Mobil vinningskriminalitet

1 Mobil vinningskriminalitet En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2013 Kand.nr : 88 Antall ord:6591

Sammendrag Kriminalstatistikken viste at vinningskriminalitet begått av personer fra Romania, Litauen og Polen har økt etter de nevnte landene ble EU-medlemmer. Samtidig har regjeringen hatt en økt fokus på virkningene av et åpnere Europa det siste tiåret (Meld. St. 7, 2010)(Hansen, 2010) (Kripos, 2012). Regjeringen stortingsmelding nr. 7 (2010) kartla tiltak for å forebygge mobil vinningskriminalitet. Det har i en stor grad handlet om en mer effektiv etterforskning, muligheter for å tilpasse lovgivningen til kriminalitetstypen, økt samarbeid og informasjonsdeling og en større bruk av inndragning. Dette er tiltak som blir brukt i straffesakskjeden, etter at kriminalitet har skjedd. En forklaring på hvordan dette forebygger mobil vinningskriminalitet var fraværende i regjeringens dokumenter. Derfor mente jeg at det var interessant å bevisstgjøre leserne hvordan disse reaktive tiltakene kan virke forebyggende. I oppgaven har jeg sett på politiets førende strategi for å forebygge mobil vinningskriminalitet. Jeg har sett på hvilke reaktive 1 forebyggende tiltak de vektla og hvordan tiltakene kan virke forebyggende. De reaktive tiltakene regjerningen pekte på fører til en økt oppdagelsesrisikoen. Med en økt oppdagelsesrisiko vil man kunne straffe flere mobile vinningskriminelle. I denne forbindelse har jeg drøftet straffens virkning ovenfor mobile vinningskriminelle. Straffens virkning ovenfor mobile vinningskriminelle har vist seg å være utfordrende, på grunn av store samfunnsforskjeller og åpne grenser i Europa. Ulike lovgivninger gjør også internasjonalt arbeid vanskelig. Øst-Europa er blitt sett på som en ny kriminalitetstrussel, og jeg har sett på hvordan straffen kan forebygge, men også utfordre forebyggingen. Det er etiske dilemmaer ved en økt straffeforfølging mot personer fra Øst-Europa. Dette kan forsterke stemplingen og håndhevelsen ovenfor denne gruppen. Den økte oppdagelsesrisikoen som følger av situasjonelle tiltak, kan også endre verdier som verdsettes i Norge. 1 Reaktive tiltak settes inn etter kriminalitet er begått. 2

1 Innholdsfortegnelse 1. Forord... 2 2. Innledning... 3 2.1 Avgrensninger... 3 3. Metodekapittel... 5 4. Teori... 7 4.1. Mobil vinningskriminalitet... 7 4.2. POP... 8 4.3. Situasjonell forebygging... 9 4.3.1. Situasjonelle tiltak... 9 4.3.2. Rasjonell aktør-teorien... 9 4.3.3 Rutineaktivitetsteorien... 10 5. Forebygging av mobil vinningskriminalitet... 11 5.1. Tiltak i kampen mot mobil vinningskriminalitet... 11 5.2. Punktenes reaktive virkning... 12 6. Virkninger av økt oppdagelsesrisiko i lys av rutineaktivitetsteorien... 14 6.1. Tilgjengelige objekter... 14 6.2. Motivert gjerningsperson... 14 6.3. Mangel på voktere... 16 7. Straffens virkning... 19 7.1. Hvordan kan vi få lovlydige mobile vinningskriminelle?... 19 7.2. Inkapasitering... 20 8. Bakenforliggende årsaker... 23 8.1. Utfordringer ved de samfunnsstrukturelle forskjellene... 23 8.2. Kunnskapsstyrte proaktive politipatruljer... 24 8.3. Uheldige konsekvenser av økt oppdagelsesrisiko... 25 9. Konklusjon... 27 10. Litteraturliste... 28 1

1. Forord Jeg har ønsket å se på et samfunnsproblem som utfordrer både politiets organisering og velferdsstaten Norge. Under praksisåret mitt var jeg på flere oppdrag som var dirkete tilknyttet mobil vinningskriminalitet. Disse oppdragene fanget min interesse, for å forstå problemet bedre. Interessen førte til at jeg dro på politiutveksling i Romania under praksisåret mitt. Etter dette fikk jeg mer inspirasjon til å skrive om mobil vinningskriminalitet og de samfunnsstrukturelle forskjellene mellom øst og vest i Europa. Mobil vinningskriminalitet er et problem som har fått økt fokus det siste ti-året, og har store ringvirkninger for samfunnet. Derfor er det spennende å se nærmere på regjeringens tiltak mot dette samfunnsproblemet. Jeg vil takke min veileder Hege Nilsen Barstad for veiledning. Jeg vil også takke Åsmund Birkeland, Elin Kippe og Pål Frogner. Dere har utvidet min forståelseshorisont gjennom samfunnskristisk undervisning. 2

