Årsberetning og årsregnskap 2011

Like dokumenter
Andre kvartal 2018: Svakere resultat grunnet volumer og kostnader, høyere realiserte priser

HALVÅRSRAPPORTER OG REVISJONSBERETNINGER / UTTALELSER OM FORENKLET REVISORKONTROLL

Årsberetning og årsregnskap 2011

Q1 Rapport.pdf, Q1 Presentasjon.pdf Norsk Hydro: Første kvartal 2016: Bedre resultater nedstrøms utliknet av lavere priser

MeldingsID: Innsendt dato: :35 Utsteder: Instrument: -

Q1 presentasjon.pdf, Q1 Rapport.pdf Norsk Hydro : Første kvartal 2015: Rekordresultat etter økt salg og positiv valutautvikling

Fjerde kvartal Millioner NOK EUR 1) NOK NOK EUR 1) NOK Driftsinntekter

Q2 Rapport.pdf, Q2 Presentasjon.pdf Andre kvartal 2011: Resultatframgang med økte volumer og høyere priser

Board of Directors report 2010

Valutagevinster hever resultatet for nye Hydro i tredje kvartal, men lavere EBIT. Millioner

Årsberetning og årsregnskap 2012

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

Norsk Hydro CMD 2014.pdf Norsk Hydro: Hydros Kapitalmarkedsdag 2014: Styrket drift og høyere verdiskaping i stramt marked

Årsregnskap og årsberetning 2013

Årsregnskap og årsberetning 2013

SCANA INDUSTRIER ASA DELÅRSRAPPORT TREDJE KVARTAL 2003

HALVÅRSRAPPORTER OG REVISJONSBERETNINGER / UTTALELSER OM FORENKLET REVISORKONTROLL

Årsberetning og årsregnskap 2014

Resultat før finansposter og skatt

Akershus Energi Konsern

PRESSEMELDING 28. februar 2003

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2017

Akershus Energi Konsern

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

+28 % 4,1 % Første halvår 2018 Skagerak Energi. Driftsinntekter brutto. Årsverk. Totale investeringer i millioner kroner

Kvartalspresentasjon Q4 og foreløpig årsregnskap 2005 Kitron ASA. 9. februar 2006

Årsregnskap og årsberetning 2009

3,7 % Første halvår 2019 Skagerak Energi. Brutto driftsinntekter i millioner kroner. Totale investeringer i millioner kroner.

Økonomiske resultater

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT

Hydros industrielle agenda Nye 100 år

Rapport for 3. kvartal 2001

Netto driftsinntekter

Akershus Energi Konsern

Hydro kapitalmarkedsdag 2015.pdf Norsk Hydro: Hydros Kapitalmarkedsdag 2015: Godt posisjonert i krevende markeder

Hydro overtar Vales aluminiumvirksomhet Meldingstekst:

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2016

Akershus Energi Konsern

EDB Business Partner. 2. kvartal 2003

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner.

Foreløpig årsregnskap 2008 for Akershus Energi konsernet

Resultat for 4.kvartal 2003

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

BØRSMELDING TINE GRUPPA

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Green Reefers ASA. Konsernrapport 3. kvartal 2005

Akershus Energi Konsern

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Akershus Energi Konsern

Rekordhøy omsetning i 1. kvartal som følge av økt volum og høyere laksepriser. Omsetningsøkning med 14 % sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Resultatregnskap NOK mill. Balanse

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen Drammen Norway Phone:

2012 Q1. Repant ASA Kobbervikdalen Drammen Norway Phone:

Foreløpig årsregnskap 2012

Statoil rapporterer et driftsresultat på 737 millioner USD og et justert driftsresultat på 636 millioner USD for tredje kvartal 2016.

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

[12/4/2000 7:46:40 PM]

Rapport 2. kvartal 2003

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen Drammen Norway Phone:

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern

RESULTAT FOR ANDRE KVARTAL 2015

God og stabil prestasjon

Presentasjon 1. kvartal mai 2019 Konsernsjef Arne Giske og CFO Terje Larsen

Finansiell delårsrapport for 3. kvartal 2006

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006

SuperOffice ASA Kvartalsrapport Q3/07

HALVÅRSRAPPORT

Finansiell delårsrapport for 2. kvartal 2006

Akershus Energi Konsern

E-CO Energi: Tilfredsstillende årsresultat for 2015 til tross for lave kraftpriser

FØRSTE KVARTAL ,3 % vekst i omsetning til MNOK 40,1, som er rekordomsetning for et kvartal.

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2008

Foto: Gaute Bruvik. Kvartalsrapport

Sterkt første halvår for TINE Gruppa

KVARTALSRAPPORT

Styrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Repant ASA Kobbervikdalen Drammen Norway Phone:

ANDRE KVARTAL ,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

HOVEDPUNKTER Q FINANSIELLE RESULTATER

Med bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009.

Kvartalsrapport 1. kvartal. Etman International ASA Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen

Torghatten ASA. Halvårsrapport

AF Gruppen 2. kvartal Langerud sykehjem, Oslo

Resultat for 2.kvartal 2003

1. kvartals rapport Urevidert

Kvartalsrapport 3. kvartal 2008

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA Norsk versjon

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

/ Orkla foreløpige tall - 1. kvartal 2012

Scana Konsern Resultatregnskap

God fart ut av Sterk resultatfremgang i 4. kvartal

Transkript:

Årsberetning og årsregnskap 2011

2 Årsberetning Nøkkeltall og høydepunkter Nøkkeltall Høydepunkter Beløp i millioner NOK med mindre annet indikert 2011 2010 Driftsinntekter 91 444 75 754 Underliggende EBIT : a Bauksitt & Alumina 887 633 Primærmetall 2 486 617 Metallmarkeder 441 321 Valsede Produkter 673 864 Ekstruderte Produkter 151 444 Energi 1 883 1 416 Øvrige og elimineringer (389) (945) Total 6 133 3 351 Resultat 6 749 2 118 Underliggende avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (RoaCE), prosent 6,5% 4,0% Investeringer b 48 025 6 231 Totalkapital 132 554 88 788 Aksjekurs ved årsslutt, NOK 27,74 42,61 Utbytte per aksje, NOK 0,75 0,75 Antall ansatte ved årsslutt c 22 655 18 894 Registrerte skader, per million arbeidstimer 3,8 3,7 Klimagass-utslipp, million tonn CO 2 -ekvivalenter d 7,3 7,7 FORBEDRET DRIFTSRESULTAT, MEN USIKKER ØKONOMISK UTVIKLING Underliggende driftsresultat bedret seg i 2011 grunnet høyere alumina- og aluminiumpriser og høyere produksjonsvolumer. Bauksitt & Alumina oppnådde vesentlige driftsforbedringer gjennom året. Svakere markeder i andre halvår påvirket resultatet, særlig for nedstrømsvirksomheten i Europa. Svekkede markeder og kostnadspress førte til nedskrivninger i fjerde kvartal. Betydelige tiltak er iverksatt for å redusere kostnader og bedre vår effektivitet. GODT POSISJONERT Ved inngangen til 2012 er Hydro fullt integrert gjennom verdikjeden og godt posisjonert i den ledende delen av aluminiumindustrien. Ved å bygge på sin sterke stilling i en verden med begrensede ressurser vil Hydro på en proaktiv måte sikre ytelsene til eksisterende virksomhet samtidig som vi utforsker nye muligheter. Forberedt på en utfordrende tid fremover, vil Hydro ha sikkerhet i høysetet ta nødvendige forholdsregler for å sikre driftsresultatene og en sunn finansiell stilling. a Underliggende EBIT Hydros underliggende resultater økte til 6.133 millioner kroner, sammenliknet med 3.351 millioner kroner i 2010, som følge av høyere realiserte priser på alumina og aluminium og større produksjonsvolumer, først og fremst som følge av Valetransaksjonen. Underliggende resultat for Hydros nedstrømsvirksomhet ble påvirket av svakere markeder i andre halvår 2011. b Investeringer Hydro la i 2011 fortsatt stor vekt på likviditet og vedlikeholdsinvesteringer. Med unntak av Vale Aluminium var investeringene i hovedsak knyttet til vedlikeholdsaktiviteter for å sikre våre produksjonsanlegg. c Antall ansatte Økningen i antall ansatte fra 2010 til 2011 skyldes hovedsakelig oppkjøpet av Vales tidligere aluminiumvirksomhet i Brasil. Restrukturering i andre deler av Hydro, særlig innenfor virksomheten for byggsystemer, hadde motsatt effekt på totalt antall ansatte. d Utslipp av klimagasser Som følge av Vale-transaksjonen økte Hydros klimagassutslipp fra konsolidert virksomhet betydelig i 2011. Samtidig reduseres stadig utslippene per tonn produsert metall fra selskapets anlegg for primæraluminium.

