Norsk Vann Dagskurs i selvkost 24-2-2016 Rica Sunnfjord hotell i Førde 1 Veilederen lastes ned kostnadsfritt på www.norskvann.no I tillegg ligger det en «blaversjon» på va-jus.no
Program Kl. 0900 1. Innledning, presentasjon av deltakerne med behov og forventninger Kl. 0930 2. Regelverk og myndigheter (kap. 2 og 3 i veiledningen) Kl. 0945 3. Budsjett, regnskap og selvkostberegninger (kap.4 og 5 i veiledningen) (Pause ca. 10.15-10.30) Kl..11.30 Kl. 1215 Kl. 1300 Lunch 4. Verktøy for utførelse av selvkostberegninger basert på uttrekk fra regnskapet 5. Praktisering av selvkostprinsippet i Vann og avløpssektoren 2 Kl.1330 Kl.1350 Kl.1400 Kl.1450 Kl.1500 6. Nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren a) Kap. 7 i veiledningen. Innledning med utgangspunkt i hovedkriteriene i kap. 7.1 b)tema for tema gjennomgås og drøftes basert på deltakernes erfaringer og spørsmål. Kaffepause (bolken avbrytes med en pause når klokka er ca.13.50) Nødvendige kostnader forts. Oppsummering mht. ev. uavklarte problemstillinger m.m. og avslutning Slutt
Kursholder og deltakere May Rostad, Kinei AS www.kinei.no / may@kinei.no Alle deltakere presenterer seg: Navn og arbeidsområde Forventninger til kurset / spesielle case eller problemstillinger som ønskes drøftet 3
4 2. Regelverk og myndigheter
5 Regelverket - oversikt
Retningslinjenes rettslige status Omtales i retningslinjenes kapittel 2.2 6 Retningslinjene har til hensikt å angi en økonomifaglig standard for beregning av selvkost og praktisering av selvkostprinsippet som er i tråd med reglene i særlovgivningen Retningslinjenes metoder er ikke rettslig bindende for kommuner og selskap Beregning av selvkost som avviker fra retningslinjene bør begrunnes
Kapittel 3 omtaler viktig regelverk Regelverk og myndigheter 12 3.1. Gebyrbestemmelsen og selvkostbestemmelsen 12 3.1.1. Gebyrbestemmelsen i lov om kommunale vass - og avløpsanlegg 3 13 3.1.2. Selvkostbestemmelsen i forurensningsforskriften 16-1 første ledd 13 3.1.3. Kommunestyrets ansvar 13 3.1.4. Delegasjon av tjenesteansvaret til selskap 14 3.2. Retningslinjer for selvkostberegninger for kommunale betalingstjenester15 3.2.1. Retningslinjenes formål og rettslige status 15 3.2.2. Definisjon av selvkost og selvkostprinsippet 15 3.2.3. Sammendrag av innhold og prinsipper 16 3.2.4. Virksomheter som omfattes av selvkostregelverket 17 3.2.5. Tilgjengelighet og dokumentasjon av selvkostberegningene 18 7 3.3. Regnskapsregler 19 3.3.1. Kommunelovens regnskapsregler 20 3.3.2. Regnskapsloven 24 3.4. Kostnader på vann og avløpssektoren 25 3.4.1. Geografisk avgrensning av vann- og avløpssektoren 25 3.4.2. Abonnementsvilkår avgrensning mot abonnentene 26 3.4.3. Ansvar og krav til den kommunale vannsektoren 26 3.4.4. Ansvar og krav til den kommunale avløpssektoren 27
3. Budsjett, regnskap og selvkostberegninger Kapittel 4 og 5 i veiledning Budsjett, regnskap og selvkostberegninger Retningslinjer for beregning av selvkost Eks. fra Molde kommune 8
Det regnskapsmessige grunnlaget Selvkost er et uttrekk fra regnskapet eller budsjettet og skal bygge på det aktuelle regnskapet eller budsjettet for virksomheten: I kommuner bygger selvkostkalkylene på kommuneregnskapet som følger kommunelovens regnskapsregler 9 I selskap skal selvkostkalkylen bygge på selskapsregnskapet, etter regnskapslovens eller kommunelovens regler
Selvkostkalkyle og selvkostprinsippet Inntekter: + Årsgebyr + Tilknytningsgebyr Sum gebyrinntekter (A) + Andre inntekter Sum inntekter Kostnader: + Indirekte kostnader + Direkte driftskostnader + Avskrivninger * + Kalkulatoriske renter * Sum kostnader - Andre inntekter Selvkost (B) 10 A/B*100 skal være 100% (3-5 årsperiode) Over- og underskudd det enkelte år avregnes mot et selvkostfond *) Avvik fra regnskapet på funksjonene for vann og avløp
Årshjul økonomi Budsjett/økonomiplan og selvkostbudsjett/forkalkyle: Selvkostberegningene viser gebyrkonsekvensene av budsjett (drift og investeringer) Danner grunnlag for vedtak av budsjett og VAgebyrene, jf. krav i forurensningsforskriften 16-1 11 Regnskap og selvkostregnskap/etterkalkyle: Avregner over/underskudd på selvkostregnskapet ift. gebyrinntektene mot selvkostfond
Budsjett og økonomiplan og selvkost forkalkyle 12 Eks. fra Molde Vann og Avløp KF