2. Innledning Min oppgave handler om mobil vinningskriminalitet, som er en voksende trussel i Norge (Kripos, 2012). Under praksisåret mitt dro jeg ut på mange oppdrag i tilknytning mobil vinningskriminalitet (MVK). Dette gjentakende problemet førte til at jeg ønsket å vite mer om forebyggingen av mobil vinningskriminalitet. Mobil vinningskriminalitet utfordrer politiets organisering, men også samfunnets verdier. I denne oppgaven skal jeg se på hvordan det forebygges mot mobil vinningskriminalitet nasjonalt. Det er relevant for politiets forebyggende arbeid å forstå hvordan arbeidet kan påvirke trusselen, men også samfunnet. Mange av tiltakene for å forebygge problemet er tradisjonelle reaktive tiltak, og jeg ønsker å se hvordan de er tenkt å virke. For å undersøke dette har jeg definert denne problemstillingen: Hvordan forebygges mobil vinningskriminalitet reaktivt i Norge? 2.1 Avgrensninger Aktualitetsdekningen og relevansdekning har vært sentrale i mitt utvalg av litteratur og ved avgjørelser knyttet til avgrensninger. Det er grunn til å anta at en stor del av mobile vinningskriminelle i Norge er østeuropeere. Ifølge Hugo Hansen(2010) er 75 % av gjerningspersoner som er pågrepet for MVK er fra Litauen, Polen eller Romania. MVK begrepet vil fra dette være begrenset til de øst europeiske nettverk, og i denne oppgaven begrenset til Romania, Polen og Litauen. Kripos skriver i trusselvurderingen sin (Kripos, 2012, s. 6) at: Kriminalitet som begås av utenlandske statsborgere har økt de siste årene. Det gjelder spesielt lovbrytere fra Litauen, Polen og Romania( ) Jeg har valgt å drøfte mobil vinningskriminalitet ut ifra den situasjonelle forebyggingen, fordi disse aktørene ikke oppholder seg i lokalsamfunnet over en lengre periode. Det vanskeliggjører integreringen av gjerningspersonene i samfunnet. 3

Jeg har valgt å fokusere på de situasjonelle tiltakene som prioriteres i 10-punktslisten. Dokumentet er førende i forebyggingen av MVK, og jeg velger derfor å se på denne. Jeg har valgt å ikke prioritere tilgjengelige objekter i kriminalitetstriangelet. Dette fordi jeg har ønsket å se hva politiet konkret gjør og hvilke konsekvenser dette fører til. 4

3. Metodekapittel Metode er måten jeg metodisk har gått frem for å skrive oppgaven (Dysthe, Hertzberg, & Løkensgard Hoel, 2010). Jeg har valgt å skrive en teoretisk oppgave, der jeg har benyttet litteratur til å belyse problemstillingen. Ved å se på dokumenter som er styrende i politiets arbeid nasjonalt, har jeg ønsket å se hvordan MVK blir forebygget nasjonalt. Jeg har innhentet stortingsmelding 7, som beskriver statens tiltak og strategi mot organisert kriminalitet. I lys av stortingsmeldingen har jeg forsøkt å forstå hvordan tiltakene og strategien kan virke forebyggende. Mitt mål med oppgaven er å belyse ulike sider ved mobil vinningskriminalitet som utfordrer forebyggingen. Jeg har først sett på ulike virkninger 10-punktslisten for å forebygge mobil vinningskriminalitet kan ha. Deretter skal jeg drøfte økt oppdagelsesrisiko i lys av rutineaktivitetsteorien. For å problematisere forebyggingen har jeg lagt vekt på to teorier innenfor situasjonell forebygging. Den første teorien er rasjonell aktør-teorien, som går ut på at vi er rasjonelle aktører som tar kost-nytte analyser før vi utfører et lovbrudd. Den andre teorien er rutineaktivitetsteorien. Teorien forklarer kriminalitet ut ifra mulighetene som oppstår i hverdagen (Lie, 2011). Min forforståelse 2 som politistudent kan ha påvirket min forståelse av mobil vinningskriminalitet og hvordan jeg drøfter ulike forebyggende tiltak. Min utfordring har vært å skape nok distanse til området, for å få oversikt over feltet. Jeg har vært en insideforsker 3, og min dannelse som politihøgskolestudent vil farge mine inntrykk. Likevel har jeg prøvd å være objektiv ved å innhente litteratur fra forskjellige aktører (Dysthe et al., 2010). 2 Forforståelse betyr at det vi oppfatter som virkeligheten, er farget av vår erfaring, persepsjon og forståelseshorisonter. 3 Innsideforsker er et begrep Rachlew (2010) benytter for å forklare hvordan forskeren beveger seg fra innsiden i et felt og ut. 5

