Lokal læreplan samfunnsfag 6. trinn

Like dokumenter
Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff (Hvordan sjekke måloppnåelse) Undersøk påstanden: Elever blir kjørt til skolen fordi de har lang vei.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Samfunnsfag TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 2 timer pr. uke.

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

LOKAL LÆREPLAN. FAG: Samfunnsfag. Klasse: 6. trinn. Skule: Gol skule Revidert: Haust Gol skule. Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI

Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

Fag: Samfunnsfag Trinn: 6. Tema: Bestemme sammen Tidsperiode; Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 6.trinn 2017/18 -

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan 2016/17 Samfunnsfag, 6. trinn

Samfunnsfag årsplan for 6.klasse Kaldfjord skole.

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn Hanna Guldhaug og Ulla Heli

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Samfunnsfag 7. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2016/2017

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Årsplan i samfunnsfag for 7 trinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 6.trinn Unni Soltun Tveit

Årsplan i Samfunnsfag 5. trinn Elin Øyri, Ole Marius Jakobsen

i Årsplan Samfunnsfag

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.

Årsplan Samfunnsfag 6B og 5B, skoleåret 2016/2017

Overordna *Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg *Å kunne lese *Å kunne rekne *Å kunne bruke digitale verkty

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/ tema Læremidler Vurdering

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015

Fag : SAMFUNNSFAG Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 2-3 Tema: På flukt Grunnleggende ferdigheter

i Årsplan Samfunnsfag

LOKAL LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN RYE SKOLE 2017/2018

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

LOKAL LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN RYE SKOLE 2018/2019

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2014/2015 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Årsplan samfunnsfag 6.trinn 2016/2017

Årsplan i samfunnsfag for 7 trinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN

Årsplan samfunnsfag 6.trinn

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2013/2014 Læreverk: Midgard Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i samfunnsfag, 7.trinn

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Årsplan i samfunnsfag, 7.trinn

Samfunnsfag 7. trinn

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN UKE TEMA MÅL INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING Høsten Bestemme sammen

SAMFUNNSFAG ÅRSPLAN 6.TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 7. KLASSE

Lenke til læringsressurser Ikt: Elevene skal vurdere troverdighet på nettsider med rammeverket TONE.

Årsplan - Samfunnsfa g moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad

Årsplan - Samfunnsfa g moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til

Årsplan - Samfunnsf ag

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 6.TRINN

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2016/2017

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Midgard 7 Faglærer: Karianne Harstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Lokal læreplan «Samfunnsfag»

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

Årsplan. Samfunnsfag. 7.klasse. Byskogen skole 2012/2013. Agnete Lyssand

Lærings strategier/l ese strategier. F ra bi b. pl a n. Ingen bok, siden dette er rep fra 6.kl. Mye muntlig

Rettferdig handel pensum i skolen

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 4. trinn Lærer: Selma Hartsuijker, Åshild Ruud

[ 12. sept 2018] Års- og vurderingsplan. Samfunnsfag. Selsbakk skole 10.trinn. skoleåret

Lokal læreplan samfunnsfag 5. trinn

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Årsplan i samfunnsfag 5.-7.trinn Fagertun skole

Fag: Samfunnsfag Skoleåret: Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 35- Bli kjent i ny bok/ nytt verk.

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Samfunnsfag. 6. trinn 2016/2017. Revidert av: Linda Prestegård Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 6. Nettressurser:

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker )

Årsplan i samfunnsfag 2017/2018

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan i samfunnsfag 4. klasse 2019/2020

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Unneberg skole ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Transkript:

Lokal læreplan samfunnsfag 6. trinn Lærebok: Midgard 6 PS! Gjennom hele året har elevene fått ansvar for å være Ukens nyhetsansvarlig. Dette har de skriftliggjort og formidlet muntlig til klassen i slutten av uka. Skolebesøk til Jernaldergården ligger på 6.trinn: god informasjon om jernaldergården ligger på http://am.uis.no/jernaldergarden/jernaldergardens-historie/ Antall uker Uke 34-37 Læringsmål Demokrati kontra diktatur Slik styres Norge To-kolonne Tankekart Læresamtale Midgard s. 154-175 NRK Super (Valg 2013) Div. nettsider Besøke stemme-lokale i kommunen Evt invitere foreldre med politisk bakgrunn til å komme og fortelle hvordan f.eks kommunestyret jobber. Regning i alle fag: opplegg hentet fra udir.no http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/regning/undervisningsoppleggtil-regning-i-ulike-fag/regning-i-samfunnsfag1/#a3 - gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i et samfunn utan demokrati - gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg - gjennomføre og presentere undersøkninger som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabeller og diagram Elevene skal kunne: - forklare hva demokrati og ytringsfrihet er - kunne diskutere forskjellen på å leve i et demokrati og i et diktatur - gjøre greie for Storting, regjering og rettsvesenet, og vite hva deres hovedoppgave er

- gjøre greie for Sametinget Vurdering og egenvurdering: (VFL) Ukens spørsmål Muntlige debatter Middels grad av måloppnåelse - vite hvordan kommunene blir styrte - gjøre greie for hva et politisk parti er, og kunne navnet på noen norske partier. - kunne diskutere de sentrale forskjellene mellom de ulike politiske partiene - kunne gjennomføre og presentere mini-valg (Regning i alle fag hentet fra udir.no) Kan forklare ordene demokrati, diktatur, ytringsfrihet, monarki Kan bruke ordene på en slik måte at det viser forståelse Kan gjør greie for hvordan Norge styres. (På riks og kommuneplan) Kan diskutere: * ulike partier og partienes likheter og ulikheter * demokrati og diktatur - kan gjennomføre og presentere undersøkelsen Kan forklare ordene demokrati, diktatur, ytringsfrihet, monarki Kan gjør greie for hvordan Norge styres. (På riks og kommuneplan) Kan sammenligne: * partier * demokrati og diktatur - kan gjennomføre og presentere undersøkelsen Kan forklare ordene demokrati, diktatur, ytringsfrihet, monarki Kan gjør greie for hvordan Norge styres. (På riks og kommuneplan) Kan navn på noen partier i Norge -kan gjennomføre og presentere undersøkelsen

Antall uker 2 uker Prøv deg som samfunnsforsker tankekart GRUPPEARBEID: - Formulere et samfunnsfaglig spørsmål (Hvor lang tid bruker du med data/ipad i løp av en dag?) - Lage en undersøkelse - Hente inn informasjon - Bearbeide og organisere informasjonen - Presentere resultatet -Midgard s.142 Formulere eit samfunnsfaglig spørsmål, foreslå moglege forklaringer og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking Læringsmål - Kunne formulere et samfunnsfaglig spørsmål, gjennomføre en undersøkelse og presentere resultatet for klassen Vurdering og egenvurdering: (VFL) Samarbeidet i gruppen Presentasjonene av resultatet - Kunne formulere et samfunnsfaglig spørsmål, gjennomføre en undersøkelse og presentere resultatet for klassen - Kunne formulere et samfunnsfaglig spørsmål, gjennomføre en undersøkelse og presentere resultatet for klassen - Kunne formulere et samfunnsfaglig spørsmål, gjennomføre en undersøkelse og presentere resultatet for klassen

Antall uker Uke 38-43 Europa i middelalderen BISON Midgard s. 66- Læringsmål Vurdering og egenvurdering: (VFL) Ukens spørsmål Prøve - gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder ( ) - fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjer nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden - lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt - du skal vite når middelalderen var - du skal fortelle om årsaker til at noen var fattig og at noen ble rik - du skal vite hvordan samfunnet i middelalderen var bygget opp (føydalismen) - gjøre greie for maktkamp mellom paven og konger - kunne drøfte hvordan mennesker tenker, handler ut i fra deres livssituasjon. Kan tidfeste middelalderen Du skal fortelle om årsaker til at noen var fattig og at noen ble rike Gjøre rede for hva føydalismen gikk ut på Kan si noe om kirkens makt, og om den maktkampen som var mellom pave og konge Kunne drøfte hvordan mennesker tenker, handler og opplever hendelser ut i fra deres livssituasjon.

