Miljø, Teknisk, Næring Notat Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2012/1263/25/ Øyvind Sødal 06.06.2013 Til: Kommunestyret Utgreiing av alternativ plassering av varmesentral for nærvarmeanlegg i Grov Oversikt over tidlegare politiske vedtak i forbindelse med saka: Saksnr Orga n Dato 38/2011 KS 27.10. 11 2011/ 1498 Fullma ktsvedtak FS 18.11. 11 34/2012 KS 19.06. 12 50/2012 KS 22.11. 12 7/2013 FS 05.03. 13 Etter 14.04. fullm 13 akt Vedtak Lom kommune gjer vedtak om iverksetting av fleirbrukshus slik det går fram av framlagt detaljprosjekt. ( ) Ein føresetnad for gjennomføring av prosjektet er at det blir etablert energiforsyning i tråd med krav i Plan- og bygningslova TEK 10 14-7. Administrasjonssjefen legg fram eiga sak for etablering av bioenergianlegg og kjøp av varme til kommunale bygg jf også vedteken klima- og energiplan pkt. 6.1.1. Rammeløyve, Utgard Jf. pkt. Godkjenning av forprosjekt, biovarme. Utlysing av anbudskonkurranse, varmekjøp. Igangsetjing av reguleringsplanprosess for to alternative tomter for biovarmesentral, ein ved flishuset til Eggjalia industribygg og ein på kommunal tomt i Grov. Delegasjon til administrasjonssjefen å ta avgjerd med mynde til å anta anbod og velge leverandør samt kontraktsinngåing med realisering av varmekjøp. Vedtak om offentleg ettersyn av forslag til reguleringsplan for nærvarmeanlegg. Signering av kontrakt mellom Lom kommune og Oplandske bioenergi AS.
Side 2 av 11 21/2013 FS 14.05. 13 15/2013 KS 14.05. 13 Drøfting FS 24.05. 13 Innstilling om godkjenning av reguleringsplan for nærvarmeanlegg. Saka blir utsett. Kommunestyret ber om ei utgreiing av alternativ plassering i Grovområdet. Administrasjonssjefen har bede om presisering av bestilling og avklaring av vidare oppfølging av vedtak i kommunestyret i sak 15/2013 slutthandsaming av reguleringsplan for nærvarmeanlegg på Loms vestside, der følgjande vedtak vart gjort: Saka blir utsett. Kommunestyret ber om ei utgreiing av alternativ plassering i Grovområdet. Notat 2012/1263/25 frå planleggjar Øyvind Sødal vart utdelt til og gjennomgått i formannskapet.administrasjonssjefen viste til at notatet er ei viktig synleggjering av konsekvensar for framdrift av realisering av biovarmeforsyning. Det vil og medføre ekstra kostnader for å imøtekoma krava til energiforsyning for Utgard og iht. gjeldande forskrift. Formannskapet drøfta saka. Terje Hoel kom til møtet og redegjorde for drikkvassforsyning, undersøkjingar og vurderingar som er gjort i Grovområdet. Han orienterte vidare om rammeløyving for Utgard. Grunnlaget for rammeløyvet regulerer måte å tilføre energi og i henhold til forskrift. I rammeløyvet er det lagt til grunn biovarmeforsyning. I høve midlertidig alternativ energiforsyning for Utgard orienterte Terje Hoel om aktuelle løysingar. Desse løysingane representerer investerings- og driftskostnader som ikkje er utreda pr i dag. Iflg. Terje Hoel er dispensasjonssak i høve godkjenning utanom det som er regulert i gjeldande forskrift ikkje vurdert som aktuell løysing. Ordførar oppsummerte drøftinga og kom med følgjande framlegg: Administrasjonen blir bede om å vurdere og gjeva nærare følgjande punkt : - Evt krav til opprydding av tomt/areal i Grov i høve forureiningsforskrift - Vurdering og belysing av alternative plasseringar - Vurdering av økonomiske konsekvensar i høve utsetting av prosessen Han tok og til orde for å gjennomføre ei synfaring på biovarmeanlegget i Vågå i samband med kommande kommunestyre. Det blir forutsett at vurderingane blir lagt fram til kommunestyret den 20. juni og at utsett sak i kommunestyret blir sett opp på nytt i kommunestyret den 20 juni. Jarmund Øyen kom med framlegg om at alternativ i tabell 3 i notat frå planleggjar.
