En hvit flekk på mediekartet

Kandnr: 106 En hvit flekk på mediekartet En gjennomgang av norsk pressedekning av Latin-Amerika i perioden 2002-2015. Fordypningsoppgave 2016 Bachelorstudium i Journalistikk Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for journalistikk og mediefag 1

Sammendrag Denne oppgaven tar for seg norske, riksdekkende papir- og nettavisers dekning av Latin-Amerika fra 2002 til og med 2015. Målet har vært å undersøke hvordan denne dekningen har utviklet seg og om det er noen tendenser som kan gi oss en økt forståelse av hvordan vårt kulturelle utgangspunkt preger sakene om Latin-Amerika. Vår problemstilling er: Hva kjennetegner norske papir- og nettavisers dekning av Latin-Amerika, og hvordan har dekningen utviklet seg fra 2002 til 2015? For å besvare oppgaven har vi benyttet oss av kvantitativ analyse, innholdsanalyser med fokus på rammer og narrativer, og intervjuer med utvalgte respondenter. Hensikten med oppgaven er å kunne vise et bilde av de faktorer som driver utviklingen av den norske dekningen av Latin-Amerika, og hvilke narrativer som dominerer dekningen. Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for journalistikk og mediefag Oslo 2016 2

Innholdsfortegnelse Del 1 Innledning 1.1 Innledning s.6 1.2 Problemstilling s.7 Del 2 Teori 2.1 Teoretisk grunnlag s.7 2.2 Eksisterende litteratur s.8 2.3 Rammer s.9 2.3.1 Typiske trekk s.9 2.3.2 Rammer i kommunikasjonsprosessen s.10 2.3.3 Rammer i praksis s.11 2.4 Narrativ s.11 2.4.1 Narrativets premisser s.12 2.4.2 Narrativ som pakker s.12 2.4.3 Kultur s.13 2.4.4 Narrativ i praksis s.14 Del 3 Metode 3.1 Triangulering s.14 3.2 Den kvantitative undersøkelsen 15 3.2.1 Latin-Amerika s.15 3.2.2 Hovedsøket s.16 3.2.3 Sammenligning s. 16 3.2.4 Spesielle hendelser s.17 3.2.5 Radio og TV s.17 3.3 Innholdsanalyse s. 18 3.3.1 Fremgangsmåte s. 18 3.3.2 Inndeling s.19 3.3.4 Temagruppene s.19 3

3.3.5 Rammer og narrativer s.20 3.4 Intervjuer s.20 3.4.1 Medier s.21 3.4.2 Intervjuene s.21 3.4.3 Respondentene s.21 3.4.4 Spørsmål s.22 3.5 Validitet og reliabilitet s.23 3.5.1 Reliabilitet s.23 3.5.2 Validitet s.24 Del 4 Resultat 4.1 Kvantitative undersøkelser s.25 4.1.1 Fotballsaker s.26 4.1.2 Andel av nyhetsbildet s. 26 4.1.3 Matematisk sammenligning s.27 4.1.4 Radio og TV s.28 4.2 Innholdsanalyse s.30 4.2.1 Sjanger s.30 4.2.2 Land s.30 4.2.3 Kildebruk s.31 4.2.4 Sammendrag av sakene s.31 4.2.5 Sammendrag av temagruppene s.31 4.2.6 Rammeanalyse s.34 4.2.7 Narrativ analyse s.35 4.3 Kvalitative intervjuer s.37 4.3.1 Sentrale poeng s.37 Del 5 Diskusjon 5.1 Hva sier tallene? s.38 5.2 Nyhetens natur s.42 5.3 USAs posisjon i Norge s.43 5.4 Narrativet om myndighetene s.44 4

5.5 Fotball s.45 5.6 Korte nyhetssaker og notiser s.46 Del 6 Konklusjon 6.1 Konklusjon s.47 Litteraturliste s.51 Vedleggslenke s.52 5

Del 1 Innledning 1.1 Innledning Den største driveren for arbeidet med denne oppgaven bunner i at vi begge deler en fascinasjon for Latin-Amerika, der begge har oppholdt seg ved flere anledninger. På en rundreise i Sør- og Mellom-Amerika i 2007 undret Mats W. Greger seg for første gang over pressedekningen Latin- Amerika får i norske aviser. Han hadde akkurat slått seg ned på en fortauskafé i Guatemala By og var inne på Dagbladets nettsider for å ta en titt på nyhetsbildet hjemme i Norge. Der kom han over en artikkel i Dagbladet Magasinet som beskrev kaotiske tilstander, nettopp i Guatemala by. I artikkelen stod det at myndighetene hadde mistet kontrollen over byen, og at kriminelle gjenger kunne drive slik de ønsket i flere bydeler. Antall drap hadde skutt i været, og i det hele tatt ble det malt et bilde av Guatemala By som ikke akkurat var innbydende. Likevel satt han der, i levende live, i et strøk av byen Dagbladet beskrev som ute av kontroll. Guatemala, og hovedstaden, stod riktig nok overfor store utfordringer med tanke på vold og kriminalitet, men kontrasten mellom artikkelen og Gregers eget inntrykk av landet var stor. Der han møtte vennlige og gjestfrie mennesker som med glede viste frem fantastisk natur og fortalte om en spennende historie, viste norske medier en side av medaljen som i hans øyne var i mørkeste laget. Begge forfatterne av denne oppgaven har flere ganger hatt lignende opplevelser på sine reiser i Sør- og Mellom-Amerika, og vi er begge fascinert av historien og kulturen til dette store området. Derfor har vi ønsket å se nærmere på norske mediers dekning av Latin-Amerika. I hovedoppgaven Rapporter fra bakgården - Norsk pressedekning av Latin-Amerika fra 1902-2002 beskriver Anne Karin Sæther en norsk pressedekning som til tider kan være både mangelfull og ensrettet når det gjelder beskrivelser av Latin-Amerika. Sæther mener at det vi velger å vektlegge fra andre deler av verden, i vår pressedekning, også sier noe om hvem vi selv er som nasjon. 6

