EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST FORSLAG TIL OSLOBUDSJETT 2017 Oslo FrPs bystyregruppe
Innledning Vårt alternative Oslo-budsjett bygger på Oslo FrPs prinsipp- og handlingsprogram for 2015-2019, hvor hovedmålet vårt er å sikre et solid og variert tjenestetilbud til innbyggerne, og skattebetalernes midler skal benyttes effektivt for å oppnå best mulig kommunale tjenester. Dette ligger til grunn for våre prioriteringer. Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket. Hver enkelt skal i større grad få muligheten til å fatte beslutninger som vedrører egne liv. Respekten for det enkelte menneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi, er grunnleggende verdier for Fremskrittspartiet. Den beste måten å ivareta menneskers ulike behov på er ved å la dem få valgfrihet til å avgjøre hvem som skal yte tjenester de får innvilget. Da må flere leverandører konkurrere slik at det blir et mangfold av tilbud. Flere tilbud er også med å sikre bedre kvalitet til en bedre pris. Det at brukere av kommunalt betalte tjenester kan velge bort en leverandør de er misfornøyd med til fordel for en annen er også i seg selv en kvalitetsforbedring. Et kommunalt monopol er i seg selv en garanti for at brukerne er fratatt all innflytelse og er uten makt overfor tjenesteleverandøren. Oslo fortsetter å endre sin befolkningssammensetning som følge av stor ikke-vestlig innvandring fra andre kulturer og religioner og kommunen har meget betydelige integreringsutfordringer. Derfor bygger dette budsjettalternativ på en stopp i etablering av flere asylmottaksplasser og bosetting av flyktninger, slik at arbeidet med en god integrering for de som allerede er kommet prioriteres. Oslo kommune eier flere selskaper og bedriver en betydelig egenproduksjon på flere områder hvor det eksisterer alternative private løsninger og tilbydere. Vårt alternative budsjettforslag inneholder derfor flere forslag om å selge virksomheter kommunen ikke behøver å drive selv eller med. Overføring av tjenesteproduksjon til det ordinære private næringsliv og ideelle organisasjoner er derfor en viktig overordnet holdning i budsjettalternativet. Vårt alternative Oslo-budsjett gir retningen for hvordan vi ønsker at kommunen skal styres i året som kommer. Gjennom omprioriteringer på kommunebudsjettet for neste år, vises hvilke endringer vi vil gjøre i byrådets forslag til budsjett for 2017. Oslo, 24. november 2016 Carl I. Hagen Gruppeleder 2
Innhold Innledning... 2 Innhold... 3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer... 5 Det viktigste først... 5 Trygghet for liv og eiendom... 5 Ren og pen by... 6 Sikre en bedre balanse i budsjettet... 6 Eldreomsorg og velferd... 8 Sykehjem... 9 Hjemmetjenester... 11 Seniorsenter... 12 Geriatrisk ressurssenter... 13 Omsorg +... 13 Andre prioriteringer... 14 Rusomsorg... 15 Sosialhjelp... 16 Barnevern... 17 Integrering... 17 Forebygging mot radikalisering... 19 Bedre styring med bydelene... 20 Barnehage og språkopplæring... 21 Styrket språkopplæring... 21 Beholde nasjonal ordning for gratis kjernetid i barnehager... 22 Kløverveien barnepark... 22 Private driver bedre og billigere... 22 Utdanning og skole... 24 Slemdal skole... 24 Uranienborg skole... 24 Tokerud Flerbrukshall... 24 Eget mobbeombud... 24 Forslag om gratis AKS for enkelte bydeler... 25 Ungt entreprenørskap... 25 3
Spesialskoler og PPT... 25 Voksenopplæring... 25 Trygghet for liv og eiendom... 26 Lokalpoliti og flere Oslovakter for mer trygghet... 26 Bedre belysning... 27 Ren og pen by... 27 Parker og uteområder... 28 Bygdøy allé... 28 Kultur... 29 Oslo Nye Teater AS... 29 Salg av Oslo Konserthus AS... 29 Tilskudd til kunst og kultur... 29 Popsenteret... 30 Ta vare på det vi har... 30 Samferdsel og miljø... 31 Kollektivtrafikken... 31 Vei... 32 Parkering... 32 Brann og redningsetaten... 33 Selvfinansierende etater... 33 Klimaetaten... 33 Idrett... 34 Eiendomsskatt... 36 Byutvikling... 37 Bedre tilrettelegging for orienterings- og bevegelseshemmede... 37 Kommunale boliger... 38 Næringspolitikk... 39 Salg av aksjene i Hafslund ASA... 39 Børsnotering av E-CO Energi AS og salg av inntil 25 % av aksjene... 39 Effektivisering av driften, øvrige påplussinger og salderinger... 40 Oppsummering... 41 4
Fremskrittspartiets hovedprioriteringer Det viktigste først De siste befolkningsfremskrivinger hevder at Oslos befolkning vil vokse fra dagens 662.000 innbyggere til i ca. 819.000 innbyggere i 2030. En slik utvikling med en voldsom vekst i innvandrerbefolkningen vil FrP motarbeide. Forslag om dette ble nedstemt av alle de øvrige partier ved behandlingen av det nye byrådets tiltredelseserklæring. En stor befolkningsvekst fordrer en stadig raskere etablering av nye skoler og barnehager og andre kostnader og utfordringer. I tillegg kommer at mange av de som flytter til Oslo må forventes å være svake skattebetalere, men mange mottagere av offentlige ytelser slik at kommunens økonomi vil bli enda mer anstrengt. De neste fire årene har byrådet foreslått å investere for 45,9 milliarder kroner, hvorav rundt 10 prosent er investeringer i skoler. Samtidig er det stadig flere eldre som trenger hjelp fra kommunen, og det er etterhvert behov for flere sykehjem og flere Omsorg + plasser for å sikre at alle som trenger det, skal få et tilbud om hjelp. Da er det viktig med prioritering av de viktigste oppgavene, mener FrP det er nødvendig å begrense kommunens nyinvesteringer. Kommunen behøver ikke å eie for å være en god tjenesteleverandør. FrP vil i større grad satse på Offentlig Privat Samarbeid (OPS)-prosjekter og innleie av nødvendige bygninger til kommunale formål. Der det ikke er behov for kommunalt eie og drift, vil FrP sørge for å selge virksomhetene til private virksomheter. FrP er opptatt av å investere tilstrekkelig i skole og kunnskap, og at alle barn skal ha tilfredsstillende norskkunnskaper ved skolestart. Vi mener at dette er avgjørende for det enkelte barns fremtid, og avgjørende for å lykkes videre med integreringsarbeidet. Fremdeles er det mange barn født i Oslo som ikke kan forsvarlig norsk når de begynner på skolen. Derfor må integreringsarbeidet organiseres bedre ved en egen integreringsetat i tillegg til at arbeidet styrkes og gjøres mer effektivt. FrP har gjennom mange år vært en aktiv støttespiller for breddeidretten i Oslo. Enkelte bydeler er allikevel fremdeles sterkt underrepresentert hva gjelder flerbrukshaller, og FrP ønsker derfor flere anlegg, spesielt for barn og unge. FrP vil fortsette sitt gode samarbeid med Oslo Idrettskrets og bruker i hovedsak den prioriteringslister