Karakterbruk i UH-sektoren. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (31. mai 2006)

Karakterbruk i UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (31. mai 2006)

2 Innhold: 1. Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1. 2 Analysegruppe...4 2. Rapporter for 2004-05...5 2.1 Mottatte rapporter...5 2.2 Generell omtale av rapportene...5 2.3 Bruk av hele karakterskalaen...6 2.4 Bruk av karakteren A...7 2.5 Skillet mellom E og F...7 2.6 Bruk av karakteren C...9 2.7 Forskjeller mellom studier...9 2.8 Forskjeller mellom institusjoner/institusjonstyper...11 Dersom vi ser nærmere på fordelingen ved universitetene i 2005 får vi:...11 3. Videre arbeid...13 3.1 Hovedtrekkene i nytt rapporteringsopplegg...13 3.2 Karakterskalaen i internasjonal sammenheng...14 4. Oppsummering og anbefalinger...15 Vedlegg 1: Oversikt over karakterpanel Vedlegg 2: Eksempel på rapport Rapport fra nasjonalt referansepanel i historie Vedlegg 3: Eksempel på rapport Rapport fra referansepanel i rettsvitenskap Vedlegg 4: Total karakterfordeling for studier i 2004

3 Karakterbruk i UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Høsten 2003, som et ledd i kvalitetsreformen, ble det innført et nytt felles karaktersystem i Norge med en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I tillegg kan karakterskalaen bestått/ikke bestått benyttes som en egen skala. Den nye karakterskalaen må ses i sammenheng med det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System), som er innført som ledd i Bologna-prosessen. Denne skalaen er en oversettelseskala, som de forskjellige nasjonale skalaer skal kunne oversettes til. Som ledd i innføringen ble det utarbeidet generelle kvalitative beskrivelser av hva som kvalifiserer til de ulike karakterene. Disse beskrivelsene ble godkjent av UHR og sendt ut til institusjonene 16.08.04. I tillegg ble det utarbeidet fagspesifikke beskrivelser koordinert av de nasjonale fakultetsmøtene, de nasjonale rådene og profesjonsrådene. Disse beskrivelsene forelå sommeren/ høsten 2003. For å bidra til mest mulig lik bruk av karakterskalaen utarbeidet de fire universitetsrektorene i november 2003 et notat der uttrykkes en felles forståelse av det nye karaktersystemet og tatt initiativ til oppretting av nasjonale karakterpaneler (da kalt referansepaneler). Det har likevel vært diskusjon og usikkerhet med hensyn til hvordan den nye karakterskalaen skulle brukes. En grunn til det er at karakterskalaen er koblet til den felles europeiske omregningsskalaen ECTS, der ECTS-verdien er et relativt prestasjonsnivå. I brev av 10. mai 2004 sendte Kunnskapsdepartementet (da Utdannings- og forskningsdepartementet) ut et brev med retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet. Her slår departementet fast følgende grunnprinsipper som skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet.

4 Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. I samarbeid med de nasjonale fakultetsmøtene opprettet Universitets- og høgskolerådet (UHR) 49 karakterpanel i 2004 for å ha tilsyn med karakterbruken i UH-sektoren. I tillegg kom de fire nasjonale rådene. Formålet med de nasjonale karakterpanelene 1 var å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivå. En egen arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet utarbeidet retningslinjer for de nasjonale karakterpanelene. Retningslinjene ble sendt panelene, sammen med en henstilling om at de selv hentet nødvendige data fra rapporter og statistikker generert av studentdatasystemene og eventuelt også fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning). Karakterpanelene ble oppfordret til å vurdere om det var nødvendig å foreta nærmere analyser av karaktersetting i emner, programmer osv. Innen 1. mars ble panelene bedt om å sende melding til UHR om hvilke data-/eksamensbesvarelser de eventuelt ville se nærmere på fra høstsemesteret 2004. UHR formidlet denne bestillingen videre til institusjonene. Fristen for å sende rapporter ble først satt til 1. juni 2005. Denne ble senere utsatt til 1. september. Per mars 2006 har 34 karakterpanel sendt inn rapporter. Disse er sendt videre til relevante institusjoner. Som et ledd i en forenkling i arbeidet ble ansvaret (i brev fra UHR av 8. desember) for karakterpanelarbeidet overført til de nasjonale fagrådene. For fagområdene som ikke dekkes av fagrådene fortsetter arbeidet som gjøres i de nasjonale rådene og profesjonsutdanningsrådene som før. 1. 2 Analysegruppe UHRs utdanningsutvalg vedtok på sitt møte 14. november 2005 å opprette en arbeidsgruppe (heretter kalt analysegruppe) som skal foreta en samlet analyse av rapportene fra karakterpanelene. For å lette arbeidet framover skal analysegruppen også bidra til at panelene på enklest mulig måte kan levere standardiserte rapporter om bruken av karakterer på sine fagområder. Utdanningsutvalget foreslo at virketiden for analysegruppen settes til to år (analyserer årets, og neste års rapporter), og at ordningen deretter vurderes. 11. januar 2006 ble følgende gruppe oppnevnt: Førsteamanuensis Torfinn Torp, Universitetet for miljø- og biovitenskap Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen, leder Førstekonsulent Ester Fremstad, Universitetet i Oslo Studiesjef Martin Tjelta, Norges Handelshøyskole Studiesjef Terje Bjelle, Høgskulen i Sogn og Fjordane Kristina Haugland, Studentenes landsforbund 1 I rapporten bruker vi begrepet karakterpaneler om organene som rapporterer om karakterbruk til UHR: Nasjonale fakultetsmøter (jus, medisin, odontologi), nasjonale fagråd, nasjonale råd, og råd for profesjonsutdanninger.