Side 3 av 11 Sakshandsamar gjer i notatet greie for: 1) Evt. krav til opprydding av areal i Grov i høve forureiningsforskrift. 2) Vurdering og belysning av alternative plasseringar med fokus på planprosess og tidshorisont. 3) Vurdering av økonomiske konsekvensar i høve utsetting av prosessen I tillegg punkt 3 er det gjort greie for konsekvensar i høve byggjesak for Utgard, da rammeløyve gjev føresetnad om etablering av energiforsyning som det går fram av teknisk forskrift (TEK10, 14-7) 1. EVT. TRONG FOR OPPRYDDING AV AREAL I GROV Tomtealternativet på tomta til Fjeld er eit areal som tidlegare er nytta som kommunal avfallsdeponi. Kjent førekomst av forureining gjev at Forureiningsforskrifta, kap. 2 2-4 til 2-9. Opprydding i forureina grunn ved bygge- og gravearbeider, kjem til anvending. 2-4. Krav om undersøkelser Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført. Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, er overskredet. Dersom undersøkelsene viser at det er forurenset grunn, jf. 2-3 bokstav a, kreves det ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre eventuelle konflikter mellom miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak. 2-5. Krav til tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn Ved terrenginngrep i forurenset grunn plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at a) grunnen ikke lenger er forurenset eller at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides, b) anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø. Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. 2-6. Krav til tiltaksplan For terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan. Tiltaksplanen skal inneholde følgende punkter: 1) redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jf. 2-4, 2) redegjørelse for eventuelle akseptkriterier fastsatt etter 2-5 bokstav a, 3) vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, jf. 2-5 bokstav b, 4) redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i 2-5, samt tidsplan for gjennomføring, 5) redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres,
Side 4 av 11 6) redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette, 7) dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf. 2-7. Tiltaksplanen skal sendes kommunen. Dersom terrenginngrepet også krever melding eller søknad etter plan- og bygningsloven, skal tiltaksplanen sendes sammen med denne. 2-7. Krav til faglige kvalifikasjoner Kommunen kan bestemme at tiltakshaver ved gjennomføring av undersøkelser etter 2-4 og utarbeidelse av tiltaksplan etter 2-6, benytter foretak med særlig faglig kompetanse. Klima- og forurensningsdirektoratet kan gi veiledning om og fastsette retningslinjer med kriterier for slik faglig kompetanse. 2-8. Godkjenning av tiltaksplan Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til 2-5. Kommunen kan bestemme at tiltakshaver skal varsle naboer og eventuelle andre berørte om det planlagte terrenginngrepet. Kommunens behandling av tiltaksplanen skal så langt det er mulig samordnes med behandlingen av saken etter plan- og bygningsloven. 2-9. Gjennomføring av tiltak, rapportering m.m. Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i dette kapitlet og med godkjent tiltaksplan. Eventuelle avvik fra tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til kommunen om gjennomføring av tiltakene i henhold til planen. I saker hvor tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydning slik at det fortsatt er forurenset grunn på eiendommen, kan ikke nye terrenginngrep finne sted på den delen av eiendommen hvor det er forurenset grunn, uten at kommunen er varslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet etter bestemmelsene i dette kapittel. Kommunen skal etter nærmere retningslinjer fra Klima- og forurensningsdirektoratet sørge for rapportering av data til databasen Grunnforurensning som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendige for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering. Tiltak som betinger eller innebærer overvåking i ettertid, må i tillegg rapporteres i samsvar med godkjent tiltaksplan, og når overvåking er avsluttet. Er arbeid ikke satt i gang senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år.
