Håndbok for Lærekandidatordningen Opplæringsavtale og Opplæringskontrakt
Innhold 1. Innledning 3 1.1. Opplæringskontrakter (OLK) i Hedmark fylkeskommune 3 1.2. Opplæringsløpet 3 2. Lærekandidatordningen 4 2.1. Hva er en lærekandidat? 4 2.2. Hvem kan bli lærekandidat? 4 2.3. Individuell lærekandidatplan (ILKP) 4 2.4. Endring av kontrakt underveis 4 2.5. Kompetanseprøve 4 2.6 Kompetansebevis 4 2.7. Om lærebedrifter 4 2.8. De mest sentrale begrepene i lærling- og lærekandidatordningen framstilt skjematisk 5 3. Rutiner og ansvarsfordeling 6 3.1. Opplæringsavtale (OLA) versus opplæring på alternativ opplæringsarena 6 3.1.1. Opplæringsavtale (OLA) 6 3.1.2. Opplæring på alternativ læringsarena 6 3.2. Søknad til opplæringskontrakt (OLK) 7 3.3. Overgangsmøter 7 3.4. Ekstra tilskudd til lærekandidater med særskilte behov 7 3.5. Spesialundervisning for lærekandidater 8 4. Flere veier til fagbrev 9 5. Skjematisk framstilling - Hvem gjør hva? 10 6. Aktiviteter som skjer hele året, med ansvarsfordeling: 11 Kontaktinformasjon 12 2 Grunnkompetanse i Hedmark
1. Innledning Håndboka er ment for skoler og andre som arbeider med aktuell elevgruppe. Målsettingen med informasjonen er å sikre felles forståelse og rutiner for lærekandidatordningen. Opplæringskontrakter i Hedmark Lærekandidatordningen er et planlagt løp med mål om grunnkompetanse. Det innebærer at lærekandidaten får opplæring i utvalgte kompetansemål i læreplanen som er tilpasset den enkelte. Samtidig skal opplæringen rette seg mot et reelt behov i arbeidslivet og gi grunnlag for arbeid. For å få en opplæringskontrakt (OLK) med en bedrift er det viktig at eleven får arbeide i bedriften i løpet av Vg1 og Vg2, slik at bedriften blir kjent med eleven. Derfor anbefaler vi at skolene aktivt bruker Opplæringsavtale (OLA) for relasjonsbygging. For noen elever vil faget Prosjekt til fordypning (PTF) fungere på samme måte. Det er ofte flere aktører involvert rundt en ungdom som planlegger grunnkompetanse. Det kan være skole, foresatte og bedrift/opplæringskontor. I noen tilfeller vil det også være nødvendig å involvere andre tjenester som: Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjenesten (OT), barnevern og NAV. Håndboka beskriver lærekandidatordningen, samt de ulike aktørenes roller. Her omtales hva som kreves av de ulike partene, både ut i fra opplæringsloven og de retningslinjene som gjelder for arbeid med lærekandidater i Hedmark. 1.1. Opplæringskontrakter (OLK) i Hedmark fylkeskommune 2012 2013 2014 2015 Antall søkere til opplæringskontrakt 35 24 26 47 Antall opprettede opplæringskontrakter 12 10 11 23 Tallene viser at det er potensiale i å forbedre formidlingen til opplæringskontrakter. Det har vært fokus på ordningen i 2015, noe som ser ut til å ha hatt positiv virkning. Søkere som ikke har hatt bedriftskontrakt i løpet av Vg1 og Vg2 ser ut til å ha mindre sjanse for til å få OLK. 1.2. Opplæringsløpet omfatter normalt to års opplæring i skole og ett år opplæring i bedrift, men når bedriftsopplæringen kombineres med verdiskaping strekker den seg over to år. Dette refereres ofte til som «2 + 2 modellen», jf. opplæringsloven 3-3. Lærekandidaten følger samme modell som lærlinger, men vil dra fordeler av å ha OLA i Vg1 og/eller Vg2. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 2012 til 2015 i antall søkere til lærekandidatordningen og antall opprettede opplæringskontrakter (OLK) i Hedmark. Grunnkompetanse i Hedmark 3