5 Rachel Glasser, Universitets- og høgskolerådet (sekretær) I brev av 28. mars d.å. ble det sendt ut brev om opplegg for rapportering om bruken av bokstavkarakterer sammen med en mal for rapportering. Nytt for arbeidet i tillegg til en mal, er at det framover rapporteres per kalender år heller enn per studieår. I tillegg anbefales DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) som datakilde for å få et ensartet materiale, og UHR tilbyr seg å levere statistikkrapporter til panelene på grunnlag av spesifisert bestilling. 2. Rapporter for 2004-05 2.1 Mottatte rapporter Totalt har vi fått rapporter fra 34 fag/fagområder: Arkeologi Asiatiske studier Biologi Drama-/teaterfag Engelsk Farmasi Filosofi Fransk Geofag (geofysikk, geologi) Helse- og sosialfag Historie Idrett Kjemi Klassiske fag Kulturvitenskap Kunsthistorie Lingvistiske fag Litteraturvitenskap Matematikk/statistikk og anvendt matematikk Mediefag Musikkfag Norsk som andrespråk/for utlendinger Pedagogikkurs, obligatoriske Odontologi Psykologi Rettsvitenskap Samfunnsgeografi Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap Sykepleievitenskap og helsefag Teknologiske fag Økonomisk/administrativ utdanning 2.2 Generell omtale av rapportene De første rapportene fra karakterpanelene viser at det har vært et omfattende arbeid å skaffe fram data om karakterfordelingene og å hente inn og å foreta vurderinger av besvarelser og karakterbruk. Rapportene er av svært ulik karakter og omfang: noen har begrenset seg til å vurdere statistikker over karakterfordelinger, mens andre har innhentet og vurdert besvarelser for emner på ulike nivåer. Som eksempel på rapporter som både har vurdert statistisk materiale og foretatt stikkprøver vedlegges rapportene for historie og rettsvitenskap. Rapportene viser også at usikkerheten og diskusjonen om hvordan den nye karakterskalaen skal brukes fortsatt er utbredt i fagmiljøene. Relativt mange av panelene har tatt utgangspunkt i at karakterfordelingen skal være i samsvar med en bestemt fordeling. Disse forholdene gjør det vanskelig å gi en sikker samlet vurdering av karakterbruken på grunnlag av rapportene. Analysegruppen begrenser seg derfor til å foreta en summarisk omtale av karakterbruken med utgangspunkt i rapportene, i hovedsak de rapportene som har uttalt seg om de forskjellige punktene i retningslinjene.

6 Karakterpanelene og dermed analysegruppen har ikke hatt mulighet for å vurdere karakterfordelingene innen høyere utdanning i forhold til forklaringsvariabler som for eksempel forskjeller i opptaksgrunnlaget. Dette er forhold som det kan være interessant å undersøke, men det ligger utenfor rammene for dette arbeidet 2.3 Bruk av hele karakterskalaen I retningslinjene for arbeidet heter det: Der det brukes bokstavkarakterskala skal karakterpanelene ta utgangspunkt i den verbale beskrivelsen som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, og a) påse at hele bokstavkarakterskalaen brukes uavhengig av fagtradisjoner, fagnivå og institusjonstype. De panelene som har besvart dette spørsmålet, gir som hovedregel uttrykk for at hele skalaen brukes på lavere grad, 2 særlig når det er et relativt stort antall eksamenskandidater. C blir også den typiske (hyppigst brukte) karakteren på dette nivået. På høyere grad (hovedfag og 2-årig master) og innen profesjonsstudier brukes karakterskalaen annerledes. Særlig på masternivå er det en tendens i retning av at A og B til sammen er de hyppigste karakterene, mens E og F brukes relativt sjelden. Flere av karakterpanelene kommenterer dette. Karakterpanelet for historie uttaler f.eks. at de finner det ikke urimelig at karaktersnittet for masterstudiet ligger noe høyere enn for lavere grad. Hovedgrunnen til dette er at studentene har vært gjennom en utvelgelsesprosess, og karakterpanelet for matematikk, statistikk og anvendt matematikk uttaler at det synes å være de flestes oppfatning at en slik skjevfordeling er naturlig, og kanskje til og med ønskelig. Grunnen er at på dette nivået har utvelgelsen av studenter kommet så langt at den jevnt gode studenten gjerne har ligget med et gjennomsnitt på B i bachelorstudiet, og da kan det føles urimelig om han skal falle ned på C på master. Noen av panelene har tatt utgangspunkt i at det skal være normalfordeling og påpeker at masterprogrammene avviker i forhold til denne. Dersom vi ser på den nasjonale karakterfordelingen for alle studier og alle institusjoner innen høyere utdanning i 2004, er det tydelig at hele skalaen er i bruk. Totalfordelingen 3 i % for 2004 er: A B C D E F Totalantall 10,7 26,4 28,4 15,1 9,4 10,0 601 466 Dersom vi ser spesielt på høyere grad (hovedfag (HF) og mastergrad (MG) 4 ), er fordelingen en annen med større andel av A og B, men også her brukes hele skalaen når vi har kandidattall av en viss størrelse. Det er forskjell mellom høyere grad og de nye masterprogrammene. Dette skyldes dels at dataene for mastergrad omfatter 5-årige programmer som også inkluderer bachelornivået, og dels faktiske forskjeller i karakterbruken. A B C D E F Totalantall HF 20,0 35,9 28,0 8,5 4,5 3,1 5 069 2 Lavere grad omfatter studieprogrammer på bachelornivå, høyskoleutdanning og profesjonsstudier på inntil 4 år, med unntak av sivilingeniørutdanning og siviløkonomutdanning 3 Inkluderer også private høgskoler, som bare har mindre avvik i forhold til de øvrige institusjonene. I tillegg til bokstavkarakterer brukes bestått/ikke bestått i noen studier, særlig innen profesjonsstudier. Totalt er det i 2004 153 311 besvarelser som er bedømt etter denne skalaen. 4 Mastergrad inkluderer også 5-årige mastergrader og dette materialet er derfor ikke sammenlignbart med materialet for 2-årige hovedfagsstudier. Det synes likevel å være grunnlag for å hevde at det er forskjell i karakterbruken på de nye 2-årige masterprogrammene og det gamle hovedfaget

MG 14,8 29,7 25,3 13,8 8,1 8,3 86 722 7 Selv om ikke alle karakterpanelene har besvart spørsmålet eksplisitt, er det grunnlag for å konkludere med at hele karakterskalaen er tatt i bruk i de fleste fagene. Det er forskjeller mellom studienivåene og mellom fag og institusjoner. 2.4 Bruk av karakteren A Karakterpanelene skal sikre en felles forståelse av bruken av karakteren A. Den generelle beskrivelsen av karakteren A er: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Også her har karakterpanelene i stor grad referert til karakterstatistikker i sin omtale av karakterbruken. Noen få av panelene har vurdert eksamensbesvarelser på nytt ved hjelp av stikkprøver. Konklusjonene på grunnlag av stikkprøvene er at det i hovedsak er enighet om karaktersettingen. Flere av panelene gir uttrykk for at det gis for gode karakterer på masternivå, og her er det også forskjeller mellom institusjonene. Disse panelene bygger i hovedsak på karakterstatistikker, og i mange tilfeller er det få kandidater på de aktuelle eksamensemnene. Etter analysegruppens vurdering er det ikke mulig å sikre en felles forståelse av bruken av karakter A uten at det foretas stikkprøver og vurdering av besvarelser på tvers av institusjonene. Statistikkene kan være indikasjoner på at det er forskjeller, og disse bør følges opp gjennom å vurdere et utvalg av besvarelser. Dette er arbeidskrevende og bør gjennomføres over tid. Innen enkelte fagområder på høyere grad er prosenten A over 30 %, og det kan stilles spørsmål ved om så stor andel av kandidatene kan stå for en Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Analysegruppens konklusjon er at det foreløpig ikke er en felles forståelse av bruken av karakter A. Det må arbeides videre med dette spørsmålet gjennom vurdering av besvarelser fra forskjellige emner og studienivåer. 2.5 Skillet mellom E og F Karakterpanelene skal sikre en felles forståelse av skillet mellom E og F. Siden det bare er et mindretall av panelene som har foretatt stikkprøver, er det også på dette spørsmålet umulig å trekke konklusjoner på grunnlag av de foreliggende rapportene. Som kjent har det vært hevdet at innføringen av resultatbasert finansiering har ført til eller vil føre til at det blir mindre stryk. Dette er et viktig fagpolitisk spørsmål for hele sektoren, og det er derfor viktig at kvalitetssikringen er god.