Det er et overordnet mål i faget forebyggende oppgaver på politihøgskolen å forstå avviksproduksjon og utstøtningsmekanismer i samfunnet, og hvorfor samfunnet straffer. Undervisningen i dette faget har bidratt til å forme min forforståelse til å forstå forebygging og hva jeg har valgt ut som relevant litteratur. Jeg har benyttet meg av mye av pensumlitteraturen i dette faget. Pensumet fremhever politiets interesser og er med på dannelsen av politirollen. Dette kan ha ført til at jeg ikke har belyst temaet objektivt og saklig. For å fremheve andre perspektiver innenfor organisert kriminalitet og forebygging har jeg benyttet meg av internasjonal litteratur om organisert kriminalitet for å forstå fenomenet fra utsiden av feltet. For å problematisere straffen som forebyggingen har jeg hovedsakelig benyttet meg av Straffen som problem. I denne boken tar Johs. Andenæs(1994) tar opp problematiserer den allmenne oppfatning av hvordan straffen virker. For å se på forebyggende virkninger av straffen har jeg lest i Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet (Bjørgo & Myrher, 2011). Denne rapporten fokuserer på hvordan å skape en helhetlig forebyggingsstrategi og hvordan den reaktive 4 straffen kan virke forebyggende. I forkant av Lie (2011 ) er brukt for å få oversikt over de forebyggende strategiene. For å se hvordan politiet jobber for å forebygge mobil vinningskriminalitet har jeg hovedsaklig benyttet meg av Kampen mot organisert kriminalitet en felles innsats (Meld. St. 7, 2010) Prioriteringer og satsingsområder innenfor mobil vinningskriminalitet blir beskrevet og det blir opplistet en 10-punktsliste med tiltak for å forebygge mobil vinningskriminalitet. Denne listen har jeg forsøkt å drøfte ut ifra forebyggende litteratur. Jeg har søkt etter litteratur som forklarer hva mobil vinningskriminalitet er, for å forstå årsakene til kriminaliteten. Videre har jeg søkt etter litteratur som beskriver hvordan politiet forebygger kriminalitetstypen og hvilke virkninger tiltakene kan gi. 4 Reaktivt er et begrep som brukes om tiltak som settes inn etter en hendelse har skjedd. Forebygging kan skje etter at kriminalitet har oppstått, og et tiltak kan være å straffe (Lie, 2011). 6

4. Teori I dette kapittelet er det teori om mobil vinningskriminalitet og forebyggende metoder som setter leseren i stand til å følge med på drøftingen senere. Det er en kort redegjørelse av begrepet mobil vinningskriminalitet. Videre kommer en kort redegjørelse av begrepet POP og situasjonell forebygging. 4.1. Mobil vinningskriminalitet Begrepet mobil vinningskriminalitet blir definert slik av Kripos (2012 s. 5): «Med mobile vinningskriminelle forstås kriminelle personer som ikke har fast opphold i Norge, og som begår vinningskriminalitet og annen grov kriminalitet med hele landet som nedslagsfelt.» Mobilitet og modernitet er et særtegn med MVK (Hansen, 2010). Ifølge Einstein & Amir (1999) preges mobil vinningskriminalitet av en høy grad av profesjonalitet. Likevel er den største delen av vinningskriminalitet i Norge, begått av amatører med få forberedelser i forkant (Kripos, 2012). Vinningskriminaliteten er svært ulikartet og omhandler blant annet lommetyverier, grove tyverier fra villaer, grove tyverier fra person fra offentlig sted og innbrudd i kjøpesentre (Hansen, 2010). Mobil vinningskriminelle oppfyller ofte EUs definisjon 5 om organisert kriminalitet (Meld. St. 7, 2010). Organisert kriminalitet kan strukturere sin organisasjon på ulike nivåer. Det er primært tre nivåer, mafiastruktur, gjenger og nettverk. Mobil vinningskriminalitet er ofte organisert i løse nettverk. Det kan foregås ad hoc baserte grupper, der ressurspersonene som trengs i den spesifikke kriminelle handling benyttes (Larsson, 2008) (Kripos, 2012)(Meld. St. 7, 2010). 5 EUs definisjon av organisert kriminalitet er en internasjonal definisjon av organisert kriminalitet. Der skal 6 av punktene være oppfylt, og av de 6 punktene må punkt 1, 3, 5 og 11 foreligge. 1. Samarbeid mellom flere enn to personer, 2. Alle har egne tildelte oppgaver, 3. Samarbeidet strekker seg over lenge eller ubegrensete perioder, 4. Det brukes en form for disiplin og kontroll 5. Det foreligger mistanke om alvorlige kriminelle handlinger, 6. Virksomhet foregår i flere land (på internasjonalt nivå) 7, Det brukes vold eller annen form for trussel, 8. Organiseringen er av kommersiell eller forretningsmessige art, 9. Hvitvasking av penger er en del av operasjonene, 10. Det utøves innflytelse på politikk, media, offentlige forvaltning, rettsmyndigheter eller økonomi, 11. Aktivitetene styres av målsetting om vinning og/eller makt. Meld. St. 7. (2010). Kampen mot organisert kriminalitet - en felles innsats. Det kongelige justis- og politidepartement. Politiloven. (1995, August 4). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 7

