Kosthold ved overvekt og fedme hos barn og unge Tove Drilen Klinisk ernæringsfysiolog Friskliv og mestring, Trondheim kommune tove.drilen@trondheim.kommune.no 21. Oktober 2016
Aktuelt: Anbefalt kosthold ved overvekt og fedme hos barn og unge Kostverktøyet Endrings- og mestringskurs for barn og unge med overvekt i Trondheim kommune 12. oktober 2016
Forebygging og behandling av fedme: En sosio-økologisk modell Davison & Birch, 2001 12. oktober 2016
Nasjonale faglige retningslinjer 12. oktober 2016 Kilde: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
Ingen gullstandard for behandling av barnefedme 1. Livsstilsendring 2. Medikamenter 3. Kirurgi 12. oktober 2016
Hvilken behandling anbefales? Enhver behandling bør inkludere følgende elementer: 1) Reduksjon i energiinntaket ved endring av kosthold 2) Økning i energiforbruket ved økt fysisk aktivitet og hverdagsaktivitet 3) Økning i energiforbruket ved reduksjon av inaktivitet/skjermaktivitet 4) Endring av atferd og vaner assosiert med spising og fysisk aktivitet 5) Familieinvolvering Fokus på varig endring av livsstil Alderstilpasset På lang sikt har barn bedre effekt av behandling enn ungdom og voksne 12. oktober 2016 Kilde: Kunnskapssenteret 2013, Ho et al. 2012
Behandling Cochrane review, 2009 (Luttkhuis et al.): * Interventions for treating obesity in children * 64 RCT, hvorav 54 livsstilsintervensjoner Kombinerte atferd- og livstilsintervensjoner, dvs bruk av atferds komponenter for å fremme endring i kosthold og aktivitet, fører til signifikant og klinisk relevant reduksjon i overvekt sammenlignet med standard behandling eller selvhjelp Moderate endringer og få studier med follow up >1 år. 12. oktober 2016
Veilederen sier: 1. Regelmessige måltider 2. Økt inntak av frukt og grønnsaker 3. Redusert inntak av sukker og fett 4. Mer fiberrike matvarer 5. Økt hverdagsaktivitet - minimum 1 time FA pr dag 6. Redusert skjermtid - maks 2 timer pr dag Kilde: Barlow et al, 2007; Helsedir., 2011 12. oktober 2016
Effektive kostholdstiltak Grunnprinsipper Individualisering Kostregistrering/matdagbok Familieinvolvering og støtte Kortsiktig, oppnåelig målsetting 12. oktober 2016
Effektive kostholdstiltak Søte drikker Mer vann eller skummet melk Frokost Matpakke på skolen Minst 5 om dagen Spis måltider med hele familien Begrens restaurantmat/fastfood Passe porsjoner 12. oktober 2016
Effektive kostholdstiltak Redusert kaloriinntak: Vann før måltid Mindre tallerkener Vent 20 min før porsjon nr. 2 1 porsjon = ca. barnets knyttneve ½ tallerken med frukt og grønt Frukt som dessert Effective dietary therapies for pediatric obesity treatment. Fitch A et al, 2009. 12. oktober 2016
En effektiv livsstilintervensjon: Obeldicks light 76 overvektige barn (KMI>90 97-percentilen) Alder: 11.8 år (± 1.8) Jenter: 67% KMI: 24.3 kg/m 2 (± 1.9) Drop-out: 4% 6 mnd intervensjon oppfølging etter 6 og 12 mnd. Schaefer et al. Clin Nutr 2011 12. oktober 2016
En effektiv livsstilintervensjon: Obeldicks light 6 måneders gruppe og familie/ individuell veiledning/støtte Kost Optimized mixed diet matvarebasert kostveiledning fett- og sukkerredusert trafikklyssystem fra rigid til fleksibel spiseatferd Schaefer et al. Clin Nutr 2011 Fysisk aktivitet trampoline, ballspill, jogging, dans for jenter, bryting for gutter fokus og oppmuntring til hverdagsaktivitet Begrense skjermaktivitet Atferdsendring - mestringsstrategier 12. oktober 2016
En effektiv livsstilintervensjon: Obeldicks light Tverrfaglig tilnærming og ansvar for gruppeog veiledningsmøtene/ samtalene Barneleger EF/KEF Psykologer Fysioterapeuter Alliansebygging barn/ familie - veiledere Schaefer et al. Clin Nutr 2011 12. oktober 2016
Resultater hovedfunn Obeldicks light Fra overvekt til normalvekt 6 mnd: 21 (28%) 12 mnd: 22 (29%) 18 mnd: 26 (34%) Bedring i kroppsammensetning etter 6, 12 og 18 mnd. Reduksjon i fettprosent (p<0.001) Økning i muskelmasse (p<0.001) Bedring i blodtrykk etter 6, 12 og 18 mnd. (p<0.001) 12. oktober 2016 Schaefer et al. Clin Nutr 2011