8 Dersom en begrenser seg til statistikk over strykprosenter, kan det se ut som det er blitt endringer de siste årene. Strykprosenten har utviklet seg slik: 2001 2002 2003 2004 2005 Statlige høgskoler 11,7 11,1 9,3 8,2 8,4 Universiteter 12,1 11,4 10,1 8,6 8,5 Vitenskapelige høgskoler 5,6 5,4 5,7 4,9 4,5 Kunsthøgskoler - 2,5 2,8 1,6 1,6 Private høgskoler 8,3 7,8 8,8 8,3 7,4 Total 10,9 10,3 9,2 8,1 8,1 Strykprosenten har altså gått ned, særlig fra 2002 til 2004. Her kan det være flere faktorer som virker inn: De faglige kravene kan være senket Studentenes studieforutsetninger kan være bedre Undervisningen kan være bedret Tettere oppfølging av studentene Jevnere arbeidsinnsats gjennom arbeidskrav, som utelukker ikke-aktive studenter fra eksamen, og mappevurderinger Studentene legger mer arbeid i studiene Vi skal her begrense oss til å omtale hvordan de karakterpanelene som har tatt stikkprøver vurderer kravet til bestått karakter: Arkelogi: Det er valgt ut 20 besvarelser som er kontrollest, 4 av disse hadde fått E som sluttkarakter. De fleste av disse ble vurdert til D av karakterpanelet. Engelsk: Ut fra de 30 besvarelsene som panelet har vurdert må vi konkludere at ingen av de karakterer som er gitt synes urimelige ut fra de opplysninger som panelet besitter Historie: Det finnes ingen tegn til at innføringen av resultatbasert finansiering generelt har ført til utvidet bruk av E på bekostning av F. Norsk som andrespråk/norsk for utlendinger: Høy grad av konsensus når det gjelder forståelsen av det viktigste skillet mellom karakterene E og F. Litteraturvitenskap: Ved kontrollesning vurderes noen F til E, noen (færre) E burde vært F. Rettsvitenskap: Den kvalitative vurderingen av karaktergivningen viser at det er godt samsvar mellom lærestedene i forståelsen av hvilken grad av sammenfall mellom kunnskapskrav/pensum og prestasjon som kreves for å oppnå de enkelte karakterene, og for å passere eksamen. Sosiologi: Godt samkjørte på lavere grad. De kvalitative beskrivelsene samsvarer med oppfatningen av hva som er styrk. Statistikkene viser at det er betydelige forskjeller i bruken av strykkarakter. Karakterpanelet for film/medievitenskap har sammenlignet innføringsemner i medievitenskap ved UiO og NTNU. Ved UiO er det 0 % stryk mens strykprosenten er på 15 % ved NTNU. Dette blir forklart ved at BA-studiet ved NTNU er åpent og har 151 studenter, mens studiet i Oslo har begrenset opptak og 61 studenter. Analysegruppens vurdering er at det foreløpig ikke er grunnlag for å konkludere med hensyn til om det er en felles forståelse av skillet mellom bruken av karakteren E og F. Vurderingene fra de få karakterpanelene som har tatt stikkprøver tyder på at det er en slik felles forståelse innenfor disse fagområdene og at det ikke synes å være utvidet bruk av E i stedet for F. Det anbefales at karakterpanelene legger stor vekt på dette spørsmålet og at det foretas stikkprøver for nærmere vurderinger.

9 2.6 Bruk av karakteren C Karakterpanelene skal sikre at karakteren C gir uttrykk for en jevnt god prestasjon. Også her gjelder at de fleste panelene bygger på statistikker. De som har foretatt stikkprøver, gir uttrykk for at det er stor grad av felles forståelse om C som en jevnt god karakter på lavere grad, mens det er større usikkerhet på masternivå. Spørsmålet om bruken av C kan i større grad vurderes også statistisk. C er den mest hyppig brukte karakteren totalt sett, og slik sett kan det sies at den gir uttrykk for en jevnt god prestasjon. Det er imidlertid forskjeller mellom studienivåer, fagområder og institusjoner. På høyere grad er B hyppigste karakter i mange fag, og det er også forskjeller mellom institusjonene. Analysegruppens konklusjon er at det foreløpig ikke er en klar felles forståelse av bruken av karakter C. Det bør arbeides videre med dette spørsmålet gjennom vurdering av besvarelser fra forskjellige emner, særlig på masternivå. 2.7 Forskjeller mellom studier Rapportene fra karakterpanelene tyder på at det er forskjeller mellom fagområdene/studiene med hensyn til karaktersetting. De nasjonale fordelingene for et utvalg av studier er vist nedenfor, totaloversikt for alle studier er gitt i vedlegg: Studium A B C D E F Total Allmennlærerutdanning 7,0 25,5 30,9 18,0 8,0 10,7 34504 Arkitektur 23,9 38,7 24,4 6,5 3,0 3,5 566 Historisk-filosofiske fag 12,2 27,4 30,1 15,7 6,6 8,1 52214 Ingeniørutdanning 12,1 22,4 22,2 16,3 11,9 15,1 55272 Juridiske fag 12,4 26,0 30,4 17,8 6,6 6,7 11199 Medisin 9,7 35,7 33,7 13,7 4,6 2,7 4677 Utøvende musikkutdanning 12,4 39,5 31,2 10,2 2,6 4,1 1050 Odontologi 1,3 45,3 38,7 6,7-8,0 75 Examen philosophicum 7,3 23,0 25,9 15,4 6,6 21,8 3974 Praktisk-pedagogisk utdanning 13,9 41,1 32,2 9,0 2,2 1,6 4404 Psykologi 10,1 24,9 26,9 14,3 7,6 16,1 10926 Matematisk-naturvitensk. fag 12,0 25,3 25,4 14,9 9,1 13,3 47812 Samfunnsvitenskap 10,5 25,2 29,2 16,6 8,6 10,0 85590 Sivilingeniørutdanning 13,3 26,5 21,3 13,8 8,6 16,5 6935 Siviløkonomutdanning 13,5 34,7 28,2 12,3 5,6 5,8 12707 Sykepleierutdanning 5,8 22,3 32,0 19,0 10,2 10,9 26254 Teknologi 13,8 21,2 20,2 15,5 15,1 14,2 24098 Pedagogiske fag 12,5 33,2 31,7 13,3 4,8 4,6 8073 Økonomisk-administrativ utdanning 10,6 26,9 28,2 11,2 13,8 9,2 111130 Total(alle studier) 10,7 26,4 28,4 15,1 9,4 10,0 601466 Andelen A varierer fra 1,3 % i odontologi til 23,9 % i arkitektur (her er det små tall siden disse studiene i stor grad benytter bestått/ikke bestått). For de øvrige studiene er det mindre variasjoner, og totalt er det 10,7 % A.