for investeringer. Eldre mennesker som har bidratt til samfunnet gjennom et langt liv skal ha en trygg og verdig alderdom. For at bystyret skal kunne prioritere eldreomsorgen, ønsker FrP at finansieringen av sykehjemsplasser og hjemmetjenestene skal øremerkes og styres sentralt. Terskelen for å få sykehjemsplass må senkes og antallet sykehjemsplasser må økes i takt med behovet for å kunne gi alle eldre med stort bistandsbehov et trygt liv. Kvaliteten på innholdet i sykehjemmene må også styrkes. FrP ønsker å konkurranseutsette flere sykehjem de neste årene og videreføre det frie brukervalget i hjemmetjenesten for å la de eldre bestemme mer over tjenestene de mottar. Trygghet for liv og eiendom Å skape trygghet for liv og eiendom, er den viktigste oppgaven til politiet. I Oslo har ikke politiet ressurser nok til å bekjempe alvorlig kriminalitet og hverdagskriminaliteten som mange innbyggere i byen vår utsettes for. Alt for mange politisaker blir henlagt, og i saker som omfatter innbrudd og overgrep mangler politiet ofte kapasitet til å følge opp, selv om innsatsen har redusert vinningskriminaliteten de senere år. FrP mener Oslos befolkning vil være tjent med at det opprettes 5
et eget lokalpoliti, som skal bidra til å innføre nulltoleranse mot hverdagskriminalitet og øke politiets tilstedeværelse i det offentlige rom. FrP ønsker derfor å be staten om en prøveordning med å etablere lokalpoliti i Oslo som byens myndigheter også må kunne få innflytelse over styringen av.. Den nye enheten må få ansvaret for politiposter i bydelene, ha ansvar for lokalt begrensede saker, og yte rask og effektiv service til lokalbefolkningen. Samarbeidet mellom politi, skole og barnevern må styrkes, og lokalpolitiet må få ansvar for forebyggende arbeid og utvise nulltoleranse for vold og uorden på offentlig sted. Uansett må SALTO samarbeidet videreføres. Ren og pen by Oslo skal være en ren hovedstad. Både private og offentlige eiere må ta ansvar for sine egne eiendommer. All kommunal produksjon av renholdstjenester av gater og veier bør utføres av private leverandører basert på konkurranse. Kommunen kjøper slike tjenester der de er best og billigst, men kontraktene må utformes langt bedre og med mer aktiv kontroll fra kommunen slik at situasjoner som Oslo opplevde med overgangen til ny kontraktør høsten 2016 unngås. Uansett gir aktiv konkurranse mest renhold for pengene. I tillegg er Rusken et viktig tilbud for å gjøre byen renere. FrP vil fremheve den viktige innsatsen sysselsettingstiltak som Bydelsrusken, Jobben og Lønn som fortjent gjør for å holde orden i de offentlige byrom. Derfor bør Bydelsrusken og Rusken Forum etableres i alle bydeler og Ruskenarbeidet må styrkes, også for å sette langt flere sosialklienter i fornuftig renholdsarbeid. Jevnlig vedlikehold og rehabilitering av utendørskunsten vil bidra til å gjøre byrommene hyggelige og attraktive. Sterkere håndhevelse med bøter for de som forsøpler forsøkes fremfor kun avstraffelse av gårdeiere blant annet med høyere prioritering av dette arbeidet for trafikkbetjenter. Sikre en bedre balanse i budsjettet Fra en gjeld på 9 milliarder kroner i 2006, har Oslo kommune nå en gjeld på 37,8 milliarder kroner og er av byrådet planlagt å stige til 56,6 milliarder kroner i 2020. Gjeldsgraden vil da være på 97 prosent. Investeringsrammen for Lambda som nytt Munch-museum og et rådyrt hovedbibliotek bidrar til at gjeldsgraden er såpass høy. Renteutgiftene er beregnet til å stige fra 1,6 mrd. I 2016 til 3,1 milliarder i 2020. Oslo kommune er i dag i den situasjon at en stor del av investeringene (77 prosent eller 10,2 milliarder kroner) foreslås lånefinansiert. Renter og avdrag må finansieres over driftsbudsjettet og dette legger igjen beslag på en stadig større andel av kommunens frie inntekter. Samlede lønnskostnader inklusive pensjon og arbeidsgiveravgift utgjør nå ca. halvparten av de samlede driftsutgifter. En stadig større del av kommunens frie inntekter går med til å dekke pensjonskostnader. I 2010 brukte Oslo kommune 7,2 prosent av de frie inntektene til pensjonskostnader. I 2017 vil andelen økt til ca 9,2 prosent, og forventes deretter å øke gradvis til i underkant av 9,7 % i 2020. For å sikre prioritering av de viktigste oppgavene mener FrP det er nødvendig å begrense kommunens nyinvesteringer slik at gjelden ikke øker så mye som planlagt av byrådet. FrP vil i større grad satse på OPS-prosjekter og alminnelig innleie av nødvendige bygninger for kommunale formål. I en tid hvor behovet for kommunens primærtjenester innenfor skole og eldreomsorg øker, er tiden kommet for å prioritere bort ekstravagante investeringer i andre formål, for eksempel innenfor 6
kulturområdet. FrP er også imot å endre medlemskapsvilkårene i pensjonsordningen som byrådet har satt av 303 millioner til i sitt budsjettforslag. For å sikre en bedre forvaltning av innbyggernes verdier, vil FrP sette fokus på effektivisering og omorganisering av følgende saksfelt: Salg av kommunalt eide virksomheter og eiendom som ikke er en del av det primære kommunale tjenestetilbudet. Kirkeristen er en av eiendommene FrP vil selge. Stoppe tilskuddet til Oslo Nye Teater AS og selge Rosenkrantzgate 10 AS. Selge aksjene i Konserthuset AS. Overlate til private å eie og drive barnehager. FrP vil derfor selge barnehager og kommunale tomter regulert til barnehager til private. Selge skoler og sykehjem og tilbakeleie på langsiktige kontrakter. Selge deler av kommunens aksjer i Hafslund ASA. Børsnotere E-CO Energi AS og deretter selge inntil 25% av aksjene. Salg av Unibuss AS. Ytterligere intensivere bruk av privat og ideell tjenesteproduksjon, fordi konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester, kostnadsreduksjon og effektivisering. 7