Årsberetning Innhold 3 HYDROS RAPPORTERING 2011 Hydros årsberetning er en del av både dette dokumentet og vår hovedrapport for 2011, Annual Report 2011. Årsregnskap og årsberetning 2011 tilfredsstiller kravene til en årsrapport i henhold til norsk lov. Annual Report 2011 inneholder i tillegg detaljert informasjon om Hydros virksomhet, livskraftig utvikling, finansielle og driftsmessige resultater, risiko, aksjonærinformasjon samt eierstyring og selskapsledelse. Annual Report 2011 er tilgjengelig i PDF-format på www.hydro.com/reporting2011 på engelsk. Årsregnskap og årsberetning 2011 er tilgjengelig som et separat dokument i PDF-format på både norsk og engelsk. Alle deler av rapportene kan lastes ned og skrives ut i PDF-format sammen med noe tilleggsinformasjon. Papirkopier kan bestille fra våre nettsider. INNHOLD Årsberetning s.7 Aksjonærinformasjon s.21 Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse s.24 Årsregnskap s.f1

4 Årsberetning Brev til aksjonærene Utfordringer på kort sikt muligheter på lang sikt Skapt for framtiden Aluminium er en grunnleggende byggekloss i det moderne samfunn og en overraskende stor del av livet. Å være blant industrilederne i en sektor som forventer 70 prosent vekst i etterspørselen dette tiåret, burde være en fantastisk posisjon. Til tross for dagens økonomiske turbulens har jeg aldri følt meg tryggere på at vi og vårt metall er som skapt for framtiden. Når lønnsomheten i aluminium ikke har vært imponerende det siste tiåret, er det neppe på grunn av manglende framtidstro på vårt metalls vegne. Tvert imot. Overdreven optimisme har ført til overinvesteringer og overproduksjon, og dermed svakere prisutvikling og lønnsomhet ytterligere forsterket av etterspørselssvikt i kjølvannet av finanskrisen som startet i 2008. Så dermed befinner vi oss et eller annet sted mellom krise og friskmelding, i en global økonomi som beveger seg i ulike retninger og med ulikt tempo, der våre globale virksomheter er eksponert mot både blomstrende og krympende markeder på samme tid. Kina er fortsatt vekstdriveren, om enn med svakere kraft og mens aluminiumgiganten stadig er selvforsynt med metall, kan vi forvente en økende grad av råvareimport. Men med en svakere global vekstrate, konsekvensene av den europeiske gjeldskrisen og en amerikansk økonomi som er langt fra friskmeldt, er det stadig nok av usikkerhet som henger over oss. Økonomisk handlefrihet I dagens situasjon kan vi ikke vente på at lønnsomheten skal bedre seg selv. Derfor retter vi innsatsen mot hva vi selv kan gjøre for å forbedre oss; å ytterligere forsterke våre forbedringsprogrammer og kontrollere kostnader og marginer. Vi prioriterer også å vedlikeholde vår finansielle robusthet framfor å satse på nye investeringer i en situasjon med overproduksjon. Å holde på kontantene er ikke det samme som å ha et kortsiktig perspektiv. Tvert imot, det er avgjørende for langsiktig handlefrihet. Det var finansiell nøysomhet under finanskrisen som gjorde det mulig å forfølge og fullføre Vale-transaksjonen, som ellers ville vært uoppnåelig. Det er en balansekunst å være dimensjonert og utformet for å tåle kortsiktige svingninger, men samtidig forberede seg på et framtidig marked som snart vil fortsette å vokse. Likefullt må selv de krevende utfordringer som ligger foran oss vurderes mer som en mulighet enn som en belastning. Det er når vi er nødt til å tenke nytt, finne nye løsninger, stille spørsmålstegn ved etablerte sannheter, modernisere strukturer og kvitte oss med utdaterte arbeidsformer, at vi utvikler selskapet for framtiden. Forbedringskultur Vilje og evne til å fornye og forbedre oss må være en naturlig del av hverdagen. Faktisk bidro forbedringene som ble gjennomført i fjor, og som ga bedre og mer effektiv drift, til å dempe de negative effektene av svekkende markeder mot slutten av fjoråret. Det er oppmuntrende å se at vi er i stand til å omdanne planer og ambisjoner til håndfaste resultater. Qatalum nådde full produksjon i 2011. Målet er nå å stabilisere driften i beste kvartil av verdens aluminiumindustri. Verket produserer allerede mer enn det ble designet for. I våre brasilianske virksomheter er driften stabilisert på et vesentlig høyere nivå enn i 2010. Bauksittgruven Paragominas økte produksjonen med hele 23 prosent, og ved verdens største aluminaraffineri, Alunorte, økte produksjonen med 9 prosent. Industriens mest ambisiøse forbedringsprogram innenfor primærmetall går som planlagt og i tråd med målet: Å redusere kostnadene ved å produsere et tonn aluminium med 300 US dollar innen utgangen av 2013. Tilsvarende programmer og strategiske gjennomganger utformes og gjennomføres også i de øvrige forretningsområdene. Våre forskere jobber målrettet for å øke produktiviteten og redusere energi- og råstoffinnsatsen, slik som ved HAL4e-cellene i Årdal som nå produserer aluminium med bare 12,5 kwh per kilo. Innen videreforedling manipulerer våre forskere aluminium på nanonivå for å utvikle legeringer som har skreddersydde egenskaper for hvert produkts spesifikke bruk. Det er tilfredsstillende å se bedre resultater. Det er enda mer tilfredsstillende når resultatene kan tilskrives formidable prestasjoner. InspirationAL Å prestere bedre i dag enn i går, og bedre i morgen enn i dag, bør alltid inspirere oss, uavhengig av omstendighetene. Vilje og evne til tilpasning og endring er nøkkelen til suksess, og ofte til det bedre for både selskap, mennesker og samfunn. Dagens økonomiske usikkerhet er en katalysator for endringer. Klimautfordringen er en annen. Verden må forvandle ord til handling for å bekjempe klimaendringene. Å være i stand til å utvikle praktiske løsninger som bidrar til lettere og mindre forurensende transport, energieffektive bygninger og billigere produksjon av fornybar energi vil bli høyt verdsatt.

Årsberetning Brev til aksjonærene 5 Som en global leder i aluminiumindustrien har vi et ansvar for å møte klimakrisen, vi har evne til å bidra og jeg er overbevist om at det på lang sikt vil være lønnsomt. Ansvarlig utfordrer Jeg er overbevist om at aluminium, med sine utallige og unike egenskaper, er en del av løsningen. Og jeg tror at The Hydro Way -måten å gjøre ting på er en sunn tilnærming for å overleve og blomstre selv i krevende tider. Det er en klar sammenheng mellom å prestere godt i alle ledd av den daglige driften og oppnå de resultatene man har gjort seg berettiget til. Derfor kan jeg heller ikke unnlate å ta inn over meg at tre av våre kolleger ikke vendte trygt tilbake fra arbeidet som følge av dødsulykker ved Hydro-verk i fjor. Null er maksimum antall dødsulykker vi kan akseptere, og vår drift, våre forholdsregler og vår evne til å unngå hendelser med høy risiko må være så gode at slike ulykker simpelthen ikke inntreffer. Også miljøpåvirkningene av vår drift må minimeres, med hensyn til drivhusgasser, energibruk, avfall, vann og biologisk mangfold. Jeg er glad for at utslippene av drivhusgasser fra Hydros sammenlignbare virksomhet ble redusert med ytterligere 5 prosent i fjor. Med integrasjonen av Vale aluminium og etter at Qatalum kom i full drift, har Hydros nominelle CO2- utslipp økt, men vi vil fortsette å sette våre krefter inn i målrettet teknologiutvikling og driftsforbedringer for å fortsette vår langvarige trend i riktig retning. Når det kommer til påvirkning fra gruve- og raffinerivirksomhet har Hydro mye å lære, men jeg tror også vi har noe å bidra med. Vi er blitt medlemmer av International Council on Mining and Metals (ICMM) for å dra nytte av råd fra andre, for å rapportere og for å utveklse kunnskaper og beste praksis. I de lokalsamfunnene vi nå er til stede i tar vi både del i og initiativ til sosiale og miljørelaterte programmer for å bidra til livskraftige samfunn. Vi setter pris på et meget godt samarbeid med lokale fagforeninger. Jeg mener vi har mye å bidra med gjennom å ta med oss Hydromodellen basert på respekt og samarbeid til Brasil og jeg er overbevist om at foreningene har mye å bidra med overfor Hydro. Hydro er tilknyttet FN-initiativet Global Compact, deltar i World Business Council for Sustainable Development og er inkludert på Dow Jones Sustainability Indexes og FTSE4Good. Framtidens metall og materiale Jeg er stadig overbevist om at aluminium er framtidens metall. Aluminium skal ikke bare ta del i vekst og velstandsutvikling i tiårene som kommer, men også være en del av løsningen som gjør at veksten kan skje innenfor naturens tålegrenser, med respekt for mennesker og samfunn og de begrensede ressurser vi alle er avhengig av. Aluminium er en energibank. Energien brukes ikke opp når den omdannes til aluminium, men lagres i metallet som kan resirkuleres i det uendelige og gjenbrukes i stadig nye produkter vi trenger i det daglige. Faktisk er 75 prosent av all aluminium som noensinne er produsert fortsatt i bruk. Mens millioner strever for å klatre ut av fattigdom og inn i den globale middelklassen, har aluminium en rolle i å muliggjøre dette, og samtidig i å spare energibruk og utslipp som denne ellers positive utviklingen fører med seg. Aluminium er som skapt for framtiden. Å bygge bro mellom kortsiktige utfordringer og langsiktige muligheter for aluminium er en balansekunst som krever målrettet innsats. Vi vil utnytte all tankekraft, talent og innsatsvilje for å løse utfordringene som ligger foran oss. Framtidsutsiktene for aluminium er lovende, og vi gleder oss til å ta del i å forme den framtiden. Vi har et ansvar for å møte klimakrisen, vi har evne til å bidra og jeg er overbevist om at det på lang sikt vil være lønnsomt. Svein Richard Brandtzæg Konsernsjef

