DEN NORSKE AKTUARFORENING



Like dokumenter
Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Fremtidens tjenestepensjoner

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst:

Tillitsvalgtskonferansen Tjenestepensjon i endring

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

\?\/ q. Høring NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. 1. Innledning FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY

0030 OSLO Dato: Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

FINANSDEPARTEMENTET 1 :214. tb ' 1V1. Høringsuttalelse pensjonslovene og folketrygdreformen

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

DEN NORSKE AKTUARFORENING

Tjenestepensjonsloven

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Aon Offentlig tjenestepensjon

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management

Deres ref 12/185 Vår ref Dato: 17. januar Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

HØRING NOU 2013: 3 PENSJONSLOVENE OG FOLKETRYGDREFORMEN III OG FINANSTILSYNETS HØRINGSNOTAT AV 7. JANUAR 2013

Lovvedtak 23. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 35 L ( ), jf. Prop. 199 L ( )

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport. Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Deres ref 13/2824 Vår ref Dato: 6. mars Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT

Pensjon etter privatisering

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

Levealder og forpliktelser i ytelsesbasert tjenestepensjon

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov

Deres ref. Vår ref. Dato: 12/185 KSJ Sak nr: 12/

Vår ref.:dato: ØK

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

Fremtidens private tjenestepensjoner

PENSJON KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

Lovvedtak 63. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L ( ), jf. Prop. 42 L ( )

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

Det er klokt å tenke pensjon 1963

Høring- NOU 2013: Pensjonslovene og folketrygdreformen 3

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29.

DEN NORSKE AKTUARFORENING

Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver

Fremtid for garanterte pensjoner?

Konsolidert pensjonslov Pensjonskasseforeningens seminar

Fremtidens private tjenestepensjoner

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

NOU 2013: 3 Pensjonsloven og folketrygdreformen III. Tekniske merknader. Vedlegg 1. 1 Forholdet til forsikringsvirksomhetsloven.

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte februar Endre Lien, advokatfullmektig

Finanskomiteen. Dato:

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Forklaringer til kontoføringen for 2016 kollektiv pensjon

Høring - NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreforrnen II

Utfyllende høringssvar, vedlegg til FNOs høringsbrev

Lovvedtak 29. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 120 L ( ), jf. Prop. 6 L ( )

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer

Valg av fremtidig pensjonsordning

Kunngjort 25. oktober 2017 kl PDF-versjon 30. oktober 2017

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Pensjonsforum. 22. november Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

Overgang til ny uførepensjon tolkning og behov for avklaring

Ny tjänstepension i Norge en djungel?

Det Kongelige Finansdepartement Vår dato Postboks Dep. Deres dato OSLO Vår referanse KDM Deres referanse 13/42 KSJ

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Påslagsmodellen fra et forsikringsteknisk perspektiv. Seminar 7. mai 2018 Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS

Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Informasjon om kontoføringen for fripoliser for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

Høring vedr. ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

Transkript:

DEN NORSKE AKTUARFORENING Finansdepartementet Postboks 8008, Dep 0030 OSLO Dato 14.08.2015 Høring om NOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdremen IV (utredning nr. 29 fra Banklovkommisjonen) Den Norske Aktuarening (neden omtalt som Aktuareningen), viser til brev fra Finansdepartementet av 30.04.2015 Høring - NOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdremen IV (utredning nr. 29 fra Banklovkommisjonen). I NOU-en eslås det lovregler knyttet til en ny m ytelsesbasert kollektiv alderspensjon tilpasset ny alderspensjonsopptjening i folketrygden. Aktuareningens hovedkommentarer til høringen er: Det er ikke behov en ytelsesbasert alderspensjon av denne typen, da alderspensjon på en enklere måte, og med samme resultat, allerede kan tilbys gjennom eksisterende tjenestepensjonslov. Utredningen tilfredsstiller etter eningens syn ikke utredningsinstruksens krav til konsekvensberegninger av slaget. Punktene vil bli utdypet videre i denne høringsuttalelsen, samtidig som det også kommenteres en del andre problemstillinger. Aktuareningen har lagt vekt på å gi kommentarer knyttet til aktuarielle problemstillinger og da særlig hold knyttet til sikringsrisiko. Banklovkommisjonen ble opprinnelig nedsatt å vurdere bankregler og finanslovgivning, men har etter hvert levert mange utredninger på ny lovgivning innen sikring. I flere tilfeller har det vært aktuarer representert i Banklovkommisjonen og/eller i dens arbeidsgrupper. Denne utredningen har vært sikringsteknisk krevende, og aktuarer burde vært direkte involvert i arbeidet. Aktuareningen ber departementet om å sikre at Banklovkommisjonen og dens arbeidsgrupper har sikringsteknisk ekspertise som en aktuar representerer når Banklovkommisjonen vurderer sikringsspørsmål i fremtiden.

