Dato: 04.05.2015 MØTEREFERAT Referat plenumsmøte i fylkeselevrådet 30.4.2015 Til stede: Fraværende: Referent: Vår referanse: Faste medlemmer: Marius Pettersen fra Holmen vgs, Sander Søbye fra Dønski vgs, Øyvind Abildgaard fra Eikeli vgs, Petter Hansen fra Nadderud vgs (fra kl. 9.30), Kaja Twardowska fra Nesbru vgs, Sander Bjerknes fra Rud vgs (til kl. 13.30), Andrea Trydal fra Stabekk vgs, Carl Victor Waldenstrøm fra Valler vgs, Lene Elisabeth Eide fra Drømtorp vgs, Andrea Jonasdal fra Frogn vgs (fra kl. 11), Eskild Gausemel Berge fra Vestby vgs, Kristian Markus Ambro fra Ås vgs, Sivaani Nirmalanathan fra Lillestrøm vgs, Hanna Huseklepp fra Lillestrøm vgs (til kl. 13), Carina Wolden fra Skedsmo vgs (til kl. 14.30), Kajashny Rasathurai fra Mailand vgs, Ingeborg Mikkelsen fra Jessheim vgs, Ingrid Stensjøen fra Jessheim vgs, Thea Grønsten fra Nannestad vgs, Lone Andreassen fra Nes vgs. Vararepresentanter som møtte: Ulrik Oswall Ruschke fra Ås vgs, Markus Berggren Hagen fra Bjertnes vgs, Stephanie Maria Grace Powell fra Skedsmo vgs (til kl.14.30), Sivert Wallander Bjerkely fra Kjelle vgs, Magnhild Sandbakken fra Hvam vgs. Observatører: Ronja Gulbrandsen fra Elevorganisasjonen (til 13.30), Sondre Sjåstad fra Jessheim vgs, Andreas Nilsson, elev- og lærlingombud. Kristin Minh Leistad fra Asker vgs, Tonje Wettre fra Bleiker vgs, Petter Hauge-Corneliussen fra Rosenvilde vgs, William Høie og Knut Høie Guettler fra Sandvika vgs, Helene Svendsrud fra Nesodden vgs, Danyal Nabi fra Roald Amundsen vgs, Ingrid Lovise Angvik Hellenes fra Ski vgs, Henrik Dolonen Holmgren fra Ås vgs (vara møtte), Astrid Jansen Gjersvik fra Bjertnes vgs (vara møtte), Caroline Jensen fra Bjørkelangen vgs, Eva Helen Nyland Wang fra Sørumsand vgs, Simon Bjørn Kristiansen fra Lørenskog vgs, Tresor Virgil Debasse Dion fra Skedsmo vgs (vara møtte), Lise Elmine Ingebrigtsen fra Strømmen vgs, Thuy Vy Cao Nguyen fra Mailand vgs, Glenn Robert Lunde fra Kjelle vgs (vara møtte), Arshak Asraf fra Rælingen vgs, Nicolai Drager fra Hvam vgs (vara møtte), Linn E. Hexeberg fra Eidsvoll vgs. Lærlingrepresentanter: Pernille Hjerpseth (trukket seg) og Marius Kløften. Ragnhild Irja Enstad 2013/3852-61 EMNE Pkt. OPPGAVE/SAK 10/15 Orienteringer - Orientering om ØstsamUng i v/ Markus og Sander i internasjonal gruppe. På ØstsamUng-møtet i mars jobbet de med skolehelsetilbud i de forskjellige fylkene, og jobbet fram ØstsamUngs standpunkter, blant annet ønsker de minimumskrav for helsesøster per antall elever, elektroniske systemer, og riktig synlighet for skolehelsetjenesten. ØstsamUng presenterte sin sak om skolehelsetjeneste i videregående skole for kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet, som består av fylkesordførerne, fylkesrådmennene og opposisjonslederne i østlandsfylkene. Saken har også blitt presentert for fagpolitisk utvalg for opplæring og kompetanse, av Andrea fra fylkeselevrådet i Akershus og en representant fra Hedmark Ungdommens fylkesting. - Den gode akershuseleven v/ Markus. Markus sitter i en arbeidsgruppe, sammen med to representanter fra Elevorganisasjonen, som jobber med hvordan satsningen «Den gode akershusskolen» kan involvere elevene mer direkte.