6 ÅRSBERETNING Vår virksomhet Hydro er et ressurssrikt og fullt integrert aluminiumselskap med virksomhet i alle de viktigste delene av aluminiumindustriens verdikjede. Det nye forretningsområdet vårt, Bauksitt & Alumina, består blant annet av en av verdens største bauksittgruver og verdens største og ett av verdens mest kostnadseffektive aluminaraffinerier, som begge ligger i Brasil. Vi har smelteverk for produksjon av primærmetall i Europa, Canada, Australia, Brasil og Qatar. Vi er en ledende, global leverandør av videreforedlede støperiprodukter, så som pressbolt, valseblokker og støpelegeringer. I 2011 leverte vi 3,3 millioner tonn produkter til interne og eksterne kunder, hovedsakelig fra støperier som er integrert med smelteverkene og fra et omfattende nettverk av spesialiserte omsmelteanlegg som ligger nær våre kunder i Europa og USA. Vi er en ledende aktør i bransjen som leverandør til en rekke nedstrømsmarkeder, spesielt bygg og anlegg, emballasje, litografiske plater, bil- og transportsektoren. Vi leverer energibesparende aluminiumprodukter og -løsninger av høy kvalitet og har en solid posisjon i markeder som gir muligheter for god lønnsomhet. Med mer enn 100 års erfaring fra vannkraftproduksjon er Hydro den nest største kraftprodusenten i Norge og den største privateide produsenten. Vi har betydelig egenproduksjon av kraft til vår produksjon av primærmetall, og vi er engasjert i en rekke initiativer for å sikre konkurransedyktig kraftforsyning til eksisterende og ny virksomhet. Kompetanse på prosjektgjennomføring har vært og er fortsatt svært viktig for vår virksomhet. Vi har en egen organisasjon med ansvar for gjennomføring av utbyggingsprosjekter, med engasjerte team, definerte arbeidsprosesser, støttesystemer og prosedyrer. The Hydro Way The Hydro Way er vår tilnærming til forretningsdrift. Den har eksistert i selskapet helt fra starten av og har styrket selskapets positive utvikling i årenes løp. The Hydro Way definerer vår identitet - vårt unike sett med egenskaper - og danner en måte å gjøre ting på som skiller oss fra andre selskaper. The Hydro Way beskriver også hvordan vi driver vår virksomhet gjennom: Vårt formål Våre verdier Våre talenter Driftsmodell Strategisk retning Ansatte Hydros organisasjon består av om lag 23 000 ansatte i 40 land og representerer et stort mangfold i form av utdanning, erfaring, kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Vi ser på dette mangfoldet som en viktig ressurs, ikke minst for å fremme innovasjon. For å kunne arbeide godt sammen som et lag er vi avhengig av en effektiv organisasjon med felles verdier og mål. Godt lederskap, passende organisasjonsstruktur og riktig verktøy er avgjørende for å oppnå dette. Dette innebærer også å kunne tiltrekke seg og beholde de riktige medarbeiderne. Se side 18 for mer informasjon om vår organisasjon.

ÅRSBERETNING Årsberetning 7 Årsberetning Hovedpunkter I 2011 fullførte Hydro omdanningen av selskapet til et ressursrikt og fullt integrert aluminiumselskap gjennom integrasjonen av Vales aluminiumvirksomhet. Med en global forretningsmodell basert på målbare resultater er selskapet nå godt posisjonert blant de ledende aktørene i aluminiumindustrien. Etableringen av det nye forretningsområdet Bauksitt & Alumina sikrer tilførsel av viktige råvarer til Hydros egne aktiviteter og gir et godt utgangspunkt for videre vekst. Virksomhetene innenfor dette forretningsområdet, herunder bauksittgruven Paragominas og aluminaraffineriet Alunorte, er teknologisk avanserte, kostnadsmessig konkurransedyktige og integrert gjennom en rørledning hvor bauksitt transporteres for videre bearbeiding til alumina av høy kvalitet. Hydros elektrolysekapasitet har økt betydelig - til 2,4 millioner tonn - gjennom ferdigstillelsen av Qatalum, som er et smelteverk i verdensklasse, og integrasjonen av Albras i Brasil. Forberedt på en krevende tid framover Usikkerheten omkring den økonomiske utviklingen har økt betydelig i flere land og geografiske regioner der Hydro har virksomhet. I Europa har krisen eskalert og ført til en vanskeligere økonomisk situasjon i flere land, spesielt i Sør-Europa. Oppgangen har vært svak i USA, og veksten har avtatt i Kina og andre store vekstmarkeder. Kostnadspresset har økt generelt i aluminiumindustrien, og de negative effektene er blitt ytterligere forverret med en nedgang i prisene på LME til et relativt lavt nivå. På grunn av de svekkede markedsforholdene og kostnadspresset har Hydro skrevet ned varige driftsmidler med 1,3 milliarder kroner i fjerde kvartal. Hydro bygger videre på de forbedringene vi oppnådde under forrige nedgangsperiode. Selskapet har en robust økonomisk posisjon og er forberedt på å møte utfordringene framover. Investeringsnivået er redusert, og selskapet har fortsatt fokus på styring av driftskapital. Det er oppnådd betydelige kostnadsreduksjoner gjennom hele organisasjonen. Som svar på markedsutviklingen mot slutten av 2011 har Hydro redusert omsmelteproduksjonen og lagt enda større vekt på forbedringsprogrammer og kapitaldisiplin. På grunn av de rådende markedsforholdene besluttet selskapet at den gjenværende kapasiteten på 85.000 tonn som er koblet ut ved smelteverket i Sunndal, ikke skulle startes opp igjen. I januar 2012 besluttet Hydro også å stenge ned 60.000 tonn av produksjonen ved selskapets smelteverk i Kurri Kurri, som har vært negativt påvirket av lave aluminiumpriser, økte råvarekostnader og den sterke australske dollaren. Vi har i øyeblikket ingen planer om å starte opp tidligere nedstengt kapasitet. Grunnet vedvarende nedgang i etterspørselen har Hydro igangsatt et omstillingsprogram innenfor sektoren for byggsystemer. Programmet tar sikte på en kostnadsforbedring på 40 millioner euro innen utgangen av 2012, sammenliknet med nivået i 2010. Effektivitets- og kostnadsreduksjonstiltak er også iverksatt i andre deler av selskapets nedstrømsvirksomhet. Underliggende driftsresultater Underliggende EBIT økte til 6.133 millioner kroner, sammenliknet med 3.351 millioner kroner i 2010. Høyere realiserte priser på alumina og aluminium og høyere produksjonsvolumer, hovedsakelig som følge av oppkjøpet av Vale, hadde en positiv effekt på utviklingen for året. Hydros nye forretningsområde Bauksitt & Alumina oppnådde betydelige forbedringer i driftsstabilitet og kapasitetsutnyttelse i 2011. Paragominas, en av verdens største bauksittgruver, oppnådde rekordhøy produksjon i 2011. De underliggende resultatene for det nye forretningsområdet var imidlertid ikke tilfredsstillende for året som helhet. Kostnadsreduksjoner og andre forbedringer i Primærmetall utgjorde om lag en milliard kroner sammenliknet med nivået i 2009. Dette ble imidlertid mer enn utliknet av høyere priser på de viktigste råvarene, som kraft, koks og alumina. Qatalum nådde full kapasitet i tredje kvartal 2011, etter en betydelig forsinket oppstart grunnet strømbruddet i 2010. De underliggende resultatene for Hydros nedstrømsvirksomhet ble påvirket av svakere markedsforhold, spesielt for de europeiske pressverkene og innen sektoren for byggsystemer. Underliggende EBIT for Hydros energivirksomhet økte i 2011, hovedsakelig på grunn av høyere produksjon.