Eldreomsorg og velferd Eldreomsorg er en kjerneoppgave for Oslo kommune, så lenge lovgivningen gir kommunene ansvaret for eldreomsorgen. Primært mener FrP at utgiftene til alle eldreomsorgstjenester burde vært finansiert gjennom et regelstyrt system i folketrygdsystemet. Eldre mennesker som har bidratt til samfunnet gjennom et langt liv skal ha en trygg og verdig alderdom. FrP ønsker å tilføre mer midler til eldreomsorgen og bygge opp fond for etablering av flere sykehjemsplasser når behovet vokser sterkt etter 2020, samt styrke de hjemmebaserte tjenester. FrP kan heller ikke akseptere noen nedskjæringer i tilbudet til pleietrengende eldre eller eldresentrenes tilbud. Problemet er imidlertid at utgiftene til alle disse tjenester ligger under bydelsutvalgenes budsjettansvar, noe som medfører at bystyret har liten mulighet å sikre at midler til eldreomsorgen i bydelene ikke blir brukt på andre områder. FrP mener derfor det er systemsvikt når bystyret ikke gis mulighet til å skjerme eldreomsorgen for budsjettkutt og heller ikke hvis man ønsker å styrke de hjemmebaserte tjenester. Når byrådet har lovet å øke årsverkene i de hjemmebaserte tjenester med 500 hadde FrP håp om et system som gjorde det mulig å gjennomføre og å kontrollere at så skjedde, men byrådet har sviktet totalt. FrP ønsker å gjennomføre en omfattende reform slik at styringen av og det økonomiske ansvaret for pleie- og omsorgstjenestene overføres fra bydelsutvalgenes budsjettbehandling til bystyrets budsjettbehandling. Styringen legges til byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester slik at ansvar og styring legges til samme organisasjonsledd. Bydelsadministrasjonene forutsettes å beholde sitt produksjons- og styringsansvar, men da under instruksjonsmyndighet fra byrådet. En slik reform vil sikre likebehandling for alle byens innbyggere på tildeling av eldreomsorgstjenester. Innen denne reformen er gjennomført, ønsker FrP å instruere bydelsutvalgene om ikke å kutte i eldreomsorgen. Skjermingen av eldreomsorgen for kutt sikres ved å tilføre bydelene mer midler ved øremerking til eldresentrene og hjemmetjenesten. FrPs satsing på disse områdene er nok til å bedre kommunens tilbud til de eldre. Søknader om sykehjemsplass og andre eldreomsorgstjenester skal avgjøres utelukkende basert på søkers behov og ikke på bydelens ønske om å overholde budsjettbalansen. FrP er glad for at vi oppnådde gjennomslag i 2015-budsjettet om byrådet skal instruere bydelene om at behandling av søknader om eldreomsorgstjenester skal baseres på en faglig vurdering av søkerens behov for tjenestene. Tilliten til at det nye byrådet følger et slikt prinsipp er liten og derfor fremmes det forslag om et klart bystyrevedtak. For å styrke eldreomsorgen ønsker FrP at eldreomsorgen skal bli enda mer mangfoldig, med større innslag av kommersielle og ideelle aktører. Flere kommunale sykehjem bør derfor konkurranseutsettes og nye sykehjem bør etableres og driftes av andre aktører enn kommunen. Erfaringer viser at kommersielle aktører drifter sykehjem mer effektivt med like god kvalitet som kommunen og ved mer bruk av konkurranseutsetting vil kommunen kunne tilby flere plasser til lavere kostnad. Det vises blant annet til at to private sykehjem i Ullensaker nå sender daglige meldinger og bilder til pårørende på sykehjem for bedre disses trygghet. Det samme bør gjennomføres i kommunens sykehjem og det fremmes forslag om det. 8
Bystyret ber byrådet omorganisere slik at styringen av og det økonomiske ansvaret for eldreomsorgstjenestene overføres fra bydelene til byrådet og bystyret. Byrådet bes fremme bystyresak om dette. Bystyret ber byrådet instruere bydelene om å budsjettere minst samme utgiftsnivå for eldresentrene, hjemmetjenesten og kjøp av sykehjemsplasser i 2017 som i 2016. Bystyret ber byrådet sikre at alle bestillerkontorer innen eldreomsorgen instrueres om at alle søknader om eldreomsorgstjenester skal avgjøres utelukkende basert på søkerens behov og IKKE bydelens økonomi. Sykehjem Satsningsområde Øke bemanningen på sykehjemmene 50 000 000 Investering velferdsteknologi 5 000 000 Norskopplæring for ansatte på sykehjem 2 000 000 Trivselstiltak på sykehjem 2 000 000 Flere sykehjemsplasser (kapital i fond til nye plasser) 200 000 000 Sikre at ordningen med sykehjemsprester opprettholdes 2 300 000 Effektivisering Madserud sykehjem, fortatt privat drift 8 400 000 Antallet eldre over 80 år i Oslo vil synke frem til 2020, og deretter øke kraftig. På tross av at Oslo kommune har en høyere andel eldre på sykehjem enn landsgjennomsnittet og det påstås nå at det er nok plasser og at det kun tar 5-6 dager for å få plass etter innvilgelse. FrP er noe i tvil om dette, men velger å ta disse opplysninger på alvor inntil andre opplysninger fremkomme. Det som er nødvendig er å planlegge for nye 1000 plasser i tiden utover etter 2020 og derfor bør det planlegges og bygges opp kapital for å sikre dette. FrP ønsker en fri etablering av eldreinstitusjoner og tjenestetilbydere og vil likestille kommunens egne institusjoner og tjenesteprodusenter med private når det gjelder betaling for tjenester. Kommunen vil da kunne tilby flere alternative plasser. Plassene skal kjøpes inn i et fritt marked der både kommunen selv, ideelle og kommersielle driftere utgjør et mangfold til de eldre og deres pårørendes beste. Når det er brukere og pårørende som selv velger plass eller leverandør av tjenester vil det automatisk sikres at det er de beste som forblir leverandører. For FrP går hensynet til brukerne foran alle andre grupper og alle bør vite at det er brukere og pårørende som skal være fornøyd først og fremst. FrP er fornøyd med at byrådet foreslår å videreføre dagsatsen til mat pr. sykehjemsbeboer på 100 kr. Dette er en satsing som FrP fikk gjennomslag i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett i 2012. FrP forventer at denne satsingen skal sikre at beboere på sykehjemmene får mer ernæringsrik mat og bedre oppfølging under måltidene. 9
I forbindelse med budsjettavtalen for 2013 fikk FrP gjennomslag for at alle nye sykehjem og totalrehabiliteringer som hovedregel utføres som OPS-avtaler og at det skulle legges frem en sak om salg av kommunale sykehjem til private eiendomsforvaltere og leie dem tilbake på OPS-avtaler. Dette ønsket vi for å få større kontroll på byggekostnader og mer profesjonelt vedlikehold. FrP ser ikke noen grunn til at kommunen skal være en eiendomsforvalter når private kan gjøre den samme jobben bedre og mer effektivt. FrP er fornøyd med at den nye hovedregelen om OPS-avtaler for sykehjembygg ble tatt med i sykehjembehovsplanen, men konstaterer at det nye byrådet har en allergi mot private kommersielle aktører generelt og for drift av sykehjem spesielt. Det nye byrådets politikk vil bety dårligere og dyrere tjenester til sykehjemsbeboerne. FrP vil ha en sterk satsing på bruk av ny teknologi for å møte utfordringene når det blir flere eldre med pleiebehov og øke kvaliteten på tjenestene som gis. Bruk av nye teknologiske løsninger vil også hjelpe de ansatte i deres arbeid. Vårt mål er at Oslo kommune skal være ledende i landet på bruk av smarthusløsninger i sykehjem, omsorgsboliger og i hjemmene. FrP fikk gjennomslag for å sette av egne midler til å satse på velferdsteknologi i budsjettet for 2014, med 30 millioner kroner og ytterligere 20 millioner kroner i 2015. Budsjettet for 2016 ble foreslått økt med 10 millioner kroner. FrP er usikre på