Side 5 av 11 Forskrifta inneheld eit generelt krav for tiltakshavar å vurdere om det er forureina grunn i området der eit terrenginngrep er planlagd gjennomført. Det er altså ikkje slik at kommunen er pliktig å ytterlegare undersøke eller gjere ryddingsarbeid utan at ein skal i gang med terrenginngrep (t.d. graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak ). NGU rapport 97.082 Lom vannverk, forslag til nye brønner og sikringssoner, gjer greie for eit omfattande program med måling, sonderboring, prøvepumping, vannstandsregistrering og vannprøvetaking. Hovedinfiltrasjonsretningen er sannsynlegvis frå Bøvre mot brønnområdet, og det er oppretta sikringssoner for beskyttelse mot forureining av vasskjelda. Sikringssonene rører ikkje tomta i Grov. Forureining i grunnen på tomta i Grov påverkar ikkje vasskjelda så lenge den ligg i ro. Terrenginngrep vil kunne påverke denne vurderinga. F.eks ved gjennomføring av oppryddingsarbeid. På tomta i Grov har ein opplysningar om forureining i grunnen. Krav om handtering av forureina masser jf. forureiningslova med forskrift, kjem til anvending når slikt areal skal bli utbygd. Det er stilt krav til at undersøkingar i forhold til opplysningar om forureina grunnskal gjerast av fagkunnig og ein må ut på anbod for å engasjere kompetent føretak. Det må først gjerast kartlegging av tidlegare bruk, vidare undersøkingar på innhald i grunn med prøvetaking og analyser, deretter risikovurderingar og utarbeiding av tiltaksplan for handtering av forureina masse. Tiltak som tilrås kan vera alt frå full gjennomgraving med sortering av masse med handtering av farlig avfall til overdekking og stabilisering av byggjetomt for å hindre setningsskade. Bestilling av undersøkingar må inkludere rapport med oversikt over behov for tiltak med kostnadsvurdering. Mogleg påverknad av grunnvatnet- Lom vassverk må fokuserast sterkt både i forhold til undersøkingar og eventuelt tiltak. Det vil knyter seg kostnader til gjennomføring av undersøkelsen, og resultatet av undersøkelsen vil synleggjere behov for tiltak av mindre eller større skala som igjen medfører ein kostnadusikkerheit. Kostnadsbærar for undersøkelse er normalt tiltakshavar. Det er ikkje usannsynleg at utbyggjar i denne samanhengen såg bort frå tomtealternativet, da denne omfatta eit såpass vesentleg usikkert kostnadselement. Basert på vurderinga kan det i f.eks ein reguleringsplan bli naudsynt å stille krav til gjennomføring av tiltak som er påkrevd i tiltaksplan forureiningsforskrifta, kap. 2) før bygging på området. 2. VURDERING AV ALTERNATIVE PLASSERINGAR AV FYRINGSANLEGG I GROVOMRÅDET Kommunal tomt i Grov, (Fjeld festar i dag denne, Lom kommune overtek etter avtale dersom prosess skulle føre til behov, i tråd med inngått avtale) Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutgreiingar gjev formelle krav til planprosesss for at kommunestyret skal vera i posisjon til vedtak av reguleringsplan. Det vert difor eit skilje mellom forslag til regulering som er i tråd med overordan plan, og forslag som ikkje er i tråd med overordna plan. Plassering på tomta i Grov som har vore i prosessen t.o.m. formannskapets forkasting av alternativet ved offentleg ettersyn er ikkje i tråd med overordna plan. Kommuneplan (gjeldande område er K.delplan for Fossbergom) byggjer på ein brei prosess med konsekvensutgreiing og alternativvurdering, og skal ikkje fråvikast utan tilsvarande undersøkingar. Det vil seie utnytting til nærvarmeanlegg i Eggjalia vil vera i tråd med det industriformål arealet vart avsett til, mens tomta i Grov vert avsett til framtidig utviding av idrettsområde. Forskrift om konsekvensutgreiingar krevjer i slike avgjørelser at ein gjer undersøkingar av å finne eigna erstatningsareal for framtidig utnytting til idrettsformål.