2 1. Nytt alternativ ytelsesbasert alderspensjon Aktuareningen mener at det ikke er behov en ytelsesbasert alderspensjon av denne typen, da alderspensjon på en enklere måte, og med samme resultat, allerede kan tilbys gjennom eksisterende pensjonsordninger. Det eslås en ny ytelsesbasert alderspensjon. Den nye ytelsesbaserte alderspensjonsordningen følger prinsippene om levealdersjusteringen. Dvs. at ulike årskull må jobbe ulik lengde å kunne få rett på lik pensjonsstørrelse. Løsningen som eslås er bruken av et basisår. Levealdersrisikoen tilfaller de ansatte, noe som betyr at det er pensjonsbeholdningen på Vi uttakstidspunktet har gleden av som å telle er avgjørende at du på vårt fastsettelsen medlemsmøte av den 23.10.97 årlige pensjonen. ble innvotert Den ventede som medlem av vår levealderen ening, er basert og vi ønsker på tariffer deg som hjertelig meldes velkommen. Finanstilsynet. Om ikke tariffene endrer seg i løpet av opptjeningsperioden vil den årlige opptjente ytelsen være lik den faktiske pensjonen. Om tariffene Vedlagt viste seg følger: å være sterke - vil pensjonen være større enn den opptjente ytelsen, mens om tariffene var svake - vil pensjonen være lavere enn den opptjente ytelsen. Vedtektene m.m. Den nye ytelsesordningen Medlemstegnelse er konstruert skjellig fra tjenestepensjonsordningen, men er i bunn og grunn lik. Aktuareningen Den Norske mener Aktuarenings at det ikke er behov 75-års beretning en ytelsesbasert alderspensjon av denne typen, da alderspensjonen på en enklere måte, og med samme resultat, allerede kan tilbys gjennom Den Norske Aktuarenings pin. eksisterende pensjonsordninger. Møteinnkallelsen Mer generelt om NOU-en: finnes på side 4 i medlemsbladet. Neste medlemsmøte er vårt tradisjonelle julemøte som avholdes den 27. november kl. 19.00 i Vitenskapsakademiet, Drammensveien 78. Det Som er ikke regel konkludert dette med vårt at mest det skal besøkte tilføres medlemsmøte, reell dødelighetsarv og det før gjelder pensjonsuttak. å være tidlig Ved ute med påmeldingen. pensjonsuttak skal. Det pensjonsbeholdningen hadde vært hyggelig deles å treffes på et delingstall på dette møtet. (ventet kontantverdi) å fastsette årlig pensjon. For "arkivmål" ber vi deg fylle ut vedlagte skjema med personlige opplysninger selv om du Det har ser oppgitt ut til at opptjeningsnivået noe av det i medlemssøknaden. lønn mellom 7,1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp ligger høyere enn tilsvarende innskuddsnivå i samme lønnsintervall tjenestepensjon (hybrid). Dette vil gi anslagsvis høyere ytelsesbasert alderspensjon enn alderspensjon etter hybrid. Vi kan ikke se at det er gode grunner en slik skjell (se også punkt 4). Forslaget Den Norske løser i stor Aktuarening grad pensjonsinnretningenes utdring med å implementere nytt kapitalkrav som kommer fra EU, Solvens II, slik det nå er utmet. Dette skyldes at rentegarantien i utgangspunktet er på 0 prosent, i motsetning til en høyere garanti i dagens ytelsesordninger, og at risikoen knyttet til levealder er så godt som fjernet, gitt at reell (faktisk) dødelighetsarv tilføres før Kari pensjonsuttak. Halvorsen Holter Samtidig viser slaget hvor vanskelig det er å etablere en ytelsesbasert alderspensjon under utsetning av at man skal benytte prinsippet om levealdersjustering, når risiko knyttet til levealdersjustering er medlemmets. Otto 2. Utredningsinstruksen Rendedal Aktuareningen mener at utredningen av Fase IV i arbeidet med pensjonslovene bør inneholde tilstrekkelige konsekvensutredninger slik at både pensjonsinnretninger, arbeidsgivere og arbeidstakere kan få mest mulig fullstendig bilde av de økonomiske konsekvensene av slaget. I henhold til utredningsinstruksen gitt av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), punkt 2.1 og 2.3.1, gjelder følgende: 2.1: Hver sak skal inneholde en konsekvensutredning som skal bestå av analyse og vurdering av antatte vesentlige konsekvenser av den beslutning som eslås truffet. Konsekvensutredningene skal omfatte konsekvensene statlig, fylkeskommunal og kommunal valtning og private, herunder næringsvirksomhet og enkeltpersoner.