Side 2 av 4 Arbeidsgruppa jobber med utformingen av en holdningskampanje som blant annet skal inneholde en startpakke/prosjektbeskrivelse til skolene. Arbeidsgruppa ønsker å inkludere skolene i arbeidet, og medieelever i utformingen av materiell. Det vil komme mer info rundt skolestart. - VoKS v/ Carina. Carina og flere andre i fylkeselevrådet sitter i en referansegruppe for varslings- og krisehåndteringssystemet VoKS ii. De har hatt flere møter og har nå fått presentert bilder og hvordan systemet skal bli. Carina viste skjermbilder av appen og krisesenteret. Det ble en diskusjon rundt personvern, og hvordan det skal håndteres dersom systemet skal brukes også ved, for eksempel, mobbesaker. Carina noterte seg problemstillingen og tar med til prosjektet at det er noe usikkerhet rundt personvernet og forslag om at terskel for å utløse alarm bør settes. - Høringssvar til Utdanningsdirektoratet v/ Petter. Utdanningsdirektoratet sendte i februar forlag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven på høring. Styret valgte å svare på det ene av tre høringsnotater, om fraværsgrenser. Det ble lagt ut en oppsummering av høringsnotatet med spørsmål til besvarelse av representantene i fylkeselevrådet. 18 skoler svarte. Flertallet gikk i mot forslaget om fraværsgrenser. Se vedlagt høringssvaret som ble sendt til Udir. - Nasjonalt ungdomsråd v/ Petter. Noen ledere av ungdomsråd på fylkesnivå har tatt initiativet til å opprette et nasjonalt ungdomsråd som skal jobbe for å etablere en nasjonal ordning for ungdomsmedvirkning (som Ungdommens Storting). Rådet skal ha to møter i året, og et stormøte/årsmøte. - Diverse informasjon v/petter. Det skal være dialogmøte mellom styret og hovedutvalget for utdanning og kompetanse 2. juni, der styret skal legge frem årsrapport og evaluering. - Orientering om regional plan for areal og transport v/ Plansekretariatet, Marit Øhrn Langslet. Fordi befolkningen er forventet å øke i Oslo og Akershus fram mot 2030, er det viktig å ha en helhetlig plan for vekst og utvikling, der Oslo og Akershus samarbeider. Planforslaget har vært ute på høring, og har fått mange innspill. Ønsker også innspill fra barn og unge. Se vedlagt presentasjon. o Mål om at regionen skal være bærekraftig, bevare grønne områder og ha et effektivt og miljøvennlig transportsystem o I planforslaget har de valgt en modell for utviklingen som konsentrerer veksten, men med mange knutepunkter, også lenger ut i fylket, ikke bare i nærheten av Oslo. Minst 10 000 innbyggere er grensen for å være knutepunkter. o For å ha gode kollektivtransporttilbud trengs mer midler fra staten. o Per i dag er de fleste arbeidsplassene i Oslo og vest i Akershus, noe som gir mye pendling og lang reisevei. Planen legger opp til at det skal utvikles «arbeidsplassklynger» i Ski og Ås, og Lillestrøm. o Planen gir prinsipper, men løsningene må finnes i hver enkelt kommune. Kommunene må satse på noen lokalsentre for bygging, med god kollektivtransport.