I denne oppgaven vil vi fokusere på pressedekningen av Latin-Amerika i perioden 2002-2015. Vår oppgave vil derfor i stor grad kunne sees på som en videreføring av Sæthers masteroppgave som omhandler perioden 1902-2002. Vi ønsker å undersøke om dekningen er blitt mer eller mindre omfattende i løpet av de siste 15 årene, og om vi vil ende opp med de samme funnene som Sæther. Er det fremdeles slik Sæther beskriver det i sine funn; at krig, katastrofe, konflikt og fotball stadig dominerer det nyhetsbildet vi får presentert fra denne delen av verden? Og hva sier i så fall dette om nordmenn og om vår kultur? Kan teorier om rammer og narrativ hjelpe oss å forstå dette bedre? 1.2 Problemstilling Ovennevnte spørsmål er sentrale i denne oppgaven, og har bidratt til å forme vår problemstilling: Hva kjennetegner norske papir- og nettavisers dekning av Latin-Amerika, og hvordan har dekningen utviklet seg fra 2002 til 2015? Problemstillingen er altså relativt bred, som åpner for at den kvantitative undersøkelsen, ramme- og narrativanalysene, samt intervjuene, kan bidra til å belyse spørsmålene nevnt i innledningen. Del 2 Teori 2.1 Teoretisk grunnlag I vår oppgave har vi ønsket å se på hvilke tendenser som kan beskrive norske papir- og nettavisers dekning av Latin-Amerika i perioden 2002-2015. Hvordan norske journalister betrakter, formidler og produserer stoff fra denne delen av verden, kan gi oss en pekepinn på hvordan vi som nasjon ser på Latin-Amerika, og dette vil kunne gi oss et innblikk i vår egen kultur. I et område med over 500 millioner mennesker er det klart at det skjer mye. Og tatt i betraktning noen av de latinamerikanske landenes historie, deres nåværende politiske situasjon og norske interesser i flere latinamerikanske land, bør det være nok av spennende stoff for norske 7

journalister. Geografisk avstand, norsk kultur og journalistisk praksis er i tillegg faktorer som har sitt å si for hvilke rammer den norske dekningen opererer ut i fra, og hvilke narrativ som gjør seg gjeldende. De rammer og narrativ som kommer til syne i norsk dekning av Latin-Amerika danner grunnlaget for dette teorikapittelet. 2.2 Eksisterende litteratur Det viktigste utgangspunktet for denne oppgaven er Anne Karin Sæthers masteroppgave Rapporter fra bakgården. Sæther peker i sitt arbeid på at nyhetsdekningen av Latin-Amerika ofte er mangelfull i amerikanske og andre nordatlantiske medier. I tillegg mener hun at den dekningen latinos, her definert som innbyggere i USA med latinamerikansk bakgrunn, får i amerikanske medier gjerne er svært begrenset, mangelfull og ensrettet:...immigrasjon og kriminalitet dominerer (Sæther, 2007:7). Sæther legger vekt på at synet på latinamerikanere som bor i USA er av interesse fordi dette bildet ofte preger det bildet vi har av innbyggerne i de latinamerikanske landene. Hun skriver videre at:...norge og USA (har) tradisjonelt hatt nære politiske, militære og kulturelle forbindelser, og det er rimelig å anta at dette kan ha ført til noen fellestrekk i dekningen av Latin-Amerika og latinamerikanere (2007:4). Innenfor den amerikanske underholdningsbransjen som preger Nord-Amerika, og andre vestlige land som Norge, viser Sæther til at latinos og latinas, den kvinnelige varianten av latinos, ofte fremstilles som stereotypier av typen; ulovlige immigranter, kriminelle gjengmedlemmer, banditter, dumme bajaser og yppige prostituerte eller søte, klovnaktige, men promiskuøse fristerinner (2007:8). Et annet sentralt funn i Sæthers forskning er at nyhetssaker fra Latin- Amerika preges av mye punktbelysning og lite kontekstualisering (2007:61). Roy Krøvel har vært vår veileder i arbeidet med denne oppgaven, og hans tidligere arbeid har bidratt til innsikt i hvordan våre norske, kollektive oppfatninger delvis formes av mediestoff (Orgeret & Tayeebwa,2016). Spesielt artikkelen Global and Local Journalism and the Norwegian Collective Imagination of Post-Conflict Colombia har gitt oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom vår egen kulturs forestillinger og dekningen av Latin-Amerika (ibid). 8

I krysningspunktet mellom funnene i våre analyser, rammeteori og narrativ finner vi litteratur som betrakter utenriksdekningen som et uttrykk for norsk kultur. Elisabeth Eides bok De der nede gir et godt utgangspunkt for å betrakte hvordan norsk kultur og vårt forhold til de andre kan prege den norske dekningen av Latin-Amerika (Eide, 2001:9). Verden skapes hjemmefra (Eide & Simonsen, 2008) er også et viktig forskningsprosjekt som tar i bruk noen av Sæthers tall og beskriver hvordan pressedekningen av fjernere verdensdeler har bidratt til å skape Norges kollektive identitet. I deres arbeider har de vært særlig opptatt av å undersøke hvordan norsk pressedekning av Norge i møte med verden har vært en viktig del av nasjonsbyggingen av vårt eget land i løpet av de siste hundre årene. 2.3 Rammer Rammer i kommunikasjonsteori er et relativt abstrakt begrep der ulike nyanser fordrer ulike definisjoner. Vi har gått ut i fra Robert M. Entmans definisjoner på rammer som mekanismer der det velges ut deler av det som oppfattes som virkeligheten og der disse delene tydeliggjøres i budskapet (Entman, 1993). I vårt tilfelle vil dette budskapet være i tekstform. 2.3.1 Typiske trekk Typiske trekk ved rammer er at tydeliggjøringen av det som oppfattes som virkeligheten oppfyller fire kriterier. Disse kriteriene er ikke nødvendigvis til stede i enhver tekst, men fungerer som en rettesnor for hvordan en typisk ramme ser ut i en typisk tekst. Ved å tydeliggjøre en ramme får journalisten gjerne definert et problem, gitt årsaken til problemet, felt en moralsk dom og foreslått løsninger på problemet (Entman, 1993). I denne oppgaven vil det være naturlig å se på et eksempel på en typisk ramme relatert til våre undersøkelser. Dekningen av krigen mot narkotika i Mexico kan gi oss et lite bilde av hvordan en ramme kan utledes fra en tekst. Journalisten definerer gjerne problemet som at mexicanske narkokarteller destabiliserer lov og orden, henretter sivile eller tar med seg våpen og konflikt inn i USA. Følgelig er roten til dette problemet narkotika, eller det kan også være narkokartellene selv. Den moralske dommen 9

beskriver gjerne narkotika, eller de voldelige gjengmiljøene i Mexico, som et onde. Løsningen på problemet kan gjerne være amerikansk pengestøtte til det mexicanske systemet, eller økt (amerikansk?) militær tilstedeværelse i områdene det er snakk om. 2.3.2 Rammer i kommunikasjonsprosessen Rammer er ikke bare et uttrykk for hvilke budskap selve teksten formidler, man kan tenke seg at rammer er til stede under hele kommunikasjonsprosessen. Entman opererer ut i fra at rammer gjør seg gjeldende på fire plan på veien fra avsender til mottaker (ibid). I vår oppgave er det nærliggende å tenke seg den første aktøren i denne prosessen som en journalist. Enten det er bevisst eller ubevisst vil en journalist ta valg om hva de skal skrive. Disse valgene tas blant annet på bakgrunn av redaksjonens praksis, arbeidskultur, journalistens utdanning og journalistens politiske ståsted, altså de personlige faktorer som former journalisten. Van Gorp kaller summen av disse personlige faktorer «schemata» (Van Gorp, 2007). I teksten er følgelig også rammer til stede, og disse tydeliggjøres ved visse grep. Rammene trer fram som en konsekvens av hvilke ord som brukes, hvilke stereotypier som presenteres og gjerne hvilke kilder til informasjon som er blitt brukt, og hvilke kilder som ikke er blitt brukt. Fordi Entman forutsetter at det finnes mange personlige faktorer som påvirker journalistens valg under produksjonen av teksten, vil det også være en logisk konklusjon at de samme mekanismer vil gjelde for mottakeren av budskap. En leser av en tekst har også en hel haug av personlige faktorer (heretter kalt schemata), preferanser og forutsetninger som påvirker hvordan en tekst tolkes. Leserens schemata kan enten reflektere rammene i teksten slik journalisten har ønsket å formidle dem, eller så vil journalistens og leserens schemata ikke samsvare, og dermed vil ikke rammer i teksten plukkes opp. Det fjerde og siste punktet i kommunikasjonsprosessen der rammer gjør seg gjeldene er i kulturen. Og Entman definerer her kulturen som det sett med rammer som empirisk kan bevises å være en del av en gruppes kollektive tenkning (Entman, 1993). En gruppes holdning til et spesifikt fenomen vil i så måte kunne beskrives som en ramme i kulturen. For eksempel kan en 10

