Norske pensjonskasser: Hva er sannsynlig tilpasning til høyere kapitalkrav?

Norske pensjonskasser: Hva er sannsynlig tilpasning til høyere kapitalkrav? DNA fagseminar «Lengre levetid og ny uførevirkelighet» 24.11.2016 Pål S. Lillevold, aktuar

Disposisjon Kjennetegn for norske pensjonskasser Tilpasning til strengere kapitalkrav: Mikro Tilpasning til strengere kapitalkrav: Makro 24. nov. 2016 DNA fagseminar: Norske pensjonskasser - 2

EU: IORP II vedtatt Fra IORP II-direktivet: The further development at Union level of solvency models, such as the holistic balance sheet (HBS), is not realistic in practical terms and not effective in terms of costs and benefits, particularly given the diversity of IORPs within and across Member States. No quantitative capital requirements - such as Solvency II or HBS models derived therefrom - should therefore be developed at the Union level with regard to IORPs, as they could potentially decrease the willingness of employers to provide occupational pension schemes. Matti Leppälä, Secretary General/CEO of PensionsEurope: For the same reasons also at national level, now in Norway, introducing Solvency II type capital burdens on pension funds should be avoided. 4

Norge: Kvantitative krav selv om IORP II ikke forplikter? Finanstilsynet: Forslag til kvantitative kapitalkrav På Finansdepartementets oppmodning Hensynet til «like konkurransevilkår som for livsforsikring» sterkt motiverende Stresstest I med visse modifikasjoner Finansdepartementet: Finanstilsynets forslag på høring Høringsfrist 9. januar 2017 Ikke begrenset til Finanstilsynets forslag: «Departementet ber om høringsinstansenes vurdering av behovet for nye og mer betryggende kapitalkrav for pensjonskasser, og hvordan slike krav bør utformes.» 5

«Like konkurransevilkår»- doktrinen Samme virksomhetsbetingelser for pensjonskasser som for livsforsikring! Hvis det er mulig å produsere pensjon med samme sikkerhet og mer kostnadseffektivt enn i livsforsikring, så må myndighetene avskjære arbeidslivet fra å få tilgang til disse produksjonsprosessene. 6

Pensjonskasse vs. livsforsikring: Bedriftsøkonomisk tilpasning avledet av virksomhetenes kjennetegn. Livselskap - næringsvirksomhet: Mål: Betjening av egenkapital Virkemiddel: Egenkapitaltilskudd, aktivaallokering og marginer («fortjenesteelement») i premien Pensjonskasse egenproduksjon for ivaretagelse av sponsors pensjonsforpliktelser: Mål: Samlet avveining av: best mulig resultat for sponsor/arbeidsgivers fremtidige tilførsel til pensjonskassen, egenkapital og premier og best mulig resultat for fremtidig regulering av pensjonsytelser Virkemiddel: Egenkapitaltilskudd og aktivaallokering 7

Ved et krisescenario: Forsøk på en fordomsfri vurdering Moment Pensjonskasse Livsforsikring Kapitaleier(e) med redningsaksjon Ikke usannsynlig Svært usannsynlig Run Ikke tema Tema Rekkevidde ved sammenbrudd Avgrenset Vidtrekkende Indre motsetninger ved fellesskap i oppløsning Ikke tema «Ri stormen av» som løsning Ikke utenkelig. Enhver annen løsning i medlemmenes interesse? Mindre kritisk for pensjonskasse enn for livsforsikring. Tema Mulig redningsaksjon fra pensjonskassens kapitaleier(e) («sponsorstøtte») har økonomisk verdi selv om den ikke er sikker. Implisitt supplerende sikringsmekanisme. Som kan være saklige begrunnelser for å legge kapitalkravets sikringsnivå noe lavere for pensjonskasser enn for livsforsikring. Kan vanskelig tenkes. 8

«Like konkurransevilkår»- doktrinens motsats Hva skal være begrunnelsen for at næringsdrivende livsog pensjonsvirksomhet skal beskyttes mot «konkurransen» fra egenproduserende pensjonskasser? 9

«Like konkurransevilkår»- doktrinen reformulert Likt virkende virksomhetsbetingelser: For de endelige interessenter Som er medlemmer og pensjonister For å oppnå lik virkning: Strengere virksomhetsbetingelser for næringsdrivende livsforsikring enn for egenproduserende pensjonskasser kan være berettiget Finansdepartementets invitasjon til «høringsinstansenes vurdering av behovet for nye og mer betryggende kapitalkrav for pensjonskasser, og hvordan slike krav bør utformes...» konsistent med dette grunnsynet 10

