INTERNE FAGDAGER BASALE

INTERNE FAGDAGER BASALE Scandic Nidelven, Trondheim MVA, SKATT OG REGNSKAP FOR NÆRINGSEIENDOM Mandag 12. og tirsdag 13. september 2016 KOMPENDIE DAG 2 Et selskap i OBOS-konsernet

www.pwc.no OBOS Basale AS med gjester Fagdager 2016 - Regnskap 13.september 2016

Dagens agenda Tid Tema Foredagsholder 08.30-09.00 Ny regnskapslov - det mest sentrale for eiendomsselskaper Rune Kenneth S. Lædre 09.00-10.15 IFRS - en kort gjennomgang av diverse temaer som er sentrale for eiendomsselskaper 10.15-10.30 Pause Rune Kenneth S. Lædre 10.30-12.00 Konsern Knut-Olav Skjetne 12.00-13.00 Lunsj 13.00-13.30 Konsern forts. Knut-Olav Skjetne 13.30-14.00 Fusjon og fisjon Knut-Olav Skjetne 14.00-14.15 Pause 14.15-14.45 Aksjetransaksjoner Knut-Olav Skjetne 14.45-15.30 Konsernbidrag og årsoppgjørsdisponeringer Knut-Olav Skjetne 2

Del 1) Ny regnskapslov Mulige effekter for eiendomsbransjen 3

Ny regnskapslov - agenda Hovedtrekk i reguleringen Nye kategorier og klasser av regnskapspliktige Regnskapsoppstillinger og noter Regler for måling og innregning Årsberetning Utbytte Regnskapsår og innsendelse til regnskapsregisteret Språk og valuta Åpningsbalanse og mellombalanse

Hovedtrekk - overordnet Vi får ny lov, ikke flikking på den gamle! En «mager» lovgivning Internasjonal tilnærming: IFRS for SMEs Ut med «grunnleggende prinsipper» og «god regnskapsskikk» Mye overlates til standardsetter - flytter tyngdepunktet fra lov til standarder Rettslig bindende regnskapsstandarder og økt offentlig innflytelse i standardsettingen Økt differensiering «Selskapsregnskap» får nytt navn; «årsregnskap» Regler for konsernregnskap skilles ut i eget kapittel Felles tidspunkt for implementering av ny lov og nye standarder basert på IFRS for SMEs 5

4 kategorier av regnskapspliktige 1. Foretak omfattet av direktivet AS, ASA, ANS/KS hvor deltakerne har begrenset ansvar m. fl. 2. Andre næringsdrivende Samvirkeforetak, øk. foreninger, næringsdrivende stiftelser, ANS og enkeltpersonforetak (terskel: salg MNOK 40, bal MNOK 20 eller 20 årsverk), utenlandsk foretak skattepliktig til Norge, boligbyggelag, statsforetak Regnskap kan bygge på sammendrag av skattemessige verdier hvis disse foretakene er små (gjennom standardsetting) Indre selskap skal etter forslaget ikke ha regnskapsplikt 3. Finansielle foretak omfattet av særskilt lovgivning 4. Ikke-næringsdrivende juridiske personer For kategori 4 åpnes det for betydelige forenklinger gjennom standardsetting Ikke-øk./ideelle foreninger (terskel: eiendeler MNOK 20 eller 20 årsverk), alminnelige stiftelser, borettslag og eierseksjonssameier 6

Størrelsesklasser og differensiering 1. Små foretak (Salg 70/bal 35/årsverk 50) 2. Foretak med alminnelig regnskapsplikt (tidligere «øvrige r-pliktige») 3. Store foretak (Salg 300/bal 150/årsverk 250 2 av 3 vilkår) 4. Foretak av allmenn interesse (primært: børs/bank/forsikring) Morselskapet vurderes isolert når det gjelder terskelverdiene, dvs konsernets størrelse er ikke avgjørende for morselskapets kategori («små» eller «alminnelig») Egne bestemmelser for overgang mellom foretaksklassene Unntak fra konsernregnskapsplikt 7

Størrelsesklasser og differensiering forts 1. Små foretak (Salg 70/bal 35/årsverk 50) 2. Foretak med alminnelig regnskapsplikt (tidligere «øvrige r-pliktige») 3. Store foretak (Salg 300/bal 150/årsverk 250) 4. Foretak av allmenn interesse (primært: børs/bank/forsikring) a) Ny NRS. Denne er basert på IFRS for SMEs med nasjonale tilpasninger etter følgende kriterier (standardsetter beslutter): Forenklinger basert på dokumenterte kost-nyttevurderinger Løsninger fra full IFRS, men kun gjennom standardsetting Forenklinger i notekrav uten dokumenterte kost-nyttevurderinger Skape sammenheng med annet regelverk, f.eks på utbytteområdet b) Full IFRS c) forifrs i «årsregnskapet» hvis MS/DS/TS/FKV i IFRS-rapporterende konsern. IKKE i konsernregnskapet. 8

Regnskapsoppstillinger Balanse Resultat Art eller funksjon Årsresultat skal disponeres i resultatregnskapet Kontantstrømoppstilling, egenkapitaloppstilling, utvidet resultat Ikke krav i lov. Overlates til standardsetter for andre enn små foretak. Obligatorisk unntak for små. 9

Noteopplysninger Krav i form av 4 «byggeklosser» 1. Krav for alle 2. Krav kun for små (et fåtall) 3. Krav for foretak med alminnelig regnskapsplikt, store foretak og foretak av allmenn interesse 4. Krav kun for store foretak og foretak av allmenn interesse Få notekrav i loven. Resten overlates til standardsetter. Notekrav for små: Direktivet har en maksregulering, så standardsetter begrenses i muligheten for tilleggskrav. 10

Innregning og måling Vurderingregler Klassifisering: Varig eie eller bruk = Anleggsmidler (AM) Resten er omløpsmidler (OM) Ettårsregelen tas bort fra lovteksten. Førstegangsmåling for både eiendeler og forpliktelser: Historisk kost Anskaffelseskost (kjøpspris/tilvirkningskost) Opptakskost for gjeld Noen unntak fra historisk kost: Differanse ved låneopptak, underkurs o.l. Måling til virkelig verdi 11

Etterfølgende måling Etterfølgende måling av omløpsmidler ingen endring: Laveste verdis prinsipp (LVP) Etterfølgende måling av anleggsmidler (til HK): Planmessig avskrivning over økonomisk levetid GW og balanseført utvikling hvor levetid ikke kan anslås pålitelig. Avskriv iht beste estimat maks 10 år Finansielle anleggsmidler nedskrives med mindre annet følger av regnskapsstandard Andre AM nedskrives ved varig verdifall Reversering hvis nedskrivningsgrunnlag ikke lenger til stede. Nedskrivning GW kan IKKE reverseres. 12

Innregning og måling Tilordning FoU Åpning for fin eiendeler og forpliktelser til VV Virkelig verdi Utenlandsk valuta Aksjebasert betaling Avsetning for forpliktelser/utgifter 13