anta at de fleste nordmenn over 60 år ser på narkotika som noe som er skummelt og må bekjempes, og dersom dette kan bevises vil det være en ramme som sammen med andre rammer danner kulturen. 2.3.3 Rammer i praksis Et viktig poeng i forståelsen av rammer er at dersom en ramme eller fortelling er godt innarbeidet, vil man risikere å miste leseren dersom man endrer rammen. Det er altså ingen incentiver for å bytte ramme dersom den er godt innarbeidet. Da vil nemlig kommunikasjonsprosessen forringes fordi en eller flere aktørene ikke forstår, eller godtar rammene. Kahneman og Tversky mener at rammer i en tekst også har muligheten til å påvirke mottakerens valg. Hvordan virkeligheten presenteres har selvfølgelig innvirkning på hvordan leseren tolker og gjør sine valg, men ifølge Kahneman og Tversky har også de rammer som ikke presenteres en stor del av ansvaret for hvordan mottakeren vurderer budskapet (Kahneman & Tversky, 1986). I stedet for å analysere tekster ved å liste opp positive og negative omtaler om et tema for å finne ut av hvor teksten tenderer, vil det være fordelaktig å analysere en tekst med rammer som verktøy. Da får man nemlig med seg et viktig aspekt som rammeteori fanger opp; hva som er blitt gjort mest tydelig for publikum. Med rammeteori vil man altså få et bilde som er mer i trå med det budskapet mottakeren faktisk får. 2.4 Narrativ For ytterligere å integrere kultur inn i kommunikasjonsprosessen ønsker vi å definere hva vi i denne oppgaven velger å kalle narrativ. Baldwin Van Gorps syn på rammer kan bidra til å vise hvordan kulturen er en del av hver enkelt ramme, og ikke bare et område der rammer eksisterer (2007). Rammer og narrativ i denne sammenheng er ikke åpenbart ulike begreper, men kan skilles mellom ved at hver enkelt ramme består av tre deler, og i denne oppgaven velger vi å 11

betegne disse tre delene til sammen som ett narrativ. Vi betegner altså Entmans rammebegrep som rammer, og Van Gorps rammebegrep som narrativ. 2.4.1 Narrativets premisser For å kunne se på rammer, og herved narrativ, som en del av kulturen, altså noe som er inkorporert i kulturen i motsetning til et enkeltmenneskes schemata legger Van Gorp seks premisser til grunn (Van Gorp, 2007). Først og fremst må man se på narrativ i en tekst som en del av et utvalg. Det finnes dermed mange forskjellige narrativ som ikke er en del av teksten, alternativer som påvirker både sender og mottaker og gir forskjellige resultater. For det andre er det naturlig at siden narrativet er en inkorporert del av kulturen, trenger den ikke å være direkte synlig i teksten. Den kan med andre ord sees på som mottakerens tolkning av et fenomen i teksten. Ikke ulikt det andre premisset er det tredje premisset relatert til narrativets synlighet. Som en del av et kulturelt fenomen vil et narrativ virke så normalt og ukontroversielt at hverken journalist eller leser behøver en eksplisitt forklaring på fenomenet, og det vil da heller ikke være synlig i teksten. For det fjerde vil en kulturell tolkning av narrativ kunne få med seg at et individs tolkning av en tekst, ikke bare er en individuell tolkning, men en kulturell prosess. Dermed vil det være naturlig at narrativ er mer eller mindre konstante. Selve kommunikasjonsprosessen er dynamisk der mottaker og journalist hele tiden endrer holdninger til et narrativ. Men selve narrativet vil fortsatt være relativt uforandret uavhengig av om nye narrativ dannes eller forsvinner. Som siste premiss vil man dermed se at kommunikasjonsprosessen er en samhandling mellom tekst, schemata hos journalist og leser, og det utvalget av narrativ som finnes i en kultur. 12

2.4.2. Narrativ som pakker Ethvert narrativ en journalist bruker i en tekst kan sees på som en pakke. Narrativet, eller pakken, består ifølge Van Gorp av tre deler: den synlige delen, rasjonaliseringsdelen og et implisitt kulturelt fenomen (2007). Den synlige delen består av de formuleringer, eksempler, ord, argumenter, metaforer, bilder og beskrivelser som journalisten har valgt å bruke (ibid). Rasjonaliseringsdelen har likhetstrekk med Entmans fire kriterier. Den består av de eksplisitte, eller implisitte påstandene som bygger opp narrativets rasjonale: forklaringer, årsaker eller konsekvenser (ibid). Så sett i lys av Entman kan en tenke seg at rasjonaliseringsdelen vil bestå av de påstander som sørger for å definere et problem, gi årsaken til problemet, felle en moralsk dom og deretter gi en løsning på problemet. Et implisitt, kulturelt fenomen vil på mange måter kunne beskrives som et tema. Det vil gjerne være et svært sentralt tema og dreier seg for eksempel om en arketype, en mytisk figur, en verdi eller en klassisk historie (ibid). For eksempel vil det implisitte, kulturelle fenomenet i en nyhetssak om at kinesiske myndigheter sperrer av deler av internett i kina bestå av en en verdi; nemlig ytringsfrihet. 2.4.3. Kultur Den store og viktige forskjellen mellom det vi i denne oppgaven betegner som rammer og narrativ er kulturaspektet ved narrativ. Det viktigste her er at et narrativ som er inkorporert i en tekst, vil aktivere et schema hos leseren, som hypotetisk sett skal korrespondere med det narrativ journalisten ønsker. Pakken, som ble omtalt over, vil på mange måter aktivere et schemata hos leseren. Leseren bruker da alle sine personlige forutsetninger, altså sitt schemata, til å fylle inn rasjonaliseringsdelen som ikke er eksplisitt inkorporert i nyheten. Narrativet er så innbundet med det implisitte, kulturelle fenomenet som er det desidert viktigste poenget når en snakker om narrativ i denne sammenheng (Van Gorp, 2007). Nettopp på grunn av kulturen og fraværet av incentiver for å gå bort i fra et dominerende narrativ, vil man kunne anta at medieinnhold fremkaller et schemata hos leseren som er tro mot narrativet. Derfor er hele poenget med narrativ at det på grunn av journalisten og leserens felles kultur forhindrer leseren i å bruke et schemata som går imot budskapet. Det vil jo da være rimelig å anta at dersom ting i teksten går imot det dominerende narrativet, så vil mottakeren marginalisere det eller bare ikke få det med seg (ibid). 13