om det nå er satt av tilstrekkelig med midler og setter av ytterligere 5 millioner til dette. FrP forutsetter også at det er innført en ordning slik at både bruker og pårørende som får innvilget kommunalt betalte omsorgstjenester mottar en grundig informasjon om tilgjengelig velferdsteknologiske hjelpemidler som kan gjøre det mulig for brukeren å bo lenger i egen leilighet/hus. FrP er bekymret over bemanningsnivået på sykehjemmene. Byrådet har foreslått enn langt lavere ramme enn det sykehjemetaten har bedt om. Dette medfører både dårligere pleie til beboerne og økt belastning på de ansatte på sykehjemmene. FrP ønsker derfor å styrke bemanningen ved å foreslå en styrking av etaten med 50 millioner kr. En stor andel av de ansatte på byens sykehjem har utenlandsk opprinnelse. Den store andelen fremmedspråklige ansatte på sykehjemmene medfører utfordringer fordi noen av disse ikke behersker norsk skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte. Det er derfor viktig at en stiller krav om norskferdigheter til nyansatte, kartlegger språkferdighetene til ansatte og tilbyr norskkurs til de som ikke behersker godt nok norsk. FrP ønsker et sterkere fokus på kursing av ansatte som ikke tilfredsstiller kravene om norskferdigheter og legger to millioner kroner til flere norskkurs til de ansatte. Etter budsjettavtalen for 2014 er det satt i gang en arbeidsgruppe som skal utvikle en ordning for alternativ arbeidstid. Erfaringer fra institusjoner som har innført fleksible arbeidstidsordninger er bedre og mer stabile tjenester for brukerne, samt at de ansatte i stor grad er mer fornøyd med fleksible arbeidstidsordninger. FrP er fornøyd med at det forrige byrådet ønsket å igangsette flere forsøk med fleksible arbeidstidsordningene, men er bekymret for utviklingen av dette arbeidet under det nye byrådet. Når mange private sykehjem forsøker nye turnusordninger må også kommunene søke å gjennomføre ulike alternativer. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag. Bystyret ber byrådet sørge for at det i kommunens sykehjem gjennomføres ulike forsøk med alternative turnussystemer, herunder såkalt nordsjøturnus. 10
FrP ønsker at alle sykehjemmene som skal etableres eller bli totalrehabilitert skal utføres som OPSavtaler (Offentlig Privat Samarbeid) med langsiktige avtaler, slik at kommunen er sikret at byggene benyttes til sykehjem. Det vil medføre større kontroll på byggekostnader og mer profesjonelt vedlikehold. Slike avtaler bør også benyttes for våre eksisterende sykehjem som er i kommunalt eie ved å selge dem til kommersielle eiendomsforvaltere og leie dem tilbake på langsiktige avtaler. FrP ser ikke noen grunn til at kommunen skal være en eiendomsforvalter når private kan gjøre den samme jobben bedre og mer effektivt. FrP beklager sterkt at det frie brukervalg ikke lenger skal inkludere private utenbys sykehjem med avtale med kommunen som kun får betalt for de plasser som brukes. En slik ordning koster altså kommunen når en bruker og/eller pårørende aktivt velger en utenbys plass. Når private kan leve med en slik usikkerhet burde kommunen også kunne lage et tilsvarende fleksibelt system. Private utenbys sykehjem med avtale med kommunen forblir i det frie brukervalg. Bystyret ber byrådet forsøke å utnytte opsjonen til fortsatt privat drift av Madserud sykehjem. Hjemmetjenester Satsingsområde 50 nye stillinger i pleie- og omsorg 20 500 000 FrP vil uttrykke full støtte til det nye byrådets satsing på hjemmetjenesten, men synes det vil ta for lang tid. Det foreslås ytterligere 50 stillinger som FrP vil øremerke til økt bemanning i hjemmetjenesten for eldre innenfor det nåværende håpløse styringssystem. Det er viktig at eldre og andre med pleiebehov som ønsker å bo hjemme får muligheten til det selv om de har behov for pleie- og omsorgstjenester. FrP ønsker å videreføre det frie brukervalget innen hjemmetjenesten. Brukervalget har ført til at flere brukere er fornøyd og konkurransen har bidratt til økt brukerfokus. 11
FrP ønsker å gjennomføre en reform ved å legge styringen av pleie- og omsorgstjenestene til byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og finansieringen til bystyrets budsjettbehandling. FrP vil derfor å organisere den kommunale hjemmetjenesten i et kommunalt foretak som skal konkurrere på like vilkår med de kommersielle firmaene. Det vil medføre at brukervalgordningen innen hjemmetjenesten videreutvikles for likebehandling av aktørene og den kommunale hjemmetjenesten blir finansiert for utførte oppdrag på samme vilkår som de private aktørene. FrP vil arbeide for at den kommunale hjemmetjenesten tilbyr faste hjemmehjelpere i så stor grad det er mulig. I budsjettavtalen for 2014 ble det etter forslag fra FrP vedtatt at byrådet gir bindende retningslinjer for de kommunalt betalte hjemmetjenestene. Dette skal gi brukeren mulighet til å bestemme om de kun ønsker bistand fra personer av samme kjønn til intim hjelp som dusjing. Bystyret ber byrådet omorganisere den kommunale tjeneste med pleie- og omsorgtjenester i hjemmene til et byomfattende kommunalt foretak som skal konkurrere på like vilkår med de kommersielle og ideelle aktører. Bystyret ber byrådet omorganisere budsjettstyringen slik at bystyret kan øremerke midler til styrking av bydelenes innvilgelse av hjemmebaserte eldreomsorgstjenester. Seniorsenter Satsingsområde Styrke seniorsentrene 4 000 000 Utvidet tilbud trening på seniorsentre 2 000 000 Seniorsentrene er et viktig tilbud som bidrar til å aktivisere og engasjere eldre i bydelene. De har i tillegg en forebyggende effekt. Frivillige eldre gjør en stor innsats for driften av sentrene, og bidrar ofte til at behovet for mer ressurskrevende innsats og institusjonsbehandling forhindres eller utsettes. FrP er glad for at vi i budsjettet for 2013 fikk gjennomslag for opprettelse av en matching-ordning for tilskudd til seniorsentre med fem millioner kroner i potten. I 2014 fikk vi gjennomslag for å styrke ordningen med 10 millioner i økonomiplanen, og for 2015 med ytterligere fem millioner kroner slik at ordningen nå er på 20 mill. FrP forutsetter at ordningen videreføres. I revidert budsjett 2014 fikk FrP gjennomslag for at det skulle opprettes en tilskuddsordning for trening på seniorsentre. Ordningen er videreført av det forrige byrådet, og det ligger inne tre millioner kroner i en pott som seniorsentrene kan søke fra. Trening er viktig i alle livsfaser, og FrP ønsker å styrke ordningen, da den allerede er blitt meget populær. De fleste eldresentre drives i dag av frivillige organisasjoner. FrP vil skape langsiktighet og økonomisk forutsigbarhet for eldresentrene, og vil overføre finansiering, utbygging og avtaler fra bydelene for alle eldresentrene til Helseetaten. Bystyret ber byrådet overføre finansiering, utbygging og avtaler om drift av alle eldresentrene fra bydelene til Helseetaten. 12