Kan tidfeste middelalderen Du skal fortelle om årsaker til at noen var fattig og at noen ble rike Gjøre rede for hva føydalismen gikk ut på Kunne samtale hvordan mennesker tenker, handler og opplever hendelser ut i fra deres livssituasjon. Kan tidfeste middelalderen Du skal fortelle om årsaker til at noen var fattig og at noen ble rike Gjøre rede for hva føydalismen gikk ut på Kunne fortelle hvordan mennesker tenker, handler og opplever hendelser ut i fra deres livssituasjon. Antall uker Uke 44- Vikingtida VØL BISON Nøkkelord Midgard s.94 Lese fra Sakse av Gudmund Holmen Elevene velger seg en av kongene de vil jobbe med; Harald Hårfagre, Olav den Hellige eller Harald Hardråde, og lager en presentasjon. (Power point) -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjer nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden Læringsmål - Beskrive når det var vikingtid i Norge. - Kunne fortelle hvordan folk levde, og hvordan samfunnet ble styrt i vikingtida. - Fortelle om vikingenes kontakt med andre deler av Europa gjennom vikingferder, handelsreiser og utvandring.- Vurdering og egenvurdering: (VFL) Ukens spørsmål Kap. quiz Framføring av prosjektarbeid

Kan tidfeste vikingtiden Kan fortelle om hvordan vikingene levde. Kan fortelle hvordan og hvorfor vikingene hadde kontakt med andre deler av Europa, og gjøre rede for hvordan dette var med på påvirke samfunnsutviklingen. Kan gjøre greie for hvordan vikingsamfunnet fungerte, f.eks tinget og leidangen Kan bruke minst 2 kilder for å samle informasjon om sin konge, og kan presentere dette for resten av klassen. Kan tidfeste vikingtiden Kan fortelle om hvordan vikingene levde. Kan fortelle hvordan og hvorfor vikingene hadde kontakt med andre deler av Europa, og fortelle om fordeler og ulemper ved denne kontakten. Kan forklare hvordan vikingsamfunnet fungerte, f.eks tinget og leidangen Kan bruke minst 2 kilder for å samle informasjon om sin konge, og kan presentere dette for resten av klassen. Kan tidfeste vikingtiden Kan fortelle om hvordan vikingene levde. Kan fortelle hvordan og hvorfor vikingene hadde kontakt med andre deler av Europa Kan forklare ordene: tinget og leidangen Kan bruke en kilde for å samle informasjon om sin konge, og kan presentere dette for resten av klassen.

Antall uker Uke 48 Middelalderen i Norge Midgard s.120 - gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder ( ) - fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjer nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden Læringsmål - du skal vite når middelalderen i Norge var - du skal gjøre rede for hvordan Norge ble styrt i middelalderen - du skal kunne forklare hvordan folk levde i Norge i middelalderen - Du skal kunne forklare om konflikten mellom birkebeinerne og baglerne, og gjør rede for viktige personer i disse gruppene. - du skal kunne fortelle om samenes levevis i denne perioden Vurdering og egenvurdering: (VFL) Skriftlig prøve (ukentlige kartprøver + prøve om Norden på slutten av kap.) Framføring individuell oppgave om en av de norske kongene - Kunne beskrive hvilken periode som regnes som middelalderen i Norge - Kunne gjøre greie for sammenhenger i hvordan folk levde. F.eks mellom kongens makt og hvordan bøndene fikk det verre. - Kunne fortelle om sentrale trekk i kampen om kongemakten i Norge - Du skal kunne forklare om konflikten mellom birkebeinerne og baglerne, og gjør rede for viktige personer i disse gruppene. - Kunne si noe om hva som var typisk for samenes måte å leve på Kunne beskrive hvilken periode som regnes som middelalderen i Norge - Kunne fortelle om sammenhenger i hvordan folk levde. F.eks mellom kongens makt og hvordan bøndene fikk det verre. - Kunne fortelle om sentrale trekk i kampen om kongemakten i Norge - Du skal kunne forklare om konflikten mellom birkebeinerne og baglerne, og gjør rede for viktige personer i disse