4.2. POP Lie(2011) beskriver kriminalitetsforebygging som et bredt begrep. Hun forklarer at kriminalitetsforebygging er det arbeid politiet utfører for å tilrettelegg for tilhørighet i det lovlydige samfunn. Forebyggingsbegrepet omfatter både det å skape en økt opplevd trygghet, og minske den reelle kriminalitet i et samfunn. Politiet benytter ulike metoder i sitt forebyggende arbeid. Ulike metoder og tiltak brukes for å påvirke ulike kriminalitets faktorer og situasjoner. Politiets nasjonale arbeid mot mobile vinningskriminelle bør være hensiktsmessig, effektivt og virkningsfullt. Problemorientert politiarbeid (POP) kan være en hensiktsmessig metode for å finne de bakenforliggende årsakene til MVK, og skape innsikt til effektive forebyggende tiltak. På samme måte skriver Lie(2011) at problemorientert politiarbeid skal være den ledende metoden i politiets forebyggende arbeid. POP handler om å utføre mer proaktivt 6 politiarbeid, istedenfor reaktivt 7 politiarbeid. Ved å arbeide mer proaktivt investerer politiet i tid. Dette ved at politiet slipper å dra ut til et gjentakende problem. I POP identifiseres problemeiere. POP benytter problemeiere om de aktørene som har mulighet til å endre og påvirke de bakenforliggende årsakene til kriminalitet. Dette kan være virkningsfullt da noe av kriminaliteten politiet hanskes med, er livskriser og sosiale problemer(lie, 2011). Politiets mandat og verktøy er ikke alltid hensiktsmessig til å løse problemet på, derfor er det viktig å få til et samarbeid med aktører som faktisk har en mulighet til å endre årsakene. I POP brukes en inngående analyse, som kan gi dypere forståelse av problemet. På denne måten kan en hensiktsmessig forebyggingsstrategi velges. 6 Proaktivt politiarbeid er en av to hovedstrategier for å redusere kriminalitet. Ved proaktivt politiarbeid forsøker man å hindre at kriminaliteten oppstår. 7 Reaktivt politiarbeid er en av to hovedstrategier for å redusere kriminalitet. Ved reaktivt politiarbeid forsøker man å hindre fremtidig kriminalitet ved å oppklare lovbrudd og reagere overfor lovbrudd. 8

4.3. Situasjonell forebygging Situasjonell forebygging er en forebyggingsstrategi som analysen i POP kan konkludere er hensiktsmessig. Denne går ut på å vanskeliggjøre mulighetene til å begå kriminalitet i en konkret situasjon, istedenfor å endre de bakenforliggende årsakene til at kriminalitet oppstår. Situasjonell forebygging bygger på to hovedteorier, rasjonell aktør-teorien og rutineaktivitetsteorien(lie, 2011). 4.3.1. Situasjonelle tiltak Situasjonell forebygging prøver å gjøre lovbruddet mindre lønnsomt, mer risikabelt og vanskeligere å utføre ved å sette inn ulike typer tiltak. Et av disse tiltakene er: (Lie, 2011, ss. 261-262): Økt oppdagelsesrisiko For å øke oppdagelsesrisikoen kan man prøve å påvirke den formelle og den uformelle sosiale kontrollen. Gjennom å redusere anonymiteten kan oppdagelsesrisikoen økes, dette kan skje gjennom naturlige overvåkere. 4.3.2. Rasjonell aktør-teorien Denne teorien går ut på at mennesker prøver å unngå det ubehagelige og søker det lystbetonte. Altså at mennesket tar rasjonelle valg. I den rasjonelle avveining gjør vi kost-nytte analyser for å avgjøre om lovbruddet lønner seg. Ved å øke oppdagelsesrisikoen som situasjonell forebygging fokuserer på, skal kriminalitet forhindres i denne teorien. (Lie, 2011) (Andenæs, 1994). 9