8 ÅRSBERETNING Hovedpunkter Som følge av kjøpet av Vale Aluminium og med Qatalum i full produksjon, har Hydros totale klimagassutslipp økt betydelig i 2011. Utslippene fra selskapets smelteverk - målt per tonn aluminium produsert - går imidlertid stadig nedover. Målt på sammenliknbar basis gikk utslippene fra Hydros konsoliderte aktiviteter ned med fem prosent i løpet av 2011 1). Hydro nådde ikke sitt sikkerhetsmål i 2011, og har hatt tre dødsulykker som rammet to innleide medarbeidere og en ansatt. Prioriteringer i 2012 Med utgangspunkt i en solid posisjon i en verden med knapphet på ressurser, vil Hydro gå aktivt inn for å sikre selskapets resultater for eksisterende virksomheter, samt utforske nye muligheter, blant annet ved å: Bli ledende i vår industri på sikkerhet og videreføre satsingen på samfunnsansvar Respondere på utviklingen i markedet for å sikre våre resultater Bedre drift og kostnadsposisjon innen bauksittutvinning og aluminaraffinering Forbedre drift og kostnadsposisjon for smelteverkene Sikre stabil produksjon og en kostnadsposisjon i beste kvartil for Qatalum, samt optimalisere kommersiell verdi på hele produksjonsvolumet Forbedre lønnsomheten innenfor nedstrømsvirksomheten Videreføre kapitaldisiplin i selskapet I 2012 vil Hydro iverksette nødvendige tiltak for å sikre selskapets resultater og solide finansielle stilling. Videreføring av arbeidet med sikker drift er også av avgjørende betydning. Vi har nulltoleranse for dødsulykker, og Hydro har mål om 25 prosent nedgang i samlet antall registrerte skader per million timer arbeidet, eller en TRI-verdi på 2,9 for 2012. Som følge av den betydelige utvidelsen av selskapets virksomhet i 2011, har Hydro revidert flere viktige strategier innenfor samfunnsansvar som vil stå øverst på styrets agenda for iverksetting i 2012. De går ut på å redusere selskapets egne miljøutslipp, hjelpe kundene våre til å redusere sine utslipp og forbedre aluminiums miljøegenskaper. Hydros strategi for samfunnsansvar bygger på de fire pilarene integritet og korrupsjonsbekjempelse, involvering av lokalsamfunn og interessegrupper, menneskerettigheter og forvaltning av produkter og leverandørkjede. Fem prioriteringsområder for Hydros personalstrategi inkludererer vår prestasjonskultur, kompetanseforvaltning, tilgang på lederressurser, mangfold og mobilitet. Videre forbedring av kapasitetsutnyttelse og effektivitet i selskapets nye bauksitt- og aluminavirksomhet vil være høyt prioritert i 2012. Økt effektivitet i produksjonssystemene, forbedret produktivitet og systematiske vedlikeholdsaktiviteter er prioriterte satsingsområder. Hydro har klare målsettinger om økte produksjonsvolumer og betydelige driftsforbedringer for disse kjerneaktivitetene. Hydro legger vekt på å øke effektiviteten i smelteverkssystemet, samtidig som det hele tiden jobbes med kostnadsutfordringene som Primærmetall står overfor. Hydros målsatte forbedringsprogram på 300 US-dollar per tonn følger planen, og det var oppnådd en samlet besparelse på 200 US-dollar per tonn ved utgangen av 2011. Forbedring av lønnsomheten i Hydros nedstrømsvirksomhet er høyt prioritert i 2012. Viktige strategier er blant annet differensiering gjennom innovasjon og service, kontinuerlig kostnadsreduksjon for å sikre marginene, samtidig som vi opprettholder markedsandelene våre. Hydro vil utvikle videre sine europeiske pressverk og ledende valseverk og satse på produktmarkeder i øvre prissegment. Streng kostnadskontroll vil være et viktig mål, og selskapet vil fortsette arbeidet med å forbedre virksomheten i Sør-Europa gjennom en mer effektiv organisasjon med varige reduksjoner i driftskostnader. Hydro har som mål å gi sine aksjonærer en konkurransedyktig avkastning sammenliknet med alternative investeringer i konkurrerende selskaper, og opprettholder utbyttepolitikken om å utbetale 30 prosent av selskapets resultat etter skatt over tid. Selskapet vil fortsette å sikre sin finansielle posisjon gjennom streng kapitaldisiplin og et optimalt nivå på arbeidskapitalen, samt et bærekraftig investeringsnivå som sikrer porteføljen. En sterk kontantstrøm og opprettholdelse av Hydros kredittvurdering på investeringsklassenivå vil være viktige prioriteringer. 1) Beregnet på konsolidert grunnlag, unntatt Hydros 50 prosent eierandel i smelteverket i Qatalum.

ÅRSBERETNING Hovedpunkter 9 Hydro i framtiden Hydro er godt posisjonert til å møte utfordringene framover i en industri med attraktive framtidsutsikter på lang sikt. Dagens økonomiske situasjon er imidlertid en betydelig utfordring når det gjelder å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet, både for vår industri som helhet og for Hydro. For å sikre virksomheten over tid vil selskapet satse på tiltak og forretningsmuligheter som hele tiden forbedrer vår kostnadsposisjon. Hydros overskudd av egenprodusert alumina gir selskapet en plass i aluminamarkedet hvor vi kan dra fordel av markedsmekanismer der prisene på selskapets kjerneprodukter bedre reflekterer de grunnleggende kostnadsforholdene i industrien. Hydros ambisjon på lang sikt er å øke lavkostkapasiteten for alumina og styrke vår posisjon som en ledende global leverandør. Blant potensielle prosjekter er CAP, et aluminaraffineri i Barcarena i nærheten av Alunorte, og en mulig utvidelse av Paragominas-gruven. Smelteverket Qatalum er utviklet med muligheter for å kunne øke anleggets årlige kapasitet til mer enn det dobbelte i framtiden. Det er også muligheter for å utvide lavkostverket Alouette i Canada. Hydro har til hensikt å opprettholde sin ledende posisjon innenfor teknologi som bidrar til lavere driftskostnader og reduserte utslipp, og som gjør selskapet til en attraktiv partner i prosjekter i verdensklasse. Når det gjelder nedstrømsvirksomheten, vil selektiv vekst i vekstmarkeder som Brasil og Kina være prioriterte områder framover. Hydro har som mål å utvikle verdien på sin norske energivirksomhet og bruke selskapets kompetanse til å sikre konkurransedyktig energiforsyning til sine globale aktiviteter. Hydro vil arbeide for at selskapets globale smelteverksvirksomhet fortsatt skal være livskraftig, noe som avhenger av energi til konkurransedyktige priser. Det å sikre kraftforsyningen er av avgjørende betydning for konkurranseevnen til smelteverkene i Norge. Kartlegging av energiforsyningsmuligheter som kan bevare og utvikle selskapets portefølje, samtidig som det tas hensyn til hjemfallsreglene i Norge og lovgivning knyttet til klimagassutslipp generelt, er et viktig prioriteringsområde for Hydro.

10 ÅRSBERETNING Investorinformasjon Investorinformasjon Kursen på Hydroaksjen var 27,74 kroner ved utgangen av 2011. Avkastningen i 2011 var negativ med 14,87 kroner per aksje, eller 35 prosent. Hydros styre foreslår å utbetale et utbytte på 0,75 kroner per aksje for 2011, noe som reflekterer selskapets langsiktige politikk om å gi sine aksjonærer en kontantavkastning. Beslutningen er basert på driftsresultatene for 2011 og Hydros sterke finansielle stilling, samtidig som de usikre markedsutsiktene er tatt i betraktning. Økonomiske og underliggende driftsresultater Økonomiske resultater for 2011 EBIT (earnings before financial items and tax) utgjorde 9.827 millioner kroner for Hydro, sammenliknet med 3.184 millioner kroner i 2010. EBIT inkluderte negative effekter på 211 millioner kroner fra urealiserte gevinster og tap på derivatkontrakter knyttet til LME, kraft, valuta og råvarer, i tillegg til metalleffekter i virksomheten for valsede produkter. I 2010 var den tilsvarende negative effekten på 166 millioner kroner. Omfanget av disse effektene - som oppstår periodisk - avhenger av endringer i markedsverdi. Disse har vært betydelige. Øvrige betydelige poster som har påvirket EBIT er gevinster og tap og andre engangskostnader for enkeltanlegg eller virksomheter. Disse omfattet kostnader knyttet til rasjonalisering og nedskrivninger på henholdsvis 1.607 millioner kroner og 317 millioner kroner for 2011 og 2010, i tillegg til gevinster ved avhendelser på 1.184 millioner kroner i 2011 og 74 millioner kroner i 2010. Disse omfattet også effekter knyttet til oppkjøpet av Vale Aluminium, som utgjorde 4.328 millioner kroner i 2011, og andre poster som til sammen ga en netto positiv effekt på 242 millioner kroner i 2010. Netto finanskostnader for året beløp seg til 1.288 millioner kroner, sammenliknet med netto finansinntekter på 522 millioner kroner i 2010. Disse beløpene inkluderte et netto valutatap på 971 millioner kroner i 2011 og en netto valutagevinst på 513 millioner kroner for 2010. Valutagevinsten i 2010 var i hovedsak knyttet til konsernmellomværende i euro. Disse postene har ingen likviditetseffekt og blir utliknet i egenkapitalen ved omregning av de tilsvarende datterselskapene i forbindelse med konsolideringen. Tilsvarende netto valutagevinst i 2011 utgjorde 27 millioner kroner. Skattekostnaden var 1.790 millioner kroner i 2011, sammenliknet med 1.588 millioner kroner i 2010. Skattekostnaden for 2011 utgjorde om lag 21 prosent av resultat før skatt. Den lave skattesatsen skyldes skattefrie gevinster på salg av aksjepostene i SKS Produksjon og Alpart, og en skattefri gevinst på revalueringen av Hydros tidligere eierandeler i Alunorte og CAPprosjektet som ble regnskapsført i første kvartal. Effekten ble til en viss grad utliknet av nedskrivninger uten skatteeffekt og nedskrivningen av en utsatt skattefordel som ble bokført i fjerde kvartal. Resultat etter skatt ble 6.749 millioner kroner i 2011, sammenliknet med 2.188 millioner kroner i 2010.

