I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2003 INNHOLD Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verft Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Framtidsutsikter Analysen for 2002 viser at bedriftene i Molde-, Ørsta/Volda- og Ulsteinvikregionen er de mest lønnsomme, mens bedriftene i Ålesunds-regionen er de minst lønnsomme. Bortsett fra bedriftene i Ulsteinvik-, Ørsta/Volda- og Surnadals-regionen som har en høy egenkapitalandel, har bedriftene i fylket en egenkapitalprosent på kun 24 26% mot et landsgjennomsnitt på 28%. Også for regnskapsåret 2002 viser analysen at det er store variasjoner i lønnsomhet og soliditet mellom bransjer, innen de ulike bransjene og mellom de ulike kommunene i samme region. Lønnsomheten var klart best innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), og klart dårligst innen fiskeoppdrett. Analysen viser at det sterkt eksportdominerte næringslivet i Møre og Romsdal i 2002, samlet sett hadde en klart svakere økonomisk utvikling enn næringslivet i Norge totalt. I analysen er de største bransjene i fylket målt i omsetning mekanisk industri, verft og fiskeforedling. Disse bransjene står samlet for 27% av den totale omsetningen i fylket, og 19% av verdiskapingen. Mekanisk industri er den største bransjen målt både i omsetning og i verdiskaping. Møre og Romsdal har en dominerende rolle innen bransjer som møbel, fiskeforedling, fiskeri og verft hvor bedriftene i fylket står for 30-40% av den nasjonale omsetningen. Analysen «Utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal» viser en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal, både samlet sett, fordelt på ulike økonomiske regioner og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er 4. året på rad at dokumentet utgis.
Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER regnskap for regnskapsåret 2002 fra 91,6% av de 143 300 regnskapspliktige norske aksjeselskapene. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Det er imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium Sunndal, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og mange av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en svakhet ved analysen, men analysen har uansett en verdi da det ikke finnes noe bedre samlet tallmateriale som viser den økonomiske utviklingen i næringslivet i Møre og Romsdal, fordelt på regioner og nøkkelbransjer. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt det til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper unøyaktighet i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden 1999-2002 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal 1999 2000 2001 2002 Omsetning 91 001 940 2 210 956 100 91 114 853 2 485 890 000 101 309 148 2 346 744 624 96 017 968 2 451487633 Driftsres. 5 817 738 189 640 480 5 038 060 300 229 000 6 355 038 216 259 014 5 504 747 199 833 282 Dr.res i % 6% 9% 6% 12% 6% 9% 6% 8% Res. før skatt 6 208 729 200 884 680 4 914 917 312 950 800 5 914 814 195 616 791 2 654 831 187 347 707 Res. før skatt i % 7% 9% 5% 13% 6% 8% 3% 8% Årsresultat 4 590 561 122 306 790 4 759 421 151 684 800 4 971 710 86 995 791 1 485 368 69 721 604 Sum eiendeler 112 250 242 4 317 689 140 128 838 519 4 882 711 000 135 759 649 5 060 377 012 138 831199 5 580 200 976 Egenkapital 39 658 968 1 307 117 580 44 333 928 1 482 895 000 48 250 026 1 491 885 986 45 093 769 1 568 939 000 EK-% 35% 30% 34% 30% 36% 30% 32% 28% Tot.kap.rent. 9% 7% 8% 9% 8% 8% 6% 7% Verdiskaping 35 603 761 1 007 011 700 36 549 897 1 157 360 000 40 107 290 1 365 261 700 40 056 109 1 302 452 590 Innleverte regnskap 95% 93% 95% 92% Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden 1999-2002 for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal. Også i år har vi tatt med tall for beregnet verdiskaping i fylket. Verdiskaping = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk. Som det framgår av analysen, har omsetningen i bedriftene i Møre og Romsdal gått ned med 5% fra 2001 til 2002. Nasjonalt var det en økning på 4,5%. Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjorde i 2002 derfor kun 3,9% mot 4,3% i 2001. Samlet sett er lønnsomheten i næringslivet i Møre og Romsdal (resultat før skatt i % av omsetningen) mer enn halvert fra 6% i 2001 til 3% i 2002. Nasjonalt er lønnsomheten langt høyere, og uendret fra 2001 til 2002. Soliditeten er svekket både regionalt og nasjonalt, men analysen viser at bedriftene i Møre og Romsdal samlet sett fortsatt er mer solide enn ellers i landet. REGNSKAPSTALL FOR 2002 FOR AKSJESELSKAPENE I MØRE OG ROMSDAL FORDELT PÅ REGIONER Tabellen på neste side viser regnskapstall for 2002 for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er definert av SSB (et rapporteringsnivå mellom kommune og fylke). Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulsteinvik-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndalsøra-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa 2
Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene baserer oss på et begrenset antall bedrifter og et begrenset geografisk område. Problematikken rundt bedrifter med flere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Det er nok å nevne eksempel som Hydro Aluminium Sunndal (omsetning i 2002 på 2 516 mill kroner), Statoil Tjeldbergodden og ulike fiskeoppdrettslokaliteter. Enkeltselskap med svært god eller dårlig lønnsomhet vil også kunne påvirke tallene i betydelig grad i de minste regionene. Sammenlignet med analysen for 2001 er det få endringer i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Ulsteinvikregionen har økt sin andel fra 15% til 17%, mens Ålesunds-regionen har redusert sin andel fra 48% til 45%. Ellers er det kun små endringer. Bedriftene i Ålesundsregionen står fortsatt for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket, men er samtidig samlet sett de minst lønnsomme bedriftene i 2002. Dette skyldest i stor grad Pan Fish ASA. Trekkes Pan Fish ASA ut av analysen har de andre aksjeselskapene i Ålesundsregionen i gjennomsnitt et resultat før skatt i % av omsetningen på 5%. Også bedriftene i Kristiansundsregionen har en lønnsomhet godt under landsgjennomsnittet. Et stort underskudd i Umoe Sterkoder AS er en medvirkende årsak til dette. De øvrige regionene i fylket har en Tabell 2: Regnskapstall for 2002 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner. lønnsomhet over landsgjennomsnittet, med bedriftene i Molde-, Ørsta/Volda- og Ulsteinvikregionen som de mest lønnsomme. Bedriftene i Sunndalsøra-, Ørsta/Volda-, Molde- og Surnadalsregionen har bedret sin lønnsomhet, mens de øvrige regionene har redusert sin lønnsomhet fra 2001 til 2002. Bedriftene i Ulsteinvik- og Ørsta/Volda-regionen skiller seg også i 2002 ut som de klart mest solide. Soliditeten (egenkapitalen i % av totalkapitalen) ligger jevnt på 24-26% i alle regionene bortsett fra i Ulsteinvik-, Ørsta/Volda- og Surnadals-regionen som er langt mer solide enn de øvrige i fylket og landsgjennomsnitt på 28%. Bedriftene i de fire øvrige økonomiske regionene i fylket har hatt en til dels betydelig nedgang i soliditeten i løpet av 2002. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står i 2002 for 44% av den totale omsetningen i fylket (mot 47% i 2001). Kristiansundsbedriftene har 6% av omsetningen og Moldebedriftene 9%. Dette er samme andel som i 2001. Ålesunds-bedriftene gikk ned fra en andel på 32% Økonomiske regioner i Møre og Romsdal (i 1 000 kr) Molde- Kr.sund- Ålesunds- Ulsteinvik- Ørsta/V.- Sunndalsøra- Surnadalsregionen regionen regionen regionen regionen regionen regionen Omsetning 20 363 475 8 295 733 43 503 737 16 346 790 3 514 409 1 337 675 2 605 436 Driftsres. 1 350 530 358 518 2 262 103 953 599 250 610 84 253 214 479 Dr.res i % 7% 4% 5% 6% 7% 6% 8% Res. før skatt 1 296 486 128 081-151 710 921 103 211 322 68 107 128 868 Res. før skatt i % 6% 2% 0% 6% 6% 5% 5% Årsresultat 931 222 65 390-525 285 681 492 152 927 50 980 84 231 Sum eiendeler 33 319 023 7 273 336 52 547 925 34 406 087 5 636 136 953 620 4 598 996 Egenkapital 8 750 888 1 728 336 13 763 246 16 769 591 2 243 122 239 770 1 576 028 EK-% 26% 24% 26% 49% 40% 25% 34% Tot.kap.rent. 7% 6% 9% 3% 8% 11% 7% Verdiskaping 9 255 445 3 455 119 15 928 106 7 554 476 1 840 263 666 575 1 327 031 Andel av omsetn. i fylket 21% 9% 45% 17% 4% 1% 3% i 2001 til 29% i 2002. Det er imidlertid vår oppfatning at Kristiansunds-bedriftenes relativt lave andel av omsetningen skyldes at næringslivet i byen er mer «filialisert» enn i de to andre byene. Spesielt gjelder dette mye av virksomheten tilknyttet oljenæringen. Basert på tilgjengelige tall står bedriftene i Nordmørsregionen for 13% av omsetningen i fylket (uendret fra 2001), Romsdals-bedriftene for 21% (20%) og Sunnmørs-bedriftene for 65% (67%). Rauma (pga Wenaas AS), Sandøy (pga I P Huse AS) og Sykkylven (pga J E Ekornes AS) er de tre kommunene i fylket hvor den gjennomsnittlige lønnsomheten i aksjeselskapene er størst (resultat før skatt på 15-20% av omsetningen), mens bedriftene i Hareid og Ålesund (pga Pan Fish ASA) er minst lønnsomme (resultat før skatt på henholdsvis 10% og 6%). Bedriftene i Vanylven og Ulstein er de mest solide med en egenkapitalandel på henholdsvis 55 og 49%, mens bedriftene i Nesset, Gjemnes og Giske er de minst solide med en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 10-15%. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i i perioden 1999-2002 nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden 1999-2002 FISKERI Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske, hvalfangst og ferskvannsfiske. Økningen i omsetning fra 2001 til 2002 skyldes at flere fartøy er tatt inn i analysegrunnlaget for 2002. Basert på tilsvarende justerte tall for 2001, var det i realiteten en nedgang i omsetningen i bransjen i Møre og Romsdal på 6% fra 2001 til 2002. Fiskerinæringen i Møre og Romsdal står for hele 32% av den samlede nasjonale omsetningen i bransjen. 70% av fiskeriomsetningen i fylket skjer i Ålesunds- og Ulsteinsvik-regionen (slik de er definert av SSB). Lønnsomheten ble betydelig svekket i 2002, både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Egenkapitalandelen er redusert med 3%-poeng i Møre og Romsdal fra 2001 til 2002, og nasjonalt med hele 7%-poeng. Næ.kode 05.01 1999 2000 2001 2002 Omsetning 1 370 790 4 520 586 1 365 936 4 997 361 1 773 279 5 861 069 1 777 994 5 474 364 Driftsres. 