Dersom vi ser på summen av A + B, er det følgende utdanninger som har høyest andel: arkitektur (62,6 %), praktisk-pedagogisk utdanning (55 %) og utøvende musikkutdanning (51,9 %). Størst andel B har odontologi og praktisk-pedagogisk utdanning. 10 C er litt hyppigere brukt enn B. Også her er det betydelige variasjoner, fra 20,2 % i teknologi til 33,7 % i medisin når vi ser på studier med relativt mange kandidater. Også for D, E og F er det betydelige variasjoner. Andelen F varierer fra 1,6 % i praktiskpedagogisk utdanning til 16,5 % i sivilingeniørutdanning. Ex. phil har høy andel F både ved universitetene og høgskolene (dette gjelder i stor grad studenter som ikke er tatt opp til andre studier enn ex. phil). Ingeniørutdanning, matematisk-naturvitenskapelige fag, sivilingeniørutdanning og teknologi skiller seg ut i forhold til totalfordelingen ved at de har en relativt jevn fordeling på de forskjellige karaktertrinnene. Om lag 20 % av besvarelsene er bedømt etter skalene bestått/ikke bestått. Fordelingen på et utvalg studier er følgende, med totalfordeling i vedlegg: Studium Bestått Ikke bestått Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Allmennlærerutdanning 13692 88,9 1718 11,1 15410 Arkitektur 1108 93,5 77 6,5 1185 Barnevernpedagogutdanning 1154 93,8 76 6,2 1230 Førskolelærerutdanning 5866 92,8 456 7,2 6322 Fysioterapeututdanning 1833 93,0 139 7,0 1972 Historisk-filosofiske fag 5315 85,5 898 14,5 6214 Ingeniørutdanning 1861 64,9 1009 35,1 2870 Juridiske fag 1123 98,3 19 1,7 1142 Landbruksutdanning 1114 97,7 27 2,3 1140 Medisin 6886 91,9 608 8,1 7494 Utøvende musikkutdanning 2692 96,8 89 3,2 2781 Odontologi 1939 91,1 189 8,9 2128 Examen philosophicum 43 21,4 158 78,6 201 Praktisk-pedagogisk utdanning 1765 97,1 53 2,9 1818 Psykologi 4799 98,5 74 1,5 4873 Matematisk-naturvitenskapelige fag 4721 76,8 1424 23,2 6145 Reseptarutdanning 702 82,1 153 17,9 855 Samfunnsvitenskap 3974 46,2 4622 53,8 8595 Sivilingeniørutdanning 136 48,2 146 51,8 282 Siviløkonomutdanning 60 15,5 327 84,5 387 Sykepleierutdanning 34607 91,8 3104 8,2 37711 Økonomisk-administrativ utdanning 5207 98,7 69 1,3 5276 Total (alle studier) 134293 87,6 19018 12,4 153311 Totalt er andelen ikke bestått litt høyere enn prosentandelen F, men det er store variasjoner, fra 1,3 % i økonomisk-administrativ utdanning til 84,5 % innen siviløkonomutdanning. Antallet besvarelser som er vurdert etter denne skalaen innen siviløkonomutdanning er lite, og det er i hovedsak knyttet til en institusjon (Høgskolen i Bodø). Også ex. phil har høy andel ikke bestått. (Det er få kandidater, men flere institusjoner har 100 % ikke bestått innen dette studiet). Av utdanninger med relativt mange besvarelser ser vi at samfunnsvitenskap, ingeniørutdanning og matematisk-naturvitenskapelige fag har høy andel ikke bestått. Her er

11 det store forskjeller mellom universitetene som har lav andel, og høgskolene som har relativt høy andel. Det er også store forskjeller mellom høgskolene. Oversiktene over fordelingene på de ulike studiene viser at det er store forskjeller, og forskjellene er størst for skalaen bestått/ikke bestått. 2.8 Forskjeller mellom institusjoner/institusjonstyper Noen av panelene peker på forskjeller mellom institusjoner, jamfør omtalen av film/medievitenskap i pkt 2.5 der det blir pekt på at NTNU har 15 % stryk på et innføringsemne, mens UiO har 0% på tilsvarende emne. Dette blir forklart med at det ene studier er åpent, mens det andre har begrenset opptak. Karakterpanelet for filosofi peker på store forskjeller når det gjelder examen philosophicum, både når det gjelder bruken av A og B og F. Den største forskjellen gjelder bruken av karakteren F, der UiO har 2 %, og UiTø har 6%, mens UiB og NTNU har henholdsvis 17 % og 22 %. Karakterpanelet foreslår at det nedsettes et nasjonalt utvalg innen fagområdet for å vurdere karaktergivningen. Også innen andre fagområder blir det pekt på forskjeller mellom institusjonene. Dersom vi ser på totalfordelingen for de forskjellige institusjonstypene får vi: Karakterfordeling i 2004 (prosent) etter institusjonstyper Institusjonstype A B C D E F Antall Statlige høgskoler 10,1 25,8 28,3 16,3 8,8 10,7 292 120 Universiteter 11,9 25,8 27,8 15,6 8,3 10,6 167 105 Vitenskapelige høgskoler 11,5 33,6 30,5 13,7 5,9 4,8 33 992 Kunsthøgskoler 12,6 27,9 39,6 7,2-12,6 111 Private høgskoler 10,4 26,7 28,7 11,4 13,8 9,0 108 137 Total 10,7 26,4 28,4 15,1 9,4 10,0 601 466 På aggregert nivå er det ikke store forskjeller mellom institusjonstypene. Kunsthøgskoler bruker i stor grad bestått/ikke bestått og har få besvarelser bedømt med bokstavkarakterer. I dette materialet har de en klart større andel C enn de øvrige. Vitenskapelige høgskoler skiller seg ut med klart større andel B og mindre andel E og F enn de øvrige. Dersom vi ser nærmere på fordelingen ved universitetene i 2005 5 får vi: Karakterfordeling ved universitetene i 2005 A B C D E F Total UiO 12,1 26,8 30,7 15,7 6,5 8,2 67810 UiB 11,2 28,4 30,3 15,6 6,6 7,9 46775 UiT 11,0 25,1 29,2 16,4 8,5 9,8 14565 NTNU 13,7 23,6 23,9 16,1 12,4 10,3 80459 UiS 10,6 24,6 27,7 16,9 8,0 12,0 25100 UMB 11,4 28,8 29,6 15,4 7,3 7,6 13823 Total 12,2 25,9 28,0 16,0 8,7 9,3 248 532 Det er ikke store forskjeller i fordelingene, men det ser ut som NTNU har en jevnere fordeling av karakterer enn de andre universitetene. 5 Vi benytter data for 2005 for å få med de nye universitetene.