gruppene. - Kunne si noe om hva som var typisk for samenes måte å leve på Kunne beskrive hvilken periode som regnes som middelalderen i Norge - Kunne fortelle hvordan folk levde i denne tiden. - Kunne sentrale trekk i kampen om kongemakten i Norge - Du skal kjenne til konflikten mellom birkebeinerne og baglerne, og gi eksepler av viktige personer i disse gruppene. - Kunne si noe om hva som var typisk for samenes måte å leve på Antall uker Uke 2- Naboer i nord Nøkkelord Faktasetninger Modellering (hva som skulle hvor på kartene) Rammenotat (om de selvstyrte områdene) Midgard s. 6 Atlas Kart på nett (Globalis) Kopioriginaler (kart) - bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester ( ) - samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa (og land i andre verdsdelar) Læringsmål - du skal vite hvilke land som hører til Norden, og du skal kunne plassere dem på et kart + hovedstedene - du skal vite hvilke land som hører til Skandinavia - du skal vite hva havområdene rundt de nordiske landene heter. - du skal vite hvilke næringer som er viktige i de nordiske landene - du skal kunne beskrive landskap og klima i Norden - du skal kunne si noe om likheter og ulikheter mellom landene i Norden - du skal vite hvilke 3 selvstyrte områder vi har i Norden, og hvilke land disse tilhører

Vurdering og egenvurdering: (VFL) Skriftlig prøve (ukentlige kartprøver + prøve om Norden på slutten av kap.) Gruppearbeid om et av de nordiske landene. - Kan plassere land og hovedstad på kartet. - Kunne plassere havområdene i Norden på kartet - Kan beskrive landskap og klima i de Nordiske landene. - Kunne sammenligne og diskutere likheter og ulikheter i de nordiske land - Kan plassere land og hovedstad på kartet. - Kunne plassere havområdene i Norden på kartet - Kan fortelle om landskap og klima i de Nordiske landene. - Kunne finne likheter og ulikheter i de nordiske land - Kunne plassere de nordiske landene på kartet - Vite hva hovedstaden i hvert land heter. - Kan plassere noen havområder på kartet

Antall uker Uke 11- Læringsmål Europa BISON VØL Strukturert tankekart Leselekse med leseoppdrag Begreps-trening Midgard s. 28 Atlas Kart på nett (globalis.no + gruble.net) Kopi-originaler (kart) - bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester ( ) - samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei (Europa) - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis - Finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og (opphavsrett) - du skal bli kjent med Europa-kartet, og kunne plassere de nordiske landene på rett plass - du skal kunne plassere på de europeiske landene på kartet. Utfordring: sette på hovedsteder. - du skal kunne sammenlikne og vise likheter og ulikheter mellom land i Europa - du skal gjøre rede for hvordan folk lever, og hvordan landskap og klima påvirker livet deres - Lag en presentasjon av et ikke-nordisk land i Europa. Bruk flere kilder, og skriv med egne ord ut fra den informasjonen du får i kildene dine. Vurdering og egenvurdering: (VFL) Prosjekt om Europa (elevene lager strukturerte tankekart) Framføring for klassen To stjerne og et ønske (kamerat-vurdering) Kartprøver - Kan plassere de fleste europeiske landene på kartet - Kan sette på noen (15?) hovedsteder, elver, fjellkjeder havområder på kartet. - Kan sammenligne europeiske land - du skal gjøre rede for hvordan folk lever, og hvordan landskap og klima påvirker livet deres - Lag en presentasjon av et ikke-nordisk land i Europa. Bruk flere kilder, og skriv med egne ord ut fra den informasjonen du får i kildene dine.