4.3.3 Rutineaktivitetsteorien Rutineaktivitetsteorien forsøker å forklare kriminalitet ut ifra menneskers mulighet til å begå kriminalitet i de daglige rutinene. Teorien mener at alle vil begå kriminalitet så lenge muligheten er der og derfor må man prøve å redusere muligheten til å begå kriminalitet. Kriminalitetstriangelet visualiserer de tre elementene som ifølge rutineaktivitetsteorien er tilstede ved et lovbrudd. De tre elementene er en motivert gjerningsperson, et tilgjengelig objekt og mangel på voktere. Teorien fokuserer på at man må arbeide mot alle tre elementene for å forhindre lovbrudd. (Lie, 2011) Figuren er hentet fra Lie (2011, s. 258) med forfatterens tillatelse. 10

5. Forebygging av mobil vinningskriminalitet I denne delen av oppgaven skal jeg drøfte hvordan de reaktive tiltakene mot mobile vinningskriminelle virker forebyggende og hvordan de øker oppdagelsesrisikoen. 5.1. Tiltak i kampen mot mobil vinningskriminalitet For å forebygge østeuropeiske vinningskriminelle, er det utarbeidet en 10-punktsliste av regjeringen. Denne er et resultat av regjeringens fokus på mobile vinningskriminelle. 10- punktslisten kommer til å bli kort gjengitt, for å se hvordan punktene kan være reaktive.(meld. St. 7, 2010) 1. Ny trusselvurdering Det er produsert en ny trusselvurdering av Kripos om mobile vinningskriminelle (2012). 2. Ny dreiebok For at politiet skal jobbe mer enhetlig er det utarbeidet en dreiebok som skal ivareta de ulike fagområdene i politiet. 3. Innsatsstyrken Dette for å øke ressursene samarbeidet og samordningen. 4. Samarbeid og samordning - Samordningsorganet ble opprettet 2010 for å øke samarbeidet mellom politidistriktene. 5. Sentralisert etterforskning Mobilvinningskriminalitet berør ofte mer enn et politidistrikt og i de sakene kan det besluttes å iverksette sentralisert etterforskning. 6. Økt samarbeid med næringslivet Den mobil vinningskriminalitet består av ulike typer kriminalitet og en del av denne kriminaliteten er kort og identitetstyverier. I Oslo politidistrikt er det etablert en egen gruppe for å koordinere innsatsen mot denne type kriminalitet. 7. Regelverk for bortvisning Regelverket for bortvisning fungerer ikke optimalt i dag og det arbeides for å gjøre regelverket mer effektivt. 8. Overføring til soning i hjemlandet Overføring til soning i hjemlandet er etter Den europeiske konvensjonen tungrodd og regjeringen arbeider derfor med å forenkle prosedyrer i bilaterale avtaler, senest inngått med Romania i 2010(NOU, 2009). 9. Prüm-avtalen, Europol og Eurojust En fordel ved den norske deltagelse i Prümsamarbeidet som ble inngått i 2009, er at registeropplysninger som kjennemerker, DNA-profiler og fingeravtrykk blir tilgjengelig for andre medlemsland. 10. Sterkere internasjonalt politisamarbeid Enkelte land er av større interesse å samarbeide mer med, som Romania. 11