204 233 569 474 104 228 454 392 332 476 851 226 167 290 583 479 Dr.res i % 15% 13% 8% 9% 19% 15% 9% 11% Res. før skatt 106 608 282 798 24 138 130 402 259 474 667 423 57 920 183 993 Res før skatt i % 8% 6% 2% 3% 15% 11% 3% 3% Årsresultat 76 829 222 753 48 187 145 409 241 498 591 643 49 552 207 585 Sum eiendeler 2 937 891 9 429 675 3 503 087 10 635 692 4 131 968 16 368 095 4 763 308 13 577 685 Egenkapital 709 481 1 970 603 700 561 2 086 817 898 196 4 300 160 921 105 2 521 194 EK-% 24% 21% 20% 20% 22% 26% 19% 19% Tot.kap.rent. 9% 9% 5% 6% 11% 8% 7% 7% Verdiskaping 1 103 872 3 584 129 1 042 378 3 747 306 1 385 286 4 570 000 1 422 881 4 411 205 Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal 1999-2002 Etter en nærmest sammenhengende prisstigning fra 1997/98, falt prisene på kvitfisk betydelig fra og med 2. kvartal 2002. Ringnotflåten har også i 2002 og 2003 hatt gode driftsår, og for store fartøyer med kombinert ringnot/flytetrål har de to siste årene vært blant de aller beste på flere tiår. Dette skyldes et godt kolmulefiske med høye priser på råstoff til mel og olje, kombinert med høy pris på sild og makrell til konsum. Utviklingen hittil i 2003 viser at store deler av fiskeflåten vil få et vesentlig dårligere driftsår enn i 2002. Dette gjelder særlig seitrålerflåten og autolineflåten. Kystflåten som med dagens priser og driftsgrunnlag har svakt eller manglende fornyelsesgrunnlag fra egen inntjening. Selv om prisnivået, særlig på fiskeslag fra bankfiske (lange/brosme) og sei har vært lavt i 2003, er det i siste kvartal en god prisoppgang, både på disse fiskeslagene og på torsk. Prisoppgang er også tilfelle på sei, men det er usikkert om dette er kortsiktig grunnet mulighet for fortsatt høye seikvoter både nasjonalt og innen EU. Det er grunn til å tro at lønnsomheten i flåten gjennomgående vil bli forbedret i 2004. 23
FISKEOPPDRETT Fiskeoppdrettsanalysen omfatter produksjon av settefisk og matfisk, hovedsaklig laks og ørret. I tillegg kommer produksjon av marine arter, dvs. kveite og torsk, samt skalldyr (skjell). I Møre og Romsdal har dyrking av skjell et svært begrenset omfang. Møre og Romsdal har om lag 100 lakse- og ørretkonsesjoner, hver på 12 000 kbm. Flere av selskapene er fullintegrerte idet de har egen settefisk- og matfiskproduksjon, samt eget slakteri. Erfaringsmessig har de mindre selskapene hatt bedre lønnsomhet enn de store. I 2003 er fylket tildelt 5 nye laksekonsesjoner av totalt 50 for hele landet. Det har nasjonalt vært en kaftig nedgang i omsetning, lønnsomhet og soliditet siden toppåret 2000. Møre og Romsdal sin andel av den nasjonale omsetningen utgjør 15%. Næringen tapte betydelige beløp i 2002, også på selve driften (driftsresultat i % av omsetningen FISKEFOREDLING Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr, samt bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers. Nasjonalt var det en nedgang i omsetningen fra 2001 til 2002 på 3%. Nedgangen i omsetningen i Møre og Romsdal var egentlig større enn det som framkommer i analysen, da det i 2002 er inkludert tre store bedrifter (med andre næringskoder) som ikke var inkludert i analysen i 2001. Basert på justerte tall for 2001 var det i realiteten en nedgang i omsetningen på 18% i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjør ved utgangen av 2002 hele 39% av den nasjonale omsetningen i bransjen. Inntjeningen i bransjen har vært marginal gjennom hele analyseperioden, og den ble ytterligere svekket i 2002. Dette gjelder både for Møre og Romsdal og landet for øvrig. Soliditeten i fiskeforedlingsbransjen i Møre og Romsdal er uendret, og noe bedre Næ.kode 05.02 1999 2000 2001 2002 Omsetning 1 893 074 14 637 781 2 004 769 17 674 206 1 738 746 13 730 436 1 778 695 11 615 193 Driftsres. 281 233 1 951 052 347 796 3 654 313 59 235 368 453-146 605-971 598 Dr.res i % 15% 13% 17% 21% 3% 3% - 8% - 8% Res. før skatt 261 643 1 577 039 384 682 3 735 565 46 637 557 957-221 232-1 576 105 Res før skatt i % 14% 11% 19% 21% 3% 4% - 12% - 14% Årsresultat 210 115 1 169 847 293 827 2 845 714 42 837 701 487-173 138-1 264 297 Sum eiendeler 1 820 366 16 487 463 2 247 111 21 044 707 2 739 604 22 975 853 3 316 076 21 054 584 Egenkapital 602 271 5 133 972 860 342 7 257 263 909 977 7 511 556 1 249 137 5 833 768 EK-% 33% 31% 38% 34% 33% 33% 38% 28% Tot.kap.rent. 20% 14% 23% 23% 6% 6% - 2% - 2% Verdiskaping 664 668 5 460 349 766 313 7 700 485 585 675 4 824 536 564 539 3 435 206 Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal 1999-2002 på 8% både regionalt og nasjonalt). Regnskapstallene for konsernet Pan Fish ASA inngår ikke i analysetallene. enn nasjonalt. Hele 78% av omsetningen innen fiskeforedling i Møre og Romsdal skjer i Ålesunds-regionen (slik den er definert av SSB). Den betydelige styrkingen av den norske kronen var utløsende faktor for det markante prisfallet på kvitfisk fra 2. kvartal 2002. Dette resulterte i lavere salgpriser målt i NOK for eksportører/produsenter med påfølgende tap på varelager. I neste omgang ble betalingsevnen overfor fiskeflåten lavere grunnet svekket likviditet hos kjøperne samt innstramming av driftskreditter fra banker og kredittforsikringsselskaper. Konsekvensen har vært til dels betydelige tap for produsenter/eksportører i 2002, med bortfall av aktører som følge av konkurser. Lakseeksporten fra Norge har imidlertid aldri vært større enn i 2002 med 361 000 tonn. Dette er en økning på 6,6% fra 2001. Eksportveksten har først og fremst skjedd til EU, Russland og Øst-Europa. 