Innregning og måling Andre eiendeler og forpliktelser til VV Sikring Oppskrivning av anleggsmidler Investering i TS og DS 14

Årsberetning Foretak Små foretak Øvrige foretak Børsnoterte foretak Krav Unntatt Generell redegjørelse for virksomheten Særskilte foretaksspesifikke opplysninger: Foretakets fremtidsutsikter Forskning og utvikling Egne aksjer Finansiell risiko Arbeidsmiljø, skader og ulykker og sykefravær Likestilling Tiltak ifht diskrimineringslovene (over 50 ansatte) Ytre miljø Redegjørelse om foretaksstyring Flere enn 500 ansatte - annen forklarende og beskrivende informasjon, bl.a. Rapportering om samfunnsansvar Morselskap Konsernberetning - samme krav til innhold som årsberetningen, kan integreres i mors årsberetning 15

Gjennomgående utbytte Mulighet for gjennomgående utbytte videreføres Både kostmetoden og egenkapitalmetoden Ikke mulighet for gjennomgående utbytte fra TS 16

Utbyttenøytralitet Dagens lovgivning urealisert verdistigning etter IFRS / forifrs kan ikke deles ut Lovutkastet åpner for måling av eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi - ikke lenger behov for system som sikrer utbyttenøytralitet mellom regnskapsspråkene Behov for regulering som sikrer utdelingsbegrensinger som følger av direktivet og eventuelle andre ønskede begrensninger 17

Utbyttenøytralitet Utdelingsbegrensning (kategori 1 foretak - begrenset ansvar): Verdiregulering av anleggsmidler Balanseførte egne utviklingsutgifter Aksjeinvesteringer etter egenkapitalmetoden Pliktige fond etter direktivet: Fond for verdiregulering Fond for måling etter egenkapitalmetoden Fond for ikke-resultatførte verdiendringer 18

Regnskapsår og innsendelse av regnskap Skal fritt kunne bestemme regnskapsår Balansedag siste dagen i en måned Må melde til Regnskapsregisteret før regnskapsåret begynner Kan søke om tillatelse dersom regnskapsåret har begynt Frist for innsendelse knyttes til balansedag - 6 mnd etter 19

Valuta Ingen bestemmelser om regnskapsvaluta i direktivet, men utvalget ønsker at dette skal reguleres i loven Viderefører bestemmelsen om at regnskapsvaluta i årsregnskapet skal være norske kroner eller funksjonell valuta Presentasjonsvaluta skal være regnskapsvaluta, kan i tillegg presenteres i en eller flere andre valutaer Konsernregnskap skal utarbeides i norske kroner eller mors funksjonelle valuta 20

Språk Regnskap, årsberetning og konsernberetning skal være på et av følgende språk: Norsk Svensk Dansk Engelsk Forskrift eller enkeltvedtak - mulighet for annet språk 21

Filialer Regnskapsplikt for filialer av utenlandske foretak videreføres Kategoriseres blant regnskapspliktige i kategori 2 (andre næringsdrivende foretak) Små filialer kan benytte forenklingsreglene for små foretak Spesielle problemstillinger - Tilordning av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader til filialen - Netto eiendeler og gjeld - forpliktelse eller egenkapital? - Hvem skal signere regnskapet? 22

Åpningsbalanse og mellombalanse Fjerner krav til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon eller omdanning av AS til ASA Nytteverdien anses som liten Fjerner krav til mellombalanse ved fusjon ved 100% samtykke 23

Utfordringer på høyt nivå Forenklende? Realitet i internasjonal tilnærming? Sammenlignbarhet? Realisme i løsningen for standardsetting? 24

Del 2) IFRS Kort om hovedelementene i et utvalg av viktige standarder for eiendomsselskaper 25

IAS 16 - Driftsmidler Initiell anskaffelseskost består av: Kjøpspris Direkte henførbare kostnader Fjerningskostnader hvis det påhviler en forpliktelse Standarden innholder to regnskapsmodeller: Kostmodellen Revalueringsmodellen Dekomponering er påkrevd Hver komponent som er vesentlig relativt til total anskaffelseskost skal avskrives separat Og dekomponering er et regelsett som påvirker senere påkostning / vedlikehold 26

Et lite case... Tre øverste etasjer av et parkeringshus rives og et forretningsbygg bygges på toppen gjenstående parkeringshus Kostpris for parkeringshuset for 20 år siden 20 000 Avskrivningssats 2 % pr år, samlet avskrivning 8 000 Det nye forretningsbygget koster 150 000 Hvor kostpris for de 3 nederste etasjene av påbygget 60 000 Estimert kostpris for bygging av 3 etg p-hus i dag 15 000 Prisstigning 2 % For både ikke-dekomponering og dekomponering: Hva skjer med bokført verdi på parkeringshuset? Hvor mye skal balanseføres, dvs. påkostning vs. vedlikehold? 27

Case Hva skjer med bokført verdi på parkeringshuset? Ikke-dekomponering Når det ikke foretas dekomponering, skal det sannsynligvis aldri foretas noen utrangering. Det er en konsekvens av at investeringen er behandlet som ett driftsmiddel. 28

Case Hvor mye skal balanseføres? Ikke-dekomponering Total kostpris for gjenoppbyggingen av de tre revne etg. er 60 000. Deler av dette er påkostning da de øker de fremtidige økonomiske fordeler (bedre standard, forretningsbygg gir høyere husleie enn parkeringshus). Den delen av kostprisen som tilsvarer oppbygging av den delen som er revet (15 000) må i utgangspunktet kostnadsføres som vedlikehold Total balanseføring blir da 90 000 + 45 000 = 135 000 29

Case Hva skjer med bokført verdi på parkeringshuset? Med dekomponering Hvis de tre revne etg. var én (eller flere) komponent (er) i anleggsregisteret, kostnadsføres bokført verdi i sin helhet; Hvis ikke, så er bokført verdi ukjent og denne skal da beregnes. Denne beregnes basert på Anskaffelsestidspunkt Avskrivningssats Kostpris i dag kan justeres for inflasjon og eventuell standardøkning 30

Case Hva skjer med bokført verdi på parkeringshuset? Med dekomponering Kostprisen på 150 000 skal i sin helhet balanseføres Beregnet bokført verdi, dvs. tap ved avgang Uten indeksregulering [15 000 (15 000 x 2% x 20)] = 9 000 Med indeksregulering [15 000 (15 000 x 2% x 20)] / (1,02)^20 = 6 057 31

Case Hva skjer med bokført verdi på parkeringshuset? Med dekomponering Kostprisen på 150 000 skal i sin helhet balanseføres Beregnet bokført verdi, dvs. tap ved avgang Uten indeksregulering [15 000 (15 000 x 2% x 20)] = 9 000 Med indeksregulering [15 000 (15 000 x 2% x 20)] / (1,02)^20 = 6 057 32