Side 6 av 11 Same tomt har ikkje påvist faregrad for flaumfare. Historisk kjenner ein til at det er eit visst sannsyn for at lågtliggjande areal i Grov vert oversvøymd ved større flaum. Flaumsikring av byggetomt med opphøging av byggjegrunn til tilstrekkeleg høgde for tryggleiksklasse min. F2 (200-årsflaum). Dei ovanfor nemnde forholda forureining og flaumfare er ikkje påkravd å ha undersøkt før vedtak av regulering her. Ein er kjent med forholda og tomta kan regulerast til formålet med krav om tiltak før bygging. Slik avgjerd vil inneha ei vesentleg usikkerheit i forhold til kostnad, og må sjåast opp i mot om ein ønskjer å ha desse vurderingane på bordet når ein skal treffe vedtak om plassering. Som ein ser det er det to vegar fram mot regulering til slikt formål på tomta; Tomt i Grov (tidl. Alt. 1), med ytterlegare undersøking/opprydding Orienterande miljøtekn. analyse av normverdi/tilstandsklasse og kostnadsvurdering 1 mnd. Løyvingsak, og gjennomføring av anbod for miljøtekn. undersøkelse Miljøteknisk analyse (undersøking av forureining og tiltaksplan) 6 mnd., innan des. 2013 Utgreiing av flaumsikring F2 (200-årsflaum) Utgreiing av alternativt areal for idrettsområde Samanstilling av resultat val om plassering i Grov/Eggjalia ut frå 2-3 mnd., innan des. 2013 konsekvensar/kostnad Framlegg til planforslag til offentleg ettersyn Offentleg ettersyn Seks veker Slutthandsaming av reguleringsplan Feb. 2014 Gjennomføring av evt. naudsynte tiltak knytt til forurerining Bygging, levering av varme Tomt i Grov (tidl. Alt. 1), uavhengig av forureiningsforholdet Utgreiing av flaumsikring F2 (200-årsflaum) Utgreiing av alternativt areal for idrettsområde 2-3 mnd., innan okt. 2013 Framlegg til planforslag til offentleg ettersyn Offentleg ettersyn Seks veker Slutthandsaming av reguleringsplan nov. 2013 Krav til tiltakshavar om miljøteknisk analyse (undersøking av forureining og tiltaksplan), godkjenning av denne. Tiltak. Bygging, levering av varme Andre plasseringar i Grov (her nemnt tidlegare garasjeområde i Grov, på idrettslagets anlegg og på camping/bustadeigedom til Bakken i Grov. Garasjeområdet i Grov er disponert til andre formål; tilkomstareal for fleirbrukshuset og kommunalt vassverk, samt parkeringsareal som skal dekke eit minste behov for parkeringsdekning for Utgard og arrangement på idrettsanlegga i Grov. Ein vil ved plassering her måtte pårekne regulering og erverv av areal, samt opparbeiding av tilsvarande parkering for Utgard ein annan stad. Idrettslagets område er i stor grad teke i bruk til idrettsformål, og ein kan forvente tilsvarande erstatningsareal/funksjonar viss utbygging rører deira arealinteresser. Ein må ta i betrakning at idrettsområdet i avgrensa grad har utvidingsmoglegheiter da areala er avgrensa av terreng, framtidig riksvegtrasse og Bøvre. På camping/bustadeigedom til Bakken i Grov vil ein i lik grad måtte pårekne regulering, og erverv av areal, samt erstatning for funksjonar.
Side 7 av 11 Planstatus av fyringsanlegg på alle desse alternativa vil i likskap med tomt i Grov (Fjeld) ikkje vera i tråd med overordna plan, men minst like viktig er forholdet kring tidlegare arealdisponeringar i høve reguleringsplan for Utgard. Desse areala er avsett i reguleringsplan for tilkomstareal for fleirbrukshuset og kommunalt vassverk, til idrettsområde og camping/bustadformål, samt parkeringsareal som skal dekke eit minste behov for parkeringsdekning for Utgard, samt parkering for arrangement på idrettsanlegga i Grov. Overordna plan er i større grad eigna til å styre plassering enn ein vil oppnå med dispensasjonar/endring av nyleg vedekne planar, fordi slike endringar stort sett alltid har konsekvensar for ytre forhold. Viss ein vil ta i bruk andre areal til som er nemnt her er det naudsynt å vurdere dette i kommunedelplanarbeidet, med påfølgjande regulering. Planlegging gjennom grovmaska planar med overordna konsekvensutgreiing er omfattande prosessar, og vil forsinke moglegheiten for etablering av fyringsanlegg i tråd med tidlegare vedtak som klart er oppbygd rundt at eit fyringsanlegg var under etablering. Til slutt bør omsynet til presendensverknad, nemnast, da kommunen som utbyggingsaktør bør vera forsiktig med bruk av dispensasjonar og avvik frå regelverk ein sjølv har vedteke, da ein samstundes forventar handling etter plan frå private utbyggingsaktørar. Anna plassering i Grov Kommunedelplan for Fossbergom (overordna val av plassering) Utgreiing av alternativt areal for eksisterande/planlagde funksjonar Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid med 6 veker frist Utarbeiding av reguleringsplan med framlegg til offentleg ettersyn Offentleg ettersyn Slutthandsaming av reguleringsplan Bygging, levering av varme 2 mnd 2-3-mnd 6 veker 3a. BYGGESAKSBEHANDLING, UTGARD - TEK 10 REGELVERKET: 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. Veiledning Til annet ledd