Geriatrisk ressurssenter Satsingsområde Styrke Geriatrisk ressurssenter 4 000 000 Geriatrisk ressurssenter på Aker er en viktig tjeneste for å styrke eldreomsorgen i Oslo. Den rommer også GERIA, kommunens ressurssenter for demens/alderspsykiatri og Almas hus som er et nyopprettet velferdsteknologisk senter. Almas hus er utformet som en leilighet og er en ny tjeneste i Oslo. Denne satsingen viktig for å spre kunnskap og informasjon om felles utfordringer i eldreomsorgen, samt å legge til rette for bruk av ny teknologi i eldreomsorgen. FrP vil øke midlene til senteret for å nå ambisjonene til senteret. Det er viktig å øke fokuset på bruk av ny teknologi i eldreomsorgen og særlig hjelpemidler til hjemmeboende eldre. Erfaringene fra ressurssenteret og nyttige hjelpemidler en kan benytte til bevegelshemmede eller demente er det viktig at eldre og deres pårørende blir informert om. Hjemmetjenesten må også opparbeide seg kunnskap om hjelpemidler til eldre slik at de kan gi råd til eldre og deres pårørende om hvilke hjelpemidler de bør anskaffe for å få en bedre hverdag. Det er også viktig at eldre som muligens kan få et bedre og tryggere liv med investeringer i ny teknologi i sine hjem blir gjort kjent med teknologiske løsninger som er tilgjengelig. FrP konstaterer at mange kommuner nå tilbyr alle eldre et hjemmebesøk ved fylte 75 år for å se på boforholdene og informere om de kommunale tjenestetilbud og behandling av søknader om tjenester. Samtidig gis informasjon om tekniske hjelpemidler og hvorledes de kan anskaffes og som kan medføre at de eldre kan bo hjemme lenger. En slik ordning bør også Oslo innføre og det fremmes forslag om det. Bystyret ber byrådet innføre en ordning med tilbud om et hjemmebesøk for alle som fyller 75 år for å gi informasjon om tilgjengelig velferdsteknologi, kommunale tjenester og søknadsprosedyrer og kriterier. Omsorg + En del eldre mennesker er ensomme og føler seg utrygge ved å bo hjemme og mange leiligheter i Oslo er ikke tilpasset eldre som har et lavt funksjonsnivå. FrP var derfor initiativtakeren til å opprette Omsorg+ som er et botilbud til eldre som ikke kan bo hjemme, men som er for friske til å bo på sykehjem. Omsorg+ er døgnbemannet, tilbyr tjenester i fellesarealer som også kan benyttes av eldre i nærmiljøet. Det tilbys matservering daglig til beboere og besøkende. FrP vil at kommersielle og ideelle aktører skal stå for etablering og drift av Omsorg+. Nå er det bydelene som er ansvarlig for finansiering og i drift av de kommunale Omsorg+. Det er fornuftig i en oppstartsfase. Men når en har fått etablert Omsorg+ over hele Oslo, må det vurderes å sentralisere driften av de kommunale Omsorg+ og ha en lik finansiering som en har for sykehjemsplasser. Dette vil medføre at bydeler med Omsorg+ ikke må ta den økonomiske risikoen for ledige leiligheter. Bystyret ber byrådet inkorporere administrasjonen og finansieringen til av Omsorg+ til sykehjemsetaten. 13
Andre prioriteringer Satsingsområde 315 Velferdsetaten, tilskudd Foreningen 2 foreldre 25 000 Døves Frivillighetssentral 50 000 For fangers pårørende 60 000 Foreningen Human Narkotikapolitikk 75 000 Foreningen Norges Døvblinde 50 000 Frelsesarmeen, gatefotball 200 000 Frelsesarmeen, Migrasjonssenteret 500 000 HIV-Norge 300 000 Oslo Døveforening 500 000 Oslo Røde Kors norsktrening 800 000 Oslo Røde Kors Nettverk etter soning 150 000 Stiftelsen Fontene 500 000 OIK Aktiv på dagtid 800 000 OIK 60 pluss ekstra 600 000 JobbX Karrieresenter 400 000 Retretten 800 000 Way Back 500 000 Nasjonal forening for folkehelsen 1 000 000 For å forhindre sykdom og bidra til økt livskvalitet er det viktig at kommunen bidrar til å legge forholdene til rette for eldre kan holde seg i aktivitet. Det er også en av oppgavene som kommunen har blitt pålagt å prioritere høyere i samhandlingsreformen. 14
Rusomsorg Satsinger Frelsesarmeen Jobben 5 000 000 Frelsesarmeen Fyrlyset 1 500 000 Blå Kors Kontaktsenter 300 000 Fontenehuset Øst 1 500 000 Evangeliesenteret 500 000 Lønn som fortjent 2 000 000 Maritakafeen 200 000 Iverksettelse av opptrappingsplan 44 000 000 Oslo står overfor store utfordringer innen rusomsorg. Rusmiddelavhengige trenger ulike behandlingstilbud tilpasset hver enkelt sin livssituasjon. Motivasjon for behandling er avgjørende, det samme er at hver enkelt person tar ansvar for å forbedre sin livssituasjon og selv jobbe aktivt for å bli rusfri. FrP mener at de fleste rusmiddelmisbrukere har et rehabiliteringspotensial. Rusomsorgen i Oslo skal derfor ha fokus på tiltak som bidrar til endring til en rusfri tilværelse. Omsetning og bruk av illegale rusmidler i det offentlige rom har negative konsekvenser både for rusmiddelmisbrukerne og for byens innbyggere, skaper utrygghet for de som ferdes og de som driver næringsvirksomhet i sentrum. Det er imidlertid viktig også å behandle rusmisbrukere og derfor bør de tilbys flere rehabiliteringsplasser. FrP ser viktigheten av sysselsettingstiltak for de som står utenfor arbeidslivet, blant annet gjennom tiltak som kan bidra til å holde orden i det offentlige byrom. FrP ønsker å styrke prosjekter som «Bydelsrusken», «Jobben» og «Lønn som fortjent». Disse ordningene bør utvides og aktivt brukes som sysselsettingstiltak for sosialhjelpsmottagere. Bydelsrusken må imidlertid sikres innflytelse for å sikre en koordinerende rolle for å bidra til at ikke ulike belønningssystemer overfor brukerne gir uheldige utslag. Innsatsen som de ideelle og frivillige organisasjoner gjør innen rusfeltet er med på å bidra til et mangfoldig tilbud og vil styrke deres bidrag til rusomsorgen. Det er viktig at kommunen og de ideelle organisasjonene samarbeider tett om hjelpetilbudet, slik at vi får brukt ressursene innen rusomsorgen mest mulig effektivt. Fontenehuset Oslo Øst på Tøyen bidrar til at mennesker med psykiske helseproblemer får arbeids- og samfunnsmessig tilhørighet gjennom frivillig arbeid på Fontenehuset, og i arbeidslivet. Det skjer masse positivt på Fontenehuset Oslo Øst. Flere kommer til huset, ikke minst unge i alderen 18-30 finner seg godt til rette (ungdomsprosjektet). Det aller viktigste er at langt flere kommer ut i jobb. 70% av de med psykiske lidelser ønsker arbeid. Å bli inkludert i det ordinære arbeidsliv er en viktig faktor i bedringsprosessen. Sammenhengen mellom arbeidsløshet og dårlig psykisk helse viser at arbeide er en viktig faktor for å bedre den psykiske helsen. 15