Side 3 av 4 o Fylkeselevrådet kan gi innspill til planen, innen 12. mai. - BSSSC Youth v/ Markus. Fylkeselevrådet har gjennom ØstsamUng vært med i det baltiske nettverket BSSSC Youth iii. Nettverket hadde møte i Drammen 16.- 18. april, med delegater fra fylkene på Østlandet og andre land i Østersjøområdet. Markus og Andrea representerte Akershus. Delegatene jobbet med strategi og handlingsprogram for nettverket, og valgte en ny representant til styret i BSSSC. Markus jobbet med «Green Politics» i workshop-delen, som er ett av fire områder som BSSSC Youth har valgt å jobbe med. De diskuterte blant annet atomkraftverk, manglende infrastruktur for å frakte grønn energi, og panteordninger. Det var også et studiebesøk på Arbeidsinstituttet i Buskerud. Se vedlagte rapport. 11/15 Evaluering av fylkeselevrådet og årsrapport Representantene ble delt inn i fire grupper, og ble bedt om å diskutere evalueringsspørsmål som var utsendt på forhånd, se vedlegg. Spørsmålene ble også diskutert i plenum. De fleste representantene var enige om at opprettelsen av fylkeselevrådet har gitt en mulighet til påvirkning og en arena for læring. Rådet blir brukt som rådgivende organ, og har fungert etter vedtektene. Mange uttrykker at rådet ikke fungerer godt nok når det gjelder lærlinger, og at dette bør styrkes. De ønsker seg også mer tyngde og påvirkningskraft hos politikerne. Følgende vedtektsendringer ble foreslått: - Øke antall lærlinger fra to til seks (to per region) vedtatt - Kutte antall styremedlemmer (nestleder, leder og tre styremedlemmer) falt - Øke antall styremedlemmer falt. - Øke minimum antall møter til fem falt - Øke minimum antall møter til seks - vedtatt - Stryke spesifisering av at første møte skal være i september/oktober i 4 vedtatt - Legge til et punkt i 10 om at mandatperioden for valgt representant er ett år vedtatt. Forslag til vedtektsendringer vil bli sendt til politisk behandling i hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkestinget, sammen med evaluering og årsrapport. 12/15 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus 2016-2030 v/ Karin O Sullivan, avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse (KFF). Karin ga en oppdatering på det som har skjedd med planen siden forrige presentasjon for fylkeselevrådet, på januarmøtet. Det har vært oppstartsmøte 5. mars, og studietur til Rogaland og Vest-Agder. Det jobbes nå med mål og strategier for planen. To rådgivere fra Østfold fylkeskommune presenterte et prosjekt som heter «Østfoldmodellen for fysisk aktivitet», der blant annet interessedelt kroppsøving er sentralt. Se vedlagte presentasjon. Elevene velger mellom «idrettsglede» og «bevegelsesglede».
Side 4 av 4 Kommentarer fra fylkeselevrådet: - Læreren er viktig og påvirker hva man gjør - Hva man gjør i kroppsøvingstimen er viktig, blant annet er mange mer interessert i å lære teknikk for å trene på senter enn for eksempel volleyballteknikk. - Noen skoler/lærere gjør undersøkelser i begynnelsen av skoleåret for å finne ut av elevenes ønsker. - Hvis skolen har idrettslinje har de mer utstyr som kommer de andre elevene til gode. Karin O Sullivan fra KFF ba om innspill til noen temaer i planen. De ønsker å jobbe videre for at ungdom skal være et viktig satsningsområde og bli prioritert i planen, og tar med seg innspillene videre i prosessen. 13/15 Eventuelt Det var ingen saker på eventuelt i ØstsamUng er et ungdomsnettverk tilknyttet Østlandssamarbeidet. Fylkene i Østlandssamarbeidet stiller med inntil fem ungdomsrepresentanter hver, fra ungdomsmedvirkningsorganer på fylkesnivå. Nettverket møtes to ganger i året, der ungdommene jobber med felles saker, erfaringsutveksling og forberedelse til deltakelse i de internasjonale nettverkene AER Youth Regional Network og BSSSC Youth. ii For mer informasjon, se referat fra oktobermøtet i fylkeselevrådet. iii Baltic Sea States Subregional Cooperation er en politisk nettverksorganisasjon der alle landene rundt Østersjøen kan delta, og skal fremme regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter og EU. Styret i BSSSC har to plasser til ungdomsrepresentanter som velges for to år av gangen. Ungdomsnettverket BSSSC Youth har to møter i året, hvorav ett holdes i forbindelse med BSSSCs årsmøte.