«Like konkurransevilkår»-doktrinens mulige konsekvens Konkretisering her: Risiko for: Ubegrunnet høyt kapitalkrav Som fører til: Ubegrunnet høy kapitalbinding og/eller Ubegrunnet «konservativ» kapitalforvaltning Som for de endelige interessenter vil bety: Private pensjonskasser: «For lav» pensjonsregulering Offentlige pensjonskasser: «For høy» premie/pensjonskostnad 11

Utredning på oppdrag av Pensjonskasseforeningen Beregninger basert på informasjon om pensjonskassenes balanse og status for Stresstest I pr. 31.12.2015 Kvantitative krav, hhv. 100 % og 90 %, for Stresstest I Som bør være rimelig representativt også for Finanstilsynets forslag 13

Statistikk (1/2) 14

Statistikk (2/2) 15

Bufferkapitalutnytelse stresstest I: Offentlige pensjonskasser Oft. PK Antall kasser % aksjer alle 34 24 % Bufferkapitalytnyttelse <100% 21 24 % 100%-110% 6 25 % 110%-120% 4 25 % 120%-130% - 130%-140% 1 25 % 140%-150% 1 20 % >150% 1 16 % 16

Bufferkapitalutnytelse stresstest I: Private pensjonskasser Private PK Antall kasser % aksjer alle 35 31 % Bufferkapitalytnyttelse <100% 11 34 % 100%-110% 7 36 % 110%-120% 4 40 % 120%-130% 1 0 % 130%-140% 1 29 % 140%-150% 0 >150% 11 26 % 17

Høyere kapitalkrav for pensjonskasser og deres sponsor: Likviditetsmessige effekter Høyere kapitalkrav Alt 1. Alt 2. Sponsors investeringsbudsjett reduseres Ny innskutt egenkapital fra sponsor Uendret egenkapital Endret risikoeksponering Lavere forventet renteoverskudd Privat Pkasse: Endringer i pensjonsplan? Privat Pkasse: Høyere innbetalt premie fra sponsor Lavere regulering av pensjon og fripoliser Offentlig Pkasse: Høyere innbetalt premie fra sponsor 18

To mulige scenarier: Tilpasning Bufferkapitalutnyttelse i Stresstest I: Scenario 1: Høyst 100 % Scenario 2: Høyst 90 % 19

Tilpasning offentlig (1) 20

Tilpasning offentlig (2) 21

Tilpasning privat (1) 22

Tilpasning privat (2) 23

Tilpasning scenario 1: 100 % i Stresstest I Post Offentlig Privat Til sammen Antall > 100 % 12 av 33 23 av 34 35 av 67 Manglende 1,1 mrd. kr. 4,1 mrd. kr. 5,2 mrd. kr. 1. linje: Aksjer Obligasjoner 9,6 mrd. kr. (35 %) 11,5 mrd. kr. (23 %) 21,1 mrd. kr. 2. linje: Eiendom Obligasjoner 0 1,2 mrd. kr. (11%) 1,2 mrd. kr. Gjenstående > 100 % 0 7 stk./0,9 mrd. kr. 7 stk./0,9 mrd. kr. Forventet avkastningstap 0,4 mrd. kr. 0,5 mrd. kr. 0,9 mrd. kr. 24

Tilpasning scenario 2: 90 % i Stresstest I Post Offentlig Privat Til sammen Antall > 90 % 16 av 33 24 av 34 50 av 67 Manglende 1,9 mrd. kr. 6,9 mrd. kr. 8,8 mrd. kr. 1. linje: Aksjer Obligasjoner 11,6 mrd. kr. (42 %) 19,8 mrd. kr. (40 %) 31,4 mrd. kr. 2. linje: Eiendom Obligasjoner 0 1,3 mrd. kr. (12 %) 1,3 mrd. kr. Gjenstående > 90 % 0 9 stk./1,2 mrd. kr. 9 stk./1,2 mrd. kr. Forventet avkastningstap 0,4 mrd. kr. 0,9 mrd. kr. 1,3 mrd. kr. 25

Effekter av strengere kapitalkrav Sannsynlig inntektstap for pensjonister (og/eller utgiftsøkning for pensjonskassenes sponsorer) Samfunnsøkonomiske tap gjennom: Redusert konsum Lavere investeringsvolum DNA fagseminar: Norske pensjonskasser - sannsynlig tilpasning til høyere kapitalkrav? 24. nov. 2016 Side 27