Sosialhjelp Effektivisering Lavere sosialhjelpsutbetaling av strengere vilkår 110 000 000 Den økonomiske sosialhjelpen er nå over én milliard kroner. Ved tildeling av sosialstønad skal det som hovedregel settes vilkår om arbeidsrettet aktivitet, for eksempel deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, oppmøteplikt ved aktivitetssentre og deltakelse på kurs i jobbsøking. Hvis det ikke settes vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtaket, skal det gis en begrunnelse om hvorfor det ikke er mulig for sosialhjelpsmottakeren å delta på arbeidsrettede aktiviteter. Den nåværende praktisering av sosialhjelpen må styrkes og organiseres slik at gjennomføring av aktivitetsplikt pålegges langt flere enn tidligere. Sosialtjenesteloven som vil pålegge kommunene en plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold (sosialhjelp) iverksettes 1.1.2017. Formålet er å styrke stønadsmottakernes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. FrP mener at et krav om oppmøteplikt og deltagelse i forefallende arbeidsoppgaver vil både gi sosialhjelpsmottagere deltagelse i et sosialt fellesskap samt også være en viss arbeidstrening som vil kunne kvalifisere for ordinært arbeid. FrP viser til at det er vedtatt et prosjekt for å gjennomføre arbeidet i «Sammen om en renere by» og FrP ser frem til resultatet av dette prosjekt. FrP ønsker som del av en slik omorganisering å utvide Rusken og Bydelsrusken sammen med prosjekter som «Jobben» og «Lønn som fortjent» sin virksomhet slik at flere mottakere av sosialhjelp kan bidra med å gjøre Oslo til en renere, triveligere og ryddig by. Sosialhjelpsmottakere som har et vilkår om arbeidsrettet aktivitet og som ikke er tilknyttet arbeidstiltak, skal således få en plikt til å delta i slikt arbeid. En utvidelse av Ruskens administrasjon og anskaffelse av nødvendig utstyr for å ta imot og sette i arbeid et betydelig antall sosialhjelpsmottagere sikres ved at Rusken i dette alternativ styrkes med tre millioner kroner. Innføring av en arbeidsplikt og oppmøteplikt for alle sosialhjelpsmottagere som ikke deltar i et annet program vil også fjerne de sosialhjelpsmottagere som i realiteten jobber svart på si og den totale sosialhjelpsbevilgning reduseres derfor med rundt seks prosent. 16
Barnevern Satsinger Robust Kirkens Bymisjon 2 500 000 FrP mener det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barna sine en trygg og god oppvekst. Samtidig er det samfunnets ansvar å ha en god barnevernstjeneste for å bistå i tilfeller av omsorgssvikt. Foreldre har det samme ansvaret uavhengig av etnisk opprinnelse, kultur og religion. Det er meget bekymringsfullt at mange barn født i Oslo ikke kan forsvarlig norsk når de begynner på skolen. Ny bestemmelser i barnevernloven gir nå hjemmel for å pålegge foreldre å sende barn i barnehage og i andre tiltak for å sikre at barna kan norsk når de begynner på skolen. Barnevernet må nå i samarbeid med barnehager, frivillige organisasjoner og pedagoger sørge for et opplegg som sikrer at alle barn født i Oslo kan forsvarlig norsk når de skal begynne på skolen. Mye godt arbeid gjøres med integrering, men langt mer kan gjøres og integreringsarbeidet må organiseres i en byomfattende etat som kan koordinere arbeidet med alle andre ulike samarbeidspartnere som barnevernet, utdanningsetaten, Oslo Idrettskrets, bydelstjenester, barnehager, næringslivet, med mer. FrP mener at løsninger og tilbud om tiltak innenfor familien alltid skal vurderes før fosterhjem eller institusjon anbefales. Omsorgen for barn skal fortrinnsvis foregå i barnas nærmiljø. Private barnevernsinstitusjoner har gjennom mange år medvirket både til kompetanse og mangfold i tilbudet innen barnevernet. Dette samarbeidet bør utvides, men både kommunale og private tilbud må ha et velfungerende kontroll- og kvalitetsoppfølgingssystem. Bystyret ber byrådet opprette en byomfattende integreringsetat med oppgave å styre og koordinere alt arbeid med integrering, særlig av småbarn som sikrer at alle barn født i Oslo kan forsvarlig norsk nå de begynner på skolen. Integrering Satsinger Tilskuddspott til integreringstiltak 5 000 000 Amathea 500 000 Redusert statstilskudd som følge av 0 mottatte flyktninger 20 000 000 Effektivisering Motta 0 flyktninger 20 000 000 FrP baserer sin integreringspolitikk på frihetsverdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet, individuell frihet og religiøs frihet. FrPs utgangspunkt i et individbasert og ikke et kollektivistisk menneskesyn. Det er derfor av avgjørende betydning at det ikke forekommer forskjellsbehandling basert på religion eller etnisk opprinnelse. Innvandrere og flyktninger med lovlig opphold skal integreres og bli selvhjulpne, med de samme rettigheter og plikter som påhviler alle byens borgere. Med integrering forstås lik behandling av 17
enkeltindivider i samfunnet og i arbeidslivet, for dermed å få alle muligheter til selvhjulpenhet på like premisser. Dette gjelder for hele befolkningen på tvers av aldersmessige, helsemessige, religiøse, kjønnsbaserte, kulturelle, etniske og geografiske skillelinjer. Et eksempel på dette er at alle barn skal få delta på svømmeundervisning, gymnastikk og fritidsaktiviteter. En god integrering hvor nye landsmenn og flyktninger deltar i aktiviteter sammen med etnisk norske i ulike sammenhenger kan skje gjennom ulike tiltak i foreninger og organisasjoner for idrett- og fritid og andre aktiviteter. Slike tiltak kan fordre finansiering og det settes derfor opp en tiltakspott på fem millioner kroner som man kan søke om bidrag fra. Bystyret ber byrådet etablere en ordning med finansiering av ulike integreringstiltak i regi av frivillig sektor, bedrifter og andre som søker om støtte til ulike gode integreringstiltak. Språkkunnskaper, forståelse for norsk kultur og for de rettigheter og plikter som gjelder er avgjørende for en vellykket integrering. Språket er den mest grunnleggende ferdigheten innvandrere må tilegne seg for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det er blitt avdekket at en av de viktigste årsakene til svake språkkunnskaper blant fireåringer med minoritetsbakgrunn, er at de ofte har mødre som ikke kan gjøre seg forstått på norsk. For å kunne sette inn tiltak mot barn med språkproblemer er det derfor etter forslag fra FrP vedtatt en obligatorisk språkkartlegging for alle treåringer slik at man kan identifisere hvilke barn barnevernet skal iverksetter nødvendige hjelpetiltak overfor. Dette vedtaket ble imidlertid opphevet av det nye