Rapport for BSSSC Youth møtet 16. - 18. April Drammen Kristian Markus Ambro Dette var ett møte jeg ønsket å være en representant på for Norge og Akershus fylkeskommune siden Internasjonalt samarbeid og ungdom er noe som spesielt interesserer meg, og jeg hadde stor tro på jeg kunne gjøre en god jobb. BSSSC er i tillegg en organisasjon som jeg har deltatt på møter hos før, og forrige møte jeg deltok på ga mersmak. Målsettingen min var å kunne være en god representant og få relevant erfaring som jeg kunne ta med tilbake til Akershus Fylkeskommune sitt Elevråd. Før jeg dro hadde jeg gjort opp noen forventinger om hvordan jeg skulle jobbe og hvordan møtene skulle fungere basert på hvordan det fungerte i Jurmala. Denne gangen var det jo altså ett rent ungdomsmøte, det vil at det var kun ett BSSSC Youth arrangement og ikke for hele BSSSC. Derfor var det jo selvfølgelig langt færre deltakere, men på en annen side var alle de som var der mer på min egen alder og jeg hadde stor tro på at det skulle bli lærerik tur. På dette arrangementet var flere ting som skulle bli gjort, blant annet å velge en ny representant fra BSSSC Youth til BSSSC styret. Siden Kevin Kiraga sitt verv var omme, og Hanna Kivimaka sitt verv blir ferdig nå førstkommende høst, måtte det bli valgt en ny representant nå og enda en ny i høst. Ettersom det kun ble lagt fram en kandidat, synes jeg det var veldig heldig at dette var Nellija Karpusenkova fra Latvia da hun virket som en meget engasjert jente som hadde tydelige mål om å gjøre en god jobb og relevant erfaring. Det ble holdt en Workshop med forhåndsbestemte temaer, nemlig Youth And Health, Social Innovation, Green Politics og School and work. Jeg jobbet med Green Politics slik som jeg gjorde i Jurmala, og ble veldig fornøyd med arbeidet vi gjorde der. Vi snakket om alternative energikilder, Tyskland sine atomkraftverk og hvordan disse skal bli byttet ut, løsningen som norske myndigheter har på elektriske bilder og manglende infrastruktur angående transport av strøm i Tyskland. Til slutt fikk hver gruppe presentere det man hadde jobbet med, og jeg synes at alle workshoppene hadde gjort en veldig god jobb. Det ble også satt opp til en tur til AI(Arbeidsinstituttet) i Drammen, som er ett alternativt tilbud til videregående elever der det fokuserer på å sette klare mål og i større grad lære gjennom praksis. Her fantes det blant annet linjer som mekanisk verksted, café, catering, service og salg. Helhetsinntrykket mitt er at møtet var veldig bra og suksessfullt gjennomført, jeg synes det er leit at dette var det siste møtet mitt med BSSSC.