IAS 40 - Investeringseiendom Eiendom som ikke er i eget bruk, men som eies for; Kapitalavkastning eller Leieinntekter Kan være leid, finansiell eller operasjonell (krever da at virkelig verdi brukes som måling) Eiendommen kan være under oppføring Kan bruke virkelig verdi (med verdiendring over resultatet) eller kostmodellen (lik IAS 16, men da må virkelig verdi oppgis i noter) 33

Et lite case... Selskap A er en eiendomsutvikler av leiligheter som selges til boligformål. I 2016 kjøper selskapet et landområde som pr. i dag hovedsakelig består av eldre leiligheter som benyttes som kommunale boliger, men bruken er under avvikling. Kort tid etter kjøpet blir selskapet kjent med at offentlige myndigheter vurderer landområdet som et alternativ for ny godsterminal. Området vil da bli overtatt til virkelig verdi, og selskapet beslutter å vente med egen utvikling. Hvordan skal området klassifiseres? 34

Case Hvordan skal området klassifiseres? Investeringseiendom Så lenge de ikke har besluttet å utvikle eiendommen for leilighetssalg, vil eiendommen inntil videre være eid for å gi kapitalavkastning. IFRS vurderer eiendom som eid med formål om kapitalavkastning, hvis selskapet ikke har besluttet å bruke eiendommen selv eller for salg som en del av varekretsløpet IAS 40 para 8 (b) 35

IAS 17 - Leasing Standarden inneholder regler både for utleier og leietaker, og da både for operasjonell- og finansiell leasing. Standarden blir erstattet av IFRS 16, som blir pliktig fra 1. januar 2019. Og hovedelementene er: Skillet mellom operasjonelle og finansielle avtaler utgår for leietaker Skille som nå blir relevant: Leieavtaler versus andre tjenesteavtaler Alle leieavtaler skal som utgangspunkt inn i balansen og skaper en Eiendel: Rett til bruk Leieforpliktelse Begge måles til nåverdien av leiebetalingene Påvirker sentrale nøkkeltall, systemer og prosesser (og forretningsmodell (for utleiere)) 36

Kahoot! - Ta frem mobilen Game pin vises på storskjerm 1) Åpne Safari og gå inn på Kahoot.it 2) Tast inn Game pin 3) Tast inn et Nickname, 4) You re in! 37

Del 3) Konsern 38

Konsernregnskap - regulering Regulering Regnskapsloven 1-3, 3-2 3-8, 5-19, 6-5, 7-4 Rskl 1-3 Konsern.en regnskapspliktig skal anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende: 1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet foretak at de representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket, med mindre det i særlige unntakstilfeller klart kan påvises at slikt eierskap likevel ikke gir bestemmende innflytelse, eller 2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre. NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap NRS (F) Resultatskatt (Skatt i konsernforhold) Konsernregnskapspliktens omfang: Bestemmende innflytelse Unntak fra konsolideringsplikt Små foretak Kortsiktig investering Underkonsern Rskl 3-2 Årsregnskapets innhold.små foretak kan unnlate å utarbeide konsernregnskap. 39

Konsernregnskap M sin matematiske eierandel i DD: (65% * 40%) + 20% = 46% DD er likevel en del av konsernet da Ms reelle innflytelse er 20% + 40% gjennom D hvor man har bestemmende innflytelse. 40

Konsernregnskap - konserndannelse ved oppkjøp Aksjeselskapet M kjøper per 31.12.15 alle aksjene i selskapet D for 2 000. Regnskapsmessig egenkapital i D på dette tidspunkt var 1 400. I forbindelse med oppkjøpet blir eiendeler og gjeld verdsatt. Det viste seg at anleggsmidlene var regnskapsmessig undervurdert med 400. Eventuell overpris i forhold til substansverdi anses som goodwill. Foreta en merverdianalyse som også tar hensyn til utsatt skatt (25 %). Selskapsregnskaper 31.12.2015 31.12.2015 Balanse M D Goodwill 0 0 Anleggsmidler 0 1 200 Investering i datterselskap 2 000 0 Omløpsmidler 2 400 800 Sum eiendeler 4 400 2 000 Aksjekapital 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 400 Utsatt skatt 200 120 Øvrig langsiktig gjeld 2 600 480 Sum egenkapital og gjeld 4 400 2 000 41

Konsernregnskap - konserndannelse ved oppkjøp Det forutsettes at det kan sannsynliggjøres at økning / etablering av midlertidig forskjell mellom konsernverdi og skattemessig saldoverdi for anleggsmidlene vil reversere innen rimelig tid. Det skal således settes av for utsatt skatt med 25 % av merverdien. Differansen mellom substansverdien (1 700) og kjøpsprisen (2 000) blir å anse som goodwill (300). Goodwill er en nettoverdi og skal således ikke ha noen avsetning for utsatt skatt. Merverdianalyse Egenkapital i D på oppkjøpstidspunktet 1 400 Merverdi i anleggsmidler 400 Utsatt skatt på merverdier 100 300 Substansverdi av D på oppkjøpstidspunktet 1 700 Kjøpspris for aksjene i D (100 %) 2 000 Goodwill (+) / Negativ goodwill (-) 300 42

Konsernregnskap - konserndannelse ved oppkjøp Konsolidering 31.12.2015 31.12.2015 Elimineringer Balanse M D Debet Kredit Konsern Goodwill 0 0 300 300 Anleggsmidler 0 1 200 400 1 600 Investering i datterselskap 2 000 0 2 000 0 Omløpsmidler 2 400 800 3 200 Sum eiendeler 4 400 2 000 5 100 Aksjekapital 1 000 1 000 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 400 400 600 Utsatt skatt 200 120 100 420 Øvrig langsiktig gjeld 2 600 480 3 080 Sum egenkapital og gjeld 4 400 2 000 5 100 43

Konsernregnskap - kjøp av eiendomsselskap Aksjeselskapet M kjøper per 31.12.15 alle aksjene i selskapet D for 2 000. Det er da allerede tatt hensyn til en aksjerabatt på kr 40. Regnskapsmessig egenkapital i D på dette tidspunkt var 1 400. I forbindelse med oppkjøpet blir eiendeler og gjeld verdsatt. Eiendommen (kontoreiendom) har en salgsverdi i markedet for 1 840. Foreta en merverdianalyse og ta stilling til hvordan man bør håndtere utsatt skatt. Selskapsregnskapene 31.12.2015 31.12.2015 Balanse M D Goodwill 0 0 Eiendom 0 1 200 Investering i datterselskap 2 000 0 Omløpsmidler 2 400 800 Sum eiendeler 4 400 2 000 Aksjekapital 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 400 Utsatt skatt (knyttet til kundefordringer) 200 120 Øvrig langsiktig gjeld 2 600 480 Sum egenkapital og gjeld 4 400 2 000 44