12 Høyere grad, hovedfag og mastergrad, har en noe annen fordeling. I DBH-materialet er det ikke skilt mellom integrerte 5-årige masterprogrammer og 2-årige programmer. Vi tar derfor med data for det gamle hovedfaget selv om der er få kandidater. Karakterfordeling ved universitetene i 2005. Hovedfag A B C D E F Total UiO 20,4 36,1 24,8 9,0 4,0 5,8 1631 UiB 24,0 38,0 27,3 6,7 2,6 1,3 609 UiT 17,5 43,5 31,1 4,5 3,4 0 177 NTNU 27,7 43,4 22,5 3,6 1,8 0,9 440 UiS 0 57,1 14,3 28,6 0 0 7 UMB 12,7 27,8 24,7 13,9 9,5 11,4 158 Sum 21,6 37,6 25,3 7,8 3,6 4,1 3022 Ved UiS er materialet så lite at vi ikke kommenterer tallene. Det ser ellers ut til å være større forskjeller mellom universitetene når det gjelder hovedfag enn når vi ser på totalfordelingen. Vi skal også se på den samme fordelingen på fakultetsnivå, men da blir tallene så små at vi begrenser oss til de tre største fakultetene ved de tre største universitetene: Karakterfordeling ved noen fakulteter i 2005. Hovedfag A B C D E F Total HF- UiO 23,1 47,6 24,9 3,1 0,9 0,4 229 HF- UiB 30,4 35,7 23,9 7,0 1,3 1,7 230 HF-NTNU 31,8 33,6 22,7 8,2 2,7 0,9 110 MN-UiO 20,8 32,8 23,0 10,5 5,2 7,8 1058 MN-UiB 14,1 41,4 32,5 7,9 3,7 0,5 191 NT-NTNU* 38,5 44,6 15,4 0,8 0 0,8 130 SV-UiO 13,1 34,7 32,7 11,6 3,0 5,0 199 SV-UiB 26,8 36,6 26,8 4,9 3,3 1,6 123 SV-NTNU 17,7 47,5 28,2 3,3 2,8 0,6 181 * fakultet for naturvitenskap og teknologi Det er betydelige forskjeller mellom fakultetene innenfor samme fagområde, og det er forskjeller mellom de forskjellige fakultetene ved samme universitet. Forskjellene er særlig store når det gjelder bruken av A, fra 13,1% til 38,5%. Summen av A og B er mer sammenfallende, men også her er det store forskjeller, fra 47,8% ved SV-UiO til 83,1% ved NT-NTNU. Vi har også sett på karakterfordelingen på mastergrad ved disse fakultetene i 2005. Her er det imidlertid en blanding av 2-årige og 5-årigeprogrammer: Karakterfordeling ved noen fakulteter i 2005. Mastergrad A B C D E F Total HF- UiO 17,8 32,4 30,8 12,3 3,7 2,9 3 364 HF- UiB 21,8 37,9 25,8 8,7 2,9 2,9 976

HF-NTNU 12,6 24,2 28,2 17,9 9,8 7,3 14 399 MN-UiO 15,7 29,1 26,5 12,2 6,2 10,3 2 940 MN-UiB 19,2 40,7 24,4 8,4 4,2 3,2 1 535 NT-NTNU* 17,7 22,1 19,4 14,4 15,1 11,2 8 357 SV-UiO 12,1 29,5 33,7 14,0 6,1 4,5 3 215 SV-UiB 14,7 34,8 29,9 11,7 3,9 5,0 1 303 SV-NTNU 10,3 23,5 28,3 18,0 10,1 9,8 21 685 * fakultet for naturvitenskap og teknologi 13 Her kan det se ut som om det er klart forskjellige profiler ved at fakultetene ved UiB gir større andel A og B enn de øvrige, men det må tas store forbehold om at det er eksamener på forskjellige nivå som er rapportert. Dette kommer også til uttrykk i de store relative forskjellene når det gjelder antall besvarelser som er rapportert her. Forskjellene mellom institusjonstypene og forskjellene mellom institusjoner er i denne fasen i liten grad undersøkt gjennom ny vurdering av et utvalg besvarelser. Som det går fram av pkt 2.5 har de panelene som har vurdert utvalg av besvarelser på nytt, ikke funnet systematiske forskjeller. Disse utvalgene har imidlertid vært svært begrenset. 3. Videre arbeid Som nevnt ovenfor har arbeidet i karakterpanelene vist seg å bli omfattende, både med hensyn til datainnsamling, kontrollesing av besvarelser og utarbeiding av rapporter. Noen av panelene har i hovedsak tatt utgangspunkt i statistikker over karakterfordelinger. Dette kan være mindre arbeidskrevende, men det gir ikke svar på spørsmålet om det er en felles forståelse av bruken av karakterskalaen med utgangspunkt i de kvalitative beskrivelsene. Analysegruppen har derfor foreslått en del forenklinger fra og med rapporteringen for 2005. I brev av 28.03.06 til fagrådene er det sendt ut retningslinjer og mal for rapportering. Hovedpunktene er gjengitt nedenfor. Vi knytter også noen kommentarer til videre arbeid med implementeringen av karaktersystemet. 3.1 Hovedtrekkene i nytt rapporteringsopplegg For å få til samkjøring med institusjonenes rapportering ønsker UHR å gå over til årlige rapporter per kalenderår i stedet for rapport per studieår. Frist for rapport for foregående år blir satt til 1. juli hvert år, for 2006 blir denne fristen forlenget til 15.08. Bruken av skalaen og forståelsen av karakterene er hovedpunktene i mandatet for panelene, og det bør ha hovedfokus i rapportene. Statistikker over karakterfordelinger kan være et utgangspunkt for å vurdere om det bør foretas kontrollesing av et begrenset utvalg besvarelser. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) inneholder rapporter om karakterfordeling som kan tas ut på ulike nivå. Disse rapportene kan brukes til å ta ut fordelinger på konkrete emner. Som referanseramme kan totalfordelingen av karakterer innen et studium brukes. UHR bidrar til å skaffe rapporter. Det utarbeides en kort rapport en gang per år med utgangspunkt i en foreslått mal.

