Tom Michell Min venn pingvinen En sann historie Oversatt av Bente Rannveig Hansen
Om forfatteren: Tom Michell (1952) vokste opp på landsbygda i Sør- England. Han har alltid vært fascinert av dyr, fugler og naturens mangfold. Etter å ha bodd i Argentina noen år, reiste han tilbake til England og bosatte seg i Cornwall. Der eier han et stykke land og driver et familieforetak. Han tegner og maler naturen og dyrene rundt seg, og er opptatt av bærekraftig livsførsel. Mike Thompson Photographed at The Dodman and Hemmick Beach, Cornwall
Om boken: I 1975 reiser Tom Michell på eventyr til Argentina. En dag kommer han til en strand som er dekket av svart olje og døde pingviner. Plutselig ser han en bevegelse i alt det svarte en liten pingvin som fortsatt lever og kjemper med å komme seg på beina. Tom tar pingvinen med seg hjem og gir den navnet Juan Salvador. Dette blir begynnelsen på et helt usedvanlig vennskap, og Juan Salvador får snart en stor plass i manges hjerter. Dette er en unik og rørende historie som kaller på både latter og tårer.
Denne boken er basert på forfatterens erindringer og minner om enkelthendelser. Men navn og karakteristikker av enkelte personer har blitt endret med hensyn til personvernet. Forfatteren har rekonstruert dialog, personer og hendelser etter beste evne for å bringe historien videre. Utdrag fra diktet The Road Not Taken (s. 60) er hentet fra The Poetry of Robert Frost, utgitt av Jonathan Cape. Sitert med tillatelse fra Random House Group Limited. Gjendiktning ved Sigmund Skard fra samlingen Under nye stjerner,gyldendal 1960. Diktet Martin Fierro (s. 193) er gjendiktet av oversetter. Rudyard Kiplings dikt The Power of the Dog (s. 247) er gjendiktet av oversetter. Utdrag fra Ringenes Herre, Ringens brorskap av J. R. R. Tolkien The Tolkien Estate Limited, 1937, 1965. Norsk oversettelse ved Torstein Bugge Høverstad, Tiden Norsk forlag, 1999. Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no Originalens tittel: The Penguin Lessons Copyright 2015 Tom Michell Illustrasjonsrettigheter 2015 Neil Baker Utgitt første gang på engelsk i Storbritannia Norsk utgave 2016 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no
Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2016 ISBN 978-82-03-37204-9 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
Til W, A, M og C
Prolog Hvis noen hadde sagt til meg da jeg var en guttunge, i 1950-årene, at livet mitt skulle løpe parallelt med livet til en pingvin at det i en periode skulle være ham og meg mot alle de andre ville jeg tatt det på strak arm. Moren min hadde tross alt hatt tre alligatorer hjemme i huset vårt i Esher helt til de ble altfor store og farlige for den snobbete byen, og noen dyrepassere fra Chessington Zoo hadde kommet og tatt dem med seg. Det hadde aldri vært planen hennes å ha alligatorer hjemme i Esher. Fram til hun var seksten, bodde hun i Singapore, og før avreisen tilbake til England tok hun en tung og tårevåt avskjed med bestevenninnen, som ga moren min tre egg til minne om henne. Eggene klekket naturligvis i lugaren under den lange sjøreisen, og moren min kunne ikke annet enn å ta dem med seg hjem. Flere år senere bemerket hun iblant, når vemodet kom over henne, at den snedige presangen muligens var den mest effektive suveniren hun noensinne hadde fått. Jeg kjente godt til både ville dyr og husdyr. Den
landlige oppveksten min gjorde at jeg hadde beina godt plantet på jorda, og kjente både revens og husdyrenes skjebne. Eksotiske dyr, derimot, kjente jeg bare fra zoologiske hager og min egen fantasi. I likhet med våre dagers Walt Disney Productions lot jeg meg inspirere av Rudyard Kiplings ånd. Jeg identifiserte meg helt og holdent med Jungelboken og Kim, og med hans beskrivelse av skoleårene, som var nøyaktig som mine egne mer enn et halvt århundre senere. Det er helt sant. Jeg vokste opp med et edvardiansk verdensbilde. Foreldrene mine ble født i ulike deler av det britiske imperium, og jeg hadde besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn spredt rundt omkring i verden: Australia, New Zealand, Canada, Sør-Afrika, India, Ceylon (dagens Sri Lanka), Singapore, Rhodesia (Zimbabwe), Nyasaland (Malawi) og så videre. For meg framsto disse stedene nærmest som noe velkjent. Flere ganger i året fikk vi brev fra disse landene og det hendte også at avsenderne kom på besøk noe som egget min barnslige fantasi med historier fra «det mørkeste Afrika» og den slags. Men jeg ville oppleve et annet, uutforsket territorium, et virkelig terra incognita. Sør-Amerika var et slikt sted, ettersom ingen jeg kjente, syntes å ha noen som helst erfaring eller tilknytning der. Dermed, mens jeg ennå gikk på skolen, bestemte jeg meg for at det var til Sør-Amerika jeg ville reise når jeg ble voksen. I en alder av tolv kjøpte jeg meg en spansk ordbok, og begynte i all hemmelighet å lære meg spanske fraser. Når tiden var inne, skulle jeg være klar. Det skulle ta omtrent ti år før anledningen bød seg, da jeg fikk se en annonse i utdanningsbilaget i The Times.