Evaluering av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble opprettet i 2013, og går nå mot slutten av sitt andre operative år. Politikerne vedtok at ordningen skulle evalueres etter to år. Som grunnlag for evalueringen ber vi om at fylkeselevrådet tenker gjennom de følgende spørsmålene for å forberede seg til plenumsmøtet 30. april, gjerne sammen med elevrådet ved sin skole. Spørsmålene tar spesielt for seg vedtektene. Spørsmålene skal diskuteres i grupper på plenumsmøtet. Oppfyllelse av vedtekter Fylkeselevrådets mandat er, i følge vedtektenes 1, å være et fellesorgan for elever og lærlinger i offentlig videregående opplæring, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg. Formålet er, i følge 2, at AFE skal arbeide aktivt for å ivareta elevers og lærlinger interesser i Akershus, gjennom: - å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, - sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker - å øke deres samfunnsengasjement. 1. Fungerer fylkeselevrådet som et fellesorgan for elever og lærlinger i Akershus? 2. Gir fylkeselevrådet råd til skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg? 3. Oppfyller fylkeselevrådet sitt formål? a. Har elevers og lærlingers medvirkning i det politiske nivået blitt styrket gjennom opprettelsen av fylkeselevrådet? b. Har elever og lærlinger fått medbestemmelse og mulighet til påvirkning i fylkeskommunale saker gjennom fylkeselevrådet? c. gjør deltakelse i fylkeselevrådet at deres samfunnsengasjement øker? Hvordan gir dette utslag? 4. Bidrar fylkeselevrådet til: a. å øke samfunnsengasjement? b. en følelse av identitet Akershusidentitet? c. positiv endring i samfunnet? d. kunnskap om fylkeskommunen og dens ansvarsområder? e. kunnskap om de forskjellige fagfeltene som det jobbes med (i år spesielt i undervisningskompetanse, kollektivtransport, psykisk helse og tobaksskadeloven) Endring av vedtekter Bør modellen endres? Se vedtektene. Bør noe i vedtektene endres? 5. Bør vedtektene inneholde flere føringer på hvem som kan bli valgt inn i fylkeselevrådet? For eksempel at lederen i elevrådet skal være representanten i fylkeselevrådet, eller at det må være noen i styret på skolen.
6. Styret i fylkeselevrådet: fungerer ordningen med plenum og et styre på syv personer? Hvis ikke, bør det være flere i styret? Færre? Hva bør endres? 7. Lærlinger: a. Gir fylkeselevrådet en arena der lærlinger kan ha medvirkning? Hvorfor/hvorfor ikke? b. Hvis nei, hvordan kan dette gjøres bedre? c. Bør det være flere lærlinger i fylkeselevrådet? 8. Er det noe annet i vedtektene som bør endres? 9. Er det noe i vedtekten som absolutt ikke bør endres? Medvirkning 10. Opplever representantene i fylkeselevrådet at deres råd blir tatt til følge/at de blir hørt? a. av politikere? b. av fylkesadministrasjonen? c. av skoleledelsene? d. andre? Praktisk 11. Opplever fylkeselevrådet at informasjon tilrettelegges for dem? 12. Opplever representantene at møtene er a. riktig gjennomført i følge vedtektene (innkalling, referat, stemmegiving)? b. godt organisert, ryddige? c. nyttige og lærerike? d. hyggelige? Videreføring? 13. Bør fylkeselevrådet som ungdomsmedvirkningsorgan videreføres? a. Hvorfor/hvorfor ikke? 14. Bør modellen bestå slik den er i dag eller bør den endres? Hvordan? (Henger sammen med spørsmålene om endring i vedtektene)
Bakgrunn ü Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 260 000 frem til 2030 ü Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med 8-9 000 pr år ü Viktig at Oslo og Akershus samarbeider om å legge til rette for veksten Akershus fylkeselevråd, Oslo 30.04.15 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet Mål ü Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utfordringer ü Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. ü Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport.