ÅRSBERETNING Underliggende driftsresultater 11 Underliggende driftsresultater For å gi bedre forståelse av Hydros underliggende resultater har vi i det følgende utelatt visse poster fra EBIT og resultat etter skatt. Dette gjelder for eksempel urealiserte gevinster og tap på derivatkontrakter, nedskrivnings- og rasjonaliseringskostnader, effekter av salg av virksomheter og driftsmidler, i tillegg til andre poster av spesiell karakter eller poster som ikke ventes å oppstå regelmessig. Millioner kroner, unntatt tall per aksje Året 2011 Året 2010 Driftsinntekter 91 444 75 754 Rapportert resultat før finansposter og skatt (EBIT) 9 827 3 184 Poster ekskludert 1) (3 694) 167 Underliggende EBIT 6 133 3 351 Underliggende EBIT: Bauksitt & Alumina 887 633 Primærmetall 2 486 617 Metallmarkeder 441 321 Valsede Produkter 673 864 Ekstruderte Produkter 151 444 Energi 1 883 1 416 Øvrig og elimineringer (389) (945) Underliggende EBIT 6 133 3 351 Underliggende EBITDA 11 152 6 420 Resultat 6 749 2 118 Underliggende resultat 3 947 1 852 Resultat per aksje 2) 3,41 1,33 Underliggende resultat per aksje 2) 1,89 1,14 Finansielle data: Investeringer - millioner kroner 48 025 6 231 Justert netto rentebærende gjeld (kontanter) ved periodens slutt 3) (19 895) (6 427) Nøkkeltall fra driften 4) Året 2011 Året 2010 % endring forrige år Produksjon av alumina (1 000 tonn) 5 264 1 976 >100 % Produksjon av primæraluminium (1 000 tonn) 1 982 1 415 40 % Realisert aluminiumpris LME (USD/tonn) 5) 2 480 2 113 17 % Realisert aluminiumpris LME (kroner/tonn) 5) 13 884 12 674 10 % Realisert NOK/USD vekslingskurs 5,60 6,00 (7) % Salg av metallprodukter til eksternt marked, eksklusiv ingot trading (1 000 tonn) 6) 2 091 1 717 22 % Salg av valseverkprodukter til eksternt marked (1 000 tonn) 929 945 (2) % Salg av ekstruderte produkter til eksternt marked (1 000 tonn) 536 529 1 % Kraftproduksjon (GWh) 9 582 8 144 18 % 1) Se "Poster utelatt fra underliggende EBIT og resultat" for mer informasjon om disse postene i Hydros Annual Report - 2011. 2) "Resultat per aksje " og "Underliggende resultat per aksje " er beregnet ved å bruke henholdsvis resultat etter skatt og underliggende resultat etter skatt som tilfaller aksjonærene, og ved å bruke et veid gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer, justert for rabattelementet i fortrinnsrettemisjonen som ble gjennomført i juli 2010. Det er ingen utvannende elementer av betydning. 3) Beregningene er gjort ved utløpet av gjeldende perioder. Se note 35 Kapitalstyring for en drøfting av netto rentebærende gjeld. 4) Statistikken over driften inkluderer den proporsjonale andelen av produksjon og priser i tilknyttede selskaper. 5) Inkludert effekten av strategisk LME-sikring (sikringsbokføring anvendt). 6) Unntatt handelsvolumer for primæraluminium.

12 ÅRSBERETNING Underliggende driftsresultater Underliggende EBIT bedret seg for Bauksitt & Alumina, hovedsakelig fordi bauksitt- og aluminavirksomheten som er kjøpt fra Vale ble innregnet fra 1. mars 2011. Proforma underliggende EBIT for Bauksitt & Alumina 7) gikk ned til 969 millioner kroner i 2011, fra 1.225 millioner kroner i 2010 som inkluderte et forsikringsoppgjør knyttet til driftsavbrudd. Bauksittproduksjonen forbedret seg gjennom året. Aluminaproduksjonen ved Alunorte økte litt. Som følge av høyere LME-priser økte de realiserte aluminaprisene sammenliknet med 2010, men de positive effektene av dette ble for en stor del motvirket av høyere råvarekostnader. Underliggende EBIT for Primærmetall bedret seg noe i 2011, drevet av høyere realiserte aluminiumpriser, høyere volumer og bedre inntjening for Qatalum etter fullført produksjonsoppstart. Den positive utviklingen ble delvis motvirket av betydelig høyere råvarekostnader. Inkludering av smelteverket Albras fra 1. mars 2011 hadde også en positiv effekt på underliggende EBIT. Høyere realiserte aluminiumpriser og høyere marginer bidro med om lag 2,5 milliarder kroner til underliggende EBIT sammenliknet med 2010, justert for Albras. LME-indekserte aluminakostnader og råvarekostnader for karbon og kraft økte. Faste kostnader i smelteverksporteføljen gikk noe ned, justert for Albras. Qatalum var i full produksjon fra 21. september og selskapets underliggende EBIT forbedret seg i 2011. Forsikringsoppgjør knyttet til strømbruddet i august 2010 er inkludert i underliggende resultater med 145 millioner kroner for året. For 2010 ble det inntektsført 300 millioner kroner for forsikringsoppgjør, hvorav 210 millioner ble inkludert i underliggende EBIT. Utviklingen i underliggende EBIT for Metallmarked i 2011 ble betydelig påvirket av netto positive valuta- og lagervurderingseffekter, sammenliknet med netto negative effekter i 2010. Uten disse postene gikk underliggende EBIT ned, som følge av lavere bidrag fra handelsvirksomheten. Resultatet for omsmeltevirksomheten forbedret seg noe for året. Det samlede salget av metallprodukter økte sammenliknet med 2010, hovedsakelig på grunn av Albras og Qatalum. Som følge av svakere markedsforhold, ble de positive effektene delvis motvirket av lavere salg av pressbolt og valseblokker i Europa. Underliggende EBIT for Valsede Produkter gikk ned i 2011 sammenliknet med rekordresultatet som ble oppnådd året før, i hovedsak på grunn av lavere salgsvolum og noe høyere driftskostnader. Som følge av svakere markeder i andre halvår 2011 gikk samlede salgsvolumer noe ned. Etter en viss bedring i første del av året, kom marginene under press i andre halvår. Driftskostnadene økte, drevet av høyere energipriser og andre produksjonsrelaterte kostnader. Underliggende EBIT for Ekstruderte Produkter gikk betydelig ned i 2011, hovedsakelig som følge av lavere volumer for høymarginvirksomheten byggsystemer, i tillegg til lavere marginer for vår virksomhet for generelle ekstruderte produkter i Europa. Kostnadsreduksjonstiltak førte til lavere driftskostnader, noe som delvis utliknet den negative markedsutviklingen. Ekstruderingsvirksomheten i Amerika og den globale sektoren for presisjonsrør leverte bedre underliggende resultater for året. Etter hvert som markedene tok seg opp i første halvår av 2011, bedret volumene seg sammenlignet med året før. Etterspørselen gikk imidlertid tilbake igjen i andre halvår grunnet økende økonomisk usikkerhet, noe som særlig påvirket vår europeiske ekstruderingsvirksomhet. Lav etterspørsel og økende overkapasitet i Sør-Europa har ført til et betydelig press på marginene i Europa. Tiltak som er iverksatt på tvers av vår europeiske ekstruderingsvirksomhet har redusert våre driftskostnader per tonn, noe som delvis har motvirket nedgangen i marginene. Underliggende EBIT for Energi økte i 2011, hovedsakelig på grunn av høyere produksjon og lavere forskjeller mellom prisområdene. Dette ble delvis motvirket av lavere markedspriser. I tillegg bidro solide resultater fra kommersielle aktiviteter positivt til underliggende EBIT for 2011. Direkte produksjonskostnader gikk ned i 2011 grunnet lavere overføringskostnader. 7) For å kunne presentere Hydros resultater på sammenliknbart grunnlag, er det også lagt fram tilleggsinformasjon om utviklingen i underliggende EBIT for Bauksitt & Alumina, inkludert resultatene fra Vale-virksomheten for hele kvartalet da oppkjøpet ble fullført i 2011 og for 2010. Se note 5 i det konsoliderte regnskapet senere i denne rapporten for mer informasjon om oppkjøpet. Likviditet, finansiell posisjon og investeringer Kontanter og kortsiktige investeringer var om lag 1,7 milliarder kroner høyere enn rentebærende gjeld ved utgangen av 2011, en nedgang fra 11,0 milliarder kroner ved utgangen av 2010. Nedgangen skyldes hovedsakelig en netto utbetaling på 5,8 milliarder kroner og overtakelse av gjeld på 5,7 milliarder kroner knyttet til oppkjøpet av Vale Aluminium. Hydros justerte gjeldsgrad, definert som netto rentebærende gjeld delt på justert egenkapital, var 0,24 ved utgangen av året, noe som er godt innenfor målet om en gjeldsgrad under 0,55. 1)