Side 8 av 11 Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Overskuddsvarme fra faste installasjoner som f.eks. serverparker, kjøledisker e.l. kan også medregnes ved oppfyllelse av kravet, forutsatt at varmen overføres via et vannbårent system. Varmesystem med direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker omfatter varmeutstyr som panelovner, elektriske varmekabler, stråleovner, elektrobasert varmebatteri i ventilasjonsanlegg, elektrokjel, elektriske varmtvannsberedere o.l. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens levetid. 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten 1. ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller 2. ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. (3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. (4) Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig. Veiledning Til første ledd Krav til utforming av tiltak finnes i plan- og bygningsloven og i byggteknisk forskrift. Samlet sett uttrykker disse et minimumsnivå som det ferdige byggverket skal oppfylle. Kravene er gitt enten som funksjoner eller ytelser innen alle vesentlige områder som estetikk, universell utforming, helse, miljø, energi og sikkerhet. Funksjonskrav uttrykker klare målsettinger som må fortolkes i denne veiledning i form av kvalitative eller kvantitative ytelser (etterprøvbare kvaliteter eller målbare ytelser). Krav til funksjoner som fortolkes i veiledningen betegnes preaksepterte ytelser. På de områder hvor byggteknisk forskrift uttrykker krav til funksjoner, må preaksepterte ytelser i denne veiledning uttrykke en målbar ytelse eller etterprøvbar kvalitet. På enkelte fagområder er funksjonskrav fortolket direkte i lov eller forskrift ved at ytelsesnivået følger av loven eller forskriften. Dette gjelder f.eks. krav til tiltakets plassering og høyde som er gitt som ytelsesnivå i loven, jf. pbl. 29-4.
Side 9 av 11 På de områder hvor kravene er gitt som ytelsesnivåer i lov eller forskrift skal disse legges til grunn for prosjektering og utførelse av tiltaket. Ytelsesnivåer fastsatt i lov og forskrift kan bare fravikes etter søknad om dispensasjon. Ved dispensasjon skal det bl.a. legges vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, jf. pbl. kapittel 19 Dispensasjon. Rammetillatelse er gjeve i fullmaktsvedtak sak 2011/1498. Det er orientert om oppvarmings- og energikjelde for Fleirbrukshuset i notat frå Lom kommune datert 11.11.2011. Kravet går fram av TEK 10 14-7 ; -Bygning over 500m²oppvarma BRA skal prosjekterast og utførast slik at minimum 60% av netto varmebehov kan dekkjast med anna Energiforsyning enn direkteverkande elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbrukar. I utgangspunktet (forprosjektet) var det tenkt brukt grunnvassbasert varmepumpeanlegg (geoenergi) med el- eller gasskjel som spisslast. Det er gjennom detaljprosjektet gjort vurderingar for bruk av geoenergi. Teknisk notat frå NGI gjev mellom anna oversigt over vurderingar for bruk av energibrunnar ilausmasser og fjell, der det går fram at grunnvasstemperaturen i lausmasser er kritiske og for fjell usikre. Ut i frå rapportar utarbeidd av NGI har VVS Nordplan AS konkludert med at det ikkje kan gjevast eintydig anbefaling med det grunnlaget som er kome fram og at uttak av grunnvatn frå lausmassar verkar problematisk. Bruk av geoenergi framstår med fleire marginale og kritiske faktorar med bakgrunn i rapportar og vurderingar. Lom kommune har i staden gjort slik vedtak i sak 38/2011, pkt. om oppvarmings/energikjelde: Ein føresetnad for gjennomføring av prosjektet er at det blir etablertenergiforsyning i tråd med krav i Plan- og bygningslova TEK 10 14-7.Administrasjonssjefen legg fram eiga sak for etablering