Konsernregnskap - kjøp av eiendomsselskap Hvis kjøper og selger har vært enige om å holde utsatt skatt utenfor beregningen av aksjevederlaget (verdijustert egenkapital med fratrekk for aksjerabatt), vil substansanalysen vise en mindreverdi / negativ goodwill på -40. Dette tilsvarer aksjerabatten. Denne verdien vil gå til fratrekk i eiendommens konsernverdi, slik at eiendommen vil føres opp til kr 1 800 i konsernregnskapet. Merverdianalyse Egenkapital i D på oppkjøpstidspunktet 1 400 Merverdi i eiendommen 640 Utsatt skatt på merverdier 0 640 Substansverdi av D på oppkjøpstidspunktet 2 040 Kjøpspris for aksjene i D (100 %) 2 000 Goodwill (+) / Negativ goodwill (-) - 40 45

Konsernregnskap - kjøp av eiendomsselskap Konsolidering 31.12.2015 31.12.2015 Elimineringer Balanse M D Debet Kredit Konsern Goodwill 0 0 0 0 Eiendom 0 1 200 640 40 1 800 Investering i datterselskap 2 000 0 2 000 0 Omløpsmidler 2 400 800 3 200 Sum eiendeler 4 400 2 000 5 000 Aksjekapital 1 000 1 000 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 400 400 600 Utsatt skatt (knyttet til kundefordringer) 200 120 0 320 Øvrig langsiktig gjeld 2 600 480 3 080 Sum egenkapital og gjeld 4 400 2 000 5 000 46

Konsernregnskap - utsatt skatt ved kjøp av eiendomsselskap Kjøpers finansielle analyser vil normalt legges til grunn når man skal vurdere behandling av utsatt skatt. Ved beregning av utsatt skatt til nåverdi, skal det normalt ikke oppstå goodwill i SPE -eiendomsselskaper (gitt at samme beregning av latent skatt lå til grunn i den finansielle analysen før kjøpet). Spørsmålet vil således være om eiendommen skal føres netto (utsatt skatt går til reduksjon av eiendomsverdien) eller om det skal føres opp rentegoodwill (med utsatt skatt som gjeld i balansen). Merverdianalyse Ingen skatt Nåverdi skatt * Nominell verdi skatt Egenkapital i D på oppkjøpstidspunktet 1 400 1 400 1 400 Merverdi eiendom 640 640 640 Utsatt skatt på merverdier eiendom 0 640 40 600 160 480 Substansverdi av D på oppkjøpstidspunktet 2 040 2 000 1 880 Kjøpspris for aksjene i D (100 %) 2 000 2 000 2 000 Goodwill 40 0 120 * utsatt skatt er 6,25% 47

Konsernregnskap - utsatt skatt ved kjøp av eiendomsselskap Konsolidering Ingen skatt Nominell skatt 31.12.2015 31.12.2015 Elimineringer Elimineringer Balanse M D Debet Kredit Konsern Debet Kredit Konsern Ved innregning av utsatt skatt til nominell verdi, vil det oppstå goodwill som tilsvarer renteeffekten på latent skatt Goodwill 0 0 0 0 120 120 Eiendom 0 1 200 640 40 1 800 640 1 840 Investering i datterselskap 2 000 0 2 000 0 2 000 0 Omløpsmidler 2 400 800 3 200 3 200 Sum eiendeler 4 400 2 000 5 000 5 160 Aksjekapital 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 400 400 600 400 600 Utsatt skatt 200 120 0 320 160 480 Øvrig langsiktig gjeld 2 600 480 3 080 3 080 Sum egenkapital og gjeld 4 400 2 000 5 000 5 160 48

Konsernregnskap - Minoritetsinteresser Minoritetsinteresser oppstår i konsernregnskapet når morselskapet ikke eier 100% av aksjene i datterselskapet. Normale spørsmål er: Er minoritetsinteresser gjeld eller egenkapital? Bør eiendeler og gjeld presenteres med 100% i konsernbalansen? Bør goodwill presenteres med 100% i konsernbalansen? Bør minoritetens andel av resultatet presenteres som konsernets resultat? 49

Konsernregnskap - Minoritetsinteresser Andel av bokført egenkapital i D på oppkjøpstidspunktet + Andel av merverdier i D på oppkjøpstidspunktet redusert med utsatt skatt = Balanseført minoritetsinteresse på oppkjøpstidspunktet Årets resultat i D - Avskrivning av merverdier (redusert med tilbakeføring av utsatt skatt) - Urealiserte internfortjenester = Grunnlag for beregning av minoritetens resultatandel Andel av resultatet - Mottatt utbytte + Innbetaling av egenkapital (til datterselskap) - Utbetaling av egenkapital (fra datterselskap) = Endring i balanseført minoritetsinteresse Minoritetenes resultatandel beregnes alltid av datters årsresultat slik dette er medtatt i konsernregnskapet Minoritetens resultatandel belastes ikke med avskrivning på goodwill hvis goodwill ikke er allokert til MI (-> 2009) 50

Konsernregnskap - Minoritetsinteresser Merverdianalyse ved kjøp av selskap med minoritetsaksjonærer settes opp på samme måte. Det anbefales å spesifisere minoritetens andel av substansverdien, og evt goodwill, i egen kolonne. Merverdianalyse Nominell verdi på utsatt skatt 100% 80% 20% Egenkapital i D på oppkjøpstidspunktet 1 400 1 120 280 Merverdi eiendom 640 512 128 Utsatt skatt på merverdier eiendom 160 480 128 384 32 96 Substansverdi av D på oppkjøpstidspunktet 1 880 1 504 376 Kjøpspris for aksjene i D 2 000 1 600 400 Goodwill 120 96 24 51

Konsernregnskap - Minoritetsinteresser Oppgave Fullfør konsolideringen pr oppkjøpstidspunktet ved å fylle ut riktig eliminering og summering i de rosa cellene. (Ta nødvendige forutsetninger) Konsolidering 31.12.2015 31.12.2015 Elimineringer Balanse M D Debet Kredit Konsern Goodwill 0 0 Eiendom 0 1 200 Investering i datterselskap 1 600 0 Omløpsmidler 2 400 800 3 200 Sum eiendeler 4 000 2 000 Aksjekapital 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 400 Minoritetsinteresser Utsatt skatt 200 120 Øvrig langsiktig gjeld 2 200 480 3 080 Sum egenkapital og gjeld 4 000 2 000 52

Konsernregnskap - Minoritetsinteresser Konsolidering 31.12.2015 31.12.2015 Elimineringer Balanse M D Debet Kredit Konsern Fullfør konsolideringen pr oppkjøpstidspunktet ved å fylle ut riktig eliminering og summering i de rosa cellene. (Ta nødvendige forutsetninger) Goodwill 0 0 120 120 Eiendom 0 1 200 640 1 840 Investering i datterselskap 1 600 0 1 600 0 Omløpsmidler 2 400 800 3 200 Sum eiendeler 4 000 2 000 5 160 Aksjekapital 1 000 1 000 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 400 400 600 Minoritetsinteresser 400 400 Utsatt skatt 200 120 160 480 Øvrig langsiktig gjeld 2 200 480 2 680 Sum egenkapital og gjeld 4 000 2 000 5 160 53