3 Aktuareningen kan ikke se at disse kravene er tilstrekkelig ivaretatt i NOU 2015:5. De få beregningseksemplene som er tatt inn i utredningen er ikke tilstrekkelig til å kunne eta en realistisk vurdering av effektene av slaget. Blant annet bygger beregningseksemplene på statiske antakelser når det gjelder pensjonsgrunnlag (lønn). All erfaring tilsier at et mer typisk trekk er at lønnsveksten er Medlemskap relativt sett høyere i Den i begynnelsen Norske Aktuarening av karrieren enn senere. Dette vil kunne gi utslag i kompensasjonsgrad ved alder 67, di opptjeningsprosenten er langt høyere lønn over 7,1 G enn Vi lønn har under. gleden I tillegg av å er telle årlig avkastning at du på vårt en størrelse medlemsmøte som kan 23.10.97 variere betydelig ble innvotert år som år. medlem av vår Gjennomsnittsbetraktninger ening, og vi ønsker vil deg ofte hjertelig ikke være velkommen. dekkende å analysere de økonomiske konsekvensene. Vedlagt følger: Mangelen på beregninger av kostnader etakene og pensjonsytelser den enkelte, samt mer konkretisering av hvordan etaket skal regnskapsføre den nye ytelsesbaserte alderspensjonen gjør det vanskelig høringsinstanser Vedtektene m.m. å vurdere slaget. Medlemstegnelse 3. Håndtering av Den sikringsrisiko Norske Aktuarenings 75-års beretning Den Norske Aktuarenings pin. I dette punktet vurderes dødelighets/levealdersrisikoen knyttet til alderspensjon. Temaet er delt opp i Møteinnkallelsen skjellige problemstillinger finnes på og side disse 4 i er medlemsbladet. søkt behandlet Neste hver medlemsmøte seg, samtidig er som vårt de tradisjonelle griper inn i julemøte hverandre. som avholdes den 27. november kl. 19.00 i Vitenskapsakademiet, Drammensveien 78. Som regel er dette vårt mest besøkte medlemsmøte, og det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen. Håndtering av sikringsrisiko. Det hadde vært hyggelig premiefritak, å treffes uførepensjon på dette og møtet. etterlattepensjon er nærmere omtalt i punkt 5.1 og 5.6. For "arkivmål" ber vi deg fylle ut vedlagte skjema med personlige opplysninger selv om du 3.1 har Forslaget oppgitt til noe håndtering av det i medlemssøknaden. av dødelighetsarv i opptjeningsperioden Aktuareningen mener at det må være mulig de sikrede å få en risikoavlastning via sikringsselskapene. For å sikre stabilitet og utsigbarhet og unngå utilsiktet konkurranse, bør den tildelte dødelighetsarven i opptjeningsperioden være basert på tariffer fastsatt etter sikringsmessige Den Norske Aktuarening prinsipper. Banklovkommisjonen har ikke tatt stilling til om det er faktisk dødelighetsarv som skal tilføres pensjonsbeholdningen og om bruk av eventuell beregnet dødelighetsarv skal medføre en lavere Kari premie Halvorsen etakene. Holter Aktuareningen kommenterte slaget om tilførsel av faktisk dødelighetsarv fra Banklovkommisjonens utredning nr. 26: Otto Rendedal Konsekvensene skal tallfestes så langt dette er mulig.... 2.3.1:... Økonomiske konsekvenser må vurderes med henblikk både på utgifts- og inntektshold dem som berøres, herunder..., næringsliv og enkeltpersoner.... Som nevnt eslås det at kapitalen fra de som dør hvert år skal tilføres de som fremdeles lever, de som fremdeles ikke har tatt ut pensjon. På den måten skal reell dødelighetsarv tilføres det enkelte medlem i ordningen. Forslaget innebærer at pensjonsinnretningen ikke står noen risiko utviklingen i dødeligheten i perioden før pensjonsuttak. Dødelighetsarven hvert år vil kunne bli svært tilfeldig. I enkelte år vil det kunne bli liten eller ingen dødelighetsarv, mens det i andre år vil kunne bli mye, blant annet avhengig av alders- og kjønnssammensetningen hos pensjonsleverandøren. Det vil si at kjønnssammensetningen hos andre kunder i pensjonsinnretningen vil kunne påvirke størrelsen på tilført dødelighetsarv. Tilførsel av dødelighetsarv vil kunne bli en ny og litt merkelig konkurransefaktor, siden etaket til en viss grad kan velge å flytte pensjonsordningen over i en bestand som gir mer dødelighetsarv. Et eksempel på urimeligheten i metodevalget kan være å se på en liten pensjonskasse. Anta at en ansatt på 66 år dør. Vedkommende etterlater seg en pensjonskapital på 2 million kroner. De 4 andre er nytilsatt og i 30-årene og har bare opptjent en pensjonskapital hver på kr 40 000. Hver av disse vil få