2.4.4 Narrativ i praksis Ifølge Van Gorp er altså hensikten med å analysere narrativ å vurdere virkningen av implisitte, kulturelle fenomener i en tekst. Gjør man dette kan man relatere fenomenene til den dynamiske kommunikasjonsprosessen, og gi et bilde av virkeligheten (Van Gorp, 2007). Når en journalist definerer et narrativ i en tekst inviteres leseren til å lese teksten på én måte. Slik vil definisjonen av et problem, årsaken, den moralske dommen og løsningen på problemet bli lett tilgjengelig for leseren. Disse fire kriteriene, rasjonaliseringsdelen trenger ikke å være eksplisitt forklart i teksten. Narrativet, som er forbundet med alle mulige kulturelle fenomener, fungerer derfor slik at den kobler leseres personlige utgangspunkt (schemata) sammen med innholdet, og leseren kan selv fylle inn mellom linjene. Dermed ligger fokuset i analysen på å vurdere leserens tolkninger og narrativets makt i mediene. Det vil åpenbart være mye som påvirker hvilke narrativer en journalist velger, bortsett fra sitt eget schemata. Hva slags rutiner det er på journalistens arbeidsplass, hvem som eier bedriften og generell påvirkning fra kulturen journalisten er en del av vil ha stor innvirkning på teksten (ibid). Det vil da også være naturlig at lignende påvirkninger skjer alle steder underveis i kommunikasjonsprosessen. Del 3 Metode 3.1 Triangulering I denne oppgaven brukes søk i Atekst-databasen og kategorisering av disse dataene som den viktigste kvantitative metoden. Databasen gjør det mulig å undersøke enorme mengder data på en enkel og grei måte. I tillegg til den kvantitative undersøkelsen, har vi foretatt en innholdsanalyse av 120 tilfeldig valgte saker, og intervjuet journalister som har førstehåndserfaring når det kommer til pressedekning av Latin-Amerika. En innledende kvantitativ kartlegging (kan) brukes som utgangspunkt for å kunne velge et mest mulig interessant felt for en dyptgående kvalitativ undersøkelse (Østbye m.fl., 2013:272). 14

Med bakgrunn i dette sitatet har vi valgt å benytte oss av en slik metodisk triangulering i vårt eget arbeid. Vi bruker rammer som arbeidsmetode og begrep i denne oppgaven, og vi ønsker med dette å være i stand til å si litt mer om de kulturelle fenomenene, eller narrativene, som de ulike rammene impliserer. Ifølge Van Gorp (Van Gorp, 2007) er begrepet rammer såpass abstrakt at man bør bruke metodisk triangulering. Ved å kombinere de kvantitative funnene med kvalitativ tolkning vil man kunne styrke validiteten i undersøkelsen. Med andre ord vil vi ved hjelp av den kvalitative analysen av de 120 sakene kunne si noe om hvilke rammer det vil være rimelig å anta at er typiske for datasettet. 3.2 Den kvantitative undersøkelsen For å samle inn datagrunnlaget til den kvantitative undersøkelsen har vi valgt å gjøre flere univariate analyser i Atekst. Ett av formålene med en univariat analyse kan være å lage en frekvensfordeling, slik vi har gjort, som kan fortelle hvor mange enheter som finnes i hver kategori (Østbye m.fl, 2013). Formålet vårt har vært å fortsette undersøkelsene der Sæthers datautvalg (2007) endte, nemlig i 2002. Vi har gjort Atekstsøk fra 01.01.1990 til 01.01.2016 for å kunne trekke noen større linjer, og for å kunne se om Sæthers søk stemmer over ens med våre. 3.2.1 Latin-Amerika I første omgang ønsket vi å definere området Latin-Amerika. Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) definerer følgende 25 land som Latin-Amerika: El Salvador, Venezuela, Panama, Paraguay, Peru, Surinam, Uruguay, Honduras, Jamaica, Mexico, Nicaragua, Fransk Guyana, Guatemala, Guyana, Haiti, Argentina, Belize, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Den Dominikanske Republikk og Ecuador (latin-amerikagruppene.no/landsider). I oppgaven velger vi å ta utgangspunkt i disse 25 landene, selv om andre gjerne ville valgt å definere Latin- Amerika med utgangspunkt i andre kriterier. Det er likevel viktigst at disse landene er de som mange nordmenn, og norske latinamerikanere, ser på som Latin-Amerika, og dermed er det rimelig å anta at også norske medier i stor grad deler denne oppfatningen. 15

3.2.2 Hovedsøket Vi ønsket først å se hvor stor dekningen av Latin-Amerika er, og har vært, siden 1990, og gjorde et hovedsøk i Atekst der vi inkluderte alle de 25 landene nevnt ovenfor. Vi begrenset søket til norske nettaviser og norske, riksdekkende papiraviser i perioden 01.01.1990 til 01.01.2016 (heretter vil ordet aviser vise til definisjonen i dette søket, ordene aviser/aviser og nettaviser vil dermed bli brukt om hverandre i resten av oppgaven). I søket fikk vi opp et treff hver gang landene hadde vært omtalt i en sak (vedlegg). Vi gjorde et slikt søk for hvert år i utvalget. Deretter gjorde vi tilsvarende søk på hvert enkelt land for å få et bilde av hvilke land som ble omtalt, og hvor mye de ble omtalt i forhold til hverandre. For å finne fram til stigningstall og funksjon for søkene brukte vi Wolfram Alpha (wolframalpha.com/). 3.2.3 Sammenligning For å sammenligne dekningen av Latin - Amerika med tall fra andre nasjoner og verdensdeler har vi gjort tilsvarende søk for Afrika og G7-landene. Vi har valgt Store Norske Leksikons definisjon av statene i Afrika (snl.no/afrika). G7-landene er definert som Canada, Frankrike, Italia, Tyskland, USA, Japan og Storbritannia. For å kunne si noe om hvordan den forholdsmessige dekningen av Latin-Amerika har utviklet seg, har det vært hensiktsmessig å se på hvordan dekningen av Afrika og G7-landene har utviklet seg i samme periode. Vi har også kontrollert for forholdet mellom Latin-Amerika-dekningen og den generelle dekningen i norske nettaviser og norske, riksdekkende papiraviser. Måten vi har gjort dette på er å kontrollere for ordene var, er, at og som, slik at vi har et bilde av hvor mange saker det er totalt i den norske dekningen i den gitte perioden. Foruten et kontrollsøk i Atekst for den samlede dekningen som inneholder samtlige av disse kontrollordene, har vi også gjort et kontrollsøk i A-tekst for hvert enkelt av kontrollordene. Vi gjorde senere enda et kontrollsøk der vi benyttet mellomrom-tegnet ; alle disse søkene ga svært nærliggende resultater. 16

