieleiligheter og 4 av disse er forbeholdt rusavhengige. Det har, i løpet av 2011, vært en sterk økning i utgifter til midlertidige boliger. 1800000 1600000 24 personer 63 personer 76 personer 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 2009 2010 2011 Det kan se ut som om andelen kommunale boliger som benyttes til midlertidige boliger er for lav. Det har derfor vært nødvendig å benytte hotell og hospits for å imøtekomme innbyggeres rettighet til midlertidig bolig. Det er vanskelig å finne egnede boliger til de som er midlertidig bosatt og de blir boende for lenge i den midlertidige boligen. Dette skaper en propp i forhold til tilfanget på midlertidige boliger. I 2011 hadde 76 husstander opphold i midlertidig bolig, hvor oppholdene i gjennomsnitt ble gitt for 14 dager hver gang. Grafen under viser hvor stor andel av de som har fått midlertidig bolig som bor kortere enn 3 måneder i boligen. Det er et mål at ingen skal være bosatt i midlertidig bolig i mer enn 3 måneder. I 2011 bodde 92 % kortere enn 3 måneder i boligen. De resterende 8 % i 2011 har fått forlengelser på sine vedtak og bodde lenger enn 3 måneder. Dette er en bedring fra 2010 hvor 15 % av de som bodde i midlertidig bolig bodde der lenger enn 3 måneder. (85 % bodde kortere enn 3 måneder) 21

De fleste av personene som henvender seg til NAV og oppgir bostedsløshet som problem, er unge i alderen 18-24 år (enslige menn og personer med rus og/eller psykiske problemer), samt store barnefamilier. Kommunen har nå doblet antallet midlertidige boliger til familier og disponerer nå to boliger til familier, som i store deler av tiden har vært bebodd. I februar 2011 ble Natthjemmet avviklet og BO7 startet opp. BO7 har hatt fullt belegg i hele perioden og det har vært større behov for disse tilpassede boligene enn det har vært mulig å etterkomme. Fra høsten 2011 er derfor tilbudet ved BO7 gradvis utvidet ved at kommunale utleieboliger i nabooppgangen frigjøres fra andre leietakere og innlemmes i BO7. Antallet boliger økes ved dette fra 12 til 27 boliger. Boligene disponeres som ordinære utleieboliger eller midlertidige boliger etter behov. En av boligene vil bli brukt til akuttplasser. Personene som får tilbud om akuttplass, får ikke vedtak på oppholdet. Tilbudet regnes ikke som midlertidig bolig, da de kun får tilgang til en plass å sove. En akuttplass kan kun tilbys inntil tre dager. Etterspørsel etter kommunale utleieboliger Etterspørselen etter kommunale utleieboliger varierer fra år til år og har vært synkende fra 2010 til 2011: 22

900 800 700 783 800 731 600 500 400 300 330 463 435 antall søknader i løpet av året av dette: antall nye søknader 200 100 0 2009 2010 2011 Flere har fått tildelt kommunale utleiebolig i 2011 enn i 2010: 300 250 200 150 100 50 0 278 217 188 166 141 121 2009 2010 2011 Antall husstander tildelt bolig i alt av dette: hvor mange var nye leietakere De fleste av de avslagene som blir gitt på søknader om kommunale bolig er avslag om bytte av bolig. Det er færre nye søkere, som ikke allerede har kommunal utleiebolig, som har fått avslag om kommunal utleiebolig i 2011enn i 2010: 400 350 300 250 200 297 305 169 244 359 221 antall avslag i løpet av året 150 100 av dette: avslag på nye søknader 50 0 2009 2010 2011 23