14 3.2 Karakterskalaen i internasjonal sammenheng Utgangspunktet for karakterskalaen er de kvalitative beskrivelsene som er utarbeidet av UHR. I tillegg er det utarbeidet fagspesifikke beskrivelser på de fleste områder i regi av nasjonale fagråd koordinert av de nasjonale fakultetsmøtene. Fagrådene eller tilsvarende organer har nå funksjonen som karakterpanel, og det er da naturlig at disse vurderer om det er behov for presiseringer eller endringer i beskrivelsene. Rapportene fra panelene indikerer ikke at det er her skoen trykker. Det er imidlertid ett forhold som har skapt usikkerhet når det gjelder bruken av karakterskalaen og som gjenspeiler seg i rapportene fra karakterpanelene: det er forholdet mellom de kvalitative beskrivelsene av de ulike karaktertrinn og forholdet til den relative ECTS-skalaen. I departementets brev av 10.05.04 slås det fast at utgangspunktet er de verbale beskrivelsene for de ulike karaktertrinn og at det ikke eksisterer noen forhåndsgitt fordeling av karakterer som studie- og eksamenskull skal presses inn i. I det samme brevet gis det uttrykk for at når de fastsatte prinsippene legges til grunn, er det departementets oppfatning at det norske karaktersystemet vil være i tråd med ECTS-systemet og at det generelt ikke vil være nødvendig å oversette norske karakterer til ECTS. Det kan være en motsetning mellom disse utgangspunktene, men dersom vi ser på totalfordelingen av karakterer innen høyere utdanning, ligger den relativt nær opp til ECTSfordelingen: A B C D E ECTS 10 25 30 25 10 Totalford 2004 11,9 29,3 31,6 16,8 10,4 Totalford 2005 12,0 28,8 31,8 17,0 10,4 Det største avviket er for karakteren D og med litt større andeler A, B og C. Det er endringer fra 2004 til 2005 med en liten forskyvning fra B til C, D og A, men disse endringene er svært små. Fordelingen ovenfor er et resultat av bruken av skalaen i en kort periode og før det er utviklet en felles forståelse på alle punkter. ECTS-skalaen er en relativ skala som forskjellige nasjonale karakterskalaer kan oversettes til. Det er foreløpig ingen europeiske land som har innført en karakterskala som er lik ECTSskalaen. Finland, som nylig har innført ny karakterskala, bruker tallkarakterene 5-0 med samme hovedinnhold som A-F i vår skala. De presiserer at den nye skalaen ikke tilsvarer ECTS-skalaen, men at det vil være lettere å jamføre den med ECTS. Danmark skal innføre en 12-trinns tallkarakter skala basert på ECTS, men det er ikke bestemt når den skal innføres ved universitetene. Sverige har foreløpig ikke innført ny skala. USA og Canada bruker en bokstavkarakterskala tilsvarende vår (A-F). Den kan brukes relativt, tilsvarende ECTS, og absolutt. Gruppen har ikke sikker informasjon om hvordan skalaen brukes i USA, men vi har registrert at flere fagmiljøer gir uttrykk for at det er et problem at den norske skalaen brukes vesentlig annerledes enn ved universiteter i USA, der C blir oppfattet som en vesentlig dårligere karakter enn her, særlig på masternivå..

15 4. Oppsummering og anbefalinger Som det går fram av omtalen i pkt 2.3-2.8 ovenfor gir rapportene fra karakterpanelene ikke grunnlag for å konkludere om det er utviklet en felles forståelse av bruken av bokstavkarakterer. Karakterpanelene har i hovedsak begrenset seg til omtale av karakterstatistikker, og der det er observert forskjeller er det i liten grad undersøkt om disse skyldes forskjeller i karaktersettingen. Til tross for at det ble presisert at det ikke eksisterer noen forhåndsgitt fordeling av karakterer, har en svært stor del av karakterpanelene referanse til en normalfordeling. På dette punktet har det vært en del uklarhet og usikkerhet, og det synes også som om det ikke har vært god nok informasjon til fagmiljøene. Arbeidet i karakterpanelene og diskusjonen om bruken av karakterskalaen ser likevel ut til å ha fått betydning, og dette arbeidet kan på sikt bidra til en felles forståelse av hvordan skalaen skal brukes. Diskusjonen i karakterpanelene og i fagrådene om hva som er kravene til den enkelte karakter synes å bidra til utvikling av en felles forståelse i fagmiljøene. Analysegruppens konklusjoner og anbefalinger på de enkelte punktene oppsummeres slik: Selv om ikke alle karakterpanelene har besvart spørsmålet eksplisitt, er det grunnlag for å konkludere med at hele karakterskalaen er tatt i bruk i de fleste fagene. Det er forskjeller mellom studienivåene og mellom fag og institusjoner. Det er foreløpig ikke en felles forståelse av bruken av karakter A. Det må arbeides videre med dette spørsmålet gjennom vurdering av besvarelser fra forskjellige emner og studienivåer. Det er foreløpig ikke er grunnlag for å konkludere med hensyn til om det er en felles forståelse av skillet mellom bruken av karakteren E og F. Vurderingene fra de få karakterpanelene som har tatt stikkprøver tyder på at det er en slik felles forståelse innenfor disse fagområdene og at det ikke synes å være utvidet bruk av E i stedet for F. Det anbefales at karakterpanelene legger stor vekt på dette spørsmålet og at det foretas stikkprøver for nærmere vurderinger. Foreløpig er det ikke en klar felles forståelse av bruken av karakter C. Det bør arbeides videre med dette spørsmålet gjennom vurdering av besvarelser fra forskjellige emner, særlig på masternivå. Analysegruppen anbefaler at det arbeides videre med å utvikle den felles forståelsen av bruken av karakterskalaen med utgangspunkt i de retningslinjene som er anbefalt av UHR og som er presisert i brevet av 28.03.06. Spørsmålet om endringer og tilpassinger til internasjonale forhold bør vurderes fortløpende, men det er samtidig viktig at en vinner erfaringer med det systemet som er vedtatt. Det må understrekes at selv om det kan være forskjeller i bruken av det nye karaktersystemet, så var forskjellene minst like store tidligere, da det også ble nyttet helt forskjellige systemer. Mulighetene for samordning og utvikling av felles bruk er vesentlig større med dagens system, og her har fagrådene med sin funksjon som karakterpanel en stor betydning Arbeidet med å analysere bruken av karaktersystemet vil i seg selv over litt tid kunne bidra til en mer ensartet bruk og felles forståelse av karakterene. Vedlegg 1 Karakterpaneler 2004-2005 (ansvarlig institusjon/organ)