3.2.4 Spesielle hendelser På grunnlag av tallmaterialet fra hovedsøket så vi oss nødt til å ta hensyn til noen spesielle hendelser for å kontrollere hvilket utslag hendelsene har hatt på tallene. Fotball-VM i henholdsvis 1990, 1994, 1998, 2002, 2006, 2010 og 2014 har vært såpass utslagsgivende at vi har foretatt hovedsøket igjen, men korrigert for alle saker som inneholder ordet fotball, ord som begynner med fotball og ord som avsluttes med fotball. Det var også andre hendelser som gjorde utslag for hvert enkelt land, som for eksempel jordskjelvet på Haiti, men disse hendelsen ser ut til å ha hatt liten innvirkning på det totale antallet saker. Vi har derfor valgt å ikke korrigere for dette. Finanskrisa i 2008/2009 er også en viktig hendelse å holde in mente, da de fleste medier har erfart et fall i inntektene i den perioden som har fulgt i etterkant. 3.2.5 Radio og TV For å kunne vise hvordan utviklingen av den generelle pressedekningen har vært, fra Sæther gjorde sine funn og frem til i dag, har vi i hovedsak basert oss på riksdekkende aviser og nettaviser, men vi har og gjort en tilleggsanalyse av NRKs radio- og TV-sendinger. Ved å gjøre de samme søkene etter latinamerikanske land i NRKs databaser for TV og radio som vi gjorde for aviser i Atekst, har oppgaven fått noen tilleggsfunn utover avisdekningen. Også her gjorde vi kontrollsøk for å kunne regne ut den andelsmessige dekningen. Det var en relativt krevende og langvarig prosess for å få tilgang til NRKs interne databaser. Vi fikk derfor tilgang til disse dataene relativt sent i arbeidsperioden, og siden vi i hovedsak ønsker å fokusere på avisdekningen kommer resultatene fra søkene i radio- og TV-saker kun til å bli presentert som tilleggsfunn i denne oppgaven. Søkefunksjonen hos NRK for radio og TV er heller ikke like ideelle, med tanke på feilkilder, som det Atekst er. I analysen av TV og radio har det ikke vært undersøkt andre norske nyhetsredaksjoner enn NRK. Med bakgrunn i disse punktene vil analysen og diskusjonen i oppgaven i hovedsak omhandle de avisene og nettavisene som vi har undersøkt kvantitativt. 17

3.3 Innholdsanalyse I tillegg til å utføre den kvantitative, univariate undersøkelsen fant vi det hensiktsmessig å undersøke hvilke tema som preget den norske utenriksdekningen fra Latin-Amerika. Det var av betydning å se hvordan disse temaene/sakene ble presentert og vinklet for et norsk publikum. Vi gjorde derfor et utvalg på 120 tilfeldig valgte tekster (vedlegg). For å analysere et større antall saker egner kvantitativ innholdsanalyse seg godt (Østbye m.fl, 2013:207). Formålet ved å ta i bruk kvantitativ innholdsanalyse var å få en oversikt over det normale innholdet i en sak fra Latin-Amerika i norske riksdekkende aviser og nettaviser innenfor et gitt tidsrom på seks år, fra 2010 til og med 2015 (ibid). 3.3.1 Fremgangsmåte Et utvalg på mindre enn 120 saker ville fort bli et utilstrekkelig grunnlag for å gjøre noen generelle betraktninger, mens et større utvalg, for eksempel over flere år, ville kunne bli for ressurskrevende, og dermed stjele mye tid fra det resterende arbeidet med oppgaven. Vi mente at de siste årene i perioden (2010-2015) var det mest interessante utvalget, både fordi Sæthers avhandling (2007) allerede gir mye informasjon om starten av 2000-tallet, men også fordi de seneste årene i utvalget trolig ligger nærest opp til hvordan dagens nyhetsdekning fra Latin- Amerika er utformet. De tilfeldige sakene valgte vi ut ved å bruke en form for systematisk utvalg. Dette er en metode som er behjelpelig for kvantitative innholdsanalyser (Østbye m.fl., 2013:246). De 120 sakene ble jevnt fordelt på de seks utvalgsårene, fra januar 2010 til desember 2015. Dette ga oss 20 saker fordelt på hvert av utvalgsårene. I tillegg ble det bestemt at hver måned skulle representeres av minst én sak, og ingen måneder skulle representeres av mer enn to saker. Med utgangspunkt i dette systemet ble så datoene og sakene trukket tilfeldig. 18

3.3.2 Inndeling Hver sak som ble trukket ut ble loggført fortløpende ved hjelp av følgende kategorier: År, tittel på saken, medium, dato, temagruppe (sortert ut ifra et stikkord som beskrev ingress/brødtekst), land, sjanger, kilde 1, kilde 2, kilde 3, fortellingsramme og navn på journalist. Vi benyttet følgende stikkord/navn på de ulike temagruppene: Katastrofe, kriminalitet, kultur, underholdning, politikk, sport, miljø, voldelig konflikt, handel, reise. Deretter telte vi over hvor mange saker hver av temagruppene ble bestående av. Vi talte også hvor mange saker som befant seg innenfor hver av følgende sjangergrupper : Nyhetsartikkel, notis, referat, kommentar/mening, anmeldelse, reportasje, portrett, reise og annet. Opprettelsen av sjangergruppene reise og annet ble gjort fordi vi mente at disse kategoriene utgjorde en bedre samlebetegnelse for enkelte saker enn hva de tradisjonelle sjangrene tillatte. Dette kommer vi tilbake til under resultatdelen. I tillegg telte vi antallet saker fra hvert enkelt land. Antallet kilder ble kategorisert etter følgende kriterier: Ingen oppgitte, én kilde, to kilder og tre eller flere kilder. I tillegg undersøkte vi hvor mange av sakene som benyttet seg av et nyhetsbyrå som eneste kilde. Under hver temagruppe (katastrofe, politikk, sport, osv.) lagde vi en liste der hver enkelt sak ble beskrevet i korte trekk, slik at vi lett kunne få en oversikt over hva de ulike sakene handlet om. Eksempel: Tema: Katastrofe, første sak: Nordmenn i fare i Haiti. Jordskjelv. Andre sak: Jordskjelv. Myndigheten gjør ikke nok i Chile, og så videre. 3.3.4 Temagruppene Etter å ha sortert inn alle sakene ble det mulig å lage en oppsummering for hver av temagruppene. For hver temagruppe (katastrofe, politikk, sport, osv.) listet vi opp antallet nyhetsartikler, notiser, reportasjer/portrett, referat, kommentarer, reise og annet som forekom i akkurat den gruppen. Hver temagruppe fikk og et kort sammendrag der innholdet i de ulike sakene ble ramset opp, det normale antallet kilder for saker i denne gruppa ble nevnt. Samtidig 19