Indirekte driftskostnader Kostnader som i kommuneregnskapet skal føres på funksjon for administrasjon (120) eller kontroll og revisjon (110), som er henførbare til selvkosttjenestene 13 Andelen av kostnadene som henføres fra funksjon 120/110 skal reflektere selvkosttjenestens faktiske bruk av interntjenesten Ulike interntjenester vil ha ulike fordelingsnøkler
Fordelingsnøkler Nr Interntjeneste Beskrivelse Eksempel på fordelingsnøkkel 1 Regnskap Inngående faktura, leverandørreskontro, internt og eksternt regnskap mv. Andel bilag 2 Innfordring Utgående faktura, kundereskontro Andel av utgående faktura 3 Lønn Lønnsutbetalinger, pensjon Andel ansatte/årsverk 4 Revisjon Revisjon Andel bilag 5 Personal-tjenesten HR-funksjonen Andel ansatte/årsverk 6 HMS 7 Sentral opplæring 8 Kantinedrift Kantine 9 Kopiering og trykketjenester Bedriftshelsetjeneste, arbeidsmiljøutvalg, vernetjeneste mv. Eksterne kurs og konferanser, kommunens opplæringsenhet mv. Drift av kopiering- og trykkeritjenestene dokumenter Andel ansatte/årsverk Faktisk bruk av opplæringstjenesten Andel ansatte med tilgang til kantine Faktisk bruk 14 10 IKT-tjenester (drift og opplæring) Anskaffelse, drift og vedlikehold, samt brukerstøtte til fellessystemene (økonomisystemer, inkl. lønnsog personalsystemer, arkivsystemer, og saksbehandlings- og beslutnings-støttesystemer, som i KOSTRA er henført til administrasjonsfunksjonen) Andel tidsbruk (sekundært andel PC-er/terminaler eller andel årsverk) 11 Felles post, arkiv - og sentralbord Drift av felles post-, arkiv- og sentralbordfunksjon (som i KOSTRA er henført til funksjon 120) Andel dokumenter eller årsverk 12 Juridisk bistand (kommuneadvokatens kontor) Kommunens enhet for juridiske tjenester Faktisk bruk
Direkte driftskostnader Driftskostnader som regnskapsføres på funksjonene for vann og avløp (340/345 og 350/353): Personalkostnader egne ansatte Korrekt fordelt! Innkjøp varer og tjenester til egen produksjon Ekstern produksjon i selskap eller andre kommuner Overføringer 15
Korrekt fordeling av personalressursene 16 Person Tjenesteproduksjon drift Avløpstransport Avløpsrensing Vanndistribusjon Vannproduksjon Investeringer Myndighets oppgaver Vei (fordelt)* Per Hansen 40 % 10 % 40 % 10 % 0 % 0 % 0 % 100 % Anders Hole 40 % 10 % 40 % 10 % 0 % 0 % 0 % 100 % Anette Kaldbakken 30 % 20 % 50 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Eline Syvertsen 30 % 20 % 50 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Solveig Eggen 0 % 0 % 50 % 0 % 50 % 0 % 0 % 100 % Per Bakke 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % 100 % Nils Anders Nilsen 20 % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % 0 % 100 % Helene Bo 25 % 0 % 25 % 0 % 50 % 0 % 0 % 100 % Anne Egeland 40 % 0 % 0 % 40 % 0 % 0 % 20 % 100 % Per Henning Movatn 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 0 % 100 % Egil Hvamb 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 0 % 100 % Trusl Aslesen 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 80 % 100 % Sum 245 % 60 % 255 % 60 % 280 % 200 % 100 % 1200 % Sum årsverk 2.45 0.60 2.55 0.60 2.80 2.00 1.00 12.00 *) Timer benyttet på investeringsprosjektet fordeles også på prosjekt og funksjon Grunnlag fordeling av lønnskostnader i KOSTRA. Kartlegging basert på timeføring utført i 2014 SUM NB! Dersom løpende timeføring ikke er innført, må fordeling skje på basis av periodevise kartlegginger av tidsforbruk
Nytt vedr. avskrivninger i selvkostkalkylene Avskrivninger: Følger av avskrivningsreglene i regnskapet: Anskaffelse fratrukket ev. anleggsbidrag/tilskudd (nettoprinsippet) Regnskapsloven i selskap skjønnsmessig avskrivningstider Forskrift om årsregnskap til Kommuneloven absolutte øvre tak for avskrivningstider 17 Avskrivningsgrunnlag: For ren tomt, som ikke avskrives i regnskapet, legges det til grunn en avskrivningstid på 50 år Tomtekostnad som inngår som en del av utbygging av et anlegg, kan avskrives på samme tid som anlegget
Avskrivninger Anskaffelser > kr. 100 000 med varig verdi > 3 år, er investeringer Investeringer skal avskrives med like store beløp i driftsregnskapet over anleggsmidlets levetid Anskaffelseskostnader fratrukket ev. private anleggsbidrag/tilskudd, danner avskrivningsgrunnlaget 18 A.Netto anskaffelseskostnad: 1 mill.kr B. Avskrivningstid: 20 år C.Årlig avskrivning: A/B = 1 mill.kr/20 år = kr. 50.000
