En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Like dokumenter
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

Barnesykepleie - videreutdanning

Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Sykepleiere på OUS overtok oppgaver fra leger

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2019/2020

Høringssvar - forslag om endring av helsepersonelloven 53 om spesialistgodkjenning av helsepersonell

Velkommen til Intensiv

BRUK AV ANESTESISYKEPLEIER I PREHOSPITALT ARBEID EN HEMMELIG TJENESTE? ALNSF FAGKONGRESS 4.SEPT Ellen Marie Lunde, Sykehuset Østfold

Studieplan 2016/2017

ALNSF PROSJEKTRAPPORT

Intensivsykepleie - videreutdanning

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Studieplan 2008/2009

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/ / SAC 28. mai 2015

Norsk standard for anestesi

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord Anestesisykepleierens kompetanse... 19

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2012/2013

Noen betraktninger. Og tips

Operasjonssykepleie - videreutdanning

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:...

Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp?

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Operasjonssykepleie - videreutdanning

OPPGAVEGLIDNING INNENFOR ANESTESIFAGET. Hvor står vi i dag? Hvor skal vi videre? Therese Jenssen Finjarn og Else-Marie Ringvold

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Dekanmøtet på Svalbard Toralf Hasvold Professor dr med Sentersjef for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Fagplan. Videreutdanning i anestesisykepleie. 90 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo og Akershus. Godkjent av avdelingsstyret 29.

NORSK STANDARD FOR ANESTESI

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

Intensivsykepleie - videreutdanning

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Studieplan 2017/2018

Normering av bemanning

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

IHS Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Studieplan 2015/2016

Mener helsepersonell. å være tilstede i akuttsituasjoner?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Intensivsykepleie - videreutdanning

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 1 BEREDSKAP/ORGANISERING

Intensivsykepleie - videreutdanning

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Fagplan. Videreutdanning i anestesisykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

SØ Til deg som er barn og skal ha narkose

Studieplan. Videreutdanning i Anestesisykepleie. Kull 2012 Studieåret

Sec$osimulering Bærum Sykehus. Cathrine Heen Fagutviklingssykepleier

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Studieplan 2017/2018

Fagplan for Videreutdanning i anestesisykepleie

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

Velkommen til. Barnekirurgisk post

NSH-konferansen november 2007

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Transkript:

ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv, Universitetssykehuset Nord Norge Ledende spesialsykepleier Kari Raaum Hovde, Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Norsk Sykepleierforbund En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Hva er historien Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi narkose. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske ansvaret, men de kunne naturlig nok ikke gi narkose samtidig som de opererte. Derfor var det sykepleiere som ivaretok pasientens vitale behov ved å holde pasienten sovende og ikke minst levende under operasjonen. Den gangen var eter og kloroform de mest brukte anestesimidler. Sykepleierne utviklet anestesifaget til et håndverk som krevde en høy kompetanse preget av kunnskap, observasjonsevne og handling. Det var først på slutten av 1940 tallet at de første anestesilegene i Norge ble utdannet. Introduksjonen av nye medikamenter, avanserte narkoseapparater og mulighet til å behandle flere lidelser førte til at anestesiologi ble en medisinsk spesialitet etter andre verdenskrig. I Norge har vi hatt formell videreutdanning av anestesisykepleiere fra 1965. En nasjonal rammeplan med varighet på 3 semestre ble godkjent av Kirke-, Undervisnings- og Forsknings-departementet i 1999. Anestesisykepleieren er den første som møter pasienten på operasjonsavdelingen og den siste som forlater pasienten ved overføring til overvåkingsavdelingen 2

HVA ER ANESTESI? I Norge er det to yrkesgrupper som har anestesiutdanning anestesileger og anestesisykepleiere. Den formelle utdanningen er ulik, men yrkesgruppene overlapper og utfyller hverandre i det daglige, praktiske arbeidet. Standard for anestesi i Norge er anbefalte retningslinjer for anestesiologisk praksis og er utarbeidet i fellesskap mellom Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF). Anestesisykepleieren er den første som møter pasienten på operasjonsavdelingen og den siste som forlater pasienten ved overføring til overvåkingsavdelingen! Hvordan bli anestesisykepleier? For å kunne bli anestesisykepleier må en først være autorisert sykepleier. Deretter kreves minimum 2 år praksis før en kan starte på videreutdanning i anestesisykepleie. Utdanningen har en varighet av tre semestre på fulltid. Etter avlagt eksamen ved videreutdanningen er tittelen anestesisykepleier. 4