slo vi fast hva som var den/de dominerende sjangeren/sjangrene som ble slått fast og hva som var den vanlige lengden på sakene i denne gruppa. Dersom andre trekk var dominerende i flere saker i samme temagruppe ble dette også nevnt. I tillegg skrev vi en kort kommentar om hva som skulle til for at en sak skulle bli kategorisert inn under akkurat denne gruppen. 3.3.5 Rammer og narrativer I innholdsanalysen har vi brukt Entmans fire kategorier for ramme og Van Gorps tredelte narrativ som sentrale arbeidsverktøy. Årsaken til at vi har benyttet oss av disse er for å synliggjøre hvilke rammer og narrativ som dominerer dekningen av Norge, og hva dette kan si om den kulturen som ligger som et bakteppe for den norske utenriksdekningen. Vi har da gått ut i fra de trekk som kjennetegner utvalgte temagrupper i vårt utvalg, og analysert disse typiske trekkene i lys av rammer og narrativ. Med andre ord har vi ikke analysert hver enkelt sak, men plukket ut det som spesielt preger hver temagruppe. Vi har gjort dette fordi vi har et begrenset utvalg, og for at vi skulle kunne peke på noen av de dominerende rammer og narrativer, var det hensiktsmessig å finne fram til det mest normale. Å plukke ut en tilfeldig sak fra temagruppene kunne ha gitt en sak som er utypisk for dekningen av Latin-Amerika, men ved å gå ut i fra det vanligste har vi kunnet bevege oss nærmere virkeligheten. Hvorvidt disse analysene er generaliserbare vil være avhengig av om 20 saker fra hvert år er et riktig antall, og om tilfeldig utvalg har vært riktig metode (Østbye m.fl., 2013:29). Vi er av den oppfatning at riktig metode er blitt benyttet, og ved å bruke metodetriangulering vil validiteten ha blitt styrket, og da er det også rimelig å anta at generaliserbarheten har blitt styrket (Østbye m. fl., 2013:124). 3.4 Intervjuer Som et tilskudd til de to foregående undersøkelsene ble det foretatt kvalitative intervjuer av åtte journalister med kjennskap til Latin-Amerika. Kvalitative intervjuer kan ofte være gunstig å kombinere med andre kvalitative og kvantitative undersøkelser i et forskningsprosjekt (Østbye m.fl, 2013:103). 20

3.4.1 Medier Siden utvalget for den kvantitative undersøkelsen var riksdekkende aviser, samt nettaviser, og siden innholdsanalysen utelukkende baserte seg på riksdekkende medier, var det hensiktsmessig at utvalget av journalister samstemte godt med disse utvalgene. Målet var at respondentene skulle være i stand til å kommentere direkte på funnene vi hadde gjort i medieutvalget. Vi valgte å gå for større kommersielt rettede medier som VG og TV2, men snakket og med en journalist fra NRK, samt utenriksredaktøren i en mindre nisjeavis som Klassekampen og en journalist fra nyhetsbyrået NTB. For å skape en større bredde i utvalget valgte vi i tillegg å kontakte redaktøren for Verdensmagasinet X. 3.4.2 Intervjuene Vi ønsket primært å gjøre intervjuene ansikt til ansikt for å unngå misforståelser av spørsmål, kroppsspråk og lignende problemer som kan oppstå dersom man ikke fysisk er til stede under intervjuet. Likevel ble vi nødt til, av praktiske årsaker, å ha ett av intervjuene på telefon og tre per e-post. Vi brukte båndopptaker og noterte i de intervjuene der dette lot seg gjøre, slik at vi i ettertid kunne tolke og sammenligne svarene respondentene ga. Notater og opptak styrker reliabiliteten til intervjuene ved å øke muligheten for analyse i ettertid (Østbye m.fl, 2013). 3.4.3 Respondentene Det var et poeng for oss å ha et bredt utvalg bestående av både redaktører og journalister. Hos VG snakket vi med utenriksjournalist Harald Berg Sævereid, hos TV2, utenriksjournalist Simen Olafsen (over telefon), hos NRK snakket vi både med utenrikssjef Knut Magnus Berge (per e- post), frilansjournalist Arnt Stefansen (per e-post) og journalist Fredrik Brogeland Baache. Baache har ikke dekket like mye utenriksstoff hos NRK som de andre informantene har gjort i sine redaksjoner, men for oss var det et viktig poeng at han jobber som redaktør i LatinAmerika (Latin-Amerikagruppenes tidskrift). Hos Klassekampen snakket vi med utenriksredaktør Yohan Shanmugaratnam og hos NTB snakket vi med journalist Nils-Inge Kruhaug. 21

I tillegg pratet vi med Elida Høeg, redaktør for Verdensmagasinet X (per e-post). Flere av informantene ga uttrykk for at de ikke hadde Latin-Amerika som fast ansvarsområde, men at bruken av såkalte all-round -journalister kjennetegnet dekningen fra denne delen av verden. Dermed tok vi utgangspunkt i at disse respondentene utgjorde et relativt representativt utvalg av den type journalister/redaktører som gjør Latin-Amerika synlig i mediene. 3.4.4 Spørsmål De kvalitative undersøkelsene ble godt forberedt, hvilket legger et godt grunnlag for egnede oppfølgingsspørsmål (Østbye m.fl, 2013:104). Det finnes flere ulike typer kvalitative intervjuer. Vi valgte å gå for en semistrukturert variant der vi tilpasset spørsmålene og oppfølgingsspørsmålene etter hvem vi pratet med, men der følgende åtte spørsmål alltid ble stilt i løpet av intervjuet (Østbye m.fl, 2013:105): 1. Har du noen forestilling om hvorfor det ser ut til å være en nedgang i antallet nyhetssaker om Latin-Amerika? 2. Mener du at Latin-Amerika er tilstrekkelig representert i det norske nyhetsbildet? 3. Veldig mange saker vi har kommet over fra Latin-Amerika handler om kriminalitet, katastrofer og andre negative nyheter. Det er dessuten tydelig at veldig mange saker er enkildesaker. Har du noen formening om hva som er med på å bestemme hvilke type nyheter det er som finner veien til norske aviser og TV-skjermer? 4. Har du inntrykk av at enkildesaker som tar utgangspunkt i byråmeldinger fra større internasjonale telegrambyråer preger den norske journalistikken? Hvilken innvirkning har dette i såfall på norsk utenriksdekning? 5. Kan det være et problem at kilder som ikke er elektroniske og lett tilgjengelige neglisjeres i en tid der det er et stort press på at nyheter skal produseres raskt og effektivt? 6. Våre funn peker på at det er mye punktbelysning og mindre kontekstualisering. Er dette noe du kjenner deg igjen i? 7. Har du noen tanker om hvilke prioriteringer som gjøres når norske redaksjoner velger hvilke utenrikssaker som skal dekkes (f.eks. i Midt-Østen, Latin-Amerika, blant G7-landene)? 8. Føy gjerne til andre tanker du måtte gjøre deg omkring dette temaet og omkring korrespondentdekningen i Latin-Amerika. 22