Kan plassere de fleste europeiske landene på kartet - Kan sammenligne europeiske land - Kan forklare sammenheng mellom levemåte og natur / klima. Lag en presentasjon av et ikke-nordisk land i Europa. Bruke to kilder, og skriv med egne ord ut fra den informasjonen du får i kildene dine. - Kan plassere de nordiske landene + noen av de største landene på europakartet - Kan plassere noen geografiske storformer på kartet. - Lag en presentasjon av et ikke-nordisk land i Europa. Bruk en kilde, og velg ut viktige faktasetninger. Antall uker Uke 18- Læringsmål Bare jeg er jeg BISON Grafisk framstilling av ulike familiesammensetninger i 6.klasse Debatt (argumentere for/mot reklame Midgard s. 176- Powerpoint Nettside (godnok.no) Familien (CD m/ Tron V. Torgersen) - gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruks-vanar og personleg økonomi - samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering, samliv og familie, og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap - gje eksempel på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur - samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute - du skal kunne diskutere fordeler og ulemper med reklame - du skal kunne samtale om kjærlighet, respekt og ulike måter å leve på - kunne diskutere respekt og hva som kan være årsaker til manglende respekt for ulikheter - du skal kunne gjøre rede for hvordan ulike kulturer kan påvirke hverandre

Vurdering og egenvurdering: (VFL) - samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute - du skal kunne diskutere fordeler og ulemper med reklame - du skal kunne samtale om kjærlighet, respekt og ulike måter å leve på - kunne diskutere respekt og hva som kan være årsaker til manglende respekt for ulikheter - du skal kunne gjøre rede for hvordan ulike kulturer kan påvirke hverandre samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute - du skal kunne diskutere fordeler og ulemper med reklame - du skal kunne samtale om kjærlighet, respekt og ulike måter å leve på - kunne samtale om viktigheten av respekt, og gi eksepler på situasjoner der det er manglende respekt for ulikheter - du skal kunne samtale om hvordan ulike kulturer kan påvirke hverandre - samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute - du skal kunne si ulike fordeler og ulemper med reklame - du skal kunne fortelle om kjærlighet, respekt og ulike måter å leve på - kunne samtale om viktigheten av å ha respekt for hverandre Antall uker 2 uker Lokal kystkultur (i forbindelse med overnattingstur på fyret) Velge strategi for å framstille det de har lært. F.eks fri form-kart, tokolonne, faktatekst - Forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis - Fortelle om hovedtrekk i samfunns-utviklingen i Norge - Reidar Brandsberg: Kyst-trafikken gjennom tusen år - Reidar Brandsberg: - Turi Hultmann: Fortellinger fra Sokndal. (Bergitte Christine)

Læringsmål - Ladestedet: Sogndalsstrand og østsiden av Rekefjord - Egen kommune - Grunnlaget for rikdomen: Bradbenk i Åve, tollpakkhus, skuteopplag i Rekefjord og Nordfjord - Kunne fortelle om noe av næringen som foregikk i ladestedet: Butikker, bank, bakerier, bradbenk, seilmaker, vertshus, sildekummer, fabrikker - Kunne fortelle noe om skutene som hørte hjemme i ladestedet Vurdering og egenvurdering: (VFL) Vurdering av arbeidet og innholdet av valgt strategi Stiller spørsmål til stoffet på overnattingsturen, samt på sykkeltur til Stranno og Rekefjord (Uformell vurdering) - Vet hvilket område ladestedet var - Kan forklare hva en bradbenk var, og hva tollpakkhuset ble brukt til - Kan gjenkjenne og forklare hva fortøyningsringer er. - Kan fortelle om flere næringsvirksomheter i ladestedet - Kan se sammenhenger mellom naturforhold og aktivitet (Havnen i Rekefjord, og forholdene på Stranno) - Kan fortelle noe om noen av skutene som hørte til i ladestedet. Vet hvilket område ladestedet var - Kan forklare hva en bradbenk var, og hva tollpakkhuset ble brukt til - Kan gjenkjenne og forklare hva fortøyningsringer er. - Kan fortelle om noen næringsvirksomheter i ladestedet - Kan fortelle mellom naturforhold og aktivitet (Havnen i Rekefjord, og forholdene på Stranno) - Vet hvilket område ladestedet var - Kan nevne noen næringsvirksomheter i ladestedet - Kan beskrive fortøyningsringer.