NO EN Sosiologi-årsstudium Vil du arbeide for og med mennesker? Ønsker du innsikt i samfunnet, samfunnets institusjoner og utvikling? Da er sosiologistudiet for deg. Studiet gir studentene innblikk i mellommenneskelige relasjoner på ulike nivå. Studiet tar i tillegg sikte på å tilføre studentene kritisk og konstruktiv forståelse av samfunnets sosiale, politiske og økonomiske dimensjoner. ÅRSSTUDIUM I SOSIOLOGI Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist 15.04.2015 Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Studiet vil kunne ha stor relevans for mange arbeidsfelt i offentlig og privat virksomhet. Årsstudiet gir f. eks undervisningskompetanse i ungdomsskolen og i videregående skole i samfunnsfag. Sosiologiske kunnskaper kan brukes ti...l å utrede og klarlegge årsaker til sosiale problemer som for eksempel arbeidsledighet og kriminalitet. VIDERE UTDANNING Årsstudiet gir grunnlag for videre sosiologiske studier på bachelor- og masternivå. Studiet egner seg også som del av allmennlærerutdanning, eller som basis for forståelse av og innsikt i samfunnsutviklingen. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 19
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Sosiologiske tenkemåter SO114S 10 SP Obligatoriske emner 60 Studiepoeng Makt og ulikhet SO115S 10 SP Akademisk tekst EX152S 10 SP Vår 2016 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 10 SP Hverdagsliv SO108S 10 SP Samfunnets institusjoner SO116S 10 SP Side 2 av 19
Studieplan ÅRSSTUDIUM I SOSIOLOGI Årsstudiet i sosiologi gir en innføring i fagets historie og, dets metoder og teoretiske grunnlag. Studiet gir innsikt i hvordan samfunnet fungerer, hva som påvirker og regulerer våre handlinger og valg, og hvordan kulturen og samfunnet formes og endres OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Årsstudiet i sosiologi er et akademisk studieprogram som gir grunnlag for videre studier i sosiologi på bachelornivå. Sosiologi er den grunnleggende vitenskapen om samfunnet og det sosiale liv. Årsstudiet gir en bred innføring i fagets historie, dets teorier og metoder og hvordan sosiologisk teori og forskning kan gi innsikt i sosiale prosesser, samfunnsforhold og samfunnets utvikling. Årsstudium i sosiologi gir innsikt i temaer som ungdom og identitet, hverdagsliv, samfunnets institusjoner, makt og sosial konflikt. Deler av undervisningen er obligatorisk, se beskrivelsen til det enkelte kurs. Pensum består også av bøker og artikler på engelsk. LÆRINGSUTBYTTE En kandidat med fullført årsstudium i sosiologi skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidatene skal: ha grunnleggende kunnskap om sentrale begreper, temaer og teoretiske retninger i sosiologien ha innsikt i hvordan samfunnet er bygd opp og fungerer ha en grunnleggende forståelse av hvordan samfunnet både former og formes av menneskers liv, interesser og handlingsvalg kjenne til ulike forskningsområder og forskningsmetoder i faget Ferdigheter: Kandidatene skal: kunne reflektere kritisk over spesifikke tema og samfunnsforhold i lys av sosiologisk teori kunne tilegne seg informasjon og fagkunnskaper og framstille dette slik at det belyser et saksfelt eller en problemstilling kunne vurdere sosiologiske forskningsbidrag og bedømme deres bruk av teori og metode kunne anvende sosiologisk kunnskap i vurdering og utredning av sosiale forhold og temaer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Studieprogrammets eksamens- og vurderingsformer inkluderer skoleeksamen, og hjemmeeksamen. Enkelte emner har obligatorisk undervisning og muntlig fremlegg, se beskrivelsen av det enkelte emne. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Side 3 av 19
AVSLUTTENDE EKSAMEN Årsstudium i sosiologi består av flere emner med tilhørende eksamen som fordeles over høst- og vårsemesteret. UTENLANDSOPPHOLD Studieprogrammet gir ikke mulighet for studieopphold i utlandet. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 19