ÅRSBERETNING Likviditet, finansiell posisjon og investeringer 13 I 2011 utgjorde kontantstrøm tilført fra driften 7,3 milliarder kroner, tilstrekkelig til å dekke driftsbehovet og investeringer på 4,3 milliarder kroner 2), i tillegg til utbetaling av utbytte på 1,8 milliarder kroner. Salg av ikke-strategiske eiendeler tilførte 1,4 milliarder kroner. Netto opplåning utgjorde 0,9 milliarder kroner. I tillegg til drifts- og investeringsaktiviteter var den største anvendelsen av likviditet nettobeløpet på 5,8 milliarder kroner som ble betalt i forbindelse med oppkjøpet av Vale Aluminium. Med unntak av Vale-transaksjonen var investeringene i 2011 hovedsakelig begrenset til vedlikeholdsaktiviteter for å sikre produksjonsanleggene våre. Tilgjengelige kredittfasiliteter og det kommersielle verdipapirmarkedet ble brukt til å dekke svingninger i kontantstrømmen gjennom året. Årets netto kontantstrøm var negativ med 2,4 milliarder kroner, noe som reduserte kontanter, bankinnskudd og kassekreditt fra 10,7 milliarder kroner ved utgangen av 2010 til 8,3 milliarder kroner ved utgangen av 2011. Hydros forhold mellom justerte midler fra driften og justert netto rentebærende gjeld var 0,42 i 2011. Dette ligger over vårt mål om et minimum på 0,40. Hydro forventer at kontantstrøm tilført fra driften, sammen med likvide beholdninger og tilgjengelige kredittfasiliteter, vil være mer enn tilstrekkelig til å dekke våre planlagte investeringer, operasjonelle behov og finansieringsaktiviteter i 2012. 1) Justeringene består hovedsakelig av netto ikke-finansierte pensjonsforpliktelser etter skatt, nåverdien av leasingforpliktelser og Hydros andel av rentebærende gjeld i tilknyttede selskaper. 2) Sett bort fra beløp relatert til oppkjøpet av Vale Aluminium. Utsikter Etterspørselen etter de fleste metallprodukter (pressbolt, valseblokker, støpelegeringer og tråd) i Europa gikk ned i løpet av året. Etterspørselen i Nord-Amerika var generelt høyere. Etterspørselen etter støpelegeringer var fortsatt god i Nord-Europa, spesielt i Tyskland, og bedret seg også i Asia. Produksjonen av primæraluminium var relativt stabil i det siste kvartalet i 2011, og utgjorde - omregnet til årsbasis - 26,6 millioner tonn globalt når vi ser bort fra Kina. Tilsvarende årsforbruk gikk imidlertid ned og utgjorde 24,7 millioner tonn. Kunngjøringer som er kommet nylig om nedleggelse av smelteverk, i tillegg til at det er begrenset med ny kapasitet som settes i drift, forventes å forbedre balansen mellom tilbud og etterspørsel i 2012. Vi forventer en vekst i etterspørselen etter primæraluminium på om lag tre til fem prosent i 2012. Markedet vil imidlertid fortsatt være påvirket av betydelig økonomisk usikkerhet. Den europeiske etterspørselen etter nedstrømsprodukter var noe høyere enn i 2010, ettersom de fleste markedene hadde oppgang i første halvår av 2011. Etterspørselen gikk imidlertid ned igjen i andre halvår grunnet økende økonomisk usikkerhet i Europa, og spesielt i Sør-Europa. Den økonomiske og markedsmessige utviklingen i 2012 er usikker med lav forutsigbarhet, selv om enkelte ledende indikatorer er positive for valsede produkter. Det ventes at den europeiske etterspørselen etter ekstruderte aluminiumprodukter vil gå ned i 2012, fortsatt med bygg- og anleggssektoren som det svakeste markedssegmentet. Utenfor Europa er markedsutsiktene positive, spesielt i segmentene automotive og transport. Kraftproduksjonen i Norge utgjorde 127 TWh, noe som er 3 TWh høyere enn i 2010. Nivået i Hydros vannreservoarer lå godt over normalen ved utgangen av 2011, og snøreservoarene økte betydelig. Som følge av dette ventes produksjonen å være høy i første kvartal 2012. Risiko Risikostyringen i Hydro bygger på prinsippet om at vurdering av risiko er en integrert del av all forretningsvirksomhet. Forretningsområdene har derfor hovedansvaret for risikostyringen, med utgangspunkt i bruk av etablerte policyer og prosedyrer. Arbeidet i forretningsområdene koordineres av stabsenheter på konsernnivå. Hydros styre foretar jevnlige vurderinger av selskapets systemer og kompetanse for risikostyring. Hydro står overfor risiko og usikkerhetsfaktorer i det globale markedet. Selskapet er eksponert for endringer i økonomiske og markedsmessige forhold, og det har vært en betydelig økning i usikkerhet når det gjelder den økonomiske utviklingen i de land

14 ÅRSBERETNING Risiko og regioner som vi har virksomhet i. Flesteparten av Hydros smelteverk for primæraluminium ligger i land som har sterk valuta og/eller inflasjonspress, noe som svekker konkurransesituasjonen til noen av virksomhetene. For å kompensere for markedsnedgang er man avhengig av evne til å kunne redusere driftskostnadene i tilstrekkelig grad. Oppkjøpet av Vale Aluminium utgjør en betydelig del av sysselsatt kapital i Hydro, og det kan hende at forventede fordeler ikke realiseres. En svakere finansiell stilling eller nedgradering av Hydros kredittvurdering kan føre til økte lånekostnader og kapitalkostnad. Selskapet står overfor en løpende risiko for at motparter ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. Svingninger i prisnivået kan ha betydelig innvirkning på rapporterte resultater. Selskapets rapporterte driftsresultater og konkurranseposisjon påvirkes av utviklingen i valutakurser, spesielt når det gjelder amerikanske dollar, brasilianske real, euro og norske kroner. Hydro er eksponert for stadige endringer i lovgivning knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Større ulykker, rettsprosesser eller granskninger og hendelser knyttet til HMS og samfunnsansvar kan føre til vesentlige kostnader og betydelig negativ innvirkning på selskapets omdømme. Hydros hovedstrategi for å dempe risiko knyttet til variasjoner i kontantstrøm er å opprettholde en sterk finansiell stilling og god kredittverdighet. I videreforedling og annen marginbasert virksomhet benyttes til en viss grad prissikring for å beskytte marginene mot svingninger i råvareprisene. Hydro bruker også derivater for å redusere sin generelle eksponering for finansiell og kommersiell risiko. Det har vært benyttet terminkontrakter for amerikanske dollar, og Hydro har til en viss grad også inngått terminkontrakter i andre valutatyper for å sikre noen inntekts- og kostnadsposisjoner. Det var ingen betydelige utestående valutakontrakter ved utgangen av 2011. Kontrollfunksjoner og prosedyrer Hydro følger den norske anbefalingen om eierstyring og selskaps ledelse av oktober 2010. Det er gitt en detaljert beskrivelse av dette på side 24. Informasjon om selskapets aksjonærpolitikk finnes på side 21. Styrets revisjonsutvalg utøver en kontrollfunksjon og legger til rette for styrets behandling av selskapets finansielle rapportering. Forskning og utvikling I 2011 utgjorde kostnadsførte forsknings- og utviklingskostnader (FoU-kostnader) 508 millioner kroner, sammenliknet med 543 millioner kroner i 2010. Størsteparten av dette beløpet går til Hydros interne forskningsorganisasjon, mens det øvrige er støtte til arbeid som utføres ved eksterne institusjoner. Se også note 14. Våre viktigste FoU-sentre ligger i Årdal (teknologi for primæraluminium) og Sunndal (legeringer og støping) i Norge, i Bonn i Tyskland (valsede produkter) og Toulouse i Frankrike (byggsystemer). I løpet av 2011 er konsernets organisering av FoU-området vurdert. Fra og med 2012 vil alle forretningsområder ha ansvaret for sin egen teknologiutvikling og gjennomføring av egen teknologistrategi. Som en del av den nye organisasjonsmodellen er det etablert et nytt teknologikontor på konsernnivå som skal sikre en helhetlig og langsiktig tilnærming til Hydros teknologistrategi og dagsorden. I Bauksitt & Alumina samarbeider en på tvers av bransjen og med eksterne forskningsinstitusjoner for å videreutvikle deler av produksjonsprosessen og skaffe informasjon om ulike aluminakvaliteter. Hydro samarbeider med leverandører om prosessutvikling ved aluminaraffineriet Alunorte. Hydros egenutviklede elektrolyseprosess er blant verdens mest effektive. Primærverkene i Sunndal i Norge og Qatalum i Qatar bruker den nyeste teknologien. Neste generasjons teknologi, HAL4e, er klar for bruk neste gang det skal bygges et smelteverk for primæraluminium. Forskning og utvikling i Primærmetall er også viktig for å styrke konkurranseevnen ved å bidra til å forbedre kostnadsposisjonen ved primærverkene våre. Prioriterte oppgaver er driftsstøtte, iverksetting av ny teknologi i eksisterende aktiviteter og utvikling av neste generasjon elektrolyseteknologi. Det samarbeides tett med våre kunder for å utvikle produkter som sparer energi og reduserer utslipp. Fasader i aluminium gir grunnlag for lavere driftskostnader og muligheter til energinøytrale bygg, det vil si bygg som produserer like mye energi som det forbrukes i drift. Dette oppnås ved bruk av varmepumper, integrerte solcellesystemer og et intelligent byggdesign. I 2011 gikk

ÅRSBERETNING Forskning og utvikling 15 vi inn i samarbeidsalliansen Powerhouse, som tar sikte på å oppføre et energinøytralt forretningsbygning så langt nord som i Trondheim. Arbeidsmiljø Det arbeides kontinuerlig for å unngå arbeidsrelatert sykdom og skader, og en følger med på utviklingen gjennom et konsernomfattende rapporteringsverktøy. Retningslinjer for vurdering av risiko i arbeidsmiljøet brukes aktivt av forretningsområdene for å kartlegge og evaluere arbeidsmiljøet. Det registrerte sykefraværet i Hydro var 3,1 prosent i 2011, noe som er en nedgang fra 3,3 prosent i 2010. Hydros sykefravær i Norge er betydelig høyere enn i resten av selskapet, men relativt lavt sammenliknet med gjennomsnittet i norsk industri. I Norge var sykefraværet 4,4 prosent i 2011, det samme som året før. Sykefraværet blant menn var 4,1 prosent, litt lavere enn nivået på 4,2 i 2010, mens det blant kvinner økte fra 5,5 prosent i 2010 til 5,7 prosent i 2011. Fra og med 2012 vil vi innføre en ny indikator for sykefravær som vil være sammenliknbar på tvers av landegrensene. TRI-verdien (samlet antall personskader per million timer arbeidet) var 3,8 i 2011, en økning på to prosent sammenliknet med året før. Målet var en nedgang på 28 prosent. Det var tre dødsulykker innenfor den konsoliderte virksomheten, og en ulykke med to dødsfall ved ett av de minoritetseide anleggene. Selv om sikkerhetsresultatene er blant de beste i bransjen, er vi langt fra tilfredse. I 2012 er målet en nedgang på 25 prosent i TRI-verdien til 2,85, og uten dødsulykker. Det er iverksatt flere tiltak for å forbedre resultatene. En har etablert et verktøy for granskning og kommunikasjon ved høyrisiko-hendelser. Verktøyet dekker hele selskapet og skal iverksettes i 2012. Hydro har definert grensesnittet mellom menneske og maskin, trafikk og leverandører som prioriterte områder i 2011 og 2012, og en holder på med en oppdatering av håndboken for vurdering av sikkerhetsrisiko. Miljø I flere tiår har Hydro overvåket selskapets innvirkning på miljøet som del av en helhetlig tilnærming til verdiskaping. Klimastrategien er en integrert del av vår overordnede forretningsstrategi. Blant annet innebærer det å redusere miljøpåvirkningen fra våre egne produksjonsaktiviteter, og utnytte forretningsmuligheter gjennom å sette kundene i stand til å gjøre det samme. Noen av målene vi arbeider mot er: Bruk av bærekraftige energikilder Redusert energiforbruk og utslipp i produksjonen Reduserte klimagassutslipp gjennom bruk av våre produkter Økt resirkulering av aluminium