Maks avskrivningstider Anlegg Kvalitet Vanlig levetid Avskrivningstid Vann- og avløpsledninger God > 100 år 40 år Dårlig 30 50 år 40 år Høydebasseng Vanlig > 40 år* 20 år Pumpestasjoner vann 50 år* 20 år Pumpestasjoner avløp > 40 år* 20 år Vannbehandlingsanlegg > 20 30 år** 20 år 19 Avløpsrenseanlegg > 20 30 år** 20 år *) Store deler av anlegget kan ha vesentlig lengre levetid **) På grunn av teknologisk utvikling og skjerpede krav kan vesentlige deler av anleggene få mindre levetid enn 20 år
Beregning kalkulatoriske renter Kalkylerenten settes til nivået på 5-årig swaprente pluss et tillegg på ½ prosentpoeng Beregningsgrunnlag restverdi anleggsmidler: (Restverdi inn + Restverdi ut)/2 Beregning av kalkulatoriske renter, eksempel: 20 A. Restverdi anleggsmidler pr. 1.1 400 mill.kr B. Investeringer i rapporteringsåret 20 mill.kr C. Avskrivninger på anleggsmidler i rapporteringsåret 13 mill.kr D. Restverdi anleggsmidler pr. 31.12 407 mill.kr (A+B-C) E. Kalkylerente 3,2 % Beregning av kalkulatoriske renter: (A+D)/2*E = (400+407)/2*3,2 % = 12,9 mill.kr (Tidligere: Kalkylerenten var renten på Norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående levetid + 1 %)
Hindre kryssubsidiering 21 1. Skille mellom myndighetsoppgaver på vannområdet og VA-tjenesteproduksjon 2. Skille mellom selvkosttjenestene og produksjon av skattefinansierte tjenester (som vei) 3. Krav til regnskapsmessig skille når virksomheten produserer både markedstjenester og selvkostproduksjon (jf. EØS avtalens forbud mot ulovlig statsstøtte) 4. Fordeling av kostnader mellom eierkommunene i et interkommunalt samarbeid 5. Selvkostproduksjon i konsern med datterselskap (i VAR-selskapene) Setter krav til regnskapsføringen Mest mulig regnskapsmessige skiller Forholdsvis fordeling av felleskostnader Fordelingsnøkler som reflekterer tjenestens faktiske forbruk Fortrinnsvis timeføring
Forretningsvirksomhet Krav til regnskapsmessig skille dersom kommunen eller VA-selskapet selger produkter og tjenester i markedet med anlegg, utstyr og mannskap som også produserer selvkosttjeneste Prisingen av tjenestene må baseres på fullkostprinsipp: 22 Alle kostnader som benyttes ved produksjonen må fordeles forholdsvis mellom selvkosttjenesten og markedsproduktet Indirekte driftskostnader Direkte driftskostnader Kapitalkostnader
Føre særregnskap for kostnader og inntekter Eksempel Avløp. Regnskapsføring ved produksjon av selvkosttjenester og salg av produkter/tjenester i markedet Sluttprodukter KOSTRA funksjon =Kostnadsbærer Finansiering Renset avløpsvann 350 Selvkost avløpsrensing/slam Transport avløpsvann til RA 353 Selvkost avløpstransport Jordprodukter fra slammet 350 Selvkost avløpsrensing/slam Behandling av septikslam på RA 354 Selvkost Slamtømming Behandling avløpsvann/slam andre kommuner 320 Komm. næringsvirksomhet/ikke marked Strømproduksjon på renseanlegget 320 Kommunal næringsvirksomhet Biogass fra slammet 320 Kommunal næringsvirksomhet Varme til fjernvarmenett 320 Kommunal næringsvirksomhet Alternativ 1: Særregnskap for hver tjeneste/produkt - anbefales Kommentar Selvkost avløpsrensing for egne abonnenter eller eierkommuner Selvkost avløpstransport for egne abonnenter eller eierkommuner Det inngås avtaler om levering av slam, ikke fungerende marked Eget selvkostområde septikt/slamavskillere i egen komm/eierkomm. Pris avtales med nabokommuner, og selvkost kan være fornuftig og enklest Hvis deler av produksjon selges: Næring. Særregnskap dokumenterer fullkost grunnlag for prising Leverer biogass i konkurranse med andre leverandører i markedet. Særregnskap som dokumenterer fullkost grunnlag for prising Leverer varme i konkurranse med andre leverandører i markedet. Særregnskap som dokumenterer fullkost grunnlag for prising Kostnadene fordeles ut på tjenestene/produktene i regnskapet og inntektene føres på hver tjeneste/produkt 1000 kr 350 Avløpsrensing/slatransport Septikslam andre Fjernvarme produksjon 353 Avløps- 354 320/Slam 320 320/Strøm- 320 Biogass SUM AVLØP Sum indirekte driftskostnader (1) 2900 3900 185 185 1225 625 113 9133 Personalkostnader, fordeling iht. timeføring 12000 15000 1000 1000 5000 1500 500 36000 Kjøp av varer og tjenester fordeles iht. bruk 18000 25000 1200 1200 7500 2000 250 55150 Sum direkte driftskostnader (2) 30000 40000 2200 2200 12500 3500 750 91150 Sum kapitalkostnader (avskriv.+renter) (3) 28000 38000 1500 1500 12000 1500 1500 84000 Sum kostnader (1 + 2 + 3) 60900 81900 3885 3885 25725 5625 2363 184283 Gebyrinntekter 142300 0 0 142300 Salgsinntekter 0 3885 3900 30000 5700 2400 45885 Sum inntekter 0 142300 3885 3900 30000 5700 2400 188185 Resultat selvkost -500 0 0 0 0 0-500 Skattbar inntekt (hvis skattepliktig) 0 15 4275 75 38 4403