Emnebeskrivelser (6) Sosiologiske tenkemåter SO114S Kurset gir en generell innføring i sosiologiens grunnleggende tenkemåter. Kurset gir innføring i sentrale begreper og forståelsesformer i faget, med særlig vekt på Durkheim, Weber og Marx, og på de ulike retninger i faget som disse teoretikerne har vært opphav til. Kurset tar sikte på å gi studentene en grunnleggende forståelse av hva sosiologi er som teoretisk disiplin og analytisk tilnærmingsmåte. Emnet legger basis for videre studier i sosiologi, sosialfag og andre samfunnsvitenskaper. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur SOSIOLOGISKE TENKEMÅTER SO114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist 15.07.2015 00:00:00 HILDE BERIT MOEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 73 49 E-post: hilde.b.moen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter endt emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Kandidatene skal: Ha grunnleggende kunnskap om sosiologiens klassiske perspektiver Ha bred kunnskap om ulike sosiologiske synsvinkler og tenkemåter Ha bred kunnskap om sosiologiens sentrale begreper og teorier Forstå betydningen av å anvende ulike synsvinkler og perspektiver på spesifikke sosiale fenomener Ferdigheter: Kandidatene skal: Kunne anvende sosiologiske begreper og tenkemåter i drøfting av sosiale fenomener Kunne vurdere og anvende ulike perspektiver i forhold til en problemstilling Kunne reflektere kritisk over sosiale og samfunnsmessige forhold ved hjelp av sosiologisk kunnskap Kompetanse: Kandidatene skal: Kunne tilegne seg teoretisk kunnskap Kunne drøfte sosiale og samfunnsmessige spørsmål ut fra ulike perspektiver og synsvinkler Kunne presentere og drøfte sosiologisk teori skriftlig Side 5 av 19
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Tjora, Aksel og Willis, Evan (2006) På sosiologisk spor. En innføring i sosiologisk forståelse. Tapir Akademisk Forlag (200 sider). Martinussen, Willy (2008): Samfunnsliv. Innføring i sosiologiske tenkemåter. Universitetsforlaget. (280 sider). Andersen, Heine og Kaspersen, Lars Bo (red.) (2005) Klassisk og moderne samfundsteori. 3. utgave. Hans Reitzels Forlag. Del 1. (125 sider) Pensum kan bli endret frem til og med 15.05.15 UNDERVISNINGSFORM Forelesning og seminararbeid LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, egenstudie og seminararbeid VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst, siste gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER SO114S Sosiologisk teori I - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 6 av 19
Makt og ulikhet SO115S Kurset er en gjennomgang av sosiologisk teorier om hva som skaper klassestruktur, lagdeling og sosial mobilitet i samfunn. Sentrale tema som vil bli belyst er hvordan aktører, interessegrupper, klasser og lag skaper systematisk ulikhet i levekår. Sentrale teoretiske perspektiver om ulikhet bygger på begreper som kjønn, alder, klasser, etnisitet, nasjonalitet og statsborgerskap. Kurset vil også ta opp nyere sosiologiske studier av sosial mobilitet og klassestruktur i det norske samfunnet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MAKT OG ULIKHET SO115S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk får årsstudium og bachelor i sosiologi Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist 15.07.2015 00:00:00 LÆRINGSUTBYTTE I undervisningen vil studentene lære ulike sosiologiske perspektiver, begreper og metoder som brukes til å analysere utviklingsmønster av ulikhet i levekår. Tema er hvordan lagdeling, klassestruktur og sosial mobilitet skaper ulikhet i levekår i det norske samfunn. Kunnskap Kandidaten skal: Ha kunnskaper om teorier, metoder og problemstillinger i sosiologi om hva som skaper systematisk ulikhet i samfunn. Kjenne til forskningsområdet og redegjøre for sentrale begreper, perspektiver og metoder. Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende forskningsbaserte kunnskaper for å drøfte og gi svar på konkrete spørsmål om ulikhet i det norske samfunn. Kunne stille spørsmål og skrive en drøftingsoppgave om ulikhet. Kompetanse Kandidaten skal: Kunne bruke forskningslitteratur og sitere korrekt litteraturreferanser. Kunne innhente selvstendig nyere statistikk og forskningsmateriale. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Side 7 av 19