16 ÅRSBERETNING Miljø Klimagassutslippene fra vår konsoliderte virksomhet gikk ned med 5 prosent i 2011, sammenliknet med 2010. Etter at Qatalum nådde full produksjon har de samlede utslippene, basert på eierandel - og inkludert utslipp fra generering av elektrisitet - økt med 10 prosent. Sammenliknet med de rapporterte tallene i årsrapporten for 2010, har våre direkte klimagassutslipp fra konsolidert virksomhet økt med 4,5 millioner tonn, grunnet våre nye anlegg i Brasil. I 2009 reviderte Hydro sitt mål for direkte utslipp fra primærproduksjonen på 1,52 tonn CO 2 -ekvivalenter per tonn aluminium i 2013. Med et faktisk utslipp på 1,61 tonn CO 2 -ekvivalenter per tonn aluminium i fjor nærmer vi oss dette målet. Vår ambisjon er å vokse raskere enn markedet i resirkulering og innta en ledende posisjon også i denne delen av verdikjeden. Innen 2020 er ambisjonen å gjenvinne en million tonn forurenset og brukt skrap i året. En har forbedret utnyttelsen av eksisterende kapasitet til nesten 100 prosent i løpet av de to siste årene, og resirkulerer nå mer enn 270.000 tonn i året. Grunnet nedstengning av omsmelte- og resirkuleringskapasitet var veksten bare tre prosent sammenliknet med 2010. Til sammen driver Hydro omsmelting og resirkulering av mer enn to millioner tonn aluminium. Målet for 2012 er å stabilisere kapasitetsutnyttelsen på over 90 prosent og utvikle konkrete prosjekter for investering i økt omsmeltekapasitet for skrap. Dette vil også forbedre Hydros klimaspor. I tillegg til våre eksisterende klima- og resirkuleringsstrategier besluttet vi i 2011 å konsentrere oss om fire områder i tiden framover: Økosystemer og biologisk mangfold Produktforvaltning Avfall og effektiv ressursbruk Utslipp Når utvinningen av bauksitt er avsluttet i et område, starter gjenplanting av området. Hydros gruve i Paragominas startet produksjon i 2006, og skogplantingsprogrammet begynte i 2009. Hydro har funnet forbedringsmuligheter når det gjelder skogplanting og vern av dyreliv i Paragominas, og vurderer mulige justeringer. Til sammen 853 hektar med land ble berørt i 2011, og rundt 4.700 hektar er berørt siden gruvedriften startet. I 2011 ble det beplantet 142 hektar, mens om lag 400 hektar er beplantet totalt siden virksomheten startet. Tallene inkluderer historiske utslipp fra nåværende aktiviteter. Nok og rent vann er en utfordring i noen av områdene Hydro har virksomhet. Lokale initiativ viser at det er mulig å oppnå betydelig vannsparing med enkle tiltak. En systematisk kartlegging av vannsituasjonen i 2011 viste at rundt tre prosent av selskapets samlede vannforbruk fant sted i områder der årlig fornybar vannforsyning er et knapphetsgode. Selv om Amazonas er kjent for sine store vannmengder, har en de siste tiårene observert at deler av området har gjentatte tørkeperioder. En vurderer derfor vannsituasjonen nøye også ved Hydros anlegg i Brasil. Deleide Qatalum får vann fra offentlige vannverk, som produserer ved hjelp av avsalting. Sjøvann brukes i våtkjøletårnene ved kraftverket.

ÅRSBERETNING Miljø 17 Med de nye anleggene i Brasil omfatter Hydros avfallsproduksjon nå betydelige mengder avgang fra bauksittutvinningen, i tillegg til rødslam fra aluminaraffineringen. Avfallsmengdene er direkte knyttet til mengden produsert bauksitt og alumina. Avgangen består av mineralrester fra utvinningsprosessen blandet med vann. Ingen kjemikalier er tilsatt. Avgang fra bauksittgruven i Paragominas i Brasil lagres i egne deponier hvor partiklene felles ut. Utskilt vann overføres til et rensedeponi før det brukes på nytt i prosessen. Det er et mindre avløp til elven som ligger nedenfor deponiene, noe som er nødvendig for å opprettholde minstevannføring. Avrenningen overvåkes, og vannkvaliteten tilfredsstiller kravene som er satt av myndighetene. I 2011 produserte Hydro 5,9 millioner tonn avgang. Rødslam er et biprodukt av raffineringsprosessen for alumina. Alunorte bruker Bayer-prosessen, som inkluderer bruk av lut. Luten gjenvinnes og renses i prosessen som del av et lukket kretsløp for å redusere produksjonskostnader og gjøre slammet mindre alkalisk. I 2011 produserte Hydro 6,4 millioner tonn rødslam. Katodeavfall (SPL) fra elektrolysecellene som brukes i produksjonen av primæraluminium, er definert som farlig avfall. I 2011 produserte Hydro 24 804 tonn SPL, noe som tilsvarer en nedgang på 29 prosent sammenliknet med 2010. Produksjonen av SPL varierer med omforing av elektrolysecellene, noe som vanligvis gjøres hvert fjerde til sjuende år ved etablerte smelteverk. En forventer en økning i produksjonen av SPL fra konsoliderte smelteverk om noen år. Beredskap Hydro er ansvarlig for infrastruktur og funksjoner som kan være kritiske for samfunnet, lokalt og regionalt, og vi driver store produksjonsanlegg hvor en katastrofe kan påvirke samfunnets sikkerhet. Hydro er derfor gjenstand for kontroll og tett oppfølging fra myndighetenes side. Disse problemstillingene står sentralt i vår beredskapsplanlegging, og vi holder hele tiden høy grad av beredskap og gjennomfører øvelser regelmessig. Det er etablert et sentralt beredskapsteam som skal støtte linjeledelsen og sikre krisehåndtering i samsvar med Hydros krav og forventninger. Trussel- og sårbarhetsanalyser danner grunnlaget for forebyggende tiltak på alle forretningsområder, inkludert våre nye aktiviteter i Brasil. Integritet og menneskerettigheter Hydros integritetsprogram er vårt viktigste verktøy for å forebygge korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. Programmet omfatter kartlegging av risiko i tillegg til ulike verktøy og opplæring. Hydro støtter prinsippet om organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, og har lang tradisjon for god dialog med de ansattes organisasjoner. Som arbeidsgiver, eier og innkjøper er vår viktigste rolle knyttet til menneskerettigheter å sikre anstendige arbeidsforhold i vår egen organisasjon, i deleide selskaper og hos våre leverandører. I land hvor retten til å danne fagforeninger er begrenset, prøver vi å finne alternative fora for å støtte de ansattes rett til å påvirke sin egen arbeidssituasjon, så som i Qatar og Kina. I 2011 gjennomgikk Hydro sin strategi for sponsor- og samarbeidsavtaler. For å støtte strategien og få bedre oversikt har vi startet et pilotprosjekt som stiller krav til rapportering om utbytte både for Hydro og for samfunnet. Hydro brukte i 2011 mer enn 61 millioner kroner på sosiale investeringer, veldedighet og sponsoravtaler, hvorav mer enn halvparten var knyttet til sosiale investeringer. Hydros krav til samfunnsansvar hos leverandørene skal være en integrert del av alle faser i anskaffelsesprosessen. Kravene omfatter både miljø, menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse og arbeidsforhold, herunder arbeidsmiljø. Vurderingen er risikobasert, og skal ta hensyn til kontraktsverdi, risikonivå i det aktuelle landet osv. Prinsippene omfatter også revisjonsrettigheter og leverandørens ansvar overfor sine underleverandører og deres leverandører igjen. Våre viktigste frivillige forpliktelser er støtte til prinsippene i FNs menneskerettighetserklæring og FNs Global Compact. Vi støtter også OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, og rapporterer frivillig om utbetalinger til myndigheter i vertsland i forbindelse med utvinning og produksjon av bauksitt og alumina basert på prinsippene i Extractive Industries Transparency Initiative. I 2011 ble Hydro medlem av bransjeorganisasjonen International Council on Mining and Metals