2. Lærekandidatordningen 2.1. Hva er en lærekandidat? En lærekandidat har tegnet en opplæringskontrakt(olk) med sikte på en mindre omfattende kompetanseprøve enn fag- eller svenneprøve, jf opplæringsloven 4-1. OLK er en avtale om opplæring mellom lærekandidat og bedrift/ opplæringskontor på linje med lærlingenes lærekontrakt. Kontrakten tegnes når læreforholdet starter og godkjennes av fylkeskommunen. Ved inngåelse av OLK følges de samme reglene som lærlingeordningen. Målet med opplæringen er at lærekandidaten får en sluttkompetanse som gir grunnlag for varig arbeid. Se informasjon om lærlingeordningen på nettsidene: www.hedmark.org/utdanning/opplæring-i-bedrift Lærekandidater har samme tilgang på pedagogisk-psykologisk tjeneste som lærlinger og elever jf. opplæringsloven 4-2. Se mer i punkt 3.3 i håndboka. 2.2. Hvem kan bli lærekandidat? All ungdom som i overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, eller underveis i den videregående opplæringen, opplever vansker med å oppnå full yrkeseller studiekompetanse, kan legge opp et løp mot grunnkompetanse. Avklaring angående opplæringsløp mot grunnkompetanse skjer mellom elev, foresatte, skole og PPT. Lærekandidatordningen er et ordinært løp i videregående opplæring på linje med lærlingordningen, men fører til grunnkompetanse. Utgangspunktet er hovedmodellen i yrkesopplæringen, 2 + 2-modellen, med to år i skole og to år i bedrift. 2.3. Individuell lærekandidatplan (ILKP) Individuell lærekandidatplan (ILKP) utarbeides ut fra læreplanen for lærefaget. Planen skal tilpasses lærekandidatens forutsetninger og muligheter og skal angi hvilke mål kandidaten skal nå i løpet av læretiden. ILKP skal beskrive hvordan opplæringen gjennomføres i forhold til vurdering underveis, sluttvurdering og dokumentasjon. Planen er et viktig redskap for å kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere lærekandidatens opplæring. Mal for ILKP innen de vanligste lærefagene ligger på fylkeskommunens nettsider: www.hedmark.org/utdanning/opplæring i bedrift/laerling-og-laerekandidat/ Laerekandidat 2.4. Endring av kontrakt underveis Lærekandidatordningen skal være en fleksibel ordning med muligheter for tilpasninger underveis. Dersom det viser seg at en lærekandidat vil kunne klare fulle mål, kan OLK endres til lærekontrakt underveis i læretiden. Lærekandidaten endrer da status til lærling med fag- eller svennebrev som mål. På samme måte kan en lærling som har vanskeligheter med å nå opplæringsmålene endre status til lærekandidat med kompetanseprøve som mål. Endringer av kontrakter underveis skjer etter samtykke fra fylkeskommunen jf. opplæringsloven 4-6. Endring av kontrakt skal skje minimum seks måneder før kontraktstidens utløp. Heving av opplæringskontrakt følger de samme prosedyrene som heving av lærekontrakter. 2.5. Kompetanseprøve På samme måte som for lærlingene, leder lærekandidatenes opplæring mot en avsluttende prøve. Denne kalles kompetanseprøve og skal prøve lærekandidaten i forhold til de opplæringsmålene som er fastsatt for kandidaten i den individuelle lærekandidatplanen. Fylkeskommunen har ansvaret for at kompetanseprøver blir utarbeidet og vurdert. Innenfor de rammene som lærekandidatens opplæringsmål setter, skal kompetanseprøven utarbeides og gjennomføres etter samme prinsipp som fag- og svenneprøver. Karakteren skal gi uttrykk for i hvilken grad kandidaten har nådd de fastsatte opplæringsmålene, og gis etter tredelt skala, jf. forskrift til opplæringsloven 3-4, 3-49, 3-60. 2.6. Kompetansebevis Lærekandidatene får utstedt et kompetansebevis som dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Dette har fylkeskommunen ansvaret for (forskrift 3-45). 2.7. Om lærebedrifter Alle typer bedrifter/arbeidssteder kan være lærebedrift for lærekandidater selv om den ikke dekker alle målene i den nasjonale læreplanen. Bedriften får en tidsbegrenset godkjenning for den aktuelle læreplanen for lærekandidaten i opplæringstiden 4 Grunnkompetanse i Hedmark
2.8. De mest sentrale begrepene i lærling- og lærekandidatordningen framstilt skjematisk: Sentrale begreper Lærling Lærekandidat Kompetanse Full måloppnåelse Deler av målene i læreplanen - individuelt tilpasset Kontrakt Lærekontrakt Opplæringskontrakt Eksamen Fag/svenneprøve Kompetanseprøve Eksaminator Prøvenemnd Prøvenemnd Dokumentasjon på kompetanse Fag-/svennebrev Kompetansebevis Opplæringssted Godkjent lærebedrift/ opplæringskontor Godkjent lærebedrift/ opplæringskontor Læretid 2+2 2+2 Grunnkompetanse i Hedmark 5