2002 ble også et rekordår for ørreteksporten. Eksportvolumet økte med 37,3% til 62 000 tonn. Størst økning var det i eksporten av ørret til Russland, Taiwan og Japan. Til tross for økt eksportvolum var året særdeles vanskelig for næringen med utfordringer i forbindelse med minstepris, tilspisset konkurranse og en sterk krone. (kilde: Årsmelding 2002 Eksportutvalget for fisk) Møre og Romsdal har en sterk posisjon innenfor marine arter, med om lag 10 aktører. Denne delen av oppdrettsnæringen er i en tidlig fase og den står derfor fortsatt overfor mange utfordringer. Situasjonen i næringen er for tiden (okt-03) preget av lave priser i EU grunnet overproduksjon, høye priser i USA grunnet underskudd på laks fra Chile/Canada, negativ inntjening for norske aktører både i 2002 og 2003 samt en betydelig prisoppgang i perioden august - oktober. Næ.kode 15.2 1999 2000 2001 2002 Omsetning 6 986 077 23 169 912 7 148 067 22 479 259 7 951 521 23 041 861 7 676 194 19 543 108 Driftsres. 136 845 411 127 170 208 567 985 200 004 467 587-18 322-148 240 Dr.res i % 2% 2% 2% 3% 3% 2% 0% - 1% Res. før skatt 37 014 65 718 50 090 264 724 112 413 34 589-5 746-306 075 Res. før skatt i % 1% 0% 1% 1% 1% 0% 0% - 2% Årsresultat 34 689 40 362 31 693 231 195 84 217-70 786 15 143-250 048 Sum eiendeler 2 788 864 11 760 891 2 923 481 12 727 331 3 372 027 13 293 065 3 543 922 12 634 670 Egenkapital 623 369 2 742 161 656 928 3 088 094 773 176 3 201 828 854 363 2 662 217 EK-% 22% 23% 22% 24% 23% 24% 24% 21% Tot.kap.rent. 7% 6% 7% 7% 8% 5% 5% 4% Verdiskaping 1 368 916 5 483 624 1 355 873 5 587 745 1 466 714 5 616 809 1 355 994 4 630 208 Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal 1999-2002 Prisene på sild steg betydelig fra 2001 til 2002. Deretter falt prisnivået betydelig i takt med kronestyrkelsen, noe som medførte store tap for produsenter med dyr sild på lager. Makrell har ikke hatt samme prisutvikling, men også her har marginene i 2002 vært pressede. I tillegg ble utenlandske landinger betydelig redusert som følge av økt aktivitet i UK, en trend som har fortsatt i 2003. Overkapasitet og svak lønnsomhet preger mao. pelagisk fiskeindustri. Utviklingen så langt i 2003 viser at inntjeningen i landindustrien er mer normalisert med mindre tap. Det er ventet at morgendagens struktur vil inneholde færre og større anlegg der geografisk beliggenhet i forhold til fiskefelt vil være avgjørende. En todelt næring er skissert med produksjon av salt/klippfisk av ferskt råstoff i Norge og salt/klippfisk av frossenfisk flyttet ut. VERFT 4 Næ.kode 35.1 1999 2000 2001 2002 Omsetning 7 354 888 33 619 174 6 496 518 27 152 893 8 389 380 29 944 633 8 826 887 30 864 554 Driftsres. 445 371 1 242 874 176 108 680 518 455 607 590 551 362 299 792 986 Dr.res i % 6% 4% 3% 3% 5% 2% 4% 3% Res. før skatt 430 613 1 032 555 181 902 536 232 429 567 1 922 021 354 406 1 072 950 Res før skatt i % 6% 3% 3% 2% 5% 6% 4% 3% Årsresultat 328 248 766 298 121 482 379 653 332 188 1 826 629 251 214 1 002 323 Sum eiendeler 3 507 980 15 935 552 3 950 055 15 671 953 4 604 476 31 139 531 5 553 790 39 971 404 Egenkapital 1 162 065 4 578 934 1 167 707 4 266 153 1 232 116 10 951 840 1 136 899 15 524 474 EK-% 33% 29% 30% 27% 27% 35% 21% 39% Tot.kap.rent. 12% 9% 6% 6% 13% 14% 9% 10% Verdiskaping 1 810 750 11 825 900 1 457 677 9 856 183 1 846 349 10 411 346 1 825 265 11 343 167 Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal 1999-2002
Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, båter, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphogging og produksjon av annet flytende materiell. Omsetningen innen verftsbransjen i Møre og Romsdal økte med 5% fra 2001 til 2002, mot 3% nasjonalt. Lønnsomheten blant verftene i fylket ble noe redusert i 2002, men mindre redusert enn lønnsomheten nasjonalt. Det er betydelig forskjeller mellom de ulike verftene med hensyn på lønnsomhet, og Akerverftene samt Ulstein Verft AS er de ledende i så måte. 2002 var et år som i stor grad ble preget av høy produksjon av skip, men allerede i 2003 er det klare tegn til redusert aktivitet. Ingen verft i vårt område har pr. i MEKANISK INDUSTRI dag tilfresstillende ordresituasjon for 2004, selv om det har vært en viss ordreinngang høsten 2003. Det har i Møre og Romsdal imidlertid vært en nedgang i egenkapitalandelen i bransjen i analyseperioden. Stor aktivitet i årene 2000 2002 i næringen har gjort at soliditeten er svekket, men bransjen har totalt sett en tilnærmet uendret løfteevne hva angår prosjekter en kan ta på seg. Den store positive endringen i soliditeten nasjonalt er blant annet et resultat av endring i næringskoder for en del større bedrifter. Arbeidskapitalen (= omløpsmidler kortsiktig gjeld) blant verftene i vårt fylke er omtrent uendret i forhold til 1999 og 2000, men noe redusert i forhold til 2001. Også dette innebærer at selskapenes evne til å påta seg nye prosjekter i stor grad er opprettholdt. Verftene i Møre og Romsdal står for 29% av den totale omsetningen innen verftsindustrien mot, 28% i 2001. Holder en imidlertid de større offshoreverkstedene samt Unitor AS utenfor analysen viser den at skipsverftene i Møre og Romsdal står for hele 47% av verftsomsetningen i Norge. Hele 94% av verftsomsetningen i Møre og Romsdal skjer i Ulsteinsvik-, Molde- og Ålesunds-regionen (slik de er definert av SSB). Næ.kode 28, 29 1999 2000 2001 2002 Omsetning 5 804 180 55 685 313 6 783 328 49 974 810 9 153 729 58 139 248 9 698 465 56 897 859 Driftsres. 