18 ÅRSBERETNING Integritet og menneskerettigheter (ICMM), og har forpliktet seg til å følge organisasjonens ti prinsipper. Vi bruker GRIs (Global Reporting Initiative) G3- retningslinjer for frivillig rapportering av bærekraftig utvikling. Se www.hydro.com/gri Samlede utbetalinger (skatter, avgifter ol.) til myndigheter 1) Million kroner 2011 2010 2009 2008 2007 Australia - - (0.7) 0.4 6 Brasil 48 98 160 139 89 1) Samlede utbetalinger til myndigheter i vertsland i forbindelse med utvinning og produksjon av bauksitt og alumina. Utbetalingene omfatter økonomiske ytelser, overskuddsskatt, royalty, lisensavgifter, leie, gebyrer osv. Rapporteringen er basert på prinsippene i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Tabellen er omfattet av revisors gjennomgang av Hydros rapportering av livskraftig utvikling for 2010, men er ikke omfattet av den finansielle revisjonen. Hydro solgte i 2011 sin eierandel i Alpart på Jamaica. Medarbeidere Hydro hadde 22.655 fast ansatte ved utgangen av 2011, en økning fra 18.894 i 2010. I tillegg hadde vi 1.368 midlertidig ansatte, mens kontraktøransatte sto for om lag 8.900 årsverk i løpet av 2011. Økningen i antall ansatte i fjor skyldes først og fremst oppkjøpet av Vales aluminiumvirksomhet, mens restrukturering andre steder i selskapet, og særlig i Hydro Building Systems, hadde motsatt effekt. Hydro har nå flest ansatte i Brasil, fulgt av Tyskland, Norge og USA. Hydro reviderte sin personalstrategi i 2011. De fem byggesteinene i strategien er vår prestasjonskultur, kompetanseforvaltning, tilgang på lederressurser, mangfold og mobilitet. Vi ser betydningen av å opprettholde vår posisjon som en attraktiv arbeidsgiver. Nyansatte får tilbud om grunnleggende opplæring, både for å bli kjent med organisasjonen og arbeidsoppgavene sine og for å få nødvendig kompetanse innen helse, miljø, sikring og sikkerhet. I 2011 startet vi et program for å ønske våre nye medarbeidere i Brasil velkommen. Dette består blant annet av en introduksjon til Hydro og selskapets ambisjoner og verdier. Alle de nye ansatte i Brasil vil delta i et program i 2012 for å lære om Hydros verdier, prinsipper for HMS og samfunnsansvar, og verdikjeden. Hydro legger vekt på mangfold med tanke på nasjonalitet, kultur, kjønn og utdanningsbakgrunn, både i rekruttering og når en setter sammen ledergrupper og andre arbeidsgrupper. Mens 84 prosent av toppledelsen er norske eller tyske, gjelder dette for kun 36 prosent av Hydros ansatte totalt sett. Det er kvinner i alle ledergruppene på forretningsområdenivå, og de fleste kvinnelige ledere som er utnevnt de siste årene er rekruttert internt. Vi tar sikte på å øke mangfoldet ytterligere på alle nivåer. En planlegger å lansere et globalt program for bevisstgjøring på mangfold i 2012. Globalt utgjør kvinner 14 prosent av Hydros ansatte, sammenliknet med 11 prosent i Brasil og Tyskland, 18 prosent i Norge og 19 prosent i USA. Rundt 80 personer ble rekruttert til den norske delen av organisasjonen i 2011, sammenliknet med 100 i 2010. Av disse var 19 prosent kvinner i 2011, sammenliknet med 20 prosent i 2010. Det jobbes kontinuerlig med å justere arbeidsforholdene slik at alle ansatte har like muligheter, uavhengig av funksjonsevne. Alle ansatte skal være sikret en samlet lønn som er rettferdig, konkurransedyktig og i samsvar med god bransjestandard lokalt. Det skal kun legges relevante kvalifikasjoner som utdanning, erfaring, resultater og andre faglige kriterier til grunn ved ansettelser eller ved opplæring, godtgjørelse og forfremmelse. Blant ansatte på tarifflønn i Norge er det ingen signifikante lønnsforskjeller mellom kjønnene. Lønnsforholdene for alle nivåer i den norske virksomheten blir gjennomgått regelmessig. Det ble i 2011 ikke funnet vesentlige lønnsforskjeller som kan tilskrives kjønn. Når slike forskjeller oppdages, har vi tradisjon for å lukke gapene i løpet av kort tid. HMS, organisasjonsutvikling og samfunnsansvar utgjør en del av bonusvurderingen for konsernsjefen og øvrige medlemmer av konsernledelsen. Se note 10 og 11 for mer informasjon om lederlønninger.

ÅRSBERETNING Medarbeidere 19 Styret vil gi sin anerkjennelse til Hydros ansatte for sin positive innstilling, betydelige tilpasningsevne og viktige prestasjoner i virksomheter verden over, og for å styrke Hydros konkurranseevne i en krevende markedssituasjon. Utvikling i styret Styret har en årsplan for sitt arbeid. Den består av tilbakevendende temaer som strategi, forretningsplanlegging, risiko, tilsyn med at lover og regler følges, økonomisk rapportering, personalstrategi, planlegging av lederressurser, HMS og samfunnsansvar. Styret har også brukt mye tid på transaksjonen med Vale og oppfølging av integrasjonen. Dette omfattet blant annet besøk av Hydros gruvevirksomhet i Paragominas, raffineriet Alunorte, smelteverket Albras og Hydros regionkontor i Rio de Janeiro. Besøket omhandlet oppfølging av integrasjonen og drift av virksomhetene som er kjøpt fra Vale, i tillegg til ulike sosiale programmer som er etablert i forbindelse med disse virksomhetene. Styret var også involvert i vurdering av markedsutviklingen, inkludert en løpende vurdering av nedstengt kapasitet. I 2011 gjennomførte styret også en egenevaluering og en separat evaluering av styrets leder. Begge ble lagt fram for valgkomiteen. Evalueringsprosessen ble tilrettelagt av en ekstern tjenesteleverandør. Styret hadde 10 møter i 2011, og møtedeltakelsen var 92 prosent. Kompensasjonsutvalget hadde sju møter og revisjonsutvalget ni møter. Tito Botelho Martins jr. gikk inn i styret 28. februar som et 10. styremedlem. 13. mai ble Ove Ellefsen valgt som styremedlem. Han erstattet Jørn B. Lilleby som en av styrets tre ansatterepresentanter.

20 ÅRSBERETNING Årets resultat og utbytte - Norsk Hydro ASA Årets resultat og utbytte - Norsk Hydro ASA Norsk Hydro ASA (morselskapet) hadde et resultat etter skatt på 2.613 millioner kroner i 2011, sammenliknet med et resultat på 1.712 millioner kroner i 2010. Hydros styre foreslår å utbetale et utbytte på 0,75 kroner per aksje for 2011, noe som reflekterer selskapets langsiktige politikk om å gi sine aksjonærer en kontantavkastning. Beslutningen er basert på driftsresultatene for 2011 og Hydros sterke finansielle stilling, samtidig som de usikre markedsutsiktene er tatt i betraktning. Fri egenkapital ved utløpet av året, justert for foreslått utbytte for 2011, beløper seg til 28.013 millioner kroner. I henhold til regnskapslovens paragraf 3-3 bekrefter styret at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Oslo, 20. mars 2012 Terje Vareberg Styreleder Bente Rathe Nestleder Billy Fredagsvik Styremedlem Finn Jebsen Styremedlem Inge K. Hansen Styremedlem Ove Ellefsen Styremedlem Sten Roar Martinsen Styremedlem Liv Monica Bargem Stubholt Styremedlem Eva Persson Styremedlem Tito Martins Styremedlem Svein Richard Brandtzæg Konsernsjef

ÅRSBERETNING Aksjonærinformasjon 21 Aksjonærinformasjon Kursen på Hydroaksjen var 27,74 kroner ved utgangen av 2011. Avkastningen i 2011 var negativ med 14,87 kroner per aksje, eller 35 prosent. Hydros styre foreslår å utbetale et utbytte på 0,75 kroner per aksje for 2011, som skal godkjennes av Generalforsamlingen 8. mai 2012. Forslaget reflekterer selskapets langsiktige politikk om å gi sine aksjonærer en kontantavkastning. Beslutningen er basert på driftsresultatene for 2011 og Hydros sterke finansielle stilling, samtidig som de usikre markedsutsiktene er tatt i betraktning. Ved utgangen av 2011 var det 2 036 459 019 utestående aksjer i Hydro. Det ble i løpet av 2011 omsatt til sammen 2,1 milliarder Hydro-aksjer på Oslo Børs, noe som i verdi utgjorde 5,2 prosent av den samlede aksjehandelen på børsen. Ved gjennomføring av Hydros overtakelse av Vales aluminiumvirksomhet 28. februar 2011, utstedte Hydro 447 834 465 nye aksjer til Vale som en del av vederlaget i transaksjonen. Hydros aksjer er, i tillegg til Oslo Børs, også notert i London, mens selskapets amerikanske depotaksjer (American Depositary Shares, ADS) omsettes på OTCQX International i USA, som er det høyeste nivået i markedet for unoterte aksjer i USA. Utbyttepolitikk Aksjonærenes langsiktige avkastning bør speile selskapets verdiskaping. Avkastningen er sammensatt av aksjekursens utvikling og utbyttet til aksjonærene. Over tid forventes verdiskapingen i større grad å komme til uttrykk i kursstigning enn gjennom utdeling av utbytte. Den nåværende utbyttepolitikken i Hydro er at utbyttet til våre aksjonærer skal utgjøre om lag 30 prosent av selskapets nettoresultat over tid. Når utbyttet fastsettes for ett år, vil vi ta hensyn til framtidig inntjening, framtidige investeringsmuligheter, utsiktene på de globale råvaremarkedene og vår finansielle stilling. Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinære utbytteutbetalinger vil komme i tillegg til utbytte i perioder med gode resultater, forutsatt at konjunkturene på råvaremarkedet og eventuelle kapitalbehov for framtidig vekst tillater det. Den samlede utbetalingen skal reflektere Hydros mål om å gi sine aksjonærer en konkurransedyktig avkastning i forhold til alternative investeringer i sammenliknbare selskaper. Hydros styre foreslår normalt et utbytte per aksje i forbindelse med publiseringen av Hydros foreløpige årsresultat i februar hvert år. Generalforsamlingen tar så stilling til dette forslaget i mai, og det vedtatte utbyttet blir deretter utbetalt til aksjonærene i mai eller juni. Hydro utbetaler utbytte en gang i året. For aksjonærer som ikke er bosatt i Norge, vil det trekkes kildeskatt fra utbyttet i henhold til gjeldende bestemmelser.