3.5. Validitet og reliabilitet To attain absolute validity and reliability is an impossible goal for any research model (Le Compte & Goetz, 1982). Med dette sitatet som utgangspunkt skal vi se på begrepene reliabilitet og validitet og knytte disse opp mot våre undersøkelser. 3.5.1 Reliabilitet Reliabilitet knytter seg til undersøkelsens data og hvorvidt disse dataen kan etterprøves og gi lignende resultater gjentatte ganger. I vårt tilfelle er det mest hensiktsmessig å se på reliabilitet i vår kvantitative analyse. Under intervjuer er det samtalen som styrer datainnsamlingen og derfor vil det kunne oppstå problemer med reliabiliteten. Misforståelser som ikke blir plukket opp, manglende kunnskap hos intervjuobjekt eller feil svar på feil stilt spørsmål vil påvirke reliabilitet negativt. Intervjuene er i tillegg ment som et tilskudd til de kvantitative og kvalitative undersøkelsene, og på grunn av at respondentene har blitt intervjuet på telefon, ansikt til ansikt og på epost, ser vi det som lite hensiktsmessig å sette store krav til reliabiliteten. Reliabilitet knytter seg som sagt til hvorvidt dataene kan etterprøves og i intervjuene vil det være vanskelig. I vår kvantitative analyse er reliabilitet et begrep det er nyttig og se på. Påliteligheten til innsamlingen og bearbeidingen av data fordrer at en er oppmerksom på de feilkilder som kan finnes (Østbye m.fl, 2013). Atekst er et meget godt hjelpemiddel og har vært grunnlaget for vår kvantitative undersøkelse. I innsamlingsprosessen sørget vi for å være særdeles nøysomme med å dobbeltsjekke og å trippelsjekke søkene, slik at stavefeil, feilplasserte tegn og tekniske problemer ikke skulle lure seg inn i dataene våre. Det vil alltid være en fare for at slike feil likevel har forekommet, men dersom man er oppmerksom minimerer man risikoen for dette. Når det gjelder innholdsanalysen beveger vi oss i et område mellom kvantitativ og kvalitativ analyse. Den delen av innholdsanalysen som blir interessant å se på i et reliabilitetsperspektiv er det tilfeldige utvalget. Her er det en åpenbar svakhet ved at man vanskelig kan si med sikkerhet hvorvidt en ny, helt lik utvalgsprosess ville produsert de samme resultatene. Positivt for reliabiliteten i denne oppgaven er at det relativt høye antallet (120), vil styrke reliabiliteten i denne oppgaven. 23

3.5.2 Validitet. Validitet dreier seg om gyldigheten av resultatene man mottar fra undersøkelsene, og om hvorvidt disse resultatene representerer fenomenet det er snakk om. Altså å måle det en sikter mot å måle ( Østbye m.fl, 2013). I den kvantitative delen av vår oppgave vil det være mest nærliggende å se på hvorvidt det er blitt brukt riktig måleinstrument. I vårt tilfelle styrkes den kvantitative undesøkelsen av at vi har brukt Atekst, som måler det vi ønsker å måle, nemlig norsk dekning av Latin-Amerika. Det finnes flere typer validitet, men ikke alt er relevant for vår den kvalitative delen av vår oppgave. Definisjonsmessig validitet beskriver hvor godt de empiriske dataene har beskrevet de teoretiske begrepene, og om disse begrepene er blitt fanget opp (Østbye m.fl., 2013). Det vil her si om hvorvidt begrepene rammer og narrativer, som beskrives i teorikapittelet, blir fanget opp av dataene og den påfølgende innholdsanalysen. Vi har i innholdsanalysen tolket data inn i begrepene rammer og narrativer og dermed forsøkt å styrke validiteten i oppgaven. Våre intervjuer er ment som tilskudd til de andre undersøkelsene, og validiteten i intervjuene vil defineres ut i fra hvorvidt de svarer på problemstillingen. I oppgavene intervjuer vi kompetente respondenter og ønsker subjektive vurderinger rundt våre funn. Validiteten vil derfor avhenge av selve intervjusituasjonen, snarere enn hva respondentene svarer. Ved at vi har gjort lydopptak og notert i de intervjuene det har latt seg gjøre har vi først og fremst styrket reliabiliteten, men samtidig vil vi ha styrket validiteten fordi vi har hatt mulighet til å tolke intervjuene i ettertid (Østbye m.fl., 2013). Den viktigste positive påvirkningen på validiteten i denne oppgave er at vi har brukt metodisk triangulering. Vi forsøker med dette valget å bruke både kvantitative og kvalitative metoder for å analysere våre data, som bidrar til å styrke validiteten ved at man får flere sett på materialet fra ulike vinkler ( Østbye m.fl., 2013). 24

4.0 Resultat 4.1 Kvantitative undersøkelser Et av de viktigste funnene i de kvantitative, univariate undersøkelsene som ble utført ved hjelp av søk i Atekst, er at Latin-Amerikadekningen helt siden 2009 har sunket kraftig. Fra å være på topp med 158 272 saker i 2009, når dekningen en foreløpig bunn på 61 489 saker i år 2015. Vi må helt tilbake til 2004 for å se lignende tall. Det skal og nevnes at gjennom hele perioden fra 1990 og frem til 2009 har antallet saker fra Latin-Amerika vært økende i det utvalget vi har operert med. Selv om hovedtendensen gir et bilde av et synkende antall saker helt fra 2009 frem til og med 2015 må det nevnes at det finnes enkelte år som unnviker kraftig fra denne trenden. Dette ser i hovedsak ut til å skyldes enten rene fotballsaker eller fotballrelaterte saker. Figur: Den blå grafen viser den totale nyhetsdekningen av Latin-Amerika. Legg spesielt merke til toppen i 2014 som er sterkt preget av fotball- VM i Brasil. Den røde grafen viser nyhetsdekningen av Latin-Amerika uten fotballsaker (se vedlegg Hovedark: Latin-Amerika). 25