Alternativ: Bruk av korreksjon av selvkostregnskapet for avløp? Dersom salg av andre produkter/tjenester utgjør en liten andel og virksomheten ikke er skattepliktig, kan regnskapet føres etter bruttoprinsippet. Anbefales ikke pga. manglende dokumentasjon av fullkostprinsipp og at det ikke skjer kryssubsidiering 24 1000 kr 350 Avløpsrensing/slam 353 Avløpstransport SUM AVLØP Sum indirekte driftskostnader (1) 4608 4525 9133 Personalkostnader, fordeling iht. timeføring 19500 16500 36000 Kjøp av varer og tjenester fordeles iht. bruk 28150 27000 55150 Sum direkte driftskostnader (2) 47650 43500 91150 Sum kapitalkostnader (avskriv.+renter) (3) 44500 39500 84000 Sum brutto kostnader (4 = 1 + 2 + 3) 96758 87525 184283 Inntekter salg biogass 30000 30000 Inntekter fjernvarme 5700 5700 Inntekter salg av strøm 2400 2400 Inntekter behandling slam andre 3900 3900 Inntekter behanding septikslam på ra 3885 3885 Sum salgsinntekter (5) 40185 5700 45885 Selvkost (6 = 4-5) 56573 81825 138398 Gebyrinntekter selvkost avløp og slam 142300 Over/underskudd selvkost 3903
Slik gjør vi det i Molde Vann og Avløp KF Ved Hallstein Tharaldsen, tidligere økonomisjef Korrekt fordeling av kostnader basert på timeføring Internkontoplanen som avgjørende verktøy 25 Dokumentasjon av sammenhengen mellom regnskap og selvkost
Kontoplanen Veilederen sier ikke noe om kontoplanen, men den er viktig for god regnskapspraksis: Setter grensene for rapporter og analyser Skille mellom kostnadssted og kostnadsbærer Bruk gjerne funksjon 190, det gir god oversikt over kostnadsstedene Unngå «hybrider», ansvar som er både kostnadssted og kostnadsbærer Lag kontoplan tilpasset «Skjema 23» 26 Kostnadssted = Der kostnaden oppstår Kostnadsbærer = Tjenestens prosjekter og aktiviteter som skal finansieres med gebyrene
Mulighet for tilpasning av internregnskapet Det er mulig å bruke ulenkede arter i internregnskapet, slik at internregnskapet for selvkostområdene framstår annerledes enn kommunens offisielle KOSTRAregnskap Egne artsnumre for kommunens indirekte henførbare kostnader (overheadkostnader): 27 Det anbefales å ha egne arter i VA-virksomheten for hver avdeling som yter tjenester (lønn, økonomi, postmottak, osv.) Intern fordeling i VA-virksomheten på alle mottakeravdelingene/ kostnadsstedene (administrasjon, driftsavdeling, biler, maskiner, vannverket, osv.) iht. selvkostretningslinjene (H-3/14) Eksempel: Betaling til Økonomi fordeles ut fra antall bilag
Kontoplan og timeføring Med bruk av funksjon 190, med timeføring, og med egne ansvarsnumre for hvert kostnadssted, er det lett å regne ut reell timepris. Dette er viktig, kfr. «nødvendige kostnader» Alle ansatte (bortsett fra daglig leder) fører timer på funksjon 190, og slik at timekostnadene fordeles ut på drift- og investeringsprosjektene på funksjonene på vannog avløp Bruk av større biler og maskiner timeføres Daglig leder og styret fører sine timer på funksjon 120 Administrasjon og 100 Styre, og fordeles på tjenestene som indirekte kostnader 28 Foretaket kjøper administrative tjenester fra Molde kommune, som fordeles som indirekte henførbare kostnader Alle ansatte fører timer og registrerer dette direkte i datasystemet (DVPRO, en modul i Visma Entreprise)
Bonus ved timeføring Driftsavdelinga, hovedfordeling av timer 2014 3 % 11 % 29 49 % 36 % Administrasjon Investeringer vann Drift vann Investeringer avløp Drift avløp 1 %
Mer bonus Driftsavdelinga, fordeling av timer, drift, vann 1 % 1 %2 % 3 % 3 % 30 35 % 9 % 21 % 4 % 7 % 14 % SPYLING AV VANNLEDN. VANNMAGASINER PEILING/PÅVISING VANNLEDN REPARASJON VANNLEKKASJE VANNANALYSE FANNEFJORD VANNBEH.ANL. PUMPESTASJONER VANN LEKKASJESØKING VANNLEDN HINDALSRØRA VANNBE.ANL. VANNLEDN UTSKIFTING Annet