251 192 2 336 036 46 224 1 771 740 376 223 2 496 908 461 845 2 444 231 Dr.res i % 4% 4% 1% 4% 4% 4% 5% 4% Res. før skatt 172 399 2 366 001-155 451 1 132 346 144 056 768 155 309 823 2 568 284 Res før skatt i % 3% 4% - 2% 2% 2% 1% 3% 5% Årsresultat 118 442 1 759 380 384 549 1 653 703 93 857-108 114 150 570 1 784 801 Sum eiendeler 7 933 479 44 517 893 13 320 108 51 716 527 13 368 257 53 012 879 13 037 441 56 469 802 Egenkapital 4 590 434 16 485 085 5 217 773 17 396 369 5 618 891 17 175 888 6 389 928 18 696 734 EK-% 58% 30% 39% 34% 42% 32% 49% 33% Tot.kap.rent. 5% 9% 2% 6% 4% 8% 5% 9% Verdiskaping 2 714 724 26 542 442 3 339 512 24 584 536 4 203 000 26 859 000 4 469 900 27 435 156 Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal 1999-2002 Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. Hovedtyngden av aktiviten gjelder bedrifter som retter seg mot maritim industri, og aktivitetsutviklingen innen bransjen gjenspeiles derfor i stor grad av utviklingen innenfor verftsindustrien. Analysen viser at omsetningen innen mekanisk industri i Møre og Romsdal økte med 544 mill kroner eller 6% fra 2001 til 2002. Hele økningen er knyttet til at Rolls-Royce Marine i 2002 økte sin omsetning fra 4,2 til 5,2 mrd kroner. Dette selskapet utgjør dermed over 50% av omsetningen innen bransjen. Møre og MØBELINDUSTRI Romsdal sin andel av den samlede omsetningen innen bransjen har gradvis økt i analyseperioden fra 10% i 1999 til 17% i 2002, noe som i stor grad må tilskrives aktivitetsutviklingen innen Rolls-Royce Marine. Lønnsomheten regionalt er noe styrket, men ikke i samme grad som nasjonalt. Soliditeten i bransjen er også styrket ved at EK-andelen siste året for Møre og Romsdal sitt vedkommende økte fra 42% til 49%. Soliditeten i bransjen vurderes derfor samlet sett som svært god selv om det er store individuelle variasjoner. Den gode egenkapitalsituasjonen i Rolls-Royce Marine slår kraftig ut i tallene for Møre og Romsdal. Også denne bransjen har begynt å merke lavkonjunktur og svekket norske konkurranseevne. Den betydelige økningen vi har sett i omsetning de senere år forventes derfor å snu til en mindre nedgang i 2003. Soliditeten gir grunnlag for at bedriftene i denne bransjen i større grad kan beholde og utvikle kompetanse og kapasitet også gjennom svake konjunkturer og dra nytte av en fremtidig konjunkturoppgang. Næ.kode 36.1 1999 2000 2001 2002 Omsetning 3 391 608 8 555 097 3 652 163 9 177 556 3 635 904 9 586 807 3 616 377 9 301 900 Driftsres. 124 698 390 106 155 126 345 421 148 480 311 601 219 334 371 194 Dr.res i % 4% 5% 4% 4% 4% 3% 6% 4% Res. før skatt 102 863 340 584 106 275 283 066 78 603 214 844 184 590 306 433 Res før skatt i % 3% 4% 3% 3% 2% 2% 5% 3% Årsresultat 72 569 233 864 67 674 206 618 67 954 158 342 162 360 259 384 Sum eiendeler 1 798 546 4 789 444 1 968 436 5 733 963 2 060 992 6 062 496 1 860 457 5 640 021 Egenkapital 528 114 1 579 151 562 337 2 113 330 555 464 2 147 420 582 281 2 096 496 EK-% 29% 33% 28% 37% 27% 35% 31% 37% Tot.kap.rent. 9% 9% 10% 9% 9% 7% 15% 9% Verdiskaping 1 837 775 4 468 901 1 896 570 4 623 981 1 905 000 4 872 000 2 006 401 4 813 505 Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal 1999-2002 Møbelanalysen omfatter alle aksjeselskap som produserer sittemøbler, spise- og skapmøbler, madrasser, garderobe, kjøkken og baderomsinnredninger, samt andre møbler og innredninger for kontor og butikk m.v. Produsentene i Møre og Romsdal representerte i 2002 39% av den totale omsetningen i norsk møbelindustri, noe som er omtrent uendret fra året før. Hele 81% av omsetningen innen møbelbransjen i Møre og Romsdal skjer i Ålesunds-regionen (slik regionen er definert av SSB). Ut fra analysetallene kan det i første omgang se ut som om lønnsomheten innen møbelbransjen i Møre og Romsdal ble bedret i 2002, ved at ordinært resultat før skatt i % av omsetningen økte fra 2% i 2001 til 5% i 2002. Situasjonen i fylkets møbelindustri kan imidlertid best illustreres ved å trekke Ekornes ut av analysen. Driftsresultatet i % av omsetningen går da ned fra 6% til 2% og ordinært resultat før skatt fra 5% til 0%. Resultatet påvirkes også sterkt av større tap hos noen enkeltbedrifter. Det er store variasjoner med hensyn til lønnsomhet hos de enkelte produsentene og omtrent halvparten av møbelbedriftene i Møre og Romsdal går med overskudd. Totalkapital-rentabiliteten går uten Ekornes ned fra 15% til 6%, mens soliditeten forblir den samme. 2002 var preget av betydelig fall i eksport, mens hjemmemarkedet jevnet seg ut, men med en svak økning av importmøbler. Markedet for kontrakt/kontor-møbler falt kraftig. Sterk kronekurs har også bidratt til en svak utvikling på eksportmarkedet. To større møbelbedrifter i fylket gikk konkurs i 2002. Møbelindustrien er inne i en omstillingstid, og det skjer mye positivt innen produktutvikling/ design, samtidig som det har vært en positiv utvikling innen produksjonen. Flere og flere av stoppmøbelbedriftene har lagt snekkerarbeidet til underleverandører og valgt å spesialisere seg på søm/stopp, produktutvikling/design, montering og markedsarbeid. Konkurransen i markedet antas å bli enda hardere fremover. Det er spesielt produsenter i mellomsjiktet på pris som vil merke dette. Møbelprodusentene vil også merke utviklingen på butikksiden, hvor det etableres mer spesialbutikker og nye konstellasjoner av kjeder. Det vil være viktig å utvikle nisjeprodukter og spisse produktene med godt design. Også internasjonalisering vil være et viktig verktøy for å sikre seg marked i en stadig mer presset internasjonal konkurranse. 5