5.2. Punktenes reaktive virkning Jeg vil nå gjennomgå punktene for å se hvordan de kan virke reaktivt. Det kommer en drøfting senere i oppgaven som belyser uønskede virkninger av punktene. Punkt 3, 4, 6, 9 og 10 er punkter som fokuserer på samarbeidet nasjonalt, internasjonalt, tverretatlig og tverrfaglig. Samarbeidet og rask informasjonsutveksling er avgjørende for en effektiv politiinnsats(meld. St. 7, 2010). En effektiv politiinnsats er med på å identifisere personer og nettverk på et tidlig tidspunkt, slik at politiets ressurser på problemet blir redusert. Det økonomiske tapet påført på enkeltpersoner og samfunnet vil også reduseres. I tillegg kan den allmenne trygghetsfølelsen økes. Samarbeidet kan føre til at politiet klarer å avdekke flere nettverk og øke oppdagelsesrisikoen for nettverkene. Oppdagelsesrisikoen kan påvirke kost-nytte avveining, slik at kosten ved å utføre et lovbrudd øker (Lie, 2011, s. 254). På den andre siden kan man spørre seg om dette faktisk er forebygging, ettersom tiltakene gjør seg gjeldene etter lovbruddet er skjedd. Likevel kan et godt samarbeid føre til en bedre tradisjonell forebygging. Punkt 7 og 8 fokuserer på mulighetene for å bortvise, og overføre mobile vinningskriminelle med soning i hjemlandet. Tiltakene settes i gang etter at kriminaliteten har skjedd, og vil derfor være reaktiv forebygging. Ved å fysisk fjerne kriminelle fra samfunnet, blir muligheten for å utøve lovbrudd borte. Denne type fjerning av risiko kalles inkapasitering (Bjørgo & Myrher, 2011, p. 15). Ved å overføre kriminelle til soning i hjemlandet vil det også kunne fungere som en type avskrekking for andre østeuropeere. Fengselsforholdene i Øst-Europa er vesentlig enklere enn i Norge, noe som kan føre til at kosten i kost-nytte vurderingen blir høyere (Amnesty International Publications, 1996). Punkt 5 fokuserer på en bedre etterforskning av mobil vinningskriminalitet. En sentralisert etterforskning vil kunne øke kompetansen. Formålet ved å øke etterforskningskompetansen er å oppklare flere saker og det vil gi en økt oppdagelsesrisiko. Økt oppdagelsesrisiko er et situasjonelt tiltak. Her blir de situasjonelle tiltakene bedre samarbeid, deling av informasjon og høyere kompetanse innenfor etterforskning. Disse tiltakene kan føre til at oppdagelsesrisikoen økes. På den andre siden kan disse tiltakene føre 12

med seg uønskede virkninger. Jeg stiller også spørsmålstegn til om det er en for stor tro på straffens virkning. 13

5. Virkninger av økt oppdagelsesrisiko i lys av rutineaktivitetsteorien Mange av tiltakene i 10-punktslisten øker oppdagelsesrisikoen, derfor ønsker jeg å se på virkningene av dette i lys av rutineaktivitetsteorien. Denne teorien bygger på kriminalitetstriangelet med de tre elementene. 6.1. Tilgjengelige objekter Et av elementene er et tilgjengelig objekt. Ettersom 10-punktslisten ikke fokuserer på situasjonelle tiltak mot tilgjengelige objekter, drøfter jeg dette elementet kort. De utsatte objektene kan beskytte seg ved blant annet å utruste seg med alarmer, gjerder, belysninger og generelt gjøre det vanskeligere å utføre kriminaliteten. Dette kan gjøre objektet mindre tilgjengelig. I rutineaktivitetsteorien vil muligheten til å begå kriminalitet i hverdagen dermed reduseres. Likevel kan økt fokus på kriminalitet, gjøre at publikum faktisk kan føle seg mindre trygge(lie, 2011). En annen utfordring er at publikum kan føle seg ansvarlige for den kriminaliteten som rammer dem. Dette kan også fraskrive ansvaret og skylden som gjerningspersonene(christie N., 1986). Et annet dilemma er at det kan skje en geografisk forflytning av mobil vinningskriminalitet. Gjennom å gjøre objekter i Norge mindre tilgjenglige for kriminalitet, kan mobil vinningskriminalitet forflyttes til andre land. Mobil vinningskriminalitet kan også forflyttes til objekter i Norge, som ikke har råd til de samme beskyttelsestiltakene. Dette vil være en forsterkende segregeringseffekt. 6.2. Motivert gjerningsperson Ifølge kriminalitetstriangelet er et av de tre elementene, som skal være til stede ved et lovbrudd, en motivert gjerningsperson. En grunn til at det forebygges reaktivt mot mobil vinningskriminalitet kan være at det er vanskelig å forebygge proaktivt ettersom gjerningspersonene ikke er i Norge. Likevel kan det hevdes at økt oppdagelsesrisiko er proaktivt. Det kan være proaktivt gjennom at det påvirker 14