Eksempel på regnskapsrapport Økonomirapport 1. tertial 2015 Molde Vann og Avløp KF Vannverket Regnskap Periode- Avvik Årsbudsjett budsjett Driftsinntekter Gebyrinntekter -9 916 293-9 699 417 216 876-34 396 000 Andre driftsinntekter -80 000-35 000 45 000-105 000 Sum driftsinntekter -9 996 293-9 734 417 261 876-34 501 000 Driftsutgifter Fordelte kostnader i foretaket på tjenesten 3 649 027 3 423 375-225 652 10 869 000 Kjøp av varer og tjenester eksternt 2 347 290 1 904 154-443 136 12 424 000 Kjøp av adm. tjenester fra Molde kommune 376 425 329 999-46 426 993 000 Sum driftsutgifter ekskl. avskrivninger 6 372 743 5 657 528-715 215 24 286 000 Avskrivninger 2 040 436 2 006 667-33 769 6 020 000 Sum driftsutgifter 8 413 179 7 664 195-748 984 30 306 000 Brutto driftsresultat -1 583 114-2 070 222-487 108-4 195 000 31 Renter og avdrag Renteinntekter 0 0 0 0 Renteutgifter 1 259 579 1 731 667 472 088 5 195 000 Avdrag (reelle avdrag føres først ved årsregnskapet) 2 040 436 2 006 667-33 769 6 020 000 Netto finanstransaksjoner 3 300 015 3 738 334 438 319 11 215 000 Motpost avdrag -2 040 436-2 006 667 33 769-6 020 000 Netto driftsresultat -323 535-338 555-15 020 1 000 000 Transaksjoner mot fonds Netto transaksjoner mot fonds 0 0 0-1 000 000 Selvkost over/underskudd -323 535-338 555-15 020 0
32 Årsregnskap med selvkostregnskapet som noter NOTE 8 -SELVKOST Selvkostområde VANN Regnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Gebyrinntekter 34 052 752 33 285 000 31 022 827 Øvrige driftsinntekter 128 400 105 000 142 444 Sum driftsinntekter 34 181 152 33 390 000 31 165 271 Direkte kostnader 22 538 001 22 827 000 20 837 260 Indirekte kostnader 1 857 312 964 000 2 174 446 Renter 4 237 938 5 854 000 4 856 740 Avskrivninger 5 433 794 5 045 000 5 196 398 Avregning kalkulatoriske renter -381 190-300 000-937 019 Sum driftskostnader 33 685 855 34 390 000 32 127 824 -/+ Mer-/mindreforbruk 495 297-962 553 Disponering til/fra selvkostfond -495 297 1 000 000 962 553 Årets dekningsgrad i % 101,47 % 97,00 % Sum ansvar: 45000 VANNVERK 0 0 0
«Periodiseringsfond» Det vil alltid være en viss differanse mellom avskrivninger og avdrag på lån, selv ved forsøk på harmonisering Differansen vil nulle seg ut over tid I mellomtiden har vi etablert et «periodiseringsfond» der differansen synliggjøres Denne differansen skal ikke inn i selvkostfondet 33
34 Selvkost- og periodiseringsfond
Eksempel, selvkostnote (Tidligere utgave) Inntekter Kostnader Over(+)/undersku dd (-) Årets dekngrad i % 1) Avsetn(+)/ bruk av (-) fond Bundne driftsfond pr 31.12. Vann 27 606 272 31 952 561-4 346 289 86,40 % -3 894 006 2 731 186 Avløp 27 722 052 27 405 237 316 815 101,16 % 781 013 11 617 386 Sum vann/avløp 55 328 324 59 357 798-4 029 474-3 112 993 14 348 572 Slamtømming 1 348 955 1 348 955 0 100,00 % 0 0 Renovasjon 27 993 219 27 230 709 762 511 102,80 % 762 511 1 419 339 Over(+)/u skudd (-) Sum selvkost 2) 84 670 499 87 937 462-3 266 963-2 350 482 15 767 910 Periodiseringsfond Vann 3) -452 283-1 069 964 Periodiseringsfond Avløp 3) -464 198-1 160 578 Totalsum -3 266 963 13 537 368 35 1. Årets dekningsgrad før evt. avsetning/bruk av selvkostfond. 2. Selvkostfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Selvkostfond må benyttes innen en 3-5 års periode. 3. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet minus avskrivninger i selvkostregnskapet gir et avvik på 916 481,- Avviket er bokført på egne periodiseringsfond. I Molde er det både et selvkostfond og et periodiseringsfond for vann, og det samme for avløp.
Behandling av selvkostnotene 36 Anbefaler å fokusere på disse overfor politisk nivå. Fortjener spesiell fokus. Er en del av kommunens ordinære regnskap, behandles sammen med dette Bør beskrives spesielt i saksframlegget Bør ha egne punkter i forslag til vedtak Bør ha egen omtale i revisjonsberetningen
4. Verktøy for selvkostberegninger 37
NKK - Selvkostmodellen Integrasjon i virksomhetens økonomisystem Kalkyle integrert i budsjettet Etterberegning integrert i regnskapet Hjelp til selvhjelp: Veiledningshefte, som bl.a. inneholder: Definering av kontoplan og linker til KOSTRA-arter Forslag til definering av rapporter i økonomisystem: o Budsjettavviksrapport o Noteopplysninger i samsvar med GKRS. 38 Regneark for beregning av: Indirekte kostnader Kalkulatoriske avskrivninger.