Konsernregnskap - Goodwill som inneholder skatt Dersom det ikke er grunnlag for å føre opp hele eller deler av en skattefordel i konsernregnskapet på oppkjøpstidspunktet, kan senere sannsynliggjøring eller faktisk realisasjon føre til en balanseføring av utsatt skattefordel. Etter NRS (F) Resultatskatt pkt 2.8.1 skal slik balanseføring redusere goodwill tilsvarende. Det er verd å merke seg at utsatt skattefordel i slike tilfeller også - i motsetning til vanlig regnskapsføring av goodwill - kan inkludere en minoritetsinteresse. Rskl 5-7 Goodwill NRS (F) Resultatskatt pkt 2.8.1.Goodwill kan også inneholde utsatt skattefordel knyttet til underskudd, som senere realiseres som redusert betalbar skatt. I slike tilfeller skal det foretas en reklassifisering fra goodwill til utsatt skattefordel. Skattefordelen blir så regnskapsført som en korreksjon til betalbar skatt. Beløpet som reklassifiseres må inkludere minoritetens andel.. Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. 54

Konsernregnskap - Goodwill som inneholder skatt Merverdianalyse Nominell verdi på utsatt skatt Vi legger til at D har fremførbart underskudd på 1.000, hvor utsatt skattefordel på 250 ikke er balanseført i selskapsregnskapet. 100% 80% 20% Egenkapital i D på oppkjøpstidspunktet 1 400 1 120 280 Merverdi eiendom 640 512 128 Utsatt skatt på merverdier eiendom 160 480 128 384 32 96 Utsatt skattefordel fremførbart underskudd * 25 20 5 Substansverdi av D på oppkjøpstidspunktet 1 905 1 524 381 Kjøpspris for aksjene i D 2 000 1 600 400 Goodwill 95 76 19 Ikke balanseført utsatt skattefordel er i transaksjonen verdsatt til 10 % mht usikkerhet knyttet til reverseringstidspunktet. 55

Konsernregnskap - Goodwill som inneholder skatt Oppgave Skatteavstemming D : RM res/ SM res: 1.000 - anv. fremf.b undersk. -1.000 Grunnlag bet. skatt 0 Fullfør konsolideringen pr 31.12.2015 ved å fylle ut riktig eliminering og summering i de rosa cellene. (Ta nødvendige forutsetninger) Konsolidering 31.12.2015 31.12.2015 Elimineringer Balanse M D Debet Kredit Konsern Goodwill 0 0 Eiendom 0 1 200 Investering i datterselskap 1 600 0 Omløpsmidler 2 400 1 800 4 200 Sum eiendeler 4 000 3 000 Aksjekapital 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 1 400 Minoritetsinteresser Utsatt skatt 200 120 Øvrig langsiktig gjeld 2 200 480 2 680 Sum egenkapital og gjeld 4 000 3 000 56

Konsernregnskap - Goodwill som inneholder skatt Konsolidering Skatteavstemming D : RM res/ SM res: 1.000 - anv. fremf.b undersk. -1.000 Grunnlag bet. skatt 0 Fullfør konsolideringen pr 31.12.2015 ved å fylle ut riktig eliminering og summering i de rosa cellene. (Ta nødvendige forutsetninger) 31.12.2015 31.12.2015 Elimineringer Balanse M D Debet Kredit Konsern Goodwill 0 0 95 95 0 Eiendom 0 1 200 640 1 840 Investering i datterselskap 1 600 0 1 600 0 Omløpsmidler 2 400 1 800 4 200 Sum eiendeler 4 000 3 000 6 040 Aksjekapital 1 000 1 000 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 1 400 476 1 524 Minoritetsinteresser 19 400 381 Utsatt skatt 200 120 25 160 455 Øvrig langsiktig gjeld 2 200 480 2 680 Sum egenkapital og gjeld 4 000 3 000 6 040 57

Del 4) Fisjon og fusjon 58

Fusjon - regulering Regulering Regnskapsloven 1-9 4-1 5-14 5-16 Aksjeloven og allmennaksjeloven Kap 13 (kan anvendes for fusjon av andre selskapsformer) NRS 9 Fusjon NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap NRS(F) Resultatskatt (Skatt i konsernforhold) NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak Rskl 1-9 Fusjon Som fusjon regnes sammenslåing som nevnt i aksjeloven 13-2 og allmennaksjeloven 13-2, samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og som gjennomføres på tilsvarende måte Rskl 5-14 Fusjon Fusjon skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Ved fusjon ved stiftelse av nytt foretak skal eiendeler og gjeld i et overdragende foretak som i realiteten må anses som et overtakende foretak, likevel videreføres til balanseførte verdier 59

Innledning Ordinære fusjoner Når aksjonærene i det ene selskapet (det overdragende) i hovedsak får aksjer i det andre selskapet (det overtakende selskapet) og det overdragende selskapet opphører ved fusjonen 60

Fusjon - regulering Fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap Morselskapet tilføres ingen verdier ved fusjonen Morselskapet overtar eiendeler og gjeld i datterselskapet direkte i stedet for indirekte via aksjene i datterselskapet Også selskapsrettslige forenklinger i asl 13-23 Og sannsynligvis gjelder ikke åtteukersfristen Asl 13-23 Eier et aksjeselskap samtlige aksjer i et annet aksjeselskap, kan selskapenes styre vedta en fusjonsplan som går ut på at datterselskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet skal overføres til morselskapet uten vederlag Fusjon mellom selskaper med samme eier Kan gjennomføres uten at det skjer noen kapitalutvidelse Selskapsrettslige forenklinger i asl 13-24 Asl 13-24 Har to aksjeselskaper samme eier, som eier samtlige aksjer i selskapene, kan disse vedta en fusjonsplan som går ut på at det ene selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet skal overføres til det andre selskapet uten vederlag. 61