Bosetting av flyktninger Bystyret vedtok i behandlingen av budsjett og økonomiplan 2010-2013 en årlig bosetting på 100 flyktninger i perioden 2010 til 2013. Etter vedtak i økonomiplan for 2011 skal 20 av disse være enslige mindreårige og 5 av disse igjen kan være under 15 år. Det ble i alt bosatt 118 flyktninger i 2011 hvor 18 av disse var enslige mindreårige. Flyktninger som skal bosettes seg i en kommune er som regel vanskeligstilte på boligmarkedet blant annet fordi de ikke oppholder seg i kommunen i utgangspunktet. De har derfor ofte behov for starthjelp fra kommunen når de kommer flyttende til kommuner. Andre årsaker til at de kan være vanskeligstilte kan være at de har lav inntekt i forhold til familiestørrelsen eller at de mangler kompetanse i forhold til å mestre markedet. Ungdom - en særlig utsatt gruppe Det var i andre uke i desember 2011 registrert 29 bostedsløse unge under 25 år. 5 av disse hadde vedtak om midlertidig bolig. Ungdom er den gruppen som øker mest av alle bostedsløse. Disse ungdommene har ofte store og sammensatte utfordringer i forhold til å finne bolig, mestre å bo i denne, å gjennomføre utdanning, å mestre et arbeidsforhold, ta vare på egen helse og rusavhengighet. Dersom disse utfordringene møtes på en god måte vil dette være en av de viktigste tiltakene for på bekjempe og forebygge bostedsløshet i Drammen. 5.2 Tiltak for å hindre bostedsløshet Kommunale utleieboliger og gjennomstrømningen i disse Kommunale utleieboliger er ikke et rettighetsstyrt tilbud men er ett av de viktigste virkemidlene kommunen har til å bistå innbyggere som akutt eller langvarig er vanskeligstilte på boligmarkedet. Drammen kommune har i alt 1125 boliger til formålet. Av disse er1033 kommunalt eide boliger. De øvrige er boliger kommunen leier av private og fremleier til vanskeligstilte. Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret, med en investeringsramme på 45 millioner til kjøp av utleieboliger, har ført til at det har vært en økning i antallet utleieboliger det siste året. 2008 2009 2010 2011 Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger 1023 1022 1016 1033 83 85 85 92 Sum disponible 1116 1107 1101 1125 24

boliger til utleie Kilde: KOSTRA 2010 + foreøpige KOSTRA tall 2011 Om lag 23 % av de 1033 kommunale utleieboligene er tilpassede boliger med bemanning (omsorgsboliger) for leietakere som har store hjelpebehov. Beboere med dette bolig- og tjenestebehovet regnes i denne sammenheng ikke som vanskeligstilt på boligmarkedet, og behov styrket innsats for denne gruppen vurderes årlig i forbindelser med økonomiplanarbeidet. Beboerne som leier de resterende boligene (77 %) som kommunen disponerer til utleieformål er i målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. Leietakere i kommunale utleieboliger skal, i henhold til Husleieloven, ha en leiekontrakt på en periode på minimum 3 år. Det er mulig å gi kortere kontrakt en gang dersom dette er hensiktsmessig og nødvendig for eksempel for å kartlegge boevne og behov for tjenester. Kontor for tjenestetildeling har forvaltningsansvaret for tildeling av kommunale utleieboliger og fatter vedtak om tildeling. Drammen Eiendom har ansvar for husleiekontrakter, som inngås etter at vedtak om bolig er fattet. Søknader om kommunale utleieboliger vurderes av et tverrfaglig team. Tildelingen er basert på administrativt vedtatte retningslinjer for tildeling av boliger og beslutningsmyndigheten er tillagt Boligtjenesten. Boligtjenesten ble opprettet fra september 2011 for tydeligere ledelse og bedre samordning av kommunens boligsosiale arbeid. Leieboere i kommunale boliger får, i henhold til Husleieloven, leiekontrakt på 3 år. Ca 30 % av leietakerne i de kommunale utleieboligene bor i tilpassede boliger, mange med fast bemanning. Disse har varige leieforhold. For de øvrige beboere kan leiekontrakten søkes fornyet. Grafen under viser gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene: 25