4 tilført kr 500 000 til pensjonskapitalen. Dersom ordningen er etter standardmodellen vil etaket måtte betale en oppregulering av en langt større kapital enn ellers. Årlig pensjon ved 67 år vil kunne bli svært stor i hold til om ingen hadde dødd i pensjonskassen. Samtidig er ordlyden i slaget samt merknadene, vanskelige å tolke. Det antas at det er dødelighetsarv tilknyttet pensjonsordninger etter den nye loven som skal deles. Det antas at kapital fra eventuell ytelsesordning eller kommunale ordninger ikke skal inngå, selv om dette ikke er diskutert i utredningen. En langt enklere og mer utsigbar måte å håndtere dødelighetsarv i opptjeningsperioden vil kunne Medlemskap være å benytte pensjonsinnretningens i Den Norske Aktuarening tariff, supplert med buffermekanismer tilsvarende eksempel risikoutjevningsfondet, og ikke reell frigjort kapital ved død. Da ville pensjonsinnretningen ha Vi risikoen har gleden avvik, å mens telle tilført at dødelighetsarv du på vårt medlemsmøte ville bli jevn 23.10.97 og utsigbar ble innvotert medlemmene som medlem i av vår pensjonsordningen. ening, og vi ønsker deg hjertelig velkommen. Vedlagt 3.2 Forslaget følger: til håndtering av dødelighetsarv og levealdersrisiko i utbetalingsperioden Aktuareningen støtter Vedtektene slaget m.m. om at en tildelte dødelighetsarven i utbetalingsperioden er basert på tariffer fastsatt etter Medlemstegnelse sikringsmessige prinsipper. Den Norske Aktuarenings 75-års beretning Ved beregning av ytelsen Den Norske som skal Aktuarenings utbetales har Banklovkommisjonen pin. videreført den løsningen som allerede er gjeldende tjenestepensjon (hybrid). Det innebærer at pensjonsinnretningene har Møteinnkallelsen levealdersrisikoen i finnes utbetalingsperioden på side 4 i medlemsbladet. og at pensjonsinnretningene Neste medlemsmøte er pliktig til er å vårt sørge tradisjonelle tilstrekkelige avsetninger til å dekke utbetalingene. De sikrede får således en risikoavlastning via julemøte som avholdes den 27. november kl. 19.00 i Vitenskapsakademiet, Drammensveien sikringsselskapene og det sikres en stabil og utsigbar pensjon. 78. Som regel er dette vårt mest besøkte medlemsmøte, og det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen. 4. Maksimalgrensene. Det hadde vært pensjonsopptjening hyggelig å treffes på og dette basisår møtet. For Ved "arkivmål" beregningene neden ber vi deg er det fylle tatt ut samme vedlagte utsetninger skjema med som personlige benyttet i utredningens opplysninger kapittel selv om 9.3.2 du og som har oppgitt også er benyttet noe av det i tabell i medlemssøknaden. 9.1. Disse utsetningene avviker noe fra lovslagets utsetninger. Beregningen er etatt mann. Dessuten er det i denne tabellen bare satt opp første års premie. Med Basisåret vennlig som hilsen er benyttet er 1943. Det er også etatt beregninger med basisår 1996, men det gir en høy Den kompensasjonsgrad Norske Aktuarening i hold til alderspensjon i tjenestepensjonsloven (hybrid). Neden er tabellen som viser effekten av levealdersjustering (helt spesifikt linjen «Relativ levealdersjustering») ved skjellige fremtidige år. I den første tabellen er det benyttet lønn lik 500.000. Kari Halvorsen Holter Otto Rendedal