Hva er vellykket behandling? Reduksjon i iso-kmi og endring i kroppssammensetning Varig endring av livsstil (Nowicka & Flodmark, 2006) Normal og sunn spiseatferd (Braet & Van Winckel, 2000) Bedre livskvalitet, selvfølelse, kroppsbilde, psykisk helse (Tsiros et al., 2009; Balien et al., 2007) Glede og helse i samme kropp! 12. oktober 2016
Praktisk veiledning til familier
Kommunikasjon Kilde: absurdgalleriet.no Viktig å passe vekta 12. oktober 2016
Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider
Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging) Velg magert kjøtt og kjøttprodukter Spis gjerne fisk hver uke Velg magre melkeprodukter 3 om dagen Spis mer belgfrukter (bønner, linser og erter) Forsiktig bruk av nøtter Spis frukt og grønnsaker hver dag 5 om dagen Velg grove kornprodukter - Brødskalaen Godteri maks en dag i uken Se etter nøkkelhullsmerket Les varedeklarasjonen
Nøkkelhullsmerket Matvarer merket med nøkkelhullet har: Mindre sukker Mindre fett Mer fiber Mindre salt sammenliknet med tilsvarende produkter i samme matvaregruppe
Smarte valg med nøkkelhullet
Smarte matvarevalg 2 3 4 8 1 5 6 7
Del 1: DRIKKE Ekstra lettmelk Juice Iste Saft Sjokolademelk Energidrikk Brus m/ sukker 56 kcal 65 kcal 95 kcal 42 kcal 63 kcal 87 kcal 63 kcal Både melk og juice inneholder næringsstoffer som kroppen trenger MEN samtidig er de energirike og må begrenses Både ekstra lettmelk og appelsinjuice inneholder omtrent like mye energi som saft, brus og andre sukkerholdige drikker Energidrikker (som for eksempel Red bull) inneholder mest sukker og energi
Mye sukker i enkelte drikker Velg vann som tørstedrikk Drikk juice og melk i begrensede mengder: - Maks 1 glass juice (2 dl) hver dag - Maks 3 glass melk (5-6 dl) hver dag Sukkerholdige drikker i begrensede mengder Kunstig søtede drikker kan være et bedre alternativ, i begrensede mengder
Del 2: FETT
Fett inneholder mye energi = 5 spiseskjeer med olje inneholder like mye energi (kalorier) som 1 middagsporsjon
Sunt fett betyr ikke magert Selv om olje og nøtter har nøkkelhullsmerket, så er disse veldig energirike og må begrenses. Mørk sjokolade inneholder like mye eller mer energi enn vanlig melkesjokolade.
Majones
Del 3: Kjøtt og fugl
Magert kjøttpålegg 5 skiver kalkunskinke tilsvarer 1 skive dansk salami 5 skiver Go og mager salami tilsvarer 1 skive dansk salami
Del 4: Fisk og sjømat Spis fisk både som pålegg og til middag flere ganger i uken Varier med mager og fet fisk Bruk fisk som pålegg Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede fiskeprodukter
Laks er en energirik matvare = En porsjon laks uten grønnsaker + ekstra laks og potet tilsvarer to middagsporsjoner med grønnsaker. 1 porsjon middag er nok. Ekstra grønnsaker kan tilbys.
Del 5: Melk og meieriprodukter FOTO: www.melk.no
Smarte valg utgjør en forskjell
Del 6: Nøtter og belgfrukter 1 dl nøtter kan inneholde like mye energi som en middagsporsjon
Peanøttsmør inneholder mye energi 1 porsjon peanøttsmør inneholder like mye energi som en av følgende: - 6 skiver kyllingskinke - 5 porsjoner magerost - 4 porsjoner syltetøy
Del 7: Grønnsaker, frukt og bær FOTO: Frukt.no
Spiser du fem om dagen? 2 ½ porsjon frukt/bær 2 ½ porsjon grønnsaker 1 porsjon = en håndfull Frukt og grønnsaker inneholder mange næringsstoffer, metter godt og bidrar med lite energi/kalorier
Frukt og bær er søtt og sunt
Del 8: Grove kornprodukter FOTO: www.brodogkorn.no
Brødskala n Brødskala n = grovhetsskala på brød Angir hvor stor prosentandel (%) hele korn, sammalt mel og kli det er i et brød Velg brød som er minst 50 % grov Grovt brød gir et mer stabilt blodsukker og bedre metthetsfølelse enn fint brød
Kosemat Har ofte lite næringsstoffer som kroppen trenger Inneholder mye energi og kan lett bidra til energioverskudd Begrens inntaket av godteri og søtsaker til en dag i uken Anbefalte mengder: 100 gram smågodt per uke Dette inneholder like mye energi som en liten middagsporsjon
Kosemat kan fort gi for mye energi = = 100 g = 100 g
Årshjulet - utfordringer 12. oktober 2016
Les på emballasjen til matvarer Ved å studere pakningen til en matvare kan vi få tak i viktig informasjon: Ingredienslisten Oppgir alle produktets ingredienser Hovedingrediensen står først, deretter i synkende rekkefølge etter mengde Næringsinnhold Oppgitt per 100 gram eller per porsjon Totalt energiinnhold (kj eller kcal) Energigivende næringsstoffer Karbohydrater, proteiner og fett Andre relevante næringsstoffer Fiber, sukker, salt, type fett De to hovedingrediensene er sukker og solsikkeolje Se nærmere på: - Næringsinnhold per porsjon: - Energiinnhold - Fettinnhold og sukkerinnhold