NKK - metoden Et budsjettansvarsområde for hvert selvkostområde Direkte kostnader Føres på direkte på ansvarsområdet Indirekte kostnader Fordeles via interne føringer Kapitalkostnader Avskrivninger føres direkte på ansvarsområdet Kalkulatoriske renter via interne overføringer 39
Fordeler Krever lite å følge opp Økonomisystemene løser det meste Ikke personavhengig Sikrer dokumentasjon og revisjon Rimelig i anskaffelse Mange kommuner har det via NKK sin økonomihåndbok Hjelp kan kjøpes etter behov 40 Pris: kr. 5 000 + MVA Prisen gjelder for kjøp av verktøy og veiledning. Eventuelle oppdatering vil bli fakturert særskilt
41
5. Praktisering av selvkostprinsippet i Vann og avløpssektoren Veilederens kap. 6 Ikke selvkostplikt Selvkostfond og 5-årsregelen Utvidet selvkostperiode og vilkårene for dette Eksempler på god selvkostpraksis 42
Ikke selvkostplikt for VA-tjenestene Ulike selvkostområder Vann kan ha subsidiering, ikke selvkostplikt Avløp kan ha subsidiering, ikke selvkostplikt Slamtømming kan ikke ha subsidiering Renovasjon kan ikke ha subsidiering 43 NB! For VA-tjenestene må kommunestyret vedta at gebyrene skal dekke selvkost for å kunne praktisere regelverket helt ut Bør tas inn i VA-gebyrforskriften som premiss for praktiseringen av selvkost i kommunen
Alle må dokumentere at gebyrinntektene ikke overstiger selvkost Selvkostkalkyle 1000 kr A Direkte driftskostnader 3000 B Henførbare indirekte driftskostnader 200 C Kalkulatoriske rentekostnader 0 D Avskrivninger 0 E Andre inntekter enn gebyrer (korr. brutto årskostnad) 0 F Selvkost (A+B+C+D - E) 3200 44 G Gebyrinntekter (årsgebyr + engangsgebyr) 2200 H Årets finansielle resultat (G-F) = Selvkostresultat -1000 Dekningsgrad gebyrinntekter 69 % I Avsetning til selvkostfond 0 J Bruk av selvkostfond 0 K Kontrollsum (H-I+J) 0 L Saldo selvkostfond per 1.1. 0 M Selvkostfond etter årets bevegelser (L+I-J) 0 N Kalk.rente på selvkostfond (M+N)/2*O 0 N Saldo selvkostfond per 31.12. (M+N) 0 O Kalkulatorisk rente 2,83 %
«Generasjonsprinsippet» er lagt til grunn i selvkostregelverket «Dagens innbyggere skal verken subsidieres eller bli subsidiert av framtidige innbyggere. 45 Gebyrene som den enkelte betaler i året, skal så langt som mulig reflektere kommunens årskostnad ved å levere tjenesten til denne innbyggeren». Selvkostretningslinjene H-3/14
Praktisering av selvkostprinsippet Dersom gebyrinntektene er høyere eller lavere enn selvkost i regnskapsåret skal dette avregnes mot et selvkostfond Et overskudd ett år skal senest betales ned etter 5 år og underskudd ett år må senest dekkes inn etter 5 år (hvis vedtatt kostnadsdekning) 46 Avregningsperioden for selvkost kan i spesielle tilfeller utvides
Selvkostregnskapet (KOSTRA skjema 23) Sum Selvkostkalkyle 340 345 Vann A Direkte driftskostnader 30000 A1 Direkte driftskostnader, ekstern produksjon 15000 B Henførbare indirekte driftskostnader 200 C Kalkulatoriske rentekostnader 10000 C1 Kalkulatoriske rentekostnader, ekstern produksjon 5000 D Avskrivninger 10000 D1 Avskrivninger, ekstern produksjon 5000 E Andre inntekter (korreksjon av brutto årskostnad) 150 F Selvkost (A+A1+B+C+C1+D+D1-E) 75050 G Gebyrinntekter 72000 H1 Årets finansielle resultat (G-F) = Selvkostresultat -3050 H2 Avregning selvkost fra ekstern tjenesteproduksjon tidligere år 1500 H Årets resultat som skal disponeres (H1+H2) -1550 47 Dekningsgrad gebyrinntekter 98 % I Avsetning til selvkostfond til dekning av fremførbart underskudd 0 J Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 1550 K Kontrollsum (H-I+J) 0 L Saldo selvkostfond per 1.1. 5000 M Selvkostfond etter årets bevegelser (L+I-J) 3450 N Kalkulatoriske renter på selvkostfond (M+N)/2*O 120 N Saldo selvkostfond per 31.12. (M+N) 3570
Praktisering av selvkost 5 årsregelen Prinsipp: T = år T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9 T10 Selvkost- 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000-1 000-1 000-1 000-1 000-1 000 resultat Saldo 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 selvkostfond Selvkostkalkyle 1000 kr 2008 (T1) A Direkte driftskostnader 3 000 3 090 3 183 3 278 3 377 3 478 3 582 A1 Direkte driftskostnader, ekstern produksjon 2 850 2 936 3 024 3 114 3 208 3 304 3 403 B Henførbare indirekte driftskostnader 200 200 200 200 200 200 200 C Kalkulatoriske rentekostnader 1 075 2 500 3 000 2 950 2 900 2 850 2 800 C1 Kalkulatoriske rentekostnader, ekstern produksjo 500 490 480 470 460 450 440 D Avskrivninger kommunale anlegg 1 270 1 270 2 000 3 500 3 500 3 500 3 500 D1 Avskrivninger, andel