bystyreflertallet som således fjernet muligheten for å iverksette hjelpetiltak og særskilt språkopplæring for de små barn som trenger det mest. Staten må ta større ansvar for utviklingen i landets hovedstad, fordi det er staten som har virkemidlene. Regjeringen må øke ressursene til Oslo slik at utfordringene i årene fremover kan møtes på en tilfredsstillende og bærekraftig måte. Oslo har store utfordringer med integrering så derfor må det bli en slutt på at statlige asylmottak drives eller etableres i Oslo. FrP er meget skuffet over at alle de øvrige partier i bystyret stemte imot å stoppe planene om nye 3000 statlige asylmottaksplasser i Oslo under erklæringsdebatten i bystyret ved fjorårets budsjettbehandling. Oslo har allerede bosatt en uforholdsmessig stor andel av alle innvandrere, flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som har kommet til Norge. Dette har medført utfordringer med integrering, skole, arbeid og kriminalitet. For å kunne bruke kommunens ressurser på de som ikke er godt integrert, vil ikke FrP ta imot noen flyktninger i 2017. Etter at FrP fikk gjennomslag for å gjennomføre en kartlegging av de reelle utgiftene til integrering i budsjettforliket for 2013, har byrådet beregnet hvor mye det koster for Oslo kommune å bosette flyktninger, og om integreringstilskuddet fra staten dekker kommunens kostnader. Beregningen viser at integreringstilskuddet ikke er tilstrekkelig og kommunen må dekke rundt 100 000 kroner av utgiftene pr. person over en femårsperiode. Dette gir kommunen et tap på ca. 85 millioner kroner årlig fordi statens integreringstilskudd ikke er høyt nok og ikke tar hensyn til økte utgifter i en storby som Oslo. Hvis FrPs forslag om ikke å motta flyktninger i 2017 får gjennomslag, vil en spare 20 millioner. På sikt vil besparelsen være mye større fordi mange flyktninger forblir på kommunal sosialhjelp etter at 5 års perioden med integreringstilskudd fra staten opphører. 18
FrP viser også til at flyktninger som bosettes i andre kommuner med statlig integreringstilskudd i en stor grad flytter til Oslo hvor de har familie og venner fra opprinnelseslandet. Byrådsleder Raymond Johansen uttalte i fjor etter møte mellom ordførerne fra de største byer og statsministeren og justisministeren at 40 % av flyktningene endte opp i Oslo. Dette er en uting og det bør innføres en ordning slik at flyktninger som er bosatt med integreringstilskudd til andre kommuner ikke kan flytte til Oslo før de selv betaler sine egne utgifter og kostnader av inntekt ved lønnet arbeid. De flyktninger som nå flytter til Oslo og hvor integreringstilskuddet så flyttes fra utflyttingskommunen til Oslo, bør i stedet henvises tilbake til utflyttingskommunen. Oslo kommune tar ikke imot flyktninger til bosetting i 2017. Bystyret ber regjeringen innføre en ordning slik at flyktninger som er bosatt i en kommune med tildeling av integreringstilskudd kun mottar slikt tilskudd i den kommune de er bosatt og at de ikke mottar noen form for økonomisk bistand i andre kommuner før de kan livnære seg på ordinært vis med lønnet arbeid. Forebygging mot radikalisering Satsinger Barne- og ungdomssenteret på Holmlia 300 000 Salto - forebygging radikalisme og ungdomskriminalitet 10 000 000 Blant deler av ungdomsmiljøene i Oslo er det en økning av radikalisme og kriminalitet. For å unngå at flere unge havner i negative miljøer, må kommunen satse på tilbud til ungdom som for eksempel har droppet ut av videregående skole. Denne satsingen må rette sin innsats mot de stedene der en vet det er mange unge som står i fare for å havne i disse miljøer og til tilbud som har god erfaring med dette arbeidet. FrP ønsker derfor å øke det forebyggende arbeidet som rettes mot ungdomsmiljøet i Oslo. Rapportene om at norsk ungdom melder seg til tjeneste for den Islamske Stat (IS) er meget urovekkende og dette må motarbeides langt mer enn det det er lagt opp til. Her er det nødvendig med et omfattende arbeid med skoler, barnevern, frivillige organisasjoner, idrettsbevegelsen og alle som bedriver forebyggende ungdomsarbeid, styrt og koordinert av en integreringsetat. Derfor setter FrP av fem millioner kroner til dette og annet relevant arbeid for Salto til dette formål idet det også forutsettes av frivillig sektor kan søke om bidrag til arbeid mot radikalisering. 19
Det er også åpenbart at byrådet må ta arbeidet mot radikalisering av ungdom langt mer alvorlig ved å iverksette et utvidet samarbeid også med nasjonale myndigheter for å klargjøre et godt program mot radikalisering. Det må også være et samarbeid med politiet og PST som må holde ekstreme miljøer og moskeer under forsvarlig oppsikt og overvåking. Det må lages en tiltakskjede som settes inn mot de ungdommer som det blir rapportert inn kan stå i fare for radikaliseringsprosess som kan ende opp med at de melder seg til tjeneste for IS og således kan gjøre seg skyldig i forræderi mot Norge da vi er i krig mot IS. Bystyret ber byrådet samarbeide med PST i kampen mot radikalisering av ungdom i Oslo og sikre at PST holder ekstreme miljøer og moskeer under forsvarlig oppsikt og overvåking slik at personer i faresonen for radikalisering kan ytes hjelp mot slik radikalisering. Bedre styring med bydelene Bydelene står for en stor del av kommunens tjenesteproduksjon. FrP vil opprettholde bydelsadministrasjonene for å gi tjenester til befolkningen, men ønsker å redusere antallet bydeler fra femten til fem. Bydelsforvaltningene er de beste til å organisere kommunale tjenester overfor den enkelte innbygger. Dette gjelder tiltak for barn og unge, eldre, utviklingshemmede, helsetjenester, barnevern, helsestasjoner, skolehelsetjenesten, sosialhjelp og barnevern. Bydelene må fortsatt få sine midler og oppgaver basert på kriterier. FrP mener det ikke må være til hinder for at alle Osloinnbyggere fritt må kunne velge offentlige og private tjenester på tvers av bydelsgrensene. Det må imidlertid være mulig for bystyret til å øremerke midler til ulike formål og oppgaver som bydelsadministrasjonene må følge. Dagens ordning med femten bydelsutvalg har som konsekvens at byrådet ikke kan stilles direkte til ansvar for hva som skjer i bydelene. Det ulike politiske flertallet mellom bystyret og en rekke bydelsutvalg, har medført forskjeller i tjenestetilbudet. FrP ønsker at alle innbyggere skal ha samme tilgang på offentlige tjenester når en har behov for det og aksepterer derfor ikke at det er stor forskjell hjelpen som tilbys mellom bydelene. Bydelsutvalgene bør derfor avvikles, slik at bystyret får det direkte ansvaret for bydelene. Bydelene bør underlegges byrådet på lik linje med alle andre kommunale etater og virksomheter. Dermed vil bystyret få det totale ansvar for politiske prioriteringer og budsjetter. Bystyret ber byrådet fremme en bystyresak om avvikling av bydelsutvalgene. Bystyret ber byrådet fremme en bystyresak om en forvaltningsreform som reduserer antall bydeler til fem. 20