16 Arkeologi (UiO) Arkiv- og bibliotekfag (UiTø) Asiatiske studier (UiO) Astrofysikk (UiO) Biokjemi (UiTø) Biologi (NTNU) Drama/teater (NTNU) Engelsk (UiO) Farmasi (UiO) Filosofi (UiTø) Fransk (NTNU) Fysikk (NTNU) Geofysikk (UiB) Geografi/naturgeografi (UiB) Geologi (UiB) Helse- og sosialfag (Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning): Det var et panel for hver av følgende utdanninger: Barnevern Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut inkl. Mensendieck Radiograf Sosionom Sykepleier Vernepleier Arbeidsutvalget i NRHS var panel for følgende utdanninger: Audiograf Optiker Ortopediingeniør Reseptar Tannpleier Tanntekniker Velferdsadministrasjon Historie (UiB) Humanistisk informatikk (UiB) Idrett (NIH) Informatikk/informasjonsteknologi (IME, NTNU) Internasjonal markedsføring (UiTø) Italiensk (UiB) Kjemi (UiO) Klassiske fag (UiB) Kulturvitenskap (UiO) Kunsthistorie (UiTø) Lingvistiske fag (UiB) Litteraturvitenskap (UiO) Lærerutdanning (Nasjonalt råd for lærerutdanning) Arbeidsutvalget Matematikk/statistikk og anvendt matematikk (UiO)

Mediefag (NTNU) Musikkfag (UiB) Nordisk (UiO) Norsk som andrespråk/for utlendinger (UiO) Odontologi (UiB) Organisasjons- og administrasjonsfag (NTNU) Pedagogikk (UiO) Psykologi (UiTø) Religionsfag (UiO) Samfunnsøkonomi (UiB) Samfunnsgeografi (NTNU) Samisk og finsk (UiTø) Semittiske språk (UiO) Slavisk (UiO) Sosialantropologi (NTNU) Sosiologi, krimionologi og rettssosiologi (NTNU) Spansk (UiO) Spesialpedagogikk (UiO) Statsvitenskap (UiO) Teknologiske fag (Nasjonalt råd for teknologisk utdanning) (ingeniør- og sivilingeniørutdanning) Arbeidsutvalget Tysk (UiO) Utviklingsstudier (UiB) Økonomisk-administrativ utdanning (Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning) Arbeidsutvalget 17 Vedlegg 2: Nasjonalt referansepanel for historie

18 Rapport for studieåret 2004 I tråd med anbefalte retningslinjer for nasjonale referansepaneler utgitt av UHR 5. juli 2004, har det nasjonale referansepanelet for historie fått mandatet til: å ta utgangspunkt i den verbale beskrivelsen som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, og a. påse at hele bokstavkarakterskalen brukes uavhengig av fagtradisjoner, fagnivå og institusjonstype; b. sikre en felles forståelse av bruken av karakteren A; c. sikre en felles forståelse av skillet mellom E og F; d. sikre at karakteren C gir uttrykk for en jevnt god prestasjon. Referansepanel for historie har vurdert punktene a-d for studieåret 2004 med grunnlag i eksamensstatistikk (oversiktsemner på lavere grad og masteremner) og eksamensbesvarelser (oversiktsemner i moderne historie: ett eksempel for hver karakter per emne). Pga. svært sen levering av eksamensbesvarelser fra noen institusjoner er rapporten dessverre forsinket. a. Bruk av hele karakterskalen Referansepanelet for historie har valgt å se nærmere på eksamensresultater av oversiktsemner i historiefaget (lavere grad), fordi det finnes et relativt stort antall eksamenskandidater på disse emnene. På oversiktsemner er det derfor mer sannsynlig at resultater følger en normale fordeling enn på spesialiseringsemner som ofte har få studenter. Eksamensstatistikken bekrefter denne forventningen. Den viser at alle institusjonene har brukt hele karakterskalen (A-F) i vurderingen av eksamensbesvarelser av oversiktsemner i historiefaget, og at snittkarakteren ved alle institusjoner er C. Referansepanelet har også vurdert eksamensstatistikken av masteremner (i den nye kursdelen av masterstudiet), men det var for tidelig å se på resulatene av masteroppgaver (de første ble ferdige i 2005). Kursdelen i masterstudiet er bygget opp på forskjellige måter i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø, noe som kan gjøre det vanskelig til å sammenlikne resultatene. Når det gjelder bruk av karakterskalaen så er fordelingen litt anerledes enn på lavere grad. Karakterene E og F finnes bare unntaksvis, og gjennomsnittet ligger mellom B og C, altså litt høyere enn på lavere grad.

19 Noen få emner skiller seg ut med et veldig begrenset bruk av karakterskalaen. Emnet Historiske teknikker (HIS 304) på UiB bruker i vårsemesteret 2004 bare A-C (13 kandidater) i høstsemesteret 2004 bare A og B (6 kandidater). Skulle det vise seg at denne tendensen blir vedvarende, anbefales det at emnet går over til en vurderingsform med bestått-ikke bestått. Referansepanelet finner det ikke urimelig at karaktersnittet for masterstudiet ligger noe høyere enn for lavere grad. Hovedgrunnen til dette er at studentene har vært gjennom en utvelgingsprosess der de som kommer inn på master, jevnt over har høyere karakterer enn gjennomsnitt også fra lavere nivå. Når prestasjonene på masternivå skal vurderes opp mot de nasjonale karakterbeskrivelsene, må en derfor kunne forvente at karaktersnittet for de studentene det gjelder, fremdeles ligger høyere enn gjennomsnitt for bachelornivå. Bare dersom en ønsker å la et statistisk prinsipp om normalfordeling overstyre karakterbeskrivelsene, og at normalfordelingsprinsippet i tillegg skal gjøres gjeldende for uforsvarlige små grupper, vil en kunne oppnå samme karaktersnitt på høyere som på lavere nivå. b. Bruk av karakter A I beskrivelsen av karakterskalaen er en A reservert til en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Etter intensjonene med innføring av det nye karaktersystemet er det viktig at muligheten til å markere eksepsjonelle prestasjoner ikke utvannes gjennom inflasjonært bruk av A. Når vi ser på eksamensstatistikk på lavere grad (oversiktsemner) så ligger andelen av A i gjennomsnitt på 8,7 % (av alle eksamensbesvarelser med ståkarakter). Variasjonen mellom de forskjellige undervisningsinstitusjonene er som følgende: NTNU 4,3 %; HiBodø: 5,8 %; UiB: 7,1 %; UiO 7,4 %, HiVolda 7,8 %; UiT 9 %; UiS 9,7 %; HiL 10,7 %; HiT 12,9 %, HiA 13 %. I vurderingen må det tas hensyn til at statistikken i noen tilfeller (for eksempel NTNU, HiA) bare er basert på ett oversiktsemne, slik at den kan være lite representativ. De stedene hvor studentpopulasjonen er stor (UiB, UiO) og flere oversiktsemner er tatt med i beregningen, er det små forskjeller i andelen av karakteren A. Bruken av A på oversiktsemner på lavere grad ligger med 8,7 % faktisk litt lavere enn en kunne ha forventet etter normalfordelingen (10 %). På mastergrad (kursdelen) ligger andelen av A høyere, i gjennomsnitt på 21,7 %, med en del lokale variasjoner (UiT: 12,2 %, UiO 23,8 %, UiB 24 %, NTNU 27 %). Her kan det være