eksterne anlegg 750 750 750 750 750 750 750 E Andre inntekter (korreksjon av brutto årskostnad 0 0 0 0 0 0 0 F Selvkost (A+A1+B+C+C1+D+D1-E) 9 645 11 236 12 636 14 262 14 394 14 532 14 675 2009 (T2) 2010 (T3) 2011 (T4) 2012 (T5) 2013 (T6) 2014 (T7) 48 G Gebyrinntekter 9 700 11 500 13 000 14 000 14 300 14 500 14 700 H1 Årets finansielle resultat (G- F) = Selvkostresulta 55 265 364-262 - 94-32 25 H2 Avregning selvkost ekstern produksjon tidligere 50 50 0-200 - 100 50-100 H Årets resultat som skal disponeres (H1+H2) 105 315 364-462 -194 18-75 I Dekningsgrad gebyrinntekter (G/F*100) 101 % 102 % 103 % 98 % 99 % 100 % 100 % J Saldo selvkostfond per 1.1. (M i T- 1) 0 108 432 817 374 186 210 K Selvkostfond etter årets bevegelser (J+H) 105 422 796 355 180 205 134 L Kalkulatorisk rente selvkostfond (J+K)/2*N 3 10 21 19 7 5 5 M Saldo selvkostfond per 31.12 (K+L) 108 432 817 374 186 210 139 N Kalkylerente (5 årig swaprente + 0,5 %) 5,53 % 3,71 % 3,46 % 3,24 % 2,44 % 2,63 % 2,87 %
Utvidet avregningsperiode for selvkost Kriterier for utvidet selvkostperiode Unngå økte årsgebyr for dagens abonnenter pga. investeringer for framtidige abonnenters behov Unngå økte årsgebyr for eksisterende abonnenter pga. høye kostnader ved tilknytning av nye abonnenter Må være knyttet til gjennomføring av en konkret plan og finansieringen av denne (som hovedplan) 49 Formelle vedtak og anbefalte prosedyrer Kommunestyret må vedta at selvkostperioden økes utover normalperioden med begrunnelse i planen Bør tas inn i VA-gebyrforskriften
50 Eks. 1 Store investeringer for å sikre framtidige abonnenters behov
Underskudd på selvkostfondet Tjenesten kan iht. retningslinjene gå med underskudd i flere år for å unngå at dagens abonnenter får stor gebyrøkning pga. framtidige abonnenters behov. Krever at kommunen «mellom finansierer«underdekningen og må vedtas av kommunestyret. Selvkostperioden utvides av fra 5 til 10 år. Selvkostkalkyle 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2019 2020 2023 2025 Investeringer 10 000 50 000 0 0 0 0 0 Antall abonnenter (høyre akse) 1000 1020 1040 1162 1202 1322 1402 A Direkte driftskostnader 3 000 3 000 3 200 3 400 3 200 3 800 3 400 B Henførbare indirekte driftskostnader 200 200 200 200 200 200 200 C Kalkulatoriske rentekostnader 277 1 010 1 700 1 520 1 460 1 280 1 160 D Avskrivninger kommunale anlegg 333 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 E Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 0 F Selvkost (A+B+C+D-E) 3 811 6 210 7 100 7 120 6 860 7 280 6 760 51 Engangsgebyr for tilknytning 1 200 1 200 1 224 2 400 2 400 2 400 2 400 Årsgebyr 3 000 4 080 4 162 4 650 4 810 5 290 5 610 G Gebyrinntekter 4 200 5 280 5 386 7 050 7 210 7 690 8 010 H Årets resultat som skal disponeres 389-930 -1 714-70 350 410 1 250 I Dekningsgrad gebyrinntekter 110 % 85 % 76 % 99 % 105 % 106 % 118 % J Saldo selvkostfond per 1.1. (M i År - 1) 1 000 1 424 522-1 668-1 789-1 107-209 K Selvkostfond etter årets bevegelser (H+J) 1 389 494-1 192-1 738-1 440-698 1 041 L Kalkulatorisk rente selvkostfond (J+K)/2*N 34 29-10 -51-48 -27 12 M Saldo selvkostfond per 31.12. (K+L) 1 424 522-1 202-1 789-1 488-725 1 053 N Kalkylerente (5 årig swaprente + 0,5 %) 2,87 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % O Restverdi anleggsmidler 9 667 57 667 55 667 49 667 47 667 41 667 37 667 P Engangsgebyr for tilknytning eks. mva 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 Q Årsgebyr snitt pr. abonnent eks. mva 3 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000
Eks. 2 Bruk av differensierte og høye engangsgebyr for rettferdig kostnadsfordeling Kommunen vil pålegge tilknytning av eksisterende fritidsbebyggelse eller områder med spredt/tett bebyggelse til kommunal VA-nett Kommunen bygger ut VA-nettet for å unngå private fellesledninger Kommunens kostnader i området blir mye høyere pr. abonnent enn for andre områder Det innføres derfor egne satser for engangsgebyr som helt eller delvis dekker ekstrakostnadene, slik at økning i årsgebyrene unngås 52 Ved tilknytning av mange abonnenter samtidig får kommunen store overskudd på selvkost i ett eller to år, som blir krevende å betale tilbake i løpet av normalperioden på 5 år I slike tilfeller kan det være fornuftig at kommunestyret vedtar en forlenget avregningsperiode på 10-15 år (vurderes i aktuell plan) (Anleggsbidrag kan ikke pålegges, kun avtales på frivillig basis for eksisterende området)