Kan tallene i åpningsbalanse ved fusjon etter aksjeloven 13-23 være eldre enn åtte uker? Publisert: 26. mai 2016 FAQ nr: 381 Spørsmål: Gjelder fristen på åtte uker for åpningsbalanser ved fusjon mellom mor og heleid datterselskap? Fusjonen gjennomføres etter aksjeloven 13-23, hvor det ikke er krav til redegjørelse. Svar: I boken om Fusjon og fisjon (Aamelfot, Bjørken, Bjørnslett, Jacobsen, Johansen, Løfsgaard og Wilter), 2. utg. s. 258-259, argumenteres det for at det ikke er et absolutt krav om at utkast til åpningsbalanse ved vederlagsfrie fusjoner skal ha en balansedag innenfor en åtteukersfrist før vedtak av fusjonen: «Som det fremgår av punkt 4.12, gjelder en åtteukersfrist for utkast til åpningsbalanse i en ordinær vederlagsfusjon. Etter endringene i aksjeloven i 2013 knyttes dette til at utkast til åpningsbalanse logisk må komme etter verdsettelsen i tid. Denne betraktningen gjør seg ikke gjeldende ved en vederlagsfri mor-datterfusjon etter aksjeloven 13-23. Etter vår oppfatning gjelder det derfor ingen slik åtteukersfrist for utarbeidelse av utkast til åpningsbalanse ved mor-datterfusjon. Det er verd å understreke at aksjonærene også ved vederlagsfrie fusjoner har krav på relevant informasjon som beslutningsgrunnlag. Styret må vurdere hvilket tallgrunnlag som utgjør et forsvarlig beslutningsgrunnlag i det enkelte tilfelle.» Revisorforeningen er enig i disse betraktningene. Tilsvarende gjelder ved fusjoner som gjennomføres etter aksjeloven 13-24. 62

Fusjon - transaksjon eller omorganisering med uendret eierskap? Transaksjon I stor grad ulike eiere i selskapene før fusjonen Det ene selskapet er regnskapsmessig sett å anse som overtakende part Regnskapsføres som et oppkjøp Eiendeler og gjeld i det reelt overdragende selskapet skal oppføres til virkelig verdi i balansen til det overtakende selskapet (som ved konserndannelse) Omorganisering med uendret eierskap Fusjon mellom selskaper under samme kontroll Én eier eller eiergruppe har minst 90 % av stemmene på generalforsamlingen i begge (alle) selskaper før fusjonen Hvis tilsvarende eierskap er mellom 50 % og 90 % i ett eller begge selskapene må det gjøres en konkret vurdering Fusjon mellom selskaper med nær identisk eiersammensetning, uten at noen av eierne eller eiergruppene har kontroll Selskapskontinuitet eller konsernkontinuitet 63

Fusjon - transaksjon eller omorganisering med uendret eierskap? Regnskapsmessige verdier videreføres Kontinuitetsgjennomskjæring Horisontal fusjon (ny NRS 9 Fusjon) Selskapskontinuitet Selskapskontinuitet eller konsernkontinuitet Vertikal fusjon (ny NRS 9 Fusjon) Konsernkontinuitet Selskapskontinuitet kan anvendes når regnskapsmessig overtakende selskap ikke utarbeider konsernregnskap som rapporteres til Foretaksregisteret 64

Fusjon - Transaksjon Oppgave OT: OT eies av aksjonær A og OD eies av aksjonær B. Aksjonær B skal gjennom fusjonen motta vederlagsaksjer i OT. Gjør nødvendige beregninger og sett opp fusjonsbalansen Kontanter 120 40 Aksjekapital Aksjene i OT er pålydende 1 Aksjene i OT omsettes til kurs 3 OD: 80 Annen egenkapital Tomt 55 45 Aksjekapital Virkelig verdi tomt er 80 OD (som selskap) vurderes til v.v. 90 Aksjene i OD er pålydende 1 10 Annen egenkapital 65

Fusjon - Transaksjon Oppgave Sett opp fusjonsbalansen Merverdianalyse Egenkapital i OD på fusjonstidspunktet Merverdi i anleggsmidler (se bort fra utsatt skatt) Substansverdi av D på fusjonstidspunktet Selskapsverdi OD Goodwill OT fusjonert: Goodwill Tomt Sum anleggsmidler Aksjekapital Overkurs Sum innskutt egenkapital Kontanter Sum omløpsmidler Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum Sum 66

Fusjon - Transaksjon Oppgave Sett opp fusjonsbalansen Merverdianalyse Egenkapital i OD på fusjonstidspunktet 55 Merverdi i anleggsmidler (se bort fra utsatt skatt) 25 Substansverdi av D på fusjonstidspunktet 80 Selskapsverdi OD 90 Goodwill 10 OT fusjonert: Goodwill 10 70 Aksjekapital Tomt 80 60 Overkurs Sum anleggsmidler 90 130 Sum innskutt egenkapital Kontanter 120 80 Annen egenkapital Sum omløpsmidler 120 80 Sum opptjent egenkapital Sum 210 210 Sum 67

Fusjon - Hjelpeformler til beregning av kapitalforhøyelse Beregning av kapitalforhøyelse med utgangspunkt i én aksjes verdi Beregning av kapitalforhøyelse med utgangspunkt i selskapets verdi Fastsett bytteforhold (BF) v.v. (av én aksje i) OD v.v. (av én aksje i) OT Fastsett (den totale) kapitalforhøyelsen antall aksjer OD x BF x v.v. (av én aksje i) OT Fastsett (nominell) kapitalforhøyelse Fastsett bytteforhold (BF) vv (av hele) OD vv (av hele) OT Fastsett (nominell) kapitalforhøyelse AK i OT før fusjon x BF antall aksjer OD x BF x Pålydende (av én aksje i) OT Fastsett overkurs antall aksjer OD x BF x (v.v. (av én aksje i) OT pålydende (av én aksje i) OT) 68

Fusjon - Kontinuitet i mor/datter - fusjon Oppgave OT: OT har i flere år eid 100 % av aksjene i OD. OT har ikke konsernregnskapsplikt og har heller aldri laget et konsernregnskap. Ta nødvendige forutsetninger og sett opp fusjonsbalansen. Kontanter 40 40 Aksjekapital Aksjer i OD 80 80 Annen egenkapital OD: Tomt 55 45 Aksjekapital 10 Annen egenkapital 69

Fusjon - Kontinuitet Oppgave Sett opp fusjonsbalansen OT fusjonert: Goodwill Bygning Sum anleggsmidler Aksjekapital Overkurs Sum innskutt egenkapital Kontanter Sum omløpsmidler Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum Sum 70

Fusjon - Kontinuitet Oppgave Antatt merverdianalyse tilbake i tid Egenkapital i OD på oppkjøpstidspunktet 55 Merverdi i anleggsmidler (se bort fra utsatt skatt) 25 Substansverdi av D på fusjonstidspunktet 80 Sett opp fusjonsbalansen Selskapsverdi OD 80 Goodwill 0 OT fusjonert: Goodwill 0 40 Aksjekapital Bygning 80 0 Overkurs Sum anleggsmidler 80 40 Sum innskutt egenkapital Kontanter 40 80 Annen egenkapital Sum omløpsmidler 40 80 Sum opptjent egenkapital Sum 120 120 Sum 71