av bioenergianlegg og kjøp av varme til kommunale bygg- jfr. også vedteken Klima- og energiplan pkt. 6.1.1. Formannskapet har i sak 95/2011 møtedato 08.11.2011 behandla sak om løyving av midlar til forprosjekt for bioenergianlegg i Lom. Basert på kunnskap som kjem fram iforprosjektet vil det bli lagt fram ei endeleg sak for etablering av bioenergianlegg og kjøp av varme til kommunale bygg, jf vedtak i sak 38/2011. Formannskapet har løyvd kr 50 000,- til ein rapport om økonomi og tekniske løysingar ved eit bioenergiprosjekt i Lom.Lom kommune har som tiltakshavar gjort omfattande vurderingar i forhold til oppvarming og energikjelde. Med bakgrunn i naturgjevne forhold med låg temperatur på grunnvatn er den mest realistiske energikjelde bioenergi. Dette er også i tråd med vedteke plan for klima- og energi i Lom kommune. Ein er ikkje her garantert at bioanlegget er ferdig for levering av energi til Fleirbrukshuset blir teke i bruk, men føresetnaden er at ferdigstilling av desse to prosjekta skjer mest mogleg parallelt. I ei eventuell mellomperiode vil Fleirbrukshuset bli oppvarma ved bruk av elektrokjele. Vurdering av vidare byggesaksbehandling: Ved godkjenning av rammeløyve er vurderingar og føresetnader for oppvarming lagt til grunn for vedtaket. Dersom det skal startast prosess med regulering av ny tomt er dette ikkje lengre innanfor det som er lagt til grunn i rammeløyve. Bruksløyve eller ferdigattest kan ikkje gjevast på denne bakgrunn. Det må eventuelt søkjast om dispensasjon frå kravet til oppvarming. Dispensasjonssøknad må behandlast i medhald av PBL kapittel 19. Kapittel 19. Dispensasjon 19-1. Søknad om dispensasjon
Side 10 av 11 Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27. 19-3. Midlertidig dispensasjon Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. 19-4. Dispensasjonsmyndigheten Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Ved eventuell søknad om dispensasjon må det gjerast greie for: Formålet i loven kan ikkje fravikast varig men kan vurderast midlertidig dersom dette er godt grunngjeve. Tidsperiode for midlertidighet vil vere avgjerande ved vurdering og behandling. Vurdering av dispensasjon er ei heilhetsvurdering av fordelar og ulempar. Andre alternativer for lovleg oppvarming i mellomperiode (pellets, giogass, bioolje for eksempel.) må utgreiast med konsekvensar før og som grunnlag for eventuell søknad om dispensasjon. TEK 10 15-1 Generelle krav til varme og kuldeinstallasjon. Bestemmelsen gjev krav til at ytingar og sikkerhet blir ivaretatt. Ved alternativ kun med elektrokjele er dette kritisk ved eventuelt straumbrot, havari og hendingar. Administrasjonen sin vurdering av saka med innstilling kan ikkje forskoterast men vurderast med bakgrunn i grunngjeve søknad og opplysningar som kjem fram her. Økonomiske
Side 11 av 11 konsekvensar med eventuell midlertidig løysning for oppvarming må vurderast av prosjektorganisasjonen for Utgard. 3b. ØKONOMISKE KONSEKVENSAR I HØVE UTSETTING Kostnad Viss aktuell tomt: Miljøteknisk analyse og tiltaksplan 150 000 Gjennomføring av tiltak i høve tiltaksplan Ukjent Høgding av byggjegrunn til flaumsikkert nivå (200-årsflaum) 500 000 Regulering av nytt areal* 100 000 Erverv ar erstatningsareal for funksjonar 100 000 Leige av alternativ løysing til oppvarming fram til permanent anlegg er på Ukjent plass SUM 850 000 Ukjent *eigen ressurs, verdi ved eksternt kjøp er oppgjeve Tala som er oppgjeve er basert på anslag ut frå erfaring. Det er ikkje henta inn pris i marknad, det må difor takast forbehold om utrekniga. KONKLUSJON I framlagte notat er det gjort greie for politiske bestillingar, og prosess som har leia fram mot regulering av areal for nærvarmeanlegg. Det er lagt fram utgreiing om alternative plasseringar, og oppfølging i vidare prosess dersom anlegget skal plasserast på alternativ tomt i Grov. Det er avslutningsvis i nokon grad gjort greie for økonomiske konsekvensar med utsetting og gjennomføring av anlegget her. Plassering i Eggjalia er førebudd for slutthandsaming i tråd med tidlegare bestilling og framstår som det mest reelle alternativet for etablering av godkjent fyringsopplegg for Utgard. Administrasjonssjefen står difor fast ved innstilling som vart gjeve som grunnlag for handsaming av reguleringsplan i møte 14.05.2013, sak 15/2013.