4.1.1 Fotballsaker Med utgangspunkt i Anne Karin Sæthers masteravhandling (2007) gikk vi ut fra at tema som katastrofe, konflikt og fotball ville være blant temaene som ville dominere nyhetsdekning av Latin-Amerika. De årene VM i fotball blir arrangert ser vi et kraftig oppsving i antallet fotballsaker. Ved å fjerne alle søk som inneholder ordet fotball ser vi at den nedadgående tendensen i den totale nyhetsdekningen blir enda tydeligere. Dekningen synker da hvert eneste år, med unntak av 2012, men denne justeringen i 2012 er såpass liten at vi velger å ikke gå nærmere inn på mulige årsaker. Ingen andre hendelser i utvalget fra 2009-2015 ser ut til å være store nok til å påvirke denne klare nedadgående tendensen. 4.1.2 Andel av nyhetsbildet For å undersøke om det i hovedsak er den totale pressedekningen i Norge som har blitt redusert fra finanskrisen inntraff i 2008/2009 og frem til 2015, eller om det er dekningen av Latin- Amerika som utpeker seg i en spesielt negativ retning, blir vi nødt til å regne ut hvor stor andel sakene om Latin-Amerika har hatt av det totale antallet saker i Norge i løpet av perioden. Med unntak av året 2001 (da 11. september inntraff) ser vi at dekningen av Latin-Amerika til enhver tid har stått for over 2,00 prosent av den totale pressedekningen i landet, ofte helt opp mot (og enkelte ganger over) 4,00 prosent (vedlegg). Fra fotball-vm-året 2006 og frem til fotball-vmåret 2010 var andelen saker som omhandlet Latin-Amerika aldri på mindre enn 3,38 prosent av den totale nasjonale nyhetsdekningen (ibid). Etter VM i 2010 ser vi for øvrig en tydelig nedadgående tendens, fra henholdsvis 3,82 prosent i 2010 til bare 1,71 prosent i 2015, hvilket vil si en verdi som er nær opp mot en halvering av den laveste prosentandel vi fant i perioden fra 2006 til 2010 (ibid). 1,71 prosent er og den laveste prosentandelen i hele utvalget (helt tilbake til 1990). Selv i det dramatiske året 2001 stod ikke Latin-Amerika for en så lav andel av den totale nyhetsdekningen. Ved å sjekke nedgangen i antallet saker om Latin-Amerika opp mot antallet saker om Afrika finner vi at den ekstreme nedgangen i nyhetsstoff om Latin-Amerika ikke nødvendigvis er representativ for andre deler av den ikke-vestlige verden. Vårt utvalg viser at Afrika og Latin- 26

Amerika, helt tilbake til 1990 seg i mellom har byttet på å ha den mest omfattende dekningen. Men etter fotball-vm-året 2010 har Latin-Amerika aldri har hatt en høyere prosentandel av den totale nyhetsdekningen i de norske avisene enn det Afrika har hatt (vedlegg). Det bør allikevel nevnes at også Afrika har hatt en nedgang i sin andel av den totale nyhetsdekningen, fra 3,55 prosent i 2010 til 2,35 prosent i 2015. Utenriksdekningen av ledende i-land, her representert ved G7-landene, ser og ut til å ha gått kraftig ned de senere årene, fra 12,33 prosent i 2010 til 9,62 prosent i 2015 (vedlegg). Til slutt bør det nevnes som et tilleggsfunn at antallet saker som publiseres i Norge generelt har gått ned de senere årene, fra 4 386 167 saker i 2009 til 3 602 133 i 2015. I og med at Latin- Amerika-saker utgjør en stadig mindre prosentandel av det totale antallet saker i landet, samtidig som dette totale antallet synker, forklarer dette den kraftige nedgangen vi ser i antallet saker om Latin-Amerika som publiseres. 4.1.3 Matematisk sammenligning Matematisk kan vi bevise at det forholdsmessige fallet i saker om Latin-Amerika er mer dramatisk enn fallet i antallet saker totalt ved å finne funksjonen til det totale antallet Latin- Amerika-saker som er: Deriverer vi denne funksjonen får vi stigningstallet til kurven under, gitt ved: 2(-2399.4)x + 39 485.4 27

Deretter finner vi funksjonen til det totale antallet saker som inneholder kontrollordene: For så å derivere denne for å finne stigningstallet til gjeldende kurve: 2(-43647.7)x+850 457 Ved så sammenligne disse stigningstallene kan vi dermed se at fallet til kurven som representerer saker om Latin-Amerika er hurtigere enn fallet til kurven som representerer det totalet antallet saker som publiseres i norske riksdekkende papiraviser og nettaviser. 4.1.4 Radio og TV For TV- og radiodekningen hos NRK består datautvalget i oppgaven av de ti siste årene fra 2006 fram til og med 2015. Årsaken til at disse årstallene er valgt ut er fordi det er i denne perioden at både oppgangen og nedgangen i dekningen av Latin-Amerika har vært størst i avisene vi har undersøkt. 28

Den andelsmessige dekningen av Latin-Amerika på radio ser ut til å svinge veldig fra år til år i utvalget, men dekningen har en noe nedadgående tendens etter fotball-vm-året 2010. Blant annet er 2012 det eneste året der den andelsmessige dekningen av Latin-Amerika ligger på under én prosent av det totale antallet radiosaker, og etter 2010 dekkes ingen år andelsmessig med mer enn to prosent saker fra Latin-Amerika, i motsetning til perioden 2006-2010 der dette skjer to ganger. Oppsummert ser vi altså en svak nedgang i den andelsmessige radiodekningen av Latin-Amerika. For øvrig ser det totale antallet radiosaker ut til å ha økt jevnt gjennom hele denne perioden. Dersom man kun undersøker hvor mange radiosaker fra Latin-Amerika som publiseres, uten å se på andelen av det totale antallet radiosaker, har det derfor vært en relativt jevn økning gjennom denne perioden. Dette står i rak motsetning til hva som er tilfellet for avisene og nettavisene. Forøvrig bør det nevnes at rommet for feilkilder i dette utvalget er relativt stort. Ifølge ansatte ved researchavdelingen i NRK kan det noen ganger være noe tilfeldig hvorvidt saker merkes med sine respektive emneord (for eksempel navnet på de landene som er involvert i saken). For NRKs TV-satsing ser det ikke ut til å være enandelsmessig nedgang i dekningen av Latin- Amerika. Antallet TV-saker fra NRK ser ut til å øke mer i takt med det totallet antallet saker enn 29

hva tilfellet er for radio. I likhet med radiodekningen må det igjen tas høyde for at det kan forekomme feilkilder i utvalget. 4.2 Innholdsanalyse Med utgangspunkt i de 120 sakene i utvalget ser vi at sport utgjør den klart største temagruppen med 29 saker, tett etterfulgt av kriminalitet som har 20 saker, katastrofe (19 saker) og politikk (18 saker). Resten av temagruppene har et langt lavere antall saker: Underholdning (10), voldelig konflikt (9), reise (5), kultur (4), handel (3) og miljø (3). 4.2.1 Sjanger Følgende antall saker finnes i hver av sjangrene vi opererer med: Nyhetsartikkel (75), notis (26), referat (6), kommentar/mening (1), anmeldelse (2), reportasje (4), reise (3), portrett (2) og annet (1). Funnene vi har gjort viser at korte nyhetssaker og notiser er i sterk overvekt innenfor utvalget (vedlegg). Med reise som en egen sjanger mener vi i denne sammenheng forbrukerstoff som beskriver interessante reisemål. Sjangeren annet gjelder en videosnutt. 4.2.2 Land Antallet saker fordel per land gir et følgende bilde: Mexico (25), Brasil (21), Argentina (14), Cuba (8), Chile (8), Haiti (7), Colombia (5), Peru (5), Honduras (4), Venezuela (4), Nicaragua (3), Ecuador (3), Den Dominikanske Republikk (3), Uruguay (2), El Salvador (2), Guatemala (2), Bolivia (1), Costa Rica (1), Panama (1), Jamaica (1). Tellingen av land viser oss at Mexico, Brasil og Argentina er sterkt overrepresentert i utvalget, men at resten av sakene representerer et klart flertall av landene i regionen (hovedark: sammenligning2). 30