Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 - konsekvenser for rådgiverne Kjersti Botnan Larsen
På høring høst 2009 Endring av forskriften Anbefalt formell kompetanse Anbefalte kompetansekriterier
Anbefalte krav til formell kompetanse for rådgivere Sikter til hvilken utdannelse rådgiveren bør ha Problem: i dag ingen regulering i oppll. av rådgiveres formell kompetanse. Oppll. 10-1 gjelder for undervisningsstilling - kan komme til anvendelse indirekte Basert på elevens rett til nødvendig rådgivning, jf. oppll. 9-2 og forskrift til oppll. Kap. 22 (psl. Kap. 7) Kravene er anbefalinger Skoleeier avgjør selv om disse følges.
Anbefalte kompetansekriterier for rådgivere Basert på elevens rett til nødvendig rådgivning Sikter til rådgivers kunnskap, ferdigheter og holdninger Også dette er anbefalinger Skoleeier som avgjør Kan brukes av skoleeier ved ansettelse og ifbm kompetanseutvikling Kan brukes av den enkelte rådgiver ifbm kompetanseutvikling Felles kompetansekriterier og særskilte kompetansekriterier
Forskriftsendringen Nytt kapittel 22 om retten til nødvendig rådgiving trådte i kraft 1.1.2009. For tolkning av de ulike bestemmelsene se rundskriv: Udir-2-2009
Bakgrunnen for endringene OECDs landrapport fra 2002 om rådgivningen i Norge 9-2: uklar og vag formulering som fører til at det stort sett er overlatt til skolene å definere hva som er nødvendig rådgivning. Store forskjeller i tilbudet elevene får. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Elevene opplever rådgivningen som overfladisk og ikke tilpasset den enkelte. Mange elever får ikke tilbudet de har krav på. Rådgiveren opplever tidspress og rådgiverkompetansen er svak. 2006: forslag sendt på høring, men trukket tilbake St.meld. nr. 16 (2006-2007) Undersøkelser viser at mange elever opplever at dagens system ved en del skoler er basert på at elevene selv søker råd. Mange fanges ikke opp av tilbudet og får ikke det tilbudet de har krav på. St. meld. angir hva som må reguleres nærmere i forskriften
Forskriftsendringen Tar utgangspunkt i oppll. 9-2 Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål Utfordringer som forslaget tok sikte på å løse: Tydeliggjøre at eleven har en individuell rett til nødvendig rådgivning Presisering og tydeliggjøring av innholdet i elevens rett Felles prinsipper for rådgivning Formålet med rådgivningsformen Tydeliggjøre rådgivers oppgaver Få frem forskjeller og likheter mellom utdannings- og yrkesrådgivere og sosialpedagogiske rådgivere Understreke at rådgivningen må ses i en helhet og at samarbeid er viktig.
Klarere krav til kvalitet og innholdet i elevens rett Har valgt og ikke definere en klar minstenorm, dette ville kunne bli en maksimumsnorm ved dårlig økonomi Har valgt skjønnsmessige begrep, dette innebærer tolkningsrom Men elevens rett er ufravikelig.
Oversikt 22-1 fellesbestemmelse 22-2 sosialpedagogisk rådgivning 22-3 utdannings- og yrkesrådgivning 22-4 skoleeiers ansvar
22-1 Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk.
Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.
22-2 Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen.
Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: klarleggje problem og omfanget av desse kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.
22-3 Utdannings- og yrkesrådgivning Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke eit langsiktig læringsperspektiv.
Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar.
Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå 8. 13. årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnarskap for karriereveiledning og heimen.
22-4 Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova 13-10. Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande.
Noen konsekvenser Individuell rett hva innebærer det? Kan ikke settes tilside pga økonomi innebærer ikke en ubegrenset rett til rådgivning Heller ikke at eleven kan kreve rådgivning på et bestemt tidspunkt. Forholdet til årstimetallet Sier ikke noe om organisering, men om oppfyllelse av elevers rettigheter ikke kommunal tjeneste Ikke noen regulering av hvordan rådgivningen skal organiseres Men: skal være tilgjengelig på skolen. Dermed blir rådgivningen knyttet til den enkelte skolen. Ikke bare gruppevis eller skriftlig, men også individuell rådgivning! 22-2 og 22-3 inneholder ikke en uttømmende angivelse av hva de ulike rådgivningsformene inneholder. Skolen må ha planer og jobbe systematisk for å sikre et tilfredsstillende tilbud Rådgivning er hele skolens ansvar helhetlig og integrert med skolens øvrige virksomhet