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Bør ha tatt kursene SO113S Innføring i sosiologi og SO114S Sosiologiske tenkemåter. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Dahlgren, Kenneth og Ljunggren, Jørn (red)(2010). Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1,2,3,4,8,13 og 14. Kapittel 1 Klasse: Begrep, skjema og debatt Kapittel 2 I begynnelsen var klassereisa Kapittel 4 Klasse og kjønn Kapittel 8 Danske distinksjoner Kapittel 13 Ringdal: Sosial mobilitet Kapittel 14 Nordli Hansen og Wiborg: Klassereisen - mer vanlig i dag? Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003). Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt og demokratiutredningen. Innledning og avslutning, samt kapittel 10, 12, 13 og 17. Innledning Makten og folkestyret Kapittel 10 Maktforskyvning i velferdsstaten stat, sivilsamfunn og marked Kapittel 12 Minoritetshierarkiet og offentligheten Kapittel 13 Kapitalisme på norsk Kapittel 17 Ekspertmakt og styringsfilosofi Avslutning Makten og folkestyret - De sprengte rammene Kompendium: Brandth, Berit og Elin Kvande (2003). Fleksible fedre. Maskulinitet, arbeid, velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget, Kapittel 1 og 2 Birkelund, Gunn Elisabeth (2002). «Kjønn og makt i arbeidslivet, klasseanalytiske perspektiv». I: Ellingsæter, Anne Lise og Jorun Solheim. G. Den usynlige hånd. Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv. Oslo: Gyldendal akademisk. Eriksen, Thomas Hylland (1998). Små steder - store spørsmål. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.16 og 17 Frønes, Ivar og Kjølsrød, Lise (red). Det norske samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1 og 19. Helland, H. (2006). "Reproduksjon av sosial ulikhet. Er sosial bakgrunn av betydning for valg av utdanningsretning?" Sosiologisk tidsskrift 14 ER(01). Iversen, R. (2014). "Utdanning og ulikhet i Norge Opprettholder vi en tradisjonell lagdelingsstruktur, eller beveger vi oss mot en meritokratisk klassestruktur? Et historisk tilbakeblikk." Norsk pedagogisk tidsskrift 98 Hjellebrekke og Korsnes (2012) Sosial Mobilitet kapittel 5 Schiefloe, Per Morten (2003). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 5 og 7. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt Side 8 av 19
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Seks timer forelesninger pr. uke og fire timer seminar per uke i fem uker. Hver student skal legge fram et løsningsforslag på eksamensoppgaver på seminaret. VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 1 Uker (første gang 2012 høst). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 9 av 19
Akademisk tekst EX152S Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for tilegnelse av kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig forståelse og produksjon av akademiske tekster. Innholdet er identisk med deler av dannelsessemesteret. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur AKADEMISK TEKST EX152S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium i sosiologi Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk MIRIAM TVEIT Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 75 68 E-post: miriam.tveit@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha kjennskap til hvordan ulike fagtekster bygges opp Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne lese og skrive faglige tekster kunne strukturere fagstoff, og presentere det både skriftlig og muntlig Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 10 av 19
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider) Kompendium: Gjernes, T. (2004) Helsemodeller og forebyggende helsearbeid. Sosiologisk tidsskrift 12 (2): 143-165 Hansen, M. Nordli (2005) Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1): 3-26 Rogstad, J. og Solbrække, K.N. (2012) Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst. Sosiologisk tidsskrift 04/2012 Skorstad, B. (2008). Miljøomsyn i kvardagslivet. Sosiologi i dag 38 (4): 75-103 Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009) Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning. Sosiologi i dag, 39 (2): 43-71 UNDERVISNINGSFORM Undervisning på campus LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Emnet er organisert som et langsgående skriveseminar hvor den enkelte student produserer to skriftelige oppgaver til en mappeeksamen. OVERLAPPENDE EMNER EX150S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 11 av 19
Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur. INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist 15.11.2015 00:00:00 BENTE VIBECKE LUNDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 58 E-post: bente.v.lunde@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kompetanse Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Side 12 av 19
FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Dag Ingvar Jacobsen (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 1 tom kapittel 11 (s. 13-247 = 234). Tove Thagaard (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 4. utgave. Fagbokforlaget. Kapittel 2 tom kapittel 9 (s. 37-231 = 194 sider). Kristen Ringdal (2013). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode, 3. utgave. Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2, 4, 9, 11, 12, 13, 14, 15, deler av 16 og 17 (ca. 195 sider). Samlet sidetall: 623 sider UNDERVISNINGSFORM Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. OVERLAPPENDE EMNER ME119S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode - 10 studiepoeng. 33707-2 Generell sosiologi og sosiologisk analyse - 10 studiepoeng. ME118LS Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME224F Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram. Side 13 av 19
Hverdagsliv SO108S Vi lever alle et hverdagsliv i relasjoner med andre. Emnet skal gi en introduksjon til hvordan vi kan analysere og forstå hverdagslivserfaringer ved hjelp av mikrososiologiske begreper og teorier. Hvordan vi samhandler med andre påvirkes av mange ting, både hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi ser på dem vi har kontakt med. Slike oppfatninger er noe vi utvikler i samhandling med andre, og de påvirkes av den kulturen og tidsepoken vi lever i. Vi har lett for å tilegne andre stereotype egenskaper på bakgrunn av roller, kjønn og etnisitet. Samtidig ønsker vi gjerne å signalisere hvem vi er ved hjelp av symboler som klær og ting. Når vi handler kan vi motiveres av et ønske om størst mulig gevinst eller fordi vi ønsker å handle slik andre forventer av oss. Dette er eksempler på tema som vi vil berøre i emnet, og hvor vi anvender mikrososiologiske begreper og teori for å analysere disse nærmere. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur HVERDAGSLIV SO108S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi, valgemne for andre Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist 15.11.2015 00:00:00 BRITT LILLESTØ Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 29 E-post: britt.lillesto@nord.no Side 14 av 19
LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Studenten skal: Ha kunnskap om sentrale begreper, teorier og tema i hverdagslivets sosiologi med vekt på mikrososiologi Kjenne til forståelser av sosiale mekanismer på mellommenneskelig nivå Ha kunnskap om handlingsteorier og teorier som beskriver kulturelle føringer for samhandling Ferdigheter Studenten skal: Kunne kjenne igjen og identifisere begreper og teori fra emnet når han/hun leser sosiologiske tekster Kunne anvende disse til enkle analyser av hverdagslivssituasjoner Kompetanse Studenten skal: skal ha grunnleggende kunnskap om hverdagsliv og mikrososiologisk teori, og kunne anvende denne i lesing av sosiologisk faglitteratur, samt gjøre enkle analyser av hverdagslivserfaringer ved hjelp av mikrososiologiske begreper og teorier FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 15 av 19
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: SCOTT (2009): Making Sense of Everyday Life. Cambridge, Polity Press, unntatt kap 2 og 10 (139s). LEVIN, I og TROST, J. (2005): Hverdagsliv og samhandling med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Oslo, Fagbokforlaget (267 s). Til sammen: 406 sider Bøkene utgjør kjernepensum og bør leses i forhold til samtlige temaer. Kompendium: BJERRUM NIELSEN, H. (2003): Fire måter å slippe unna oppvasken på jenter og gutter på speiderleir i Russland, Slovakia, Portugal og Danmark. Tidsskrift for Kvinneforskning. 2. 64-83 (19 s). ERIKSEN; T. HYLLAND(2001) Kap. 3: Identitet og Kap. 4: Kultur, kommunikasjon og makt, I: ERIKSEN; T. HYLLAND (red) Flerkulturell forståelse. Oslo, Universitetsforlaget, (37s). ESSEVELD, J. & ELD\EN, S. (2012): The sociology of gender. I: AAKVAAG, HVIID JACOBSEB & JOHANSON (eds): Introduction to Sociology Scandinavian Sensibilities. Harlow, England, Pearson. Kap. 11 (20 s). FORSETH, U. (2002): Fra psykolog til sirkusartist. I: FORSETH & RASMUSSEN (red): Arbeid for livet. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag (15 s). FRØNES, I. (2001): Handling, kultur og mening. Oslo, Fagbokforlaget. Kap 1, 4 og 6 (21 s). GIERTSEN, H. & Rua, M. (2014): Møtested for Straff og Velferd. Rusmestringsavdelinger i fengsel, ansattes syn. I: NORDISK TIDSSKRIFT FOR KRIMINALVIDENSKAB. Odense, Djøf Forlag (25 s) GULLESTAD, Marianne (1989): Hvorfor er det så viktig å passe sammen? I: Kultur og hverdagsliv. Kap. 6 (14s). GOFFMAN, E. (2004): Om ansigtsarbejde. I: Erving Goffman Social samhandling og mikrosociologi. København, Hans Reitzlers forlag, kap 2. (36 s). GOFFMAN, E. (2005): Hverdagslivets rollespil. I: Hviid Jacobsen, M og Sørensens, S. (red): Hverdagslivet sociologier om det upåagtede. København, Hans Reitzlers forlag, (26 s). KROGSTAD, A. (1986) :Pønkere og symbolendring. Fra ekstern provokasjon til intern moralisme. Tidsskrift for samfunnsforskning bd. 27 (18s). LONGVA, A. N. (2003) Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede. Norsk Antropologisk Tidsskrift Vol.14, nr.1: 16-26. (10s.) NORVOLL, R. (2009): Sosiale avvik og sosial kontroll. I: BRODTKORB, E. og RUGKÅSA, M. (red): Mellom mennesker og samfunn sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Oslo, Gyldendal Akademisk. 2 utgave, s 99-121 (22 s). SANDBERG, S. (2005) Stereotypiens dilemma. Iscenesettelse av etnisitet på gata. Tidsskrift for ungdomsforskning. 5 (2) 27-46, (19 s). STAVRUM, h. (2014): Hvor mange gullplater henger på veggen? Om danseband og kvalitet. Sosiologi i dag, årgang 44, nr 1. Oslo, Novus Forlag. (27 s). Til sammen: 309 sider Pensum totalt: 715 sider UNDERVISNINGSFORM Undervisningen er organisert som forelesninger og seminar. Side 16 av 19
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår, siste gang 2016 høst). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 17 av 19
Samfunnets institusjoner SO116S Dette emnet tilbyr grunnlegende kunnskap om de viktigste institusjoner i samfunnet. Sentrale tema inkluderer forståelse av institusjon som en prosess, dvs. hvordan den er blitt etablert, vedlikeholdt og eventuelt endret, hva er sentrale begrep og perspektiv i analyse av institusjoner, og hvordan kan vi forstå samfunnets ulike fenomener i lyset av et institusjonelt perspektiv. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur SAMFUNNETS INSTITUSJONER SO116S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist 15.11.2015 00:00:00 YAN ZHAO Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 38 E-post: yan.zhao@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskap om samfunnets viktigste institusjoner Kjenne til sentrale begreper og perspektiver i analyse av institusjoner Ha grunnleggende innsikt i institusjonalisering som prosess Ferdigheter Studenten skal: Kunne skille mellom et institusjonelt perspektiv og andre perspektiver Kunne diskutere relasjoner og mulige spenninger mellom samfunnsmessige institusjoner Kompetanse Studenten skal: Kunne identifisere institusjonelle trekk ved et sosialt system eller et fenomen Kunne anvende sosiologiske begreper på en relevant måte i drøfting av sosiale institusjoner FORKUNNSKAPSKRAV Ingen ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 18 av 19
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensum og anbefalt litteratur Bøker: Berger Peter L. og Luckmann Thomas (2000) Den samfunnsskapte virkelighet. Fagbokforlaget. Del II (ca. 85 sider) Aakvaag, G. C., Hviid Jacobsen, M., & Johansson, T. (2012). Introduction to sociology: Scandinavian sensibilities. Harlow: Pearson. Chapter 2-7 and chapter 14 (ca. 150 sider) Christie, N. (2004). En passende mengde kriminalitet. Oslo : Universitetsforl.. Hele boka (ca. 165 sider) Stamsø, M. A. (2005). Velferdsstaten i endring: norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 3, 4, 10, 12 (ca. 116 sider) Kompendium: Noack, Turid (2004). Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest? I Ellingsæter, Anne Lise og Leira, Anlaug (red). Velferdsstaten og familien utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (ca. 28 sider). Scott, W. Richard (1995). Institutions and Organizations: Ideas, Interests, and Identities. Los Angeles: SAGE. (Kap. 1, ca 10 sider). UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, egenstudie og seminararbeid VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår, siste gang 2016 høst). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 19 av 19