3. Rutiner og ansvarsfordeling Veien fra elev i skole til lærekandidat i bedrift kan virke uoversiktlig, med mange aktører og valgmuligheter. Her gis en oversikt over roller og ansvarsfordeling: hvem gjør hva, til hvilken tid, og hvem det skal gjøres i samarbeid med. I tillegg tydeliggjøres hensikten med tiltaket OLA og hvem det er ment for. 3.1. Opplæringsavtale (OLA) versus opplæring på alternativ opplæringsarena. Opplæring på alternativ opplæringsarena er et innarbeidet begrep i både lovverk og retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. OLA er derimot en egen ordning som er innført i videregående opplæring i Hedmark. Retningslinjene beskrevet i denne håndboken er ment å avklare hva som ligger i de to ulike begrepene og hvilke rutiner som skal følges. De to ordningene beskrevet nedenfor innføres fra skoleåret 2016/17. Det innebærer at før slik avtale inngås, må eleven henvises til PP-tjenesten på samme måte som ved annen vurdering av spesialundervisning. PP-tjenesten må tilrå at eleven får spesialundervisning i form av et slikt tiltak. Tiltaket kan enten tas inn i skolens tidligere enkeltvedtak om spesialundervisning eller skolen kan fatte et nytt enkeltvedtak. Enkeltvedtak kan endres eller fattes gjennom hele skoleåret. Elevene som er aktuelle for OLA er i hovedsak registrert i følgende grupper/opplæringsløp i Vigo: 1. Elever på Vg1/Vg2 med grunnkompetanse (GRKO) som mål. Dette er elever som følger normert tid og som søker OLK etter 2 + 2 modellen. 2. Elever som eventuelt er registrert på ordinære yrkesfaglige tilbud, men som har reduserte læreplanmål. Også andre elever kan unntaksvis inngå OLA. 3.1.1. Opplæringsavtale (OLA) En avtale mellom bedrift, skole og elev er ikke en juridisk bindende avtale etter opplæringsloven, men skal avklare de økonomiske og formelle forhold mellom partene jf. Udir-3 2010 om opplæring på alternativ opplæringsarena. Målgruppen for OLA er i hovedsak elever som er usikre på om full yrkeskompetanse/fagbrev er et realistisk mål. OLA kan være et godt alternativ både når eleven begynner i den videregående opplæringen eller underveis i opplærings-løpet. OLA skal være forløper til en fremtidig opplæringskontrakt (OLK) og sikre elevene tidlig kontakt med næringslivet. Utgangspunktet for OLA er at eleven følger normert tid i en 2+2 modell. OLA har en egen tilskuddsordning fra fylkeskommunen. Tilskuddet varierer etter antall dager elev er i bedrift. Maksimal tildeling for OLA er 70 000. Dersom bedriften setter andre økonomiske betingelser, kan skolen avslå avtalen. Skolen søker fylkeskommunen om tilskudd for OLA gjennom eget søknadsskjema. Søknaden skal være vedlagt kopi av sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og opplæringsavtale. Fylkeskommunen trenger ikke forhåndsvarsel om at skole, elev og bedrift forbereder en OLA, og det er heller ikke nødvendig å søke om forhåndsavtaler om stimuleringstilskudd. Når søknad er godkjent, vil skolen motta hele tilskuddet og fordeler dette mellom seg(1/3) og bedriften(2/3). Det er 2 forutsetninger for å inngå OLA: Det forventes at eleven kan gi en framtidig lærebedrift verdiskaping. Det er et krav om at hele opplæringen er knyttet til mål innen samme utdanningsprogram/programområde. Det skal være en sammenheng mellom opplæringen i skole og opplæring i bedrift. 3.1.2. Opplæring på alternativ læringsarena Målgruppen er elever som har nytte av utplassering i bedrift, men som ikke har mulighet for å følge en 2 + 2 modell. For disse elevene skal det gjøres avtale om opplæring på alternativ læringsarena, som en del av spesialundervisningen. Disse elevene er i hovedsak registrert i følgende grupper/ opplæringsløp i Vigo: 1. Spesialundervisning liten gruppe, hverdagslivstrening. Dette er tilbud som kun er på Vg1-nivå, og elevene går ikke videre til Vg2 og Vg3. 