kost-nytte avveiningen til andre gjerningspersoner. Det kan bli en spredningseffekt og forventningene til risikoen endres(andenæs, 1994). Effektivt etterforskning med høy kompetanse innenfor området vil kunne øke oppdagelsesrisikoen og inkapasitere gjerningsmannen. Økt etterforskningskompetanse kan påvirke kosten ved å begå mobil vinningskriminalitet. Grådighet, sjalusi og følelser er det som driver personer til å utføre internasjonal grenseoverskridende kriminalitet (Einstein & Amir, 1999). Det påpekes at det er ekstremt attraktivt å være økonomisk rik. Bevisstheten om at andre er rikere og har det bedre, kan sette i gang følelser som grådighet og sjalusi. Den økonomiske krisen i Europa og den økte reisemuligheten etter Øst-Europas inntog i EU og Schengen, kan ha forsterket motivasjonen og muligheten for internasjonal kriminalitet. Statistikken viser at etter landene ble medlem i EU 8, har vinningskriminalitet begått av personer fra Litauen, Romania og Polen økt. Totalt sett har vinningskriminaliteten vært synkende fra 2002 til 2008. Det har vært en økning i vinningskriminaliteten begått av personer med opprinnelse fra Litauen, Romania og Polen. (Meld. St. 7, 2010, s. 64) For å endre motivasjonen er det foreslått strengere straffer (Politiforum). Dette er et allmennpreventivt tiltak som blir hevdet å ha en større symbolsk effekt, enn faktisk endre mengden lovbrudd(andenæs, 1994). Imidlertid gir strengere straffer muligheten til overføring til hjemlandet, og motivasjonen kan derfor reduseres. Kjell Johan Abrahamsen uttaler seg om overføring til hjemlandet til Politiforum (Buljo, K., Kolstad, S., & Randem, M., 2012, s. 12) - Det er mange årsaker til at Norge virker forlokkende på disse. Tradisjonelt lave straffer for vinningskriminelle er en av dem, men vi ser at vi der har klart å få til en skjerping, sier Abrahamsen 8 Polen og Litauen ble medlemmer av EU i 2004 og Romania i 2007. 15

Derimot mener Andenæs (1994, s. 53) at straffens lengde er underordnet oppdagelsesrisikoen i kost-nytte avveininger. Det er vanlig antatt at størrelsen av oppdagelsesrisikoen er viktigere for den allmennpreventive virkningen enn strengheten av straffen. En motivert gjerningsperson er som nevnt en side av kriminalitetstriangelet. Å øke oppdagelsesrisikoen og benytte avskrekking vil kunne påvirke gjerningspersonens motivasjon til å utføre lovbrudd. Derfor vil man med støtte i rasjonell aktør-teorien hevde at samarbeid, etterforskningskompetanse, informasjonsdeling og returavtaler virker forebyggende. 6.3. Mangel på voktere Mangel på voktere kan øke muligheten til å begå kriminalitet. I det følgende kommer jeg til å fokusere på de formelle 9 vokterne, som blant annet politi og tollvesen. Likevel påpekes det at formell kontroll er ineffektivt.(christie N., 1997) Derfor kan det sees som en bekymring at demografien endrer seg til at flere flytter til byer. Dette kan føre til at primærkontrollen reduseres. I Norge har politiet prøvd å øke samarbeidet over distriktsgrensene med blant annet samarbeidsprosjektet OP Grenseløs. Samarbeidet kan øke føre til mer effektive voktere. Deres mål var å avdekke og straffe mobile vinningskriminelle. Prosjektet er sett på som en suksess, uten å konkretisere suksessen. Jeg tenker at inkapasiteringen kan være suksessen. Ved å øke oppdagelsesrisikoen, vil man inkapasitere Østeuropeerne og på den måten få mindre kriminalitet. I 2009 sank antall grove tyverier, noe som kan tyde på at politidistriktene faktisk fikk inkapasitert mobile vinningskriminelle (Hansen, 2010). Meld. St. 7(2010) viser at det er tydelige signaler på at den organiserte kriminaliteten er økende, dette gjelder også den mobile vinningskriminaliteten. Noen internasjonale utviklingstrekk som tilrettelegger for organisert kriminalitet er moderne teknologi, enklere og raskere kommunikasjonsmuligheter, færre grensekontroller, et større internasjonalt samarbeid og store beløp i omløp (Duyne, 1996). Dette gjør det enklere for mobile vinningskriminelle å 9 Formell kontroll er kontroll preget av universalisme, regelstyring og følelsesnøytralitet og ofte utført av sekundær grupper. Rettsapparatet er et tydelig eksempel på formell kontroll Christie, N. (1997). Sosial kontroll. I L. F. (Red.), Kriminologi (ss. 91-98). Oslo: Pax. 16