Barnehage og språkopplæring Satsinger Norskopplæring ansatte i barnehagene 5 000 000 Driftstilskudd Kløverveien barnepark 250 000 Reetablering av 3-årskontroller med kartlegging av språk 4 000 000 Effektivisering Ikke kjøpe barnehager 312 000 000 Salg av barnehager og virksomhetsoverdragelse 285 000 000 Reversere utvidelse av nasjonal ordning for gratis kjernetid i barnehager 8 500 000 Styrket språkopplæring Gjennom flere år har man vært opptatt av at minoritetsspråklige barn måtte gå i barnehagen for å lære seg norsk til skolestart. Allikevel er det fremdeles nesten 70 % av barna med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke har tilstrekkelig norskkunnskaper til å kunne følge ordinær opplæring når de begynner på skolen. Tall fra de siste tre årene viser at andelen barn som begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk er noenlunde det samme. Resultatet av språkkartlegging av de ansatte i de kommunale barnehagene gav en andel på 96,2% som kan tilfredsstillende norsk. Det betyr at et ikke ubetydelig antall ansatte fremdeles ikke snakker godt nok norsk. Byrådet har lagt inn to millioner kroner til norskopplæring for neste år, og FrP legger inn ytterligere fem millioner kroner for å sikre en mye mer systematisk norskopplæring. Siden 2012 har FrP sørget for at budsjettet har blitt styrket med midler til norskopplæring, men dette er åpenbart ikke tilstrekkelig siden det fremdeles er mange ansatte i Oslo-barnehagen som enda ikke snakker godt nok norsk. Det vil ikke være mulig å lære barna norsk dersom de barnehageansatte heller ikke snakker godt nok norsk. Vi vet at tidlig innsats er avgjørende for at de minoritetsspråklige barna lærer seg godt norsk. Av de barna som begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk, viser statistikken at det er vanskelig for disse barna å hente inn de manglende norskferdighetene i skolen. Etter 10 år på skolen er det fortsatt mer enn 50 prosent av de minoritetsspråklige elevene som trenger særskilt norskopplæring. Dette er alvorlig, både for samfunnet og for barna som får et dårligere utgangspunkt for å kunne lykkes i det norske samfunn. Tall fra byrådet viser at om lag en fjerdedel av minoritetsspråklige barn ikke går i barnehage. Til tross for dette hverken har eller planlegger byrådet å ha virkemidler på plass for å fange opp de av disse barna som ikke lærer norsk. Det forrige byrådet påla etter forslag fra FrP bydelene å innføre tilbud om språkkartlegging av alle barn ved fylte 3 år, og FrP fikk gjennomslag for obligatorisk språktest utført ved en ny 3-årskontroll ved helsestasjonene i 2015 budsjettet. FrP mener at det er nødvendig å reetablere dette for å kunne fange opp de barna som trenger ekstra støtte. De barna som må ha norskopplæring bør i tillegg språktestes ved fylte fem år slik at det kan settes inn ytterligere innsats dersom barnet fremdeles ikke snakker godt nok norsk. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Det er et foreldreansvar at norske barn snakker norsk når de begynner på skolen. FrP mener det må være omsorgssvikt etter barnelovgivningen hvis norske statsborgere ikke sørger for at barna opplæres til at norsk er språket i 21
hjemlandet og innretter og styrer sine liv og barnas oppvekst slik at de kan norsk når de begynner på skolen. FrP mener at det er behov for en mye mer aktiv integreringspolitikk hvor foreldres ansvar fremheves, og at det gjennomføres nødvendige oppfølgingstiltak og kontrolltiltak overfor alle norske foreldre slik at det blir en snarlig slutt på at norske barn ikke kan norsk når de begynner på skolen. Etter endringer i barnevernloven som ble iverksatt i 2016 har barnevernet nå hjemmel til å iverksette tiltak for å sikre en forsvarlig norskopplæring av alle barn født i Norge. FrP forventer at barnevernet i Oslo får beskjed om å følge opp de barn hvor det viser seg at det trengs språktiltak, for å sikre at alle barn kan godt nok norsk når de begynner på skolen. Bystyret ber byrådet reetablere obligatorisk språkkartlegging av alle 3-åringer i forbindelse med 3- årskontroll på helsestasjon eller i barnehagen. Bystyret ber byrådet instruere barnevernet om å følge opp alle barn som fødes i Oslo med nødvendige hjelpetiltak som sikrer at alle barn kan forsvarlig norsk når de begynner i skolen. Beholde nasjonal ordning for gratis kjernetid i barnehager Barnehagene er en viktig arena for språkopplæring og integrering. Derfor er FrP glade for at det fra 01.08.2016 ble iverksatt en nasjonal ordning hvor alle 3-, 4- og 5-åringer fra familier med inntekt under 417 000 kroner får gratis kjernetid. Denne ordningen gjelder alle, uavhengig av bostedsadresse. FrP ser behovet for en slik behovsprøvd ordning og mener den ikke skal utvides for kun enkelte geografiske området. Kløverveien barnepark Kløverveien barnepark som ligger i Nordre Aker bydel, har behov for driftsstøtte og FrP er glad for at vi fikk gjennomslag for kr 150.000 til parken i 2015 budsjettet, og at beløpet ble videreført i 2016. Barneparken har barn fra hele byen og har nylig blitt pusset opp av Omsorgsbygg. Som eneste gjenværende og byomfattende barnepark mener FrP at Kløverveien barnepark burde få midler til å sikre videre drift. Barneparken er et gode for hele byen og et viktig supplement til barnehagetilbudet. Private driver bedre og billigere Rundt trettifem prosent av barnehagene i Oslo eies og drives av private. De private drifter billigere enn kommunen, og de private kommer bedre ut i brukerundersøkelser enn kommunene. Barnehager er et felt hvor de private har drevet godt i mange år, og det er ingen grunn til at kommunen skal drive barnehager når de private kan gjøre det både bedre og billigere. Kommunens egne brukerundersøkelser viser at de private barnehagene kommer best ut. I 2014 kom de private best ut i 14 av 15 bydeler. Tall for sykefraværet i barnehagene (SSB 12/2014) viste at forskjellen mellom private og kommunale barnehager øker. Aller størst var differansen i Oslo hvor de private barnehagene hadde 2,3 % lavere sykefravær enn de kommunale barnehagene (9,4 %). SSB/Fafo-undersøkelsen (2014) viser at barn fra private barnehager gjør det best på skolen. Private barnehager er mindre, setter oftere inn vikarer, og har et høyere økonomisk handlingsrom. 22