2. Spesialundervisning egen gruppe. Disse elevene går heller ikke videre til Vg2 nivå. For mange av disse elevene vil verken OLA eller OLK være aktuelt. Da skal tiltaket være opplæring på alternativ læringsarena. Midler til slik opplæring foretas gjennom rammetildelingen til spesialundervisning. Dersom eleven i en OLA har avvik fra fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet, skal tiltaket defineres som spesialundervisning. 6 Grunnkompetanse i Hedmark
3.2. Søknad til opplæringskontrakt (OLK) Hvis skolen mener det er behov for bistand fra NAV, så kan Avdeling for fag- og yrkesopplæringa være behjelpelig med å melde dette videre til koordinator i NAV. Avgiverskole skal bistå elev med å søke OLK og fylle ut vedleggsskjema, og sørge for at nødvendig dokumentasjon blir sendt inn. For eksempel søknad/vedtak om utvidet tid, vedtak om grunnkompetanse, sakkyndig uttalelse etc. Det bør tydelig fremkomme hva de ulike partene kan forvente av hverandre, og hvem som gjør hva videre. Skolens representant skriver et kort referat som sendes alle deltakerne og arkiveres i elevens mappe. Søknadsfrist til lærekandidatordningen er 1. februar hvert år. Søknad sendes via nettstedet vigo.no, i tillegg til vedleggsskjema. For å kunne søke om OLK i VIGO, er det viktig at kandidaten er registrert med riktig kode i SATS/ VIGO- dvs. grunnkompetanse på Vg2 nivå (kode med H i syvende posisjon). Eksempel: HSHEA2H--Det vil ikke være mulig å søke elektronisk dersom en kandidat: Søker med grunnlag i ordinære koder Vg1 eller Vg2 eller spesialkoder på Vg1 nivå. (eks. RMRMF1HT-1, eller RMRMF1A---) Søker OLK i et annet lærefag enn det som bygger på det Vg2 kandidaten har gått/er registrert på. Hvis det ikke er mulig å registrere søknaden i VIGO, er søkeren ikke er registrert på en grunnkompetansekode i SATS. Dette må skolen må rette opp. Siden disse søkerne har frist 1. februar, er det viktig at endringer som blir gjort i SATS etter 1. november meldes til inntakskontoret, slik at riktig kode blir oppdatert i VIGO. Melding kan sendes inntak@hedmark.org Har ikke eleven vært i bedrift i løpet av opplæringen må det tas stilling til hva elev skal gjøre påfølgende år. 3.4. Ekstra tilskudd til lærekandidater med særskilte behov Utdanningsdirektoratet administrerer en tilskuddsordning som blant andre gjelder lærekandidater som har særskilte behov. Søknad om ekstra tilskudd sendes Hedmark fylkeskommune før 15. september, og søknadene fra Hedmark sendes samlet i portal til Utdanningsdirektoratet innen 1. oktober. Les mer om ordningen og finn aktuelle skjema på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Eller følg link: http://www.udir.no/regelverk/tilskudd/alletilskuddsordninger/andre-mottakere/bedrifter-som-tekinn-larlingar-med-sarskilde-behov/ Hvis det er gode grunner for å søke OLK selv om man ikke får søkt elektronisk via VIGO, må søknadsskjema for inntak benyttes, i tillegg til vedleggsskjema for OLK. Vedleggsskjema ligger på fylkeskommunens nettsider: www.hedmark.org/utdanning/ 3.3. Overgangsmøter For å sikre god overgang fra Vg2 til opplæring i bedrift er det viktig med overgangsmøter. Kort tid etter 1.februar bør skolene ta initiativ til et overgangsmøte med deltakere involvert rundt eleven. Deltakere i et slikt møte kan være lærer, rådgiver, avdelingsleder, elev, foresatte, bedrift, PPT og fagansvarlig fra VGO. I møtet avklares og tydeliggjøres hva som vil skje videre, og ansvar fordeles. Ønsker bedriften å ta i mot ungdommen i en OLK? Hva slags løp er det snakk om? Trenger eleven noe oppfølging fra skolen ift å ta opp igjen fag? (sommerskole, nettkurs fra Trysil vgs eller lignende?) Når er oppstart? Skrive kontrakt? Må bedriften å bli godkjent? Grunnkompetanse i Hedmark 7