Det er for lite systematisk oppfølging og veiledning av beboere i kommunale utleieboliger i kontraktsperioden i forhold til om det skjer endring i inntektsforhold og andre forhold som gjør at de kan ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det er også behov for å sikre at disse forhold vurderes ved søknad om kontraktsfornyelse. Kommunale garantier og tilskudd til depostium De høye prisene på leiemarkedet, gjør at mange er økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjelder i særlig grad unge. Det er nødvendig å prøve ut en større fleksibilitet i forhold til bruk av Startlån og etableringstilskudd og andre tilskuddsordninger (garantier og depositum) til unge spesielt. Drammen kommune har i dag ingen praksis med å gi garanti eller lån til depositum. Tabellen under viser antallet garantier for depositum som er gitt i 2010 og 2011: Kilde KOSTRA ( foreløpige tall for 2011) Bolig først en mulig strategi Housing first er et relativt nytt konsept i arbeidet med bosetting og bistand til bostedsløse. Husbanken har igangsatt et arbeid for å vurdere utprøving av et slikt konsept i et utvalg kommuner i Norge. Modellen Housing first, skiller seg på vesentlige punkter fra tidligere arbeid med bostedsløshet i Norge. Den er basert på ordinær bolig integrert i et vanlig bomiljø og standard husleiekontrakt også for de (aller) mest vanskeligstilte. Den skiller bolig og tjenester slik at boforholdet ikke er avhengig av mottagelighet for tjenester, og er basert på at boevne ikke skal vurderes før bolig tilbys. Modellen bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål. Den forutsetter omfattende og koordinerte tjenester. Verdivalg som dette utfordrer tjenestene som opplever at boligsosialt arbeid er vanskelig på grunn av enkelte innbyggergruppers valg av livsførsel og måte å bo på. Dette skal likevel ikke utelukke 26

vurdering av nye arbeidsmetoder og Drammen stiller seg positive til å delta i et eventuelt statlig initiert utviklingsarbeid knyttet til dette. Det er arbeidsformer internasjonalt, og særlig i byer med store innbyggergrupper med sammensatte behov, som har gode erfaringer med å sette bolig som forutsetning for behandling og oppfølging. Det hevdes at evne til samfunnsdeltakelse og reduksjon av eget rusbruk, fordrer tilgang til egen bolig i et godt bomiljø. 5.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet i arbeidet med å hindre bostedsløshet er registrering av antall bostedsløse, antall personer i midlertidig bolig og hvor lenge de blir boende i midlertidig bolig og bruk av kommunale garantier for depositum. 27

Kapittel 6: Alle kan bo 6.1 Status og behov for endring Som tidligere vist er en av utfordringene til Drammen, ifølge de utarbeidede boligsosiale indikatorene, antall utkastelser. Fra 2010 til 2011 har det vært en nedgang i både antall begjæringer om utkastelser, og antall gjennomførte utkastelser. Nåværende organisering av oppfølging i bolig oppfattes som lite koordinert, byråkratisk og sendrektig i forhold til kartlegging. Noen boligsøkere kommer inn i en runddans ved at de kastes ut av nåværende bolig og denne må erstattes med ny bopel. Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre helse-, sosial- og omsorgstjenester. Bosatte som ikke har tjenester etter enkeltvedtak med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven eller barnevernsloven har ikke organisert oppfølging. Behovet for boligoppfølging kan være like stort for bosatte i denne gruppen. Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i boligen. Særlig vanskelig er det å komme i posisjon for oppfølging til bosatte som vurderes til å være i behov av overnevnte tjenester, men som selv ikke ønsker disse tjenestene. 28