20 hensiktsmessig at noen emner går over til en vurderingsform med bestått/ikke bestått. Siden resultatene på masteroppgaven ennå ikke forelå i 2004, var en helhetsvurdering av karakterbruk på mastergrad ikke mulig. Referansepanelet for historie mener imidlertid at en noe høyere andel i bruk av A karakteren på mastergrad (i forhold til lavere grad) kan forsvares. For å sikre en felles forståelse av bruken av karakterskalaen, er eksamensstatistikk alene ikke et tilstrekkelig redskap fordi den ikke sier noe om hvilke kvalitetskriterier som ligger til grunn for karaktergivingen. Det nasjonale referansepanelet for historie har derfor valgt å vurdere eksamensbesvarelser på nytt (stikkprøver; ett eksempel for hver karakter per oversiktsemne i moderne historie). Denne metoden er på ingen måte uproblematisk når det gjelder representativitet eller objektivitet, og resultatene må derfor brukes med omtanke og bør ikke generaliseres. Vi mener dog at det kan føre til identifisering av mulige problemområder. Når det gjelder kvaliteten i A-oppgavene (stikkprøver) var Referansepanelet stort sett enig i karaktergivingen. Det virker slik at historiemiljøet i det store og hele reserverer karakteren A for de eksepsjonell gode prestasjoner. Noen institusjoner har imidlertid vist seg mer sjenerøse enn andre (se nedenfor). c. Skillet mellom karakter E og F På lavere grad (oversiktsemner) varierer strykprosenten (basert på studenttall møtt til eksamen) mellom 2,7 % (HiVolda) og 22,6 % (UiB) og ligger i gjennomsnitt på 10,3 % (basert på gjennomsnitt av de enkelte institusjonene, ikke på antall eksamen). Generelt ligger strykprosenten blant de 5 universitetene (i gjennomsnitt 14 %) dobbelt så høyt som på de 5 høyskolene (i gjennomsnitt 6,8 %). Andelen av E varierer mellom 1,6 % (UiS) og 19,3 % (HiT), med 9 % i gjennomsnitt. Det finnes ingen tegn til at innføringen av resultatbasert finansering (studiepoengproduksjon) generelt har ført til utvidet bruk av E på bekostning av F. Ved nesten alle undervisningsinstitusjoner ligger strykprosenten høyere enn andelen av E. Unntaket er HiT og HiBodø. I dette utvalget av eksamensbesvarelser har referansepanelet vurdert 1 av 2 E-oppgaver fra HiT og begge E-oppgaver fra HiBodø til F (også E-oppgavene fra UiS og HiA ble vurdert til F). Dette er selvfølgelig ikke representativ men kan tyde på en altfor sjenerøs bruk av karakteren E i noen emner. Omvendt var det bare en eneste F-oppgave (NTNU) som ble vurdert til E. Det må konkluderes at det stort sett finnes en felles forståelse av skillet mellom E og F i historiefaget. Pga. mulige interessekonflikter (kvalitetskriterier vs. studiepoengproduksjon) anbefales det at E-oppgaver spesielt kvalitetssikres i sensuren

(gjennomlesning av en oppmann). Dette bør være obligatorisk i tilfeller hvor andelen av E- oppgaver ligger høyere enn andelen av stryk. 21 d. Bruk av karakter C Etter beskrivelsen skal en C ( god ) gi uttrykk for en jevn god presentasjon som er tilfredstillende på de fleste områder. Statistikken viser at gjennomsnittskarakteren på oversiktsemner (lavere grad) er C på alle undervisningssteder. Gjennomlesningen av stikkprøvene bekreftet at det stort sett finnes en felles forståelse av C i historiemiljøet. Noen læresteder tolket imidlertid bredden i C mer omfattende enn andre. Referansepanelet har funnet generelt at noen institusjoner brukte noe strengere kvalitetskrav enn andre i karaktergivingen. Når det gjelder stikkprøvene (oversiktsemner nyere historie i vår- og høstsemesteret 2004), kom UiO og NTNU strengest ut. Om Referansepanelet var uenig i karaktergivingen, ble oppgaver fra de to institusjonene hyppigere vurdert oppover enn nedover. På den andre siden skiller emnet HI-101 (HiA) seg ut som det emne med den desidert mest sjenerøse karaktergivingen i 2004. På dette emnet har Referansepanelet vurdert alle stikkprøver (med unntak av D) minst ett karaktertrinn lavere enn gitt. Også karaktergivingen i oversiktsemnene ved HiBodø og HiT ble vurdert som noe sjenerøs i forhold til hovedfeltet av lærestedene. Konklusjoner Vurderingen av eksamensstatistikk og eksamensbesvarelser (stikkprøver) for studieåret 2004 har vist at innføring av bokstavkarakterskalaen i historiefaget stort sett har gått problemfritt. Historiemiljøet i Norge er relativt homogent og har lang tradisjon med kvalitetssikring på tvers av institusjonenes grenser (bruk av eksterne sensorer). Denne tradisjonen har sikret en felles forståelse av kvalitetsstandarder og karaktergiving. Det virker som om denne tradisjonen stort sett virker i dag, til tross for at de fleste lærestedene ikke lenger har lov til å bruke eksterne sensorer (på lavere grad). Referansepanelet har imidlertid identifisert to mulige problemområder som bør følges opp i vurderingen for studieåret 2005: 1. resultatbasert

22 finansering kan øke presset til studiepoengproduksjon og føre til en utvidet bruk av karakteren E på bekostning av F. Dette har ikke vært et stort problem i 2004, men bør observeres, og mottiltak bør eventuelt iverksettes umiddelbart (se forslagene under b). 2. Blant lærestedene er det i dag variasjon når det gjelder hvor strengt karakterskalaen brukes. I det utvalg av eksamensbesvarelser vi har vurdert, ser vi at en A på HiA kunne blitt vurdert som B eller C på UiO eller NTNU. Denne observasjonen (som kun baserer seg på stikkprøver) bør følges opp og undersøkes nærmere. Det vil være uheldig dersom noen læresteder blir oppfattet som et sted hvor det er enklere å oppnå gode karakterer. For å sikre en felles bruk av kvalitetskriterier kan (gjen-)innføringen av eksterne sensorer i eksamensvurderingen (iallfall ved oversiktsemner) være en løsning. Dette illustrerer for øvrig at en skjematisk vurdering av karakterbruken etter normalfordeling ikke er hensiktsmessig, siden fordelingen ikke sier noe om kvalitetskriteriene som ligger til grunn for karaktergivingen. Januar 2006 Jorunn Bjørgum (UiO) Christhard Hoffmann (leder, UiB) Richart Holt (UiT) Ola Svein Stugu (NTNU)