3.5. Spesialundervisning for lærekandidater Retten til spesialundervisning for lærekandidater er hjemlet to steder i opplæringsloven: 3-13. Opplæring av elevar, lærlingar og lærekandidatar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Elevar, lærlingar og lærekandidatar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale, og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Når ein elev eller lærekandidat ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven eller lærekandidaten rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerande kom-munikasjon. 4-2. 4.ledd Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole. Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld 5-1, bortsett frå andre leddet siste setning, 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande. For en lærekandidat er opplæringen allerede individuelt tilpasset, noe som medfører at det normalt ikke vil være behov for å søke om spesialundervisning. I stedet reduseres målene i læreplanen. Noen kan ha hatt spesialundervisning gjennom hele eller deler av skoleløpet uten at det er nødvendig å fortsette med dette når det tegnes opplæringskontrakt. I visse tilfeller kan det likevel være behov for spesialundervisning jf. opplæringsloven 4-2, og i slike tilfeller er det PP-tjenesten for videregående opplæring som er sakkyndig instans. OLK følger de samme forhold mellom opplæring og verdiskapning som en lærekontrakt, det vil si at verdiskapningen øker gjennom de to årene læretiden varer. En veiledende norm kan f.eks. være halvårlig opptrapping etter skalaen 30 40 50 80 %. Det er innenfor opplæringsdelen at retten til spesialundervisning gjelder. En lærekandidat er i utgangspunktet en arbeidstaker. Bedriften skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det avtalte opplæringstilbudet med sikte på å gi lærekandidaten tilfredsstillende utbytte, før det blir gjort sakkyndig vurdering. Denne utprøvingsperioden er satt til 4 uker og vil være et viktig grunnlag for PP-tjenesten sin vurdering. Det fremgår av opplæringsloven 5-5 at det skal utarbeides individuell opplæringsplan for alle som mottar spesialundervisning. Planen skal vise mål og innholdet i opplæringen og hvordan den gjennomføres. I tillegg er bedriften pålagt å lage en intern plan. Dersom PP-tjenesten anbefaler spesialundervisning, skal den sakkyndige vurderingen vise lærekandidatens behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud som bør gis. Vurderingen skal inneholde hvor stor ressurs som anbefales (timer per uke) for at lærekandidaten skal få et forsvarlig opplæringstilbud. Videre er det viktig at lærekandidatens lærevansker og andre særlige forhold kommer fram og hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud, jf. 5-3 i opplæringsloven. Den sakkyndige vurderingen sendes til lærekandidaten med kopi til Hedmark fylkeskommune, VGO. På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen søker bedriften om midler til spesialundervisning. Søknaden må inneholde en beskrivelse av hvordan den ekstra ressursen er tenkt brukt og hvem som skal forestå spesialundervisningen. Videre må det totale antall timer innenfor den perioden det søkes om komme fram i søknaden. Utgangspunktet for regnestykket er det (ukentlige) timetallet PPT har anbefalt. Det aktuelle timetallet multipliseres med brutto timelønn for den personen som skal gi spesialundervisningen. Hedmark fylkeskommune fatter vedtak på bakgrunn av sakkyndig vurdering og bedriftens søknad. Dette er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven og kan påklages. Hvis HFK fatter et vedtak som ikke samsvarer med den sakkyndige vurderingen, skal vedtaket begrunnes. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning, skal det i henhold til 4-4 i opplæringsloven utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP), jf. 5-5. Det er det samme ansvarsforholdet ved utarbeiding av en IOP som ved en vanlig plan for opplæring for lærekandidater, men i tilfeller der det ikke er noen avgiverskole, må bedriften utarbeide IOP. Den som har utarbeidet IOP-en skal hvert halvår utarbeide skriftlig oversikt over den opplæringen lærekandidaten har fått, og en vurdering av lærekandidatens utvikling. Oversikten og vurderingen sendes til lærekandidaten og til fylkeskommunen v/hfk (jf. opplæringsloven 5-5). 8 Grunnkompetanse i Hedmark