6.2 Tiltak for at flere mestrer det å bo Tjenester i bolig Enkelte leietakere kommer opp i situasjoner som gjør at de får problemer med å bo. Det kan være problemer av økonomisk eller av sosial art. Det er viktig med en god og koordinert kartlegging av behovet for tjenester før innflytting i boligen og et tjenestetilbud som møter behovet. Det er i tillegg behov for en akutt beredskap som kan gi rask hjelp når leieboere som til vanlig ikke har oppfølging i bolig, eller har liten oppfølging i bolig, har akutt behov for hjelp. Boligskole for unge Prosjekt 18-24 pekte på at for ca. 15 % av ungdommene var det å kunne ha egen bolig en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg av andre tiltak på vei mot arbeid og det å klare seg selv. Men bolig alene er ikke tilstrekkelig. Ungdommer med lite nettverk og få ressurspersoner rundt seg trenger hjelp i den første etableringsfasen og er avhengig av skreddersydd oppfølging også i det å meste å bo alene. Bystyret besluttet derfor at arbeidet i boligsosialt utviklingsprogram skulle vurdere etablering av en Boligskole for unge. De primære målene med Boligskolen var å utarbeide et kompetansetilbud/ kurstilbud til unge i forhold til det å finne bolig og å mestre å bo i denne, samt å utvikle god informasjon til ungdom om det samme. Det er derfor gjennomført en pilot med forsøk på gjennomføring av Boligskole. Boligskolen foreslås etablert som ordinært driftstiltak fra 2012 og tilbudet vil styrke ungdom sin kompetanse i det å bo. Det anslås at ca. 30 av ungdommene i tillegg har oppfølgingsbehov i varierende grad. For noen av disse vil et adekvat oppfølgingstilbud være nødvendig for å sikre varig boevne. Disse ungdommene, med store og sammensatte behov, vil ha behov for et tilbud som omfatter både bolig, oppfølging i bolig, helsetjenester og målrettede tilbud i forhold til utdanning og arbeid. Prosjekt Bolighelse og etablering av FACT team Det pågår pr 2011 ulike prosjekter for å sikre brukere med dobbeltdiagnoser, relatert til rusbruk og psykisk helsesvikt, i tilrettelagte boliger. Opprettelse av FACT team og Bolighelseprosjekt er viktige elementer i dette. FACT team genererer ingen nye tilrettelagte boliger, da arbeidsmetoden beregner at folk bor spredt og i ordinære boliger. FACT team kan bidra til større stabilitet rundt boforhold. 29

Bolighelseprosjektet er under utredning og er tenkt å være et interkommunalt tilbud til 8-10 brukere med store hjelpebehov knyttet til atferdsproblematikk. De avsatte midlene til FACT-team benyttes til å etablere teamet. Det er søkt om prosjektmidler til FACT-team i samarbeid med Vestre Viken HF. Samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner De fleste er innom leiemarkedet i løpet av livet, men for en kortere periode før de blir boligeiere. 80 % av norske husstander eier sin egen bolig. Mange har også vært utleiere i kortere eller lengre perioder. Da langtidsleie er lite økonomisk gunstig, er det liten etterspørsel etter slike boliger. Derfor er det få som driver kommersiell utleievirksomhet i Norge, og heller ikke i Drammen. Det private utleietilbudet består hovedsakelig av privatpersoner som leier ut del av egen bolig eller en ekstra bolig. Dette er boliger som raskt kan trekkes inn og ut av markedet. En del personer blir boende langvarig og ufrivilling på det private leiemarkedet, og kan ha problemer med å finne egnet bolig. Små og dårlige boliger, korte kontrakter og stigende husleier skaper problemer for mange. På landsbasis er det gjort beregninger som viser at det er ca 90 000 vanskeligstilte på det private leiemarkedet. Flere av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet og søker en kommunal bolig kommer fra en privat utleiebolig. De private utleieboligene er gjennomgående små og av dårlig kvalitet. For personer som blir boende langvarig og ufrivillig på leiemarkedet er disse problemene av særlig betydning. En dårlig og dyr bolig kan forsterke en vanskelig livssituasjon og føre til marginalisering. Selv om det er et mål at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig vil det å leie kunne være den mest hensiktsmessige boformen for noen. Det kan gjelde for personer som ikke vil eller bør ta risikoen ved boligkjøp. Det samme kan gjelde for personer som ikke vil bruke en stor del av inntekten på sparing. Både høy risiko og høy sparerate kan være særlig økonomisk belastende for personer med svak økonomi. Folk kan også ha andre grunner til å velge å leie fremfor å eie. I den sosiale boligpolitikken representerer frivillige organisasjoner også tjenesteytere, både gjennom å skaffe boliger og yte tjenester til personer som har behov for oppfølging. Frivillige aktører kan yte både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Skal en frivilling organisasjon utføre lovpålagte tjenester på vegne av kommunen, skal ytelsen være avtalebasert.ved å trekke inn ressurser og kompetanser som ligger hos andreaktører, kan dette bidra til å avlaste kommunens arbeid på det boligsosiale området. Et eksempel på slikt boligsosialt tilbud er tilbudet FRI og FRI Ung som Kirkens Bymisjon har utviklet. Tiltaket er både en metode for oppfølging og boligtilbud. Prosjektet og metoden et utviklet for personer som soner i fengsel slik at de kan få et adekvat/tilrettelagt varig bolig og tjenestetilbud etter løslatelse. Slike tiltak kan være supplement til kommunens tjenesteproduksjon. 30