Fusjon - Transaksjon med vederlag fra morselskap M: OT eies av morselskapet M som igjen eies av aksjonær A. OD eies av aksjonær B. Aksjonær B skal gjennom fusjonen motta vederlagsaksjer i M. Gjør nødvendige beregninger og sett opp fusjonsbalansen Aksjer i OT 40 20 Aksjekapital OT (heleid datterselskap): 20 Gjeld Kontanter 120 40 Aksjekapital OD: 80 Annen egenkapital Bygning 55 45 Aksjekapital OT er verd 120 (kun kontanter) M sine aksjer har pålydende 1 og kurs 5 Bygning i OD er verd 80 OD verdsettes til 90 OD sine aksjer til pålydende 1 verdsettes til 2 10 Annen egenkapital 72

Fusjon - Transaksjon med vederlag fra morselskap BF er 2/5 (5 aksjer i OD gir 2 aksjer i M) (Verdimessig er bytteforholdet 90/100) Nominell kapitalforhøyelse blir 18 (45 x 2/5 x 1) (Med bytteforhold basert på verdi: 20 x 9/10 = 18) Verdien av innskuddet er 90 slik at overkurs blir 72 M etter fusjon: Aksjer i OT 40 38 Aksjekapital Fordring på OT 90 72 Overkurs 20 Gjeld OT fusjonert: Goodwill 10 40 Aksjekapital Bygning 80 80 Annen egenkapital Kontanter 120 90 Gjeld til M 73

Fisjon - regulering Regulering Regnskapsloven 4-1 (I hovedsak fisjon av aksje- eller allmennaksjeselskaper) Allmenn- og aksjeloven asl kap 14 (kan anvendes for fisjon av andre selskapsformer) NRS (F) Fisjon NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap NRS (F) Resultatskatt NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak NRS (F) Fisjon 1. Fisjon er i regnskapslovens forarbeider forutsatt regnskapsført etter transaksjonsprinsippet. Når fisjon ikke kan anses som regnskapsmessig transaksjon, skal det være kontinuitet 74

Fisjon - regnskapsmessig behandling Transaksjon Transaksjonsprinsippet rskl 4-1 Eierne skiller lag ved fisjonen (skjevdeling) Minst 10 % av nettoverdien er gjenstand for eierskifte Gevinst i resultatregnskapet hos overdragende selskap Unntak for små foretak (NRS 8) Kontinuitet Kontinuitetsgjennomskjæring etter transaksjonsprinsippet rskl 4-1 Aksjonærene fortsetter som eiere i samme forhold i begge selskapene etter fisjonen 75

Fisjon - regnskapsmessig behandling Likvidasjonsfisjon Når ingen av de overtakende selskapene er Overtakende part i henhold definisjonene i standarden, må det pekes ut en overtakende part som skal regnskapsføre sin overtatte virksomhet til kontinuitet Det er det reelt sett overtakende selskap som skal ha ny verdimåling. I en ren fisjon skal et formelt overtakende selskap som overtar minst 60 % av den reelle egenkapitalen, anses som det reelt og regnskapsmessig overdragende selskapet. I en fisjonsfusjon må den utskilte verdien fra det overdragende selskapet måles mot verdien av det overtakende selskapet for å vurdere det reelt sett overtakende selskapet. Se NRS 9 Fusjon for videre vurdering av overtakende i en fisjonsfusjon 76

Del 5) Aksjetransaksjoner 77

Aksjetransaksjoner - aksjerabatt We need to talk Aksjerabatt Dok.avg. Selskapsstruktur Selger Fritaksmetodens fordeler Vederlag X Spart skatt + 100 Kjøper Fritaksmetodens ulemper Vederlag X Spart dok.avg - 2 Økt skatt + 10 78

Aksjetransaksjoner - aksjerabatt Kjøper og selger innenfor fritaksmetoden vil begge kunne ha skatte- og avgiftsmessige fordeler ved å gjennomføre aksjesalg i stedet for eiendomssalg. Kjøper unngår dokumentavgift og selger unngår selskapsskatt på salgsgevinsten. Kjøper vil derimot ikke oppnå en økning av skattemessig saldoverdi iht eiendomsverdien i aksjetransaksjonen. Selger vil således gi deler av sin skattefordel over til kjøperen, slik at transaksjonsformen kan opprettholdes. Aksjerabatten tar ikke hensyn til den nevnte dokumentavgiften og heller ikke at kjøper ville ved eiendomskjøp gjennomført en restavskrivning når saldoverdien passerer under kr 15 000. Det kan således anvendes uendelig geometrisk rekke for å beregne nåverdien av de tapte avskrivningene: Tapt avskr. x Avskr.sats x Skattesats ( Avk.krav + Avskr.sats ) = Aksjerabatt 79

Aksjetransaksjoner - aksjerabatt Oppgave Den overdratte eiendommen var et forretningsbygg som avskrives i sin helhet i saldogruppe i) (2 %). Avkastningskravet i beregningen av vederlaget var 7 %. Test om aksjevederlaget er korrekt. Konsolidering 31.12.2015 31.12.2015 Elimineringer Balanse M D Debet Kredit Konsern Goodwill 0 0 0 0 Eiendom 0 1 200 640 40 1 800 Investering i datterselskap 2 000 0 2 000 0 Omløpsmidler 2 400 800 3 200 Sum eiendeler 4 400 2 000 5 000 Aksjekapital 1 000 1 000 1 000 1 000 Annen egenkapital 600 400 400 600 Utsatt skatt 200 120 0 320 Øvrig langsiktig gjeld 2 600 480 3 080 Sum egenkapital og gjeld 4 400 2 000 5 000 80

Aksjetransaksjoner - aksjerabatt Tapt avskr. x Avskr.sats x Skattesats ( Avk.krav + Avskr.sats ) = Aksjerabatt Vi benytter formelen for nåverdi (uendelig geometrisk rekke) til å beregnet aksjerabatten som skal kompensere for manglende oppjustering av skattemessige avskrivninger. 81

Aksjetransaksjoner - aksjerabatt Tapt avskr. x Avskr.sats x Skattesats ( Avk.krav + Avskr.sats ) = Aksjerabatt Vi benytter formelen for nåverdi (uendelig geometrisk rekke) til å beregnet aksjerabatten som skal kompensere for manglende oppjustering av skattemessige avskrivninger. 640 x 2 % x 25 % ( 7 % + 2 % ) = 40 82

Aksjetransaksjoner - aksjerabatt Oppgave Samme forutsetninger som i forrige oppgave, men et mer komplekst bygg. Tomt Parkering Lager Industri Kontorer Teknisk installasjon Test om aksjevederlaget er korrekt. Utviklingstomt (ingen avskrivning) 200 240 Forretningsbygg (saldogruppe i) - 2 % 600 800 Lager og industri (saldogruppe h) - 4 % 300 500 Tekniske installasjoner (saldogruppe j) - 10 % 100 300 SM verdi V verdi Aksjerabatt Eff. aksjerabatt 1 200 1 840 83