Veien til et planforslag: 3 modeller for 2030 Konsekvensbeskrevet for næringsutvikling, boligmarked, transport, nedbygging av arealverdier og kommuneøkonomi Funn: Kursendring gir muligheter 1. Høyere arealutnyttelse og begrenset spredt utbygging sparer grønne arealer 2. Bygging av leiligheter møter fremtidig boligbehov 3. Konsentrasjon av veksten til noen steder bedrer grunnlaget for kollektivtransport og lokale tilbud 4. Langsiktig satsning på noen byer gir best mulighet for et bredere arbeidsplasstilbud flere steder og bedre balanse i transportsystemet 5. Økt vekst i «bybåndet» gir minst vekst i biltrafikken 6. Økte midler til kollektivtransport og bedre utnytting av infrastrukturen gir bedre fremkommelighet på veiene og mindre klimautslipp 1: Videreføre dagens kommuneplaner 2: Konsentrert utvikling av byer 3: Fortetting i mange knutepunkter Regional areal- og transportstruktur 1. Videreutvikle Oslo by som landets hovedstad 2. Styrke regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner i Akershus 3. Utvikle bybåndet med bedre sammenhenger i bystrukturen og høy utnytting av kollektivtransport 4. Prioritere utvikling av noen lokale byer og tettsteder i Akershus 5. Opprettholde gode og stabile bomiljø utenfor de prioriterte vekstområdene Arealbruk - strategier A1 Konsentrere hoveddelen av veksten til prioriterte vekstområder A2 Utvikle prioriterte vekstområder med bykvalitet A3 Innenfor prioriterte vekstområder bør vekst gå foran vern A4 Utenfor prioriterte vekstområder bør vern gå foran vekst A5 Lokalisering av alle typer arbeidsplasser bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett plass A6 Utvikle terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk utenfor byene
Transport - strategier T1 Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur T2 Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, kollektivreiser og bykvalitet T3 Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur T4 Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport T5 Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport Problemstillinger ü Transport Hva skal til for at folk flest kjører mindre bil i Oslo og Akershus? Følg med! ü Arbeidsplasser Hva slags arbeidsplasser ønsker dere i regionen framover, og hvor bør disse være? ü Boligbehov Hvor og hvordan vil dere bo i fremtiden? Hvilke kvaliteter vil dere se etter? www.plansamarbeidet.no
REPAC «Bevegelsesglede» PRESENTASJON AV: ØSTFOLDMODELLEN FOR FYSISK AKTIVITET Interessedelt kroppsøving Yrkesfagmodellen Formålet med kroppsøving Hva er interessedelt kroppsøving? Inspirere til livslang bevegelsesglede og fysisk aktiv livsstil Situasjonen i dag: 80% av elevene trives i faget, liker innholdet og kommer godt overens med læreren 20% av elevene trives ikke I faget, liker ikke innholdet og kommer ikke like godt overens med læreren, Omtrent 50% forstår ikke meningen med faget Elevene får mulighet til å velge mellom bevegelseglede og idrettsglede
Interessedelt kroppsøving BEVEGELSESGLEDE IDRETTSLGEDE IDRETTSGLEDE BEVEGELSESGLEDE Fokus på fysisk aktivitet og lek, hvor treningsmetoder og aktiviteter blir lagt opp med tanke på å ha det gøy med fysisk aktivitet. Her vil du møte mange nye og annerledes aktiviteter og spillvarianter, men også noen tradisjonelle idretter. Fokus på fysisk aktivitet og idrett hvor treningsmetoder og aktiviteter blir lagt opp med tanke på idrettslig utvikling. Her vil du møte mange tradisjonelle lagidretter og individuelle idretter, men også nye aktiviteter. Du vil lære om hvordan du kan ta ansvar for egen trening og helse, og få erfaring med ulike treningsmetoder og varianter. Undervisningen vil bli lagt opp med tanke på mye variasjon mellom de ulike aktivitetene. Du vil lære om treningsmetoder som kan gi deg idrettslig utvikling. Undervisningen vil ofte bli lagt opp som små emnekurs innen de ulike