REISELIV Næ.kode 55 1999 2000 2001 2002 Omsetning 891 092 28 426 960 873 426 28 047 106 1 009 993 30 905 573 949 322 29 440 896 Driftsres. 23 420 884 271 25 932 619 672 5 030 360 318 7 897 771 064 Dr.res i % 3% 3% 3% 2% 0% 1% 1% 3% Res. før skatt 2 801 530 401 5 806 249 171-25 524-165 553-15 513 251 648 Res før skatt i % 0% 0% 0% 1% - 3% - 1% - 2% 1% Årsresultat 2 810 341 868 1 124 529 877-17 161-69 884-14 998 201 593 Sum eiendeler 644 388 19 042 504 650 702 19 522 064 891 428 20 796 747 818 937 21 373 778 Egenkapital 131 219 3 450 344 152 530 3 623 164 201 967 3 955 024 167 721 4 232 409 EK-% 20% 18% 23% 19% 23% 19% 20% 20% Tot.kap.rent. 5% 7% 5% 5% 1% 3% 2% 5% Verdiskaping 655 440 20 972 086 649 376 20 549 655 770 000 23 022 000 705 156 21 650 389 Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal 1999-2002 Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift og kantineog cateringvirksomhet. Vi har i år vurdert om bransjekode 633 (reisebyrå, turistkontor og reisearrangører) burde vært inkludert i analysetallene. En del omsetning ville da blitt dobbeltregistrert, og vi besluttet å ikke inkludere disse tallene, men fortsette å operere kun med næringskode 55 som reiseliv. Analysen viser en nedgang i omsetningen på 5 6% innen reiselivsbransjen både i vårt fylke og landet for øvrig. Dersom en ser på trenden over flere år, er det en økning fra 1999 til 2002 på 6% i vårt fylke mens landet for øvrig har en økning på vel 3% i samme periode. Driftsresultatet viser en svak forbedring, men er ikke på linje med landet for øvrig. Det er generelt for svakt. Omsetningsnedgangen for 2002 skyldes nok for en stor del sterk kronekurs og effekten av 11. september. En skal merke seg at til tross for omsetningsnedgangen er marginen forbedret. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er på hele 74% både regionalt og nasjonalt. Utviklingen i 2003 er influert av usikre internasjonale forhold som invasjonen i Irak og SARS-epidemien i Asia. Cruisetrafikken har merket dette best. Antallet passasjerer er opprettholdt, men tilleggssalg av varer og tjenester er redusert vesentlig. Turene er lagt ut på tilbud med den følge at mindre betalingsdyktige kunder har valgt cruise. Den positive effekten av en svekket kronekurs vil først vise seg i regnskapene for 2004. KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) KIFT-analysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. Kunnskapsbasert verdiskaping er vanskelig både å se og måle. KIFT- bedriften lever i en slags «symbiose» med sin kunde, og dette er med på å skape en sterk relasjon til markedet. Endringer i rammebetingelser og konjunkturer i den eksisterende næringsstrukturen får tilsvarende konsekvenser for KIFT-bedriftene. KIFTbedriftene har en viktig rolle som «agenter» i fornyelsen og moderniseringen av den etablerte næringsstrukturen både i fylket og nasjonalt. Næ.kode 72, 74.1-1999 2000 2001 2002 74.14, 74.2 74.5 Omsetning 2 013 067 87 995 771 1 400 314 95 658 445 1 456 797 119 142 530 1 700 461 99 375 957 Driftsres. 133 175 3 814 631 95 016-300 756 127 106-12 216 142 122 039 174 819 Dr.res i % 7% 4% 7% 0% 9% - 10% 7% 0% Res. før skatt 147 627 4 334 559 111 090-2 066 299 146 198-19 739 172 149 962-8 596 771 Res før skatt i % 7% 5% 8% 2% 10% - 16% 9% - 9% Årsresultat 106 365 3 312 375 307 037-1 538 198 100 458-1 593 701 104 507 9 614 161 Sum eiendeler 1 143 173 97 289 475 1 433 849 127 875 472 1 316 055 156 588 757 1 540 047 116 724 380 Egenkapital 293 797 32 071 146 518 417 43 006 329 469 240 47 690 737 514 030 34 638 450 EK-% 26% 33% 36% 34% 36% 31% 33% 30% Tot.kap.rent. 14% 8% 11% 3% 14% - 9% 13% - 2% Verdiskaping 1 014 149 59 209 049 1 006 497 62 741 262 1 113 000 76 403 000 1 248 915 68 371 294 Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal 1999-2002 Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjør 2% mot 1,2% i 2001. Omsetningen økte i 2002 med 17%, mens den nasjonalt gikk ned med 17%. Lønnsomheten innen KIFT-segmentet er samlet sett fortsatt god i Møre og Romsdal, mens den er tilsvarende svak nasjonalt. Lønnsomheten varierer imidlertid betydelig mellom de ulike bransjene i segmentet. I Møre og Romsdal står databehandlingsvirksomhetene for 17% av omsetningen. Denne bransjen har et resultat før skatt i % av omsetningen på 7%. Regnskap og revisjon står også for 17% av omsetningen, men har et resultat før skatt i % av omsetningen på 13%. Arkitekt/teknisk konsulentvirksomhet er den største av KIFT-bransjene i fylket med hele 46% av omsetningen. De er også den mest lønnsomme med et resultat før skatt i % av omsetningen på hele 16%. En forklaring på den gode lønnsomheten er at KIFTbedriftene i hovedsak er underleverandører til de typiske industribedriftene i fylket (skipsindustri, møbel og fisk/marine). Alle disse har hatt vanskeligheter den senere tiden. Problemene har medført økt fokus på omstilling og effektivisering, noe som igjen kan ha medført en økning i kjøp av tjenester/produkter blant annet innenfor IKT og teknisk-rådgivning. Soliditeten både i Møre og Romsdal og nasjonalt er på et akseptabelt nivå. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er stor også innen KIFT-segmentet (ca 70%). Årsaken til dette er lav vareinnsats/ høy arbeidsinnsats i produksjonen. 6