operere på tvers av landegrenser og politidistriktsgrenser, noe som er utfordrende med det forebyggende arbeidet mot mobile vinningskriminelle (Kripos, 2012). Brunon Holyst (Einstein & Amir, 1999) påpeker at fallet av kommunismen i tidligere Østblokkland har hatt en ubestridt påvirkning på dynamikken og strukturen i kriminaliteten. Landene er preget av et svakt statsapparat, smutthull i lovgivningen, mildere straffesystem, sosiale uroligheter og økte muligheter for reising utenlands. Dette har ført til en økning i internasjonaliseringen i kriminaliteten. Schengensamarbeidets 10 avskaffelse av de indre grensene har økt mulighetene for grensekryssende kriminalitet på grunn av manglende voktere. En av grunnene til den økte kriminaliteten kan spores til Øst-Europas inntog i EU, ettersom kontrollen ved landegrensene ble borte (NOU, 2009:20, s. 69)(Meld. St. 7, 2010). Tidligere var det viktig å kontrollere grensene for å beskytte statens territorium. i dag fungerer grensene forebyggende ovenfor grensekryssende kriminalitet. Terroren mot World Trade Center 11.09.01 og hovedjernbanestasjonen i Madrid 11.03.03 har i ettertid representert en økning i trusselbilde. Det økte trusselbildet satt fokus på bedre kvalitative kontroll ved Schengens ytre grenser. På samme tid har den økende reiseaktiviteten skapt et behov for automatiserte inn- og utreisekontroller som er mer effektive. (NOU, 2009:20, s. 65) En bedre kvalitativ kontroll vil likevel ikke være av stor betydning for mobile vinningskriminelle fra Øst-Europa, ettersom Schengensamarbeidet 11 gjør at de fritt kan reise 10 Schengensamarbeidet ble opprettet ved Schengenavtalen i 1985 for å redusere inn- og utreise kontroll. I Schengensamarbeidet opereres det med indre og ytre grenser. Grensene mellom land som er medlem i Schengen kalles indre grenser, disse er primært kontrollfrie. Dermed kan personer fritt reise mellom land uten å vise pass. Kontroll skal likevel skje ved innreise og utreise fra Schengenområdet, altså ved det ytre grensen. Norge ble med i samarbeidet 25. Mars 2001. 11 Litauen og Polen ble med i Schengensamarbeidet i 2007. Romania ble EU-medlem i 2007, men er ikke fullt ut med i Schengensamarbeidet. NOU. (2009:20). Ny grenselov - 17

mellom Schengen-landene. Schengen har derfor opprettet kompenserende tiltak for å forebygge grenseoverskridende kriminalitet. Tiltakene er blant annet institusjonen for kriminalitetsbekjempelse, Europol, og informasjonsutvekslingssytemet SIS (NOU, 2009). 10- punktslisten mot mobil vinningskriminalitet fokuserer på økt samarbeid, noe som blir ivaretatt gjennom blant annet Schengensamarbeidet og dets institusjoner. De åpne grensene som fulgte Schengen-avtalen, reduserer muligheten til å kontrollere at Østeuropeere ikke vender tilbake til Norge. Det kan virke som en evig runddans. De overføres til hjemlandet, men vender tilbake til Norge. Morten Reppe beskriver dette i politiforum (Buljo, K., Kolstad, S., & Randem, M., 2012, s. 13): Det er svært frustrerende å se at de vi nettopp har fått utvist på bakgrunn av straffereaksjon, etter meget kort tid er tilbake i Oslo by, vanker i samme miljø, og begår tilsvarende kriminalitet Norge er ikke medlem i EU, noe som gjør at Norge kan opprettholde tollkontrollen på de indre grensene i Schengen. Tollkontrollen gjør det mulig å kontrollere vareflyten mellom landene, og øke mulighetene til å oppdage stjålet gods fra mobil vinningskriminalitet. ( Ny grenselov, 2009) Det påpekes i Ny grenslov(2009) at en sterkere kontroll av personers innreiser og utreiser er et viktig ledd i grenseoverskridende kriminalitet, men at dette også vil ramme de lovlige reisende. En sterkere kontroll vil motarbeide formålet med Schengen, som blant annet er en større frihet for enkeltindividet. En konsekvens av den grenseoverskridende kriminaliteten er at land med ulike nasjonale lovgivninger blir bundet opp i arbeidet. Effektiv utveksling av informasjon og samarbeid internasjonalt kan bli vanskeliggjort av omfattende formelle krav til prosedyrer. Å fokusere på det internasjonale samarbeidet som påpekes i 10-punktslisten, kan derfor være viktig for å forebygge både proaktivt, og reaktivt (Meld. St. 7, 2010). Politiets grenseovervåkning og inn- og utreisekontroll. Oslo: Norges offentlige utredninger. 18