HVA GJØR EN ANESTESISYKEPLEIER? Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en forsvarlig og målrettet måte for å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling. I praksis vil det si at anestesisykepleieren: Innhenter informasjon om pasienten ved å snakke med pasienten og lese pasientjournalen Vurderer blodprøver og evt. andre undersøkelser Vurderer medikamenter som pasienten bruker og som kan ha betydning for valg av anestesimidler Innhenter opplysninger om tilleggssykdommer Ut fra planlagt operasjon og behandling og i samarbeid med anestesilege kan vurdere valg av anestesi metode ut fra pasientens behov og ønsker Sammen med annen anestesiutdannet person kan innlede, vedlikeholde og avslutte generell anestesi med forskjellige kombinasjoner av intravenøs-, inhalasjons- og evt. regional anestesi til pasienter i ASA-gruppe I og II Kan gjennomføre anestesi i samarbeid med anes tesilege til pasienter i ASA-gruppe III og IV Kan opprette og vedlikeholde fri luftvei ved anestesi og hos komatøse pasienter med bag via maske, tube, larynxmaske eller tilsvarende. Kan administrere medikamenter til bruk ved gjennomføring av anestesi som gir analgetisk, hypnotisk og sedativ effekt og muskelrelakserende medikamenter. Kan vurdere pasientens væskebalanse og behov for infusjons- og transfusjonsterapi. Ivaretar barns og foresattes behov på grunnlag av kunnskap om det særegne ved barns behov og reaksjonsmønster, samt veilede og skape trygghet. Inkluderer pårørende i forberedelse til anestesi, informerer fortløpende og ivaretar dem under innledning av anestesi til barnet. Kan innlede, gjennomføre og avslutte anestesi til barn i samarbeid med anestesilege. Har kunnskap om anatomi, fysiologi og medika menters virkning. Har tekniske ferdigheter i prosedyrer som intubering, innleggelse av perifer venekanyle, ventile ring på maske og intubasjon. Kan overvåke og identifisere forandringer i pasientens tilstand. Anestesisykepleieren jobber i team med en rekke andre yrkesgrupper. I følge Lov om helsepersonell ligger det overordnede medisinske ansvaret hos legen. Praksis ved de fleste sykehus i Norge i dag er at det nesten alltid er anestesisykepleieren som kontinuerlig er tilstede hos pasienten og gjennomfører anestesien. Arbeidet forutsetter et nært samarbeid mellom de to faggruppene hvor høy kompetanse hos begge grupper er avgjørende for en forsvarlig gjennomføring av anestesien. 6

HVOR ARBEIDER ANESTESISYKEPLEIEREN? Hovedarbeidsområde er i sykehus ved planlagt virksomhet hvor pasienten har behov for anestesi. Ved akuttmedisinske tilstander er anestesisykepleieren en del av teamet som gjennomfører avansert gjenoppliving og stabiliserende behandling ved svikt i vitale organer. I alle landets helseregioner deltar anestesisykepleieren i prehospitalt arbeid, det vil si arbeid utenfor sykehuset, ved utrykninger, ved transport og ved mottak av kritisk syke pasienter. Hvor godt representert anestesisykepleierne er ved slikt arbeid varierer fra sykehus til sykehus. Anestesisykepleieren inngår som et sentralt ledd i den katastrofemedisinske beredskapen. Anestesisykepleieren inngår som en naturlig deltager i behandlingsteamet for pasienter med akutte og kroniske smerter. Andre aktuelle arbeidsområder er i virksomheter med høy beredskap hvor det stilles krav til selvstendig arbeid i akutte situasjoner, eksempelvis offshore og ulike former for internasjonalt hjelpearbeid. Anestesisykepleieren deltar også som del av: - katastrofeteamet ved store ulykker og katastrofer utenlands - teamet ved Forsvarets og frivillige organisasjoners utenlands oppdrag - det medisinske teamet offshore - et smertebehandlingsteam 8

ALLTID TILSTEDE... anestesisykepleieren er alltid tilstede: når du blir operert eller undersøkt og skal ha narkose når du skal føde ved hjelp av keisersnitt når det kommer inn kritisk skadde pasienter til sykehuset når det kommer inn kritisk syke pasienter til sykehuset når det foregår gjenoppliving av pasienter på sykehus under utrykning ved katastrofesituasjoner ved transport av kritisk syke pasienter innen sykehus og mellom sykehus når pasienten har pusteproblemer 10