LANDBRUK Driftsgranskningene 1998 1999 2000 2001 i jord- og skogbruk Gjennomsnittstall M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet per bruk Produksjons- 672 709 541 686 677 242 537 584 723 538 573 796 752 313 585 804 inntekter i alt * Nettoinntekt 351 953 338 176 337 894 342 891 372 537 375 447 383 860 369 179 Driftsoverskudd 194 911 167 639 171 053 153 238 204 843 173 077 222 036 169 660 Vederlag til arb. og 140 281 131 852 124 789 124 319 137 054 134 978 147 171 133 969 egenkapital pr. årsverk Eiendeler i alt 2 142 404 1 822 579 2 224 323 1 902 539 2 307 462 1 944 369 2 340 820 2 001 302 Kortsiktig gjeld 237 634 161 207 262 693 168 550 255 518 166 368 269 105 173 908 Langsiktig gjeld 522 639 432 109 590 321 473 085 656 020 483 794 679 885 522 363 Egenkapital 1 382 131 1 299 263 1 371 310 1 260 905 1 395 924 1 294 207 1 391 830 1 305 031 * Innbefatter ulike typer tillegg knyttet til produksjonen Tabell 11: Den økonomiske utviklingen innen LANDBRUKET i Møre og Romsdal 1998 2001. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører årlige driftsgranskninger i jord- og skogbruket etter landsdel. Møre og Romsdal er i denne sammenhengen en del av Vestlandet, representert med rundt 60 bruk. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra 2001. Alle resultatene er regnet om til 2001-kr etter konsumprisindeksen. Årsverk i jordbruket er fra 2001 redusert fra 1875 timer til 1860 timer. Alle resultatmålene i tabellen er derfor regnet om til kr per årsverk à 1860 timer. I tillegg til NILF er fylkesmannens landbruksavdeling og SND benyttet som kilder. Hovedtendensene i 2001 for Vestlandet er at det var et svært godt år for svineholdet, svakt resultat for frukt og sauehold, og uendret resultat for melkeproduksjon. 2001 viste en nedgang i driftsoverskuddet på 2% i gjennomsnitt for Vestlandet sammenlignet med 2000. Møre og Romsdal har derimot en økning på 8,4%. Dette skyldes hovedsakelig større bruk/ produksjonsomfang i vårt fylke, og at driftsoverskuddet per bruk for kombinasjonen melk/svin økte med hele 42% fra 2000 til 2001. Vederlag til arbeid og egenkapital viser en liten nedgang på -0,7% fra 2000 til 2001 for Vestlandet. Møre og Romsdal kommer imidlertid ut med en økning på 7,4%. Dette har og med kombinasjonen melkeproduksjon/svinehold å gjøre. Økningen for denne driftsformen er på hele 29%. Nettoinntekt i gjennomsnitt per bruk for Vestlandet viser en nedgang på 1,7% fra 2000 til 2001. Også her kommer Møre og Romsdal ut med en liten økning (3,0%). Størrelsen på nettoinntekten skyldes i stor grad inntekter utenom bruket. Av viktige strukturelle utviklingstrekk i fylket til og med 2002 er det viktig å peke på at antall bruk har gått ned med 25% siste ti år, og er nå under 4000. Fylket er fremdeles et sterkt husdyrfylke med ca. 10% av husdyrproduksjonen i landet. Jordbruksareal i drift har også i 2002 en svak nedgang, noe vi så første gang i 2000. Møre og Romsdal var fylket med størst omsetning av melkekvoter i 2002. Siden 1997 har imidlertid ca. 800 bruk årlig kjøpt kvote, og styrket sitt driftsgrunnlag. Fylket hadde 72 samdrifter i melkeproduksjonen ved utgangen av 2002, noe som utgjør 7,7% av melkeproduksjonen i fylket. Framtidsutsiktene for landbruket forventes å ligge innen fortsatt modernisering og effektivisering av tradisjonelt landbruk, med større vekt på samarbeid mellom bønder. Videre ligger det muligheter innen ny næringsutvikling med bl.a. økt omfang av lokal foredling og omsetning av landbruksprodukter. NYSKAPING Tall fra Brønnøysundregistrene viser at det ble registrert 993 nye foretak i alt i Møre og Romsdal i 2002. Dette var 36 foretak mindre, og en nedgang på 3,4% fra 2001. Fra 2000 til 2002 har det vært en nedgang i nyregistrerte foretak på 190 en nedgang på hele 16%. Fram til november 2003 er det registrert 736 nye foretak i Møre og Romsdal. Dette er 191 foretak færre enn på samme tid i fjor, og en nedgang på over 20%. Ut fra dette kan det se ut til at nyskapingen, ikke overraskende, får en ytterligere nedgang fra 2002 til 2003. Nyregistrerte foretak per 1000 innbyggere i 2002 er for Møre og Romsdal 4,1, mens landsgjennomsnittet er 4,6. Også for 2002 trekker etableringsraten i Oslo på 7,3 kraftig opp. På landsbasis ligger Møre og Romsdal på en 11. plass sammen med Rogaland. Hordaland lå litt over, Sogn og Fjordane litt under dette. Fordelt på økonomiske regioner er det Ålesundsregionen som i 2002 hadde den høyeste etableringsraten, mens Kristiansunds-regionen lå lavest. Regionene Surnadal, Sunndalsøra og Ørsta/Volda hadde en økning fra 2001 til 2002. NYE REGISTRERTE FORETAK 2000 2001 2002 Antall pr. 1000 innb. Antall pr. 1000 innb. Antall pr. 1000 innb. Møre og Romsdal 1183 4,9 1029 4,2 993 4,1 Landet 26431 5,9 22053 4,9 20750 4,6 Landet uten Oslo 20798 5,2 17889 4,5 16984 4,2 NYE REGISTRERTE FORETAK 2002 FORDELT PÅ ØKONOMISKE REGIONER Regioner Folketal Nye foretak Pr.1000 innb. Molde 60779 230 3,8 Kristiansund 33776 120 3,6 Ålesund 84295 371 4,4 Ulsteinvik 26225 113 4,3 Ørsta/Volda 18604 74 4,0 Sunndalsøra 10551 45 4,3 Surnadal 10079 40 4,0 7