5 Den neste tabellen viser effekten lønn lik 7,1 G. Denne tabellen viser også første års premie. Vi har gleden av å telle at du på vårt medlemsmøte 23.10.97 ble innvotert som medlem av vår ening, og vi ønsker deg hjertelig velkommen. Vedlagt følger: Vedtektene m.m. I tabellen nedener det beregnet lønn lik 12 G. Medlemstegnelse Den Norske Aktuarenings 75-års beretning Den Norske Aktuarenings pin. Møteinnkallelsen finnes på side 4 i medlemsbladet. Neste medlemsmøte er vårt tradisjonelle julemøte som avholdes den 27. november kl. 19.00 i Vitenskapsakademiet, Drammensveien 78. Som regel er dette vårt mest besøkte medlemsmøte, og det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen.. Det hadde vært hyggelig å treffes på dette møtet. For "arkivmål" ber vi deg fylle ut vedlagte skjema med personlige opplysninger selv om du har oppgitt noe av det i medlemssøknaden. Beregningene Den Norske viser Aktuarening at å få et rimelig hold mellom størrelsen på ny ytelsespensjon og ny tjenestepensjon, er det avhengig av å sette basisåret tidlig. I beregningene er basisåret satt til 1943, og da ser vi av tabellene at ventet kompensasjonsgrad treffer godt i hold til ny tjenestepensjon dersom lønn er 7,1 G eller lavere. For de med lønn over 7,1 G synesopptjeningsprosenten på 1,35 å være høy. Kari Halvorsen Holter Størrelsen på delingstallene vil ha stor betydning når det skal vurderes om en ordning der premien settes til maksimalgrensene vil gi like stor pensjon som alderspensjon beregnet etter ny tjenestepensjonslov (hybrid). Aktuareningen gir her ikke uttrykk bestemte meninger om nivået på delingstallene, men Otto påpeker Rendedal at det må være en sammenheng mellom delingstall og basisår. 0456 5. Andre Oslo kommentarer Banklovkommisjonens slag til ny tjenestepensjonslov inneholder mange hold som bør vurderes. I dette punktet vil vi belyse noen punkter vi mener er av betydning. 5.1 Tilskudd fra arbeidstaker og seleksjonsrisiko Aktuareningen har ikke etatt beregninger knyttet til hvor store seleksjonseffektene kan være, men mener at loven bør åpne muligheten at pensjonsinnretningen kan ta en annen premie