6.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet i arbeidet med at flere skal mestre å bo kan være hvor mange som ikke klarer å beholde sine boliger og som selv er skyld i at de blir kastet ut av boligen, ungdoms opplevelse av om Boligskolen hjelper dem i etableringsfasen, andelen fattige og antall deltakere i FACT satsingen Kapittel 7: Boligtjenesten Det er foretatt en analyse av styrker og svakheter ved dagens modell for organisering av boligsosialt arbeid hvor konklusjonen er at det boligsosiale arbeidet er for fragmentert og utydelig ledet. Bildet under illustrerer hvordan dette ble opplevd. DE KF Senter for Rusforebygging Tjenestetildeling Introduksjo nssenteret Omsorgstil -takene Senter for oppvekst NAV Slik kommunens boligtjenester var organisert bidro ikke dette til å hjelpe flere til å bo trygt og godt, samtidig som disse enhetene forvalter kommunens samlede virkemidler for å bidra til at alle skal bo trygt og godt. I løpet av tidlig høst 2011 ble det derfor igangsatt et prosjektarbeid for å prøve ut en annen organiseringsmodell, som del av arbeidet i boligsosialt utviklingsprogram. I prosjektet er de kommunale tjenestene knyttet til bolig faglig ledet av en felles leder, leder av Boligtjenesten. Stillingen ligger i stab til HSO-direktøren og er delegert rådmannens myndighet innenfor virkeområdet. 31

NAV Tjenestetildeling Senter for rusforebygging Omsorgsti ltakene Boligtjenesten Introduksjon s-senteret DEKF Senter for oppvekst Det er rekruttert egen leder til tjenesten. Boligtjenesten har ca.20 årsverk hvor medarbeidere som arbeider med boligsosialt arbeid i ulike kommunale virksomheter, i NAV og i Drammen Eiendom KF, er flyttet til Boligtjenesten. Det er søkt eksterne midler (Husbanken og Fylkesmannen) til lederstillingen og til styrking av akutt oppfølgingstjeneste. Boligtjenesten er prosjektorganisert i matrise for en periode på 3 år og er iverksatt for å styrke koordinering av det boligsosiale arbeidet og den boligsosiale kompetansen i kommunen. Boligtjenesten vil i prosjektperioden ivareta oppgaver som: Tildeling av kommunale utleieboliger Tildeling og vurdering av midlertidige boliger Ansvar for husleiekontrakter og husleie Ansvar for gjennomføring av tverrfaglig saksbehandling i tildelingsprosessen Startlån og bostøtte og øvrige økonomiske virkemidler Ambulant boveiledning, operativ og med tverrfaglig kompetanse (økonomi, sosialfaglig etc..) Ansvar for styringsinformasjon om boligsosialt arbeid Kartlegging av boevne og veiledningsbehov Drift av Boligskolen Utarbeide bestillinger til Drammen Eiendom KF 32

Kapittel 7 Boligforvaltning Drammen Eiendom forvalter 1033 kommunale utleieboliger. Disse har en samlet bokført verdi på 290 millioner kroner. Markedsverdien er anslått til 600 til 700 millioner kroner. For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige boliger og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen gis fullmakt til å kjøpe og selge boliger innenfor en ramme på 20 millioner kroner. Via Boligløftet økes både kjøp og salg av kommunale utleieboliger. Investeringsrammen er, via Boligløftet, økt med 60 millioner og i 2011 ble det kjøpt 23 nye boliger for til sammen 37 millioner kroner. 15 tidligere leietakere av kommunale boliger har til nå kjøpt sine boliger. Total salgssum er 13,7 millioner kroner. Inntektene av salget brukes til reinvestering i nye boliger. 15 millioner kroner skal brukes til vedlikehold og oppgradering av kommunale utleieboliger og deres uteområder. I dag praktiseres det en modell hvor boligene og ikke leietakere subsidieres. I 2011 ble de kommunale utleieboligene subsidiert med 5.7 millioner kroner. Dette er en gjennomsnittlig subsidiering per bolig på ca 5 200 i året. Den statlige boligpolitikken legger opp til en ordning hvor det er personen og ikke boligen som subsidieres. Det legges derfor opp til en ny modell for fastsetting av husleie hvor leietaker og ikke boligen subsidieres. Dette vil også være et virkemiddel for at flere skal kunne eie sin egen bolig. Dette står omtalt i kapittel 4.2. Kostnader til drift og vedlikehold av de kommunale utleieboligene bør finansieres av leieinntekter. De kommunale utleieboligene skal vedlikeholdes og ha en forsvarlig standard på bygg og uteområde. Kapittel 9 Tiltak og økonomiske konsekvenser I tabellene under er de administrative og økonomiske konsekvensene for å nå de sentrale målene skissert. Det forutsettes at tiltak som medfører behov for styrkede rammer blir gjenstand fremlagt bystyret i egen sak. 9.1 Flere skal eie Tiltak Leie til eie prosjektet videreføres Alle leietakere i kommunale utleieboliger skal få tilbud om bistand. Alle med eierpotensial skal kunne kjøpe sin bolig. Økonomiske konsekvenser Prosjektet finansieres gjennom boligsosialt utviklingsprogram ( Leie til eie prosjektet) 33

Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakere som har potensial og ønske om å kjøpe den boligen de leier. Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt Ikke behov for finansiering Startlån og Etableringstilskudd finansieres av statlige (Husbank) midler. Utprøvingen innebærer økt risiko for Drammen Kommune, noe kommunen er villig til. Det legges frem forslag til ny husleieberegning i første halvår 2012. Forslaget baseres på følgende forutsetninger: - Husleien skal dekke alle kostnader til boligen, inkludert vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard - I tråd med statlige boligpolitikk skal det legges til rette for en subsidiering av leietaker og ikke boligen Det skal utredes og eventuelt prøves ut modeller med: - Delt eierskap - Leie med sparing Det forutsettes at husleiemodellen finansieres ved en omprioritering innenfor gjeldende økonomiske rammer hvor subsidier går til boligen skal brukes til subsidiering av leietaker Utviklingsarbeidet skal gjennomføres i samarbeid mellom Drammen Eiendom og Boligtjenesten via leie til eie prosjektet. Arbeidet finansieres innenfor rammene av boligsosialt utviklingsprogram 9.2 Færre bostedsløse Tiltak Drammen kommune tar initiativ til samarbeid med Husbanken om utprøving av Housing first som metode for at bostedsløse skal bo trygt og godt Det opprettes et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte på boligmarkedet Økonomiske konsekvenser Det søkes prosjektmidler til utprøving av metoden Fondet bør være på 1 mill kroner, noe som vil kunne hjelpe om lag 50 personer. Tiltaket krever finansiering, og vil bli fremlagt for 34

bystyret. BO7 videreutvikles for å kunne møte behov for akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige som har behov for bemannet bolig For å øke fleksibiliteten i forhold til kjøp og salg av midlertidige og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av boliger innenfor en gitt, økt ramme I planperioden skal det utarbeides rutiner for boligsosial beredskap for barnefamilier som står i fare for å bli, eller er, bostedsløse. I planperioden skal BOKART tas i bruk til registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet og for registrering av hvilke tiltak som er gjennomført for å bedre boligsituasjonen I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving fra institusjon eller løslatelse fra fengsel Finansieres innenfor vedtatt ramme For å sikre økt fleksibilitet til kjøp og salg bør rammen økes med ca 20 millioner kroner. Rådmannen vil komme tilbake med konkret forslag om ramme i 1. tertial 2012. Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil forutsette at oppgaven prioriteres i NAV og i Boligtjenesten. Ingen økonomisk konsekvens Forutsetter at oppgaven prioriteres av Boligtjenesten Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil forutsette at oppgaven prioriteres av NAV og Boligtjenesten 9.3 Alle kan bo Tiltak Boligskolen for unge etableres som et informasjons- og opplæringstilbud til ungdom som er i etableringsfasen og trenger veiledning Det gjennomføres et utredningsarbeid for Økonomiske konsekvenser Tiltaket har ingen direkte økonomisk konsekvens. Det forutsettes at oppgaven prioriteres av Boligtjenesten og av samarbeidende virksomheter. Arbeidet gjennomføres i 35