Anslag på sannsynlig inntektstap/kostnadsøkning for pensjonskassenes sponsorer Per 31.12. 2015 hadde norske pensjonskasser (offentlige og private) 95,3 mrd. kroner plassert i aksjer, private equity og hedgefund Dersom kassene må gå helt ut av aksjer vil det gi et akkumulert forventet avkastningstap på 402,3 mrd. kr over 20 år Tilsvarer om lag 20 mrd. kr hvert år Dersom kassene kun omplasserer halvparten av aksjeporteføljen vil det akkumulerte forventede avkastningstapet være 192,7 mrd. kr over 20 år Tilsvarer om lag 9,6 mrd. kr hvert år Forutsetninger: Aksjer forventet avkastning 9 prosent Obligasjoner forventet avkastning 4,5 prosent DNA fagseminar: Norske pensjonskasser - sannsynlig tilpasning til høyere kapitalkrav? 24. nov. 2016 Side 28

Deler av dette tapet blir også et samfunnsøkonomisk tap Lavere inntekt til husholdningene gir lavere konsum og dermed lavere samlet verdiskaping Deler av tapet gir imidlertid vekst for andre salg av norske aksjer kjøpes typisk av norske investorer. Den enes tap blir den andres gevinst. Ser bort fra slike fordelingseffekter Dersom pensjonskassene endrer sin utenlandske aksjebeholdning til en beholdning av finansobjekter med lavere avkastning utenlands, faller inntektsoverføringen til Norge og dermed også konsumet i Norge DNA fagseminar: Norske pensjonskasser - sannsynlig tilpasning til høyere kapitalkrav? 24. nov. 2016 Side 29

Inntektstapet gir lavere konsum Akkumulert inntektstap som følge av bortfall av inntekter fra utlandet beregnes til 276,5 mrd. kr over 20 år Dersom kassene kun omplasserer halvparten av utenlandsk aksjebeholdning får vi et inntektstap på 132,1 mrd. kr over 20 år Gir et tap i BNP for Fastlands-Norge på 34 prosent av konsumnedgangen Tilsvarer en reduksjon i BNP for Fastlands-Norge på hhv: 94 mrd. kr over 20 år ved salg av alle aksjer 44 mrd. kr over 20 år ved salg av halvparten av alle aksjer Forutsetninger: Pensjonister og arvinger konsumerer all inntekt Effekten av konsumnedgang på BNP er beregnet i tråd SSBs KVARTS-modell, jf. Økonomiske analyser 3/2013 DNA fagseminar: Norske pensjonskasser - sannsynlig tilpasning til høyere kapitalkrav? 24. nov. 2016 Side 30

Når pensjonskassene raskt må selge norske aksjer faller norske aksjekurser Pensjonskassene er en vesentlig aktør i det norske finansmarkedet. Pr. 31.12.2015: 1,5 prosent av Oslo børs Reguleringsendring krever rask tilpasning Raskt og omfattende salg av aksjer reduserer tilgjengelig kreditt for norske investeringer SSB har beregnet effekten av aksjekursfall på investeringsomfang ved hjelp av KVARTS-modellen Vi har beregnet effekten av investeringsnedgang på BNP ved hjelp av Samfunnsøkonomisk analyses NAM-modell DNA fagseminar: Norske pensjonskasser - sannsynlig tilpasning til høyere kapitalkrav? 24. nov. 2016 Side 31

Aksjekursfall reduserer tilgjengelig kreditt, reduserer næringsinvesteringer og BNP Pensjonskassene er en vesentlig aktør i det norske finansmarkedet. Pr. 31.12.2015: 1,5 prosent av Oslo børs Raskt og omfattende salg av aksjer på aksjekurser, med videre realøkonomiske effekter. KVARTS-modellen tar hensyn til såkalte finansielle akseleratorer og estimerer hvordan tilgangen til kreditt faller som følge av aksjekursfall Fullt aksjesalg gir fall i næringsinvesteringer på 0,23 % Medfører et fall på 350 mill. kr i BNP for Fastlands- Norge i to år (2020-2021) Redusert aksjesalg gir redusert BNP-fall, men samme mekanismer vil virke 0,100 % 0,000 % -0,100 % -0,200 % -0,300 % -0,400 % NAM-simulering med aksjekursfall i 2017. Scenario der pensjonskassene selger unna halvparten av aksjeporteføljen. Prosentavvik fra referansebane. 2018-2022 BNP-fastland - Avvik som andel av referansebane Næringsinvesteringer - Avvik som andel av referansebane Kreditt - Avvik som andel av referansebane 3-måneders pengemarkedsrente - Avvik som andel av referansebane DNA fagseminar: Norske pensjonskasser - sannsynlig tilpasning til høyere kapitalkrav? 24. nov. 2016 Side 32

Å overgå våre kunders forventninger gjennom unike løsninger som kombinerer effektiv bruk av teori, teknologi og innovasjon.