6 premiefritak og eventuelle uføre- og etterlatteytelser der ikke alle de ansatte Lysaker, blir med 06. november på tilskuddsordningen. Videre bør holdet til reguleringsfondet og regulering av pensjonsbeholdningen i ordninger der ikke alle arbeidstakere etar tilskudd, vurderes nærmere. I 4a-9 tredje ledd i lovslaget åpnes det at arbeidstakerne selv kan innbetale et årlig tilskudd til pensjonsordningen. Et flertall av medlemmene i pensjonsordningen på minst to tredjedeler eller Medlemskap fageninger som i Den representerer Norske Aktuarening minst to tredjedeler av medlemmene kan fastsette et årlig tilskudd fra medlemmene. Minst to tredjedeler av medlemmene må bli med i tilskuddordningen og arbeidstakere Vi som har ansettes gleden etter av etableringen å telle at av du tilskuddordningen på vårt medlemsmøte skal være 23.10.97 med i ordningen. ble innvotert En som eventuell medlem av vår reservasjonsrett ening, og må vi inngå ønsker i avtalen. deg hjertelig velkommen. Vedlagt En slik tilskuddsordning følger: kan sies å være en frivillig sparing til pensjon. Spesielt i mindre etak kan det være en seleksjonseffekt ved etablering av en tilskuddordning og/eller hvem som velger å delta i den individuelle spareordningen. Vedtektene m.m. Dette vil kunne være en problemstilling i små etak hvor det er en andel av de ansatte som selv har ventning om lengre eller kortere levetid enn de øvrige ansatte. Det Medlemstegnelse kan også være ansatte som med bakgrunn i høyere ventet uførhet ønsker å få sikret premiefritak og eventuell uførepensjon Den ved Norske å delta Aktuarenings med tilskudd. 75-års beretning Den Norske Aktuarenings pin. Utkastet til lov angir ikke hvorvidt premien skal dekke eventuelle uføre- og/eller etterlatteytelser. Møteinnkallelsen finnes på side 4 i medlemsbladet. Neste medlemsmøte er vårt tradisjonelle julemøte Det er videre som et avholdes spørsmål hvordan den 27. november reguleringsfondet kl. 19.00 skal i benyttes Vitenskapsakademiet, til å regulere pensjonsbeholdningen Drammensveien 78. når ikke Som alle regel medlemmene er dette vårt av mest ordningen besøkte deltar medlemsmøte, tilskudd og får det økt gjelder beholdning. å være Siden tidlig de ute som med har påmeldingen. betalt tilskudd vil. Det kunne hadde høyere vært hyggelig pensjonsbeholdning å treffes på enn dette som møtet. ikke har betalt, når alt annet er likt, vil store deler av årets avkastning og/eller reguleringsfond gå til oppregulering av For pensjonsbeholdningen "arkivmål" ber til vi de deg som fylle har størst ut vedlagte beholdning. skjema Aktuareningen med personlige har opplysninger ikke vurdert hvordan selv om du alternative har oppgitt løsninger noe av kunne det vært i medlemssøknaden. utmet i utarbeidelsen av denne høringsuttalelsen. 5.2 Rentegarantien Det Den eslås Norske en rentegaranti Aktuarening på 0 prosent alle løsninger. Det eslås videre at etaket kan overta garantiansvaret når pensjonsordningens midler skal valtes som egen investeringsportefølje med rett til investeringsvalg etaket. Det er ikke presisert at garanti som bygger på en gjennomsnittlig avkastning fremdeles vil kreve årlig Kari avsetninger Halvorsen hos pensjonsinnretningen Holter ut fra en avkastning på 0 prosent. Foreningen antar at dette er intensjonen ut fra sikringsvirksomhetslovens regler. Dette bør presiseres, ikke minst å klargjøre hva som er garantert i bindelse med en eventuell flytting av tjenestepensjonsordningen. Vi vil øvrig gjøre oppmerksom på at det i lovutkastet ikke er angitt hvilken rentegaranti som skal gjelde reguleringsfondet, premiefondet og eventuell administrasjonsreserve. Otto Rendedal Collettsgate 5.3 Eiendomsrett 67 til reguleringsfondet Aktuareningen anbefaler at det etas en nærmere vurdering av effektene, også de regnskapsmessige, av håndteringen av reguleringsreglene og reguleringsfondet, samt hvem som skal ha rettighetene i reguleringsfondet. Det eslås at det opprettes et reguleringsfond som skal dekke regulering Lysaker, av pensjonsbeholdningen 06. november ut fra lønnsvekst (med unntak av ved lønnsvekst knyttet til stillingsskifte med mer). Dersom avkastningen på pensjonsbeholdningen i ordningen ett år er større enn det som er nødvendig å eta en slik regulering, skal det overskytende tilføres reguleringsfondet.