4. Flere veier til fagbrev: Videregående skole Lærling Lærekandidat Skoleelev og lærekandidat Påbygg4, Fagskole, Høgskole Kompetansebevis =grunnkompetanse Krav: 5 års Praksis + Tverrfaglig eksamen, vg3 nivå 2 år i lære Alt. Vg3 i skole 2 år lærekandidat (LK), i opplæringskontrakt (OLK) 2 år LK, i OLK 2 år i lære 2 år i skole 2 år i skole I opplæringsavtale(ola) = Grunnkompetanse Praksisbrevprøve 2 år i skole i Praksisbrev = Grunnkompetanse Dokumentasj onsordning - Privatist Videregående opplæring Praksiskandidatordningen: Grunnkompetanse i Hedmark 9
5. Skjematisk framstilling - Hvem gjør hva? Tidspunkt Oppgaver Ansvarlig Aktuelle samarbeidspartnere Høst Vg2 Kartlegging av aktuelle lærekandidatsøkere. Utarbeide IOP med tanke på framtidig opplæringskontrakt (OLK) med individuell lærekandidatplan (ILKP) Skole PPT Høst Vg2 Kontakt med aktuelle bedrifter om OLA Skole Arbeidsliv, fagopplæring November, desemberjanuar Januar Februar Februar-mars Februar mars april Forberede elevens søknad om opplæringskontrakt (OLK): Sikre at elev er registrert riktig i SATS. Sikre å få tak i all dokumentasjon som skal legges ved søknad om OLK. Elev søker OLK. Dette gjøres på Vigo.no, med frist 1. februar. Gjennomgang av søknader. Innhenting av eventuelle tilleggsopplysninger Lærekandidatsøkere registreres og opplysninger legges inn i fritekst på VIGO. Søkerne fordeles på fagkonsulentene. Overgangsmøter mellom skole, bedrift, elev/foresatte. Gi informasjon, avklare om mulighet for opplæringskontrakt med eleven. Skole Skole, elev Skole PPT, fagopplæring, NAV, foresatte, aktuell bedrift Foresatte Skole, PPT Avdeling for inntak., elev og arbeidsliv Februar mars april Tett samarbeid skole/fagopplæring angående elev uten lærebedrift Skole, arbeidsliv, elev Mars - april Finne bedrift til elever som ikke har bedrift Skole, arbeidsliv, nav Mars- april Kontakt med NAV om kandidater med behov for bestand Skole, Elev derifra. Ref. samarbeidsavtale HFK og NAV Hedmark. Samtykkeerklæring fra elev i forhold til personopplysninger til NAV April - mai Godkjenne nye lærebedrifter, møte med bedriften Skole, elev, arbeidsliv Mai - August Inngå opplæringskontrakt Lærebedrift/ opplæringskontor Juli Juli August - september Utarbeide Individuell lærekandidatplan (ILKP) Registrere og godkjenne opplæringskontrakt Gi tilbud om læreplasskurs og Alternativ Vg3 i skole for søkere som ikke har fått opplæringskontrakt Informere videregående skoler hvem som har takket ja til Alt.Vg3 i skole. Oppstart av læreplasskurs og Alt.Vg3 i skole Lærebedrift/ opplæringskontor Skole, lærekandidat Skole, søker 10 Grunnkompetanse i Hedmark
6. Aktiviteter som skjer hele året, med ansvarsfordeling: Tidspunkt Oppgaver Ansvarlig Aktuelle samarbeidsparter Hele året Rådgiving/karriereveiledning Videregående skole, (Grunnskolen) Elev, foresatte Vurdere aktuelle lærekandidater Videregående skole, (Grunnskolen) Elev, foresatte, fagopplæring, PPT Samarbeidsmøter om mulige lærekandidater Videregående skole Elev, foresatte, fagopplæring, PPT, NAV Finne egnet bedrift Videregående skole Elev Informere om lærekandidatordningen. Skole Praksis i bedrift i PTF eller OLA Videregående skole Bedrifter Godkjenne nye bedrifter Grunnkompetanse i Hedmark 11
Kontaktinformasjon HEDMARK FYLKESKOMMUNE Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Sentralbord 62 54 40 00 postmottak@hedmark.org www.hedmark.org 12 Grunnkompetanse i Hedmark