Aksjetransaksjoner - aksjerabatt Oppgave Samme forutsetninger som i forrige oppgave, men et mer komplekst bygg. Tomt Parkering Lager Industri Kontorer Teknisk installasjon Test om aksjevederlaget er korrekt. SM verdi V verdi Aksjerabatt Eff. aksjerabatt Utviklingstomt (ingen avskrivning) 200 240 0 * (Næringstomt eller boligtomt?) Forretningsbygg (saldogruppe i) - 2 % 600 800 11 5,56% Lager og industri (saldogruppe h) - 4 % 300 500 18 9,09% Tekniske installasjoner (saldogruppe j) - 10 % 100 300 29 14,71% 1 200 1 840 59 * Aksjerabatt på utviklingstomter må være gjenstand for individuell vurdering 84

Aksjetransaksjoner - pro & contra oppgjør Avtalemessige forhold Periodisering av skatt ved transaksjoner midt i året (saldoavskrivninger) Klassifisering av periodisert skatt som utsatt skatt eller betalbar skatt Revisjon av mellombalanse Konserninterne aksjetransaksjoner / avtaler mellom nærstående asl 3-8 Mellomværende og renter 85

Del 6) Utbytte og konsernbidrag 86

Utbytte og konsernbidrag Regulering Aksjeloven 8-1 - 8-3, 8-5, NRS (V) Regnskapsføring av inntekt pkt Styrets forslag til utbytte klassifiseres i henhold til regnskapsloven som kortsiktig gjeld på balansedagen for giver (avsetningsåret). Et sentralt spørsmål ved regnskapsføring av utbytte er om utbytte kan anses opptjent for mottaker allerede i avsetningsåret, eller først når vedtak om utbytte er fattet. Under IFRS regnskapsføres utbytte på vedtakstidspunktet, både for giver og mottaker. NRS (V) Regnskapsføring av inntekt NRS (F) Resultatskatt 87

Utbytte og konsernbidrag Konsolidering Utbytte fra D til M på 150. M har inntektsført dette i sitt selskapsregnskap i avsetningsåret. 31.12.2015 31.12.2015 Eliminering M D Debet Kredit Konsern Resultatregnskap Finansinntekter 150 150 0 Balanse 31.12. (utdrag) Egenkapital 1.1. 500 400 150 1 050 Årets resultat 300 200 150 350 Krav på utbytte (fordr) 150 150 0 Utbyttegjeld 150 150 0 88

Utbytte og konsernbidrag Tidspunkt for inntektsføring: Utbytte fra datterselskap: Morselskapet har kontroll over datterselskapets disponering. Utbytte fra tilknyttet selskap: Kan inntektsføres i avsetningsåret hvis det er betydelig sannsynlighetsovervekt på balansetidspunktet for at utbyttet vil bli mottatt. Må basere seg på individuell vurdering. Utbytte fra mindre investeringer: En vil bare i unntaktstilfeller kunne hevde at det foreligger slik sannsynlighetsovervekt. En bør være svært varsom med inntektsføre utbytte i avsetningsåret. 89

Konsernbidrag Morselskap Morselskapet yter konsernbidrag på 100 til datterselskapet. Hvilke kontoer påvirkes? Utsatt skattefordel Aksjer i datterselskap Konsernfordring Kontanter Aksjekapital Annen innskutt egenkapital Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt Datterselskap Utsatt skattefordel Konsernfordring Kontanter Aksjekapital Annen innskutt egenkapital Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt 90

Konsernbidrag Morselskap Morselskapet yter konsernbidrag på 100 til datterselskapet. Datterselskapet eies 9 % av andre eiere, uten at det er avtalt hvordan konsernbidrag evt skal kompenseres. Hvilke kontoer påvirkes? Utsatt skattefordel Aksjekapital Aksjer i datterselskap 68,25-6,75 Annen egenkapital Konsernfordring Utsatt skatt Kontanter 100 Konserngjeld - 25 Betalbar skatt Datterselskap Utsatt skattefordel - 25 Aksjekapital Konsernfordring 100 75 Annen innskutt egenkapital Kontanter Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt 91

Konsernbidrag Utsatt skattefordel Morselskap Aksjekapital Aksjer i datterselskap Annen innskutt egenkapital Konsernfordring Utsatt skatt Morselskapet yter konsernbidrag på 100 til datterdatterselskapet. Hvilke kontoer og selskaper påvirkes? Kontanter Utsatt skattefordel Aksjer i datterselskap Konsernfordring Kontanter Datterselskap Konserngjeld Betalbar skatt Aksjekapital Annen innskutt egenkapital Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt Datterdatterselskap Utsatt skattefordel Aksjekapital Konsernfordring Annen innskutt egenkapital Kontanter Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt 92

Konsernbidrag Utsatt skattefordel Morselskap Aksjekapital Aksjer i datterselskap Annen innskutt egenkapital Konsernfordring Utsatt skatt Datterdatterselskapet yter konsernbidrag på 100 til morselskapet. Hvilke kontoer og selskaper påvirkes? Kontanter Utsatt skattefordel Aksjer i datterselskap Konsernfordring Kontanter Datterselskap Konserngjeld Betalbar skatt Aksjekapital Annen innskutt egenkapital Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt Datterdatterselskap Utsatt skattefordel Aksjekapital Konsernfordring Annen innskutt egenkapital Kontanter Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt 93

Konsernbidrag Morselskap Datterselskap 1 yter konsernbidrag på 100 til datterselskap 2. Hvilke kontoer og selskaper påvirkes? Utsatt skattefordel Aksjer i datterselskap Konsernfordring Kontanter Aksjekapital Annen innskutt egenkapital Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt Datterselskap 1 Datterselskap 2 Utsatt skattefordel Aksjekapital Utsatt skattefordel Aksjekapital Konsernfordring Annen innskutt egenkapital Konsernfordring Annen innskutt egenkapital Kontanter Utsatt skatt Kontanter Utsatt skatt Konserngjeld Konserngjeld Betalbar skatt Betalbar skatt 94

Konsernbidrag Morselskap Mor eier 100 % av D1 og 60 % av D2. D1 eier de resterende 40 % av D2. D1 yter konsernbidrag på kr 100 til D2. Utsatt skattefordel Aksjer i datterselskap Konsernfordring Kontanter Aksjekapital Annen innskutt egenkapital Utsatt skatt Konserngjeld Betalbar skatt Datterselskap 1 Datterselskap 2 Utsatt skattefordel Aksjekapital Utsatt skattefordel Aksjekapital Aksjer i Datterselskap 2 Annen innskutt egenkapital Aksjer i Datterselskap 1 Annen innskutt egenkapital Konsernfordring Utsatt skatt Konsernfordring Utsatt skatt Kontanter Konserngjeld Kontanter Konserngjeld Betalbar skatt Betalbar skatt 95

Takk for oss! Knut-Olav Skjetne 95 26 14 47 knut.olav.skjetne@pwc.com Rune Kenneth S. Lædre 95 26 13 76 rune.kenneth.s.laedre@pwc.com 96

Takk for oppmerksomheten! 2016. Med enerett. I denne sammenheng refererer "" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.