7 Ved uttak av pensjon, eller dersom en person slutter i etaket og går ut Lysaker, av ordningen, 06. november skal vedkommende få med seg en andel av reguleringsfondet. Aktuareningen ser at i denne modellen vil de medlemmene som via sin pensjonsbeholdning er med på oppbygging av fondet ikke nødvendigvis vil være de samme som får noe ut fra fondet. Oppbygging av fondet kan skje i en periode medlemmet ikke er ansatt, og medlemmet vil likevel kunne ha krav på å få med seg noe ut. Det vil også kunne være tilfeldig om det eligger et reguleringsfond eller ikke på pensjoneringstidspunktet. Andel av reguleringsfondet kan t bli stor og utgjøre en vesentlig del av pensjonen de som får den. Sett i hold til dagens ytelsesordninger behøver ikke etaket strengt tatt å tilby sikring ut over det Vi som har følger gleden av lønnsregulering. av å telle at Det du på kan vårt dermed medlemsmøte reises spørsmål 23.10.97 om reguleringsfondet ble innvotert som i sin medlem helhet bør av vår tilhøre ening, etaket. og Alternativt vi ønsker at deg hjemmelen hjertelig i velkommen. lovslagets 4a-6 (5) om en skrift en øvre grense på reguleringsfondet benyttes. Som ny tjenestepensjon bør denne øvre grensen være lav. Vedlagt følger: Et annet alternativ kan være at andel av reguleringsfondet blir overført til pensjonistenes overskuddsfond når Vedtektene pensjonsutbetalingen m.m. starter. På den måten vil etaket og pensjonistfellesskapet få litt drahjelp til den Medlemstegnelse første reguleringen som skal etas etter at vedkommende har tatt ut pensjon. Den Norske Aktuarenings 75-års beretning 5.4 Flytting Den Norske Aktuarenings pin. Aktuareningen legger til grunn at flytting av pensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven, vil bli Møteinnkallelsen finnes på side 4 i medlemsbladet. Neste medlemsmøte er vårt tradisjonelle tatt inn i sikringsvirksomhetslovens kap. 11. julemøte som avholdes den 27. november kl. 19.00 i Vitenskapsakademiet, Drammensveien 78. Hvordan Som pensjonsbeholdning regel er dette vårt mest og rettigheter besøkte skal medlemsmøte, håndteres dersom og det pensjonsordningen gjelder å være tidlig flyttes ute fra med en påmeldingen. pensjonsleverandør. Det til hadde en annen, vært reguleres hyggelig i sikringsvirksomhetsloven. å treffes på dette møtet. Banklovkommisjonen har i denne omgang ikke nevnt problemstillingen. Aktuareningen kan ikke se at det har vært gjort For tilføyelser "arkivmål" i sikringsvirksomhetsloven ber deg fylle ut vedlagte 11-1 om skjema virkeområde med personlige og flytterett, opplysninger som inkluderer selv om du pensjonsordninger har oppgitt noe i hht av det tjenestepensjonsloven. i medlemssøknaden. 5.5 Sammenslåing av pensjonskapitalbevis, fripoliser og pensjonsbevis Banklovkommisjonen Den Norske Aktuarening har ikke eslått at pensjonsbevis skal kunne slås sammen verken med pensjonskapitalbevis eller fripoliser. Aktuareningen mener at disse holdene burde vært vurdert dersom et fremtidig pensjonssystem skal kunne bli enklere og ikke mere komplekst enn i dag. 5.6 Opphør av medlemskap Kari Halvorsen Holter Aktuareningen mener 6-2 må endres som nevnt over slik at pensjonsbeholdningen ikke må overføres til et eksisterende pensjonsbevis. Samtidig må lov eller arbeid klargjøre hva som menes med at tsettelsessikring skal kunne tegnes på samme vilkår. I utkast til lovens 6-2 sies at det skal utstedes pensjonsbevis ved opphør av medlemskap i ordningen. Otto Tredje Rendedal ledd sier at dersom pensjonsbeholdningen er mindre enn halvparten av folketrygdens Collettsgate grunnbeløp, og 67 medlemmet har pensjonsbevis fra tidligere arbeidshold, har medlemmet likevel 0456 bare rett Oslo til å få pensjonsbeholdningen overført til dette. Dette krever at pensjonsinnretningen må vite om medlemmet har et slikt pensjonsbevis fra før. Slike hold kan være vanskelig pensjonsinnretningen å få kartlagt, selv ved espørsel til medlemmet. En slik løsning må der bli en kan og ikke må-bestemmelse. I 6-4 er det gitt at Fortsettelsessikring som nevnt i sikringsavtaleloven 19-7 skal tegnes på samme vilkår som pensjonsbeviset. Det er ikke angitt noen holdepunkter i utredningen hva samme vilkår skal bety. Dermed reiser det seg spørsmål om det betyr at medlemmet kan innbetale innen de samme premiene som etaket, de samme dødelighetstariffer, premiefritakstariffer etc.,