FRAMTIDSUTSIKTER Både NHO og Aetat i fylket kartlegger gjennom årlige «bedriftundersøkelser» arbeidsgiveres forventinger til bla. sysselsettingsutviklingen. Undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, blant annet fordi de opererer med ulik bransjeinndeling samt at NHO sin undersøkelse er avgrenset til egne medlemsbedrifter mens Aetat dekker hele arbeidsmarkedet. Hver for seg gir de likevel verdifull innsikt i forventet utvikling i arbeidsmarkedet. NHOs bedriftsundersøkelse for 2003, som ble gjennomført i januar 2003, viser at medlemsbedriftene forventer en omsetningsnedgang på 235 mill, mot en forventet økning på 1,9 milliarder i undersøkelsen i 2002. Verkstedindustrien forventer en betydelig nedgang i omsetningen. De fleste bransjer, som kjemisk, møbel og fiskeri forventer svak vekst inneværende år mens energi oppgir størst forventninger til vekst i omsetningen. NHO bedriftene forventer en viss økning i eksporten, men en betydelig nedgang i investeringene. Aetats bedriftundersøkelse for 2003 viser at 18% (25%) av bedriftene i fylket forventer en økning i sysselsettingen mens 15% (11%) forventer nedgang. Samlet forventes det en nedgang på om lag 400 medarbeidere i 2003. Dette utgjør 0,4% av arbeidstakerne. Det er første gang siden Aetat startet med bedriftsundersøkelsen (1994) at arbeidsgiverene forventer en nedgang i antall ansatte. Det er et klart skille mellom regionene i år. Fortsatt kan man spore en viss optimisme både på Nordmøre og i Romsdal, selv om den er betydelig lavere enn i samme undersøkelse i fjor. På Sunnmøre derimot er det flere arbeidsgivere som sier de forventer færre ansatte for året som kommer enn arbeidsgivere som sier de forventer flere ansatte. OMSETNING 40 35 30 25 20 15 10 5 0 EKSPORT Omsetning for nøkkelbransjene i Møre og Romsdal 1999-2002. Mrd. kroner 1999 2000 2001 2002 KIFT Reiseliv Møbelindustri Verft Mekanisk industri Fiskeforedling Fiskeoppdrett Fiskeri Størst nedgang i sysselsettingen (6,5%), ventes for næringsområdet «Produksjon av maskiner og transportmidler». Andre næringsområder som forventer nedgang er møbelindustrien (3,5%) og undervisningssektoren (3,5%). «Bygg og anleggvirksomhet» forventer en vekst på 2,6% og eiendomsdrift/forr.messig tjenesteyting en vekst på hele 11,1%. Eksport av tradisjonelle varer etter produksjonsfylke i mill. kroner 2001 og 2002 Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Rogaland Vestfold Østfold Tallene så langt i 2003 viser en fortsatt stigende arbeidsledighet som i gjennomsnitt er oppe i 3,9% ved utgangen av oktober, mot 2,8% for samme periode i fjor. Til og med september 2003 har Møre og Romsdal eksportert for vel 12 mrd. kr, en nedgang på 13,3% sammenlignet med samme periode i fjor. Fortsatt preges industrien av konkurser, permitteringer og oppsigelser. Samtidig foregår det en «utflagging» av arbeidsplasser til lavkostland. Nedbyggingen av norsk industri har gått raskere enn forventet. I 2001 la SSB til grunn en reduksjon i antall industriarbeidsplasser på 10 000 frem mot 2010. I april i år spådde Holden utvalget at 20 000 industriarbeidsplasser ville forsvinne i løpet av de neste 10 år. Fra tredje kvartal 2002 til tredje kvartal 2003 er sysselsettingen i norsk industri redusert med ca. 20 000 personer. Som en kontrast til dette står fylket foran en av Norges største industriutbygginger i forbindelse med ilandføring av gass fra «Ormen Lange». Utbyggingen vil ha en total ramme på ca. 55 mrd. Både utbyggingen og driftsfasen vil gi store direkte og indirekte vekstimpulser for flere bransjer i regionen. Det har vært en betydelig endring i rente og kronekurs etter at disse undersøkelsene ble gjennomført, endringer som har styrket norsk konkurranseevne. Dette skulle isolert sett gi grunn til optimisme mht. sysselsetting, eksport mv. Det må likevel tas høyde for at disse endringene i noen grad ligger inne som forventinger i arbeidsgivernes anslag samt at slike endringer i rammevilkår normalt vil gi positive sysselsettingseffekter først på noe sikt. Det kan derfor forventes en noe svakere økning i ledigheten ut 2003, en utflating i 1. kvartal 2004 og muligheter for en liten nedgang fra 2.kvartal 2004. SYSSELSETTING Buskerud Telemark Nordland Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Troms Aust-Agder Finnmark * Fiskeoppdrett: Matfisk-, stamfisk og FOU og klekkeri- og settefisk ** KIFT ): Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) Oslo 2001 2002 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 Sysselsatte i en del utvalgte næringer i Møre og Romsdal 4.kv. 2002 kilde: SSB kilde: SSB ekh.no foto: Øivind Leren og Møre og Romsdal fylkeskommune