Et eksempel Nugatti har kommet med to varianter som inneholder mindre sukker: Nugatti MAX = 40 % mindre tilsatt sukker Nugatti ZERO = 0 % tilsatt sukker 1. 3. 2. Sukkerinnholdet er mindre Kaloriinnhold per porsjon er nesten lik Men ikke fettinnholdet
Passe porsjoner
Passe porsjoner Kort oppsummert Hovedutfordringen for mange er å finne riktig mengde mat Foreldre må hjelpe barna med å redusere mengde mat og kosemat Spis sakte og tygg maten godt Grønnsaker gir god metthetsfølelse Aldersinndelte kostplaner viser anbefalte porsjoner Inntaket må justeres ut i fra vektutviklingen
Aldersinndelte kostplaner Mindre barn (4-6 år): - 1 dl kokt pasta - 50 gram karbonadedeig (kylling) - 200 gram grønnsaker Barn (7-12 år): - 1,5 dl kokt pasta - 75 gram karbonadedeig (kylling) - 250 gram grønnsaker Større barn (13-15 år): - 2 dl kokt pasta - 100 gram karbonadedeig (kylling) - 300 gram grønnsaker
Hva er en passe porsjon pizza?
Det er god omsorg å si NEI for å stoppe en helsefarlig vektutvikling! 12. oktober 2016
Måltider
Mellommåltider Konkrete forslag til små mellommåltider (0-100 kcal): Konkrete forslag til større mellommåltider (100-200 kcal):
Måltider Kort oppsummert Start dagen med frokost Spis regelmessige måltider ca. hver 3.-4. time Ikke la det gå mer enn 4 timer mellom hovedmåltidene Unngå småspising mellom måltidene Øv på å kjenne forskjell på sug og sult Ha med matpakke på skolen Spis middag hver dag Fyll på med mellommåltider
Mål til neste samtale Jobbe videre med SMARTe mål og endringstrappen Praktiske øvelser og faktaark
Oppsummering Mange årsaker til barnefedme Møt familiene med forståelse for at dette er vanskelig Ingen gullstandard for fedmebehandling Tidlig intervensjon Involver hele familien Individuelt tilpasset Endring av levevaner 12. oktober 2016
Oppsummering Kostholdsendring er essensielt God kommunikasjon og formidlingsevne Vær så konkret og praktisk som mulig SMARTE råd Vær tålmodig Behov for mer forskning 12. oktober 2016
Spørsmål? Absurdgalleriet.no Wenche lager alltid mat fra bunnen 12. oktober 2016
Referanseliste Impact of dietary macronutrient distribution on BMI and cardiometabolic outcomes in overweight and obese children and adolescents: a systematic review. Gow ML et al., 2014 Effects of exercise in the treatment of overweight and obese children and adolescents: a systematic review of meta-analyses. Kelley GA et al, 2013 Meal Patterns and Frequencies: Do they Affect Body Weight in Children and Adolescents? Berthold K et al, 2012 Intake of sugar-sweetened beverages and weight gain: a systematic review, Vasanti SM et al, 2006 The Role of Added Sugars in Pediatric Obesity, Welsh JA et al, 2011 How does the BodPod work: http://ybefit.byu.edu/portals/88/documents/how%20does%20the%20bod %20pod%20work.pdf Effective dietary therapies for pediatric obesity treatment. Fitch A et al, 2009. 12. oktober 2016
Flere referanser Measuring dietary intake in children and adolescents in the context of overweight and obesity. Collins et al, 2010. Treatment of Childhood and Adolescent Obesity: An Integrative Review of Recent Recommendations From Five Expert Groups. Kirschenbaum DS et al, 2013 Systematic review of family and home-based interventions targeting paediatric overweight and obesity. Knowlden AP et al, 2012 Obesity Management: Immersion treatment of childhood and adolescent obesity: the first review of a promising intervention. Kelly KP et al, 2010 Pediatric Review: Effective behaviour change techniques in the prevention and management of childhood obesity. Martin J et al., 2013 Position of the Academy of Nutrition and Dietetics Interventions for the Prevention and Treatment of Pediatric Overweight and Obesity. Hoelscher DM et al., 2013 Role of Dietary Factors and Food Habits in the Development of Childhood Obesity: A commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition, 2011. 12. oktober 2016