8 samme avtalte utbetalingsperiode, samme risikoytelser (uten å kunne velge Lysaker, noen bort) 06. november og om tsettelsessikring kan ha investeringsvalg. 5.7 Forholdet til obligatorisk tjenestepensjon Aktuareningen utsetter at lov om obligatorisk tjenestepensjon blir tilpasset ny ytelsesbasert alderspensjon Det er ikke eslått endringer i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Banklovkommisjonen har heller ikke tydelig sagt noe om dette. Her må det gjøres et videre arbeid. Ny ytelsesbasert alderspensjon må omtales. Vi har gleden av å telle at du på vårt medlemsmøte 23.10.97 ble innvotert som medlem av vår 5.8 Regnskapsføring ening, og vi ønsker av pensjonskostnader deg hjertelig velkommen. Vedlagt Aktuareningen følger: kan ikke se at regnskapsføring av pensjonskostnader er vurdert. Det er verken gjort vurderinger av ny ytelsesbasert alderspensjon, ei heller en sammenlikning mot ytelsesbasert alderspensjon etter etakspensjonsloven. Vedtektene m.m. Medlemstegnelse I henhold til utredningsinstruksen Den Norske Aktuarenings gitt av Fornyings- 75-års administrasjons- beretning og kirkedepartementet (FAD) må økonomiske konsekvenser Den Norske " Aktuarenings vurderes med henblikk pin. både på utgifts- og inntektshold dem som berøres, herunder næringsliv og enkeltpersoner. " Møteinnkallelsen finnes på side 4 i medlemsbladet. Neste medlemsmøte er vårt tradisjonelle julemøte Aktuareningen som avholdes kan ikke den se at 27. disse november kravene kl. er tilstrekkelig 19.00 i Vitenskapsakademiet, ivaretatt, se vår kommentar Drammensveien i punkt 2. 78. Som regel er dette vårt mest besøkte medlemsmøte, og det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen.. Det hadde vært hyggelig å treffes på dette møtet. For Med "arkivmål" vennlig hilsen ber vi deg fylle ut vedlagte skjema med personlige opplysninger selv om du Den har Norske oppgitt Aktuarening noe av det i medlemssøknaden. Den Norske Aktuarening Magne Nilsen Formann Kari Halvorsen Holter Otto Rendedal Den Norske Aktuarening (DNA) er en frittstående, uavhengig profesjonsening som er åpen alle som har aktuarutdannelse eller tilsvarende kvalifikasjoner. Foreningens mål er å fremme utøvelsen av aktuarfaget og medlemmenes felles interesser. De aller fleste aktuarer som arbeider med sikringsfaglige spørsmål, er medlemmer av eningen.