idrettene/aktivitetene Mer glede Bedre trivsel i faget Mer interessant og meningsfullt Økt fysisk aktivitetsnivå på fritiden Har du lyst til å prøve ut alternative aktiviteter, og ønsker å lære om hvordan du kan ha glede av å være fysisk aktiv, kan dette være en variant for deg Er du glad i tradisjonelle idretter og ønsker å lære om hvordan du kan trene og utvikle deg innen idrett, kan dette være en variant for deg Elev sitater; Elev sitater; BEVEGELSESGLEDE «Det syns jeg er veldig bra, det er jo litt forskjellig, bevegelsesglede er jo litt mer for de som kanskje vil gjøre litt forskjellig, som ikke er så veldig teknisk da, at du kanskje bare har det litt mer for gøy holdt jeg på å si, jeg føler i hvert fall at de som ikke tar idrett så alvorlig har tatt bevegelsesglede, så de som tar idrett får kanskje utviklet seg mere, hvis de liker sport og sånn» IDRETTSGLEDE «Jeg syns det er veldig bra fordi, det er jo selvfølgelig noen som bare vil leke og noen som vil ta det litt mer seriøst. Jeg vil gjerne ta det veldig seriøst da og da syns jeg det er bra» BEVEGELSESGLEDE «Først så var jeg helt innstilt på å ta den mest idrettslige linja, for nå tenkte jeg at jeg skulle bli mer sporty, men så tenkte jeg at hvis jeg ikke føler at jeg ikke mestrer det, så er det ikke noe gøy, og da er heller ikke dette noe jeg kan mestre og ha det gøy i. Og da blir jeg mer motivert da» IDRETTSGLEDE «Jeg liker det her bedre, sånn at vi har samme gren over en periode jeg vil vite hvor mye jeg hadde forbedret meg, det kan vi lissom ikke med forskjellig hver gang»
Elev sitater; Pedagogiske suksesskriterier «Det har jo gjort at jeg gleder meg til gymtimen da, jeg har jo begynt å trene litt mer hjemme og for jeg har jo lyst til å komme meg opp i helse og sånn, så det er veldig positivt» «nå prøver jeg virkelig, selv om jeg ikke er noe flink i det ene eller det andre, men jeg gjør så godt jeg kan. Og det har jo gitt bra karakterer det. Så jeg føler det at selv om du ikke er en sporty jente/idrettsjente så kan du få bra karakterer selv om. Det er kult» «Mamma fikk sjokk, det var ikke noe hun kunne sett for seg at jeg skulle fått 5 i gym, de blir jo stolte av meg da. Da blir jeg glad. Trenger at noen er stolte av meg» Gode overganger Følelse av kompetanse Hvilke ferdigheter løftes frem? Tro på at det er mulig Følelsen av medbestemmelse Læringsmiljø; trygt og aksepterende å bli sett Sosial tilhørighet; samme målperspektiv? Relasjonsbygging Fravær: Lavere fravær i de klassene som gjennomførte interessedelt kroppsøving sammenlignet med de klassene som gjennomførte ordinær kroppsøving Resultater oppsummert: Mer glede og trivsel i faget Mer interessant og meningsfullt Økt fysisk aktivitetsnivå på fritiden Økt tro på egen kompetanse => økt deltagelse => bedre læringsutbytte => helseeffekt Mindre fravær i kroppsøvingstimen Færre med karakter 1 og IV
Yrkesfagsmodellen En til to ekstra time med fysisk aktivitet, knyttet til kompetansemål i læreplan for felles programfag. Organisatoriske suksesskriterier: http://www.smaalenene.no/nyheter/article6246759.ece Bedre fysisk form Gode relasjoner Godt klassemiljø Bedre rustet i verkstedstimene Mer fokus på helserelaterte tiltak blant elever og lærere Interessedelt kroppsøving Timeplanlegging parallellegging Lærerressurs God informasjon Mulighet til å bytte variant Løse opp variantene Erfaringsutveksling underveis Byggfagsmodellen Timeplanlegging unngå 1.time Engasjert byggfagslærer Lærere som gode rollemodeller Fokus på helse i alle fag Erfaringsutveksling underveis Utfordring: yrkesretting av kroppsøving REPAC studien The relevance of physical activity contexts in the every-day life of adolescents Hvordan påvirker de ulike bevegelseskontekstene ungdoms hverdagsliv, atferd og utvikling gjennom ungdomstiden? Kroppsøving Ungdommen i utvikling Selvorganisert fysisk aktivitet Organisert idrett