Eks. 15 års avregningsperiode gir stabile årsgebyr Gebyr- og selvkostberegning vann og avløp Avregningsperioden for selvkost er økt til 15 år pga. store variasjoner i tilknytning og bruk av høye engangsgebyr 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2025 2030 Nye abonnenter normal sats 38 25 20 20 20 20 20 20 Nye abonnenter høy sats 0 0 64 0 50 0 0 0 Sum abonnenter 1070 1095 1179 1199 1269 1309 1409 1509 Årsgebyr vann snitt kr/år 3000 3000 3000 3000 3000 3000 3000 3000 Årsgebyr avløp snitt kr/år 3000 3000 3000 3000 3000 3000 3000 3000 Engangsgebyr normal sats (100 m2) 44000 44000 44000 44000 44000 44000 44000 44000 Engangsgebyr høy sats (100 m2) 0 0 75000 75000 75000 75000 75000 75000 53 Vann Inntekter årsgebyr 3210 3285 3537 3597 3807 3927 4227 4527 Inntekter engangsgebyr 1672 1100 5680 880 4630 880 880 880 Selvkost 5028 4900 5172 5444 5445 5448 5452 5454 Selvkostresultat -146-515 4045-967 2992-641 -345-47 Saldo selvkostfond -905-1420 2625 1658 4649 3309 993 163 Avløp Inntekter årsgebyr 3210 3285 3537 3597 3807 3927 4227 4527 Inntekter engangsgebyr 1672 1100 5680 880 4630 880 880 880 Selvkost 4117 5218 5491 5494 5495 5499 5505 5508 Selvkostresultat 765-833 3726-1017 2942-692 -398-101 Saldo selvkostfond 943 110 3835 2819 5760 4318 1741 642
Praktisering av selvkost i VA-selskap Produksjon til selvkost Egenregiproduksjon for eierkommunene (uten konkurranse) Avregning av kostnader etter selvkost Hvis produksjon tildelt etter konkurranse, kontraktssummen anses som selvkost 54 Selvkostfond Den virksomheten som mottar gebyrinntektene fra abonnentene skal ha selvkostfondet VA-selskap som har totalansvar for tjenestene fram til abonnentene kan også ha selvkostfondet Selskap som produserer vann eller renser avløpsvann for eierkommunene har ikke selvkostfond «Også i selskapsregnskapet skal overskudd på selvkost avsettes til fond (egenkapital med restriksjoner» (retningslinjenes kapittel 7.1)
Selvkostregnskap i selskap uten selvkostfond 55 Selvkostregnskap i selskap i 1000 kr 340 345 Sum A Driftskostnader produksjon av tjenesten 12 000 B Andel fordelte interntjenester 4 000 C Driftsinntekter (eks. salg av energi, mottak av septik) 1 000 D Netto driftskostnader (A+B-C) 15000 E Avskrivninger 5 000 F Kalkulatoriske renter 5 000 G Årskostnader selvkosttjenesten (D+E+F) 25000 H Salg av vann/avløp til andre enn eierkommunene 1) 2 500 I Selvkost eierkommunene (G-H) 22500 J Salg av vann/avløp til eierkommunene 23 000 K Årets selvkostresultat (I-J) 500 L Inngående balanse bundet avregningsfond for selvkost pr. 1.1 5000 M Tilbakebetaling av tidligere års overskudd i regnskapsåret 2) 4500 N Tilleggsbetaling fra eierkommunene tidligere års underskudd i regnskapsåret 3) 0 O Saldo selvkostfond etter årets bevegelser (K+L-M+N) 1000 P Kalkylerente (5-årig swaprente + 0,5 %) 2,83 % Q Kalkulatoriske renter på avregningsfond for selvkost (L+O)/2*P 85 R Utgående balanse bundet avregningsfond for selvkost pr. 31.12 (O+Q) 1085
Eier- og etableringskostnader 56 Dersom anleggsverdier skal overdras fra kommunen til selskapet, skal restverdien i selvkostregnskapet legges til grunn Eiernes ev. innskudd av aksjekapital eller fri egenkapital til selskapet er ikke henførbart til selvkost Kostnader med eierstyringen, dvs. ev. honorar til representanter i representantskap og generalforsamling er ikke henførbart til selvkost Kostnadene med selskapsstyringen, dvs. honorar og øvrige kostnader med styret er henførbart
6. Nødvendige kostnader Kap.7 i veiledningen 57 Vann- og avløpsgebyrene ikke skal overstige kommunens «nødvendige kostnader» på henholdsvis vann- og avløpssektoren
Innhold Kriteriene for vurdering av nødvendige kostnader Vannrelaterte oppgaver i kommunesektoren Verdikjeden for produksjon av VA-tjenester 58 Strategiske oppgaver Forvaltningsoppgaver Avgrensning mot abonnentenes private stikkledninger Avgrensning mot veisektoren (E) Kostnader med overvannshåndtering (E) Avgrensning mot brannvesenet mht. slokkevann (E) Kostnader med tilsyn og sikring av dammer Kostnader med rekruttering og kompetanseutvikling FoU kostnader
Norsk Vanns vurderingskriterier for «Nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren» A Kostnadene må være knyttet til den kommunale vann- og avløpssektoren 1 Kostnaden gjelder for geografisk område med kommunal vann- og avløpstjeneste 2 Kostnaden gjelder vann- og avløpsanlegg som kommunen/selskapet eier, anlegg som kommunen planlegger overtakelse av og pålegg om tilknytning B Kostnadene må være nødvendige for å: 1 Oppfylle lover og forskrifter 2 Ha forsvarlig drift og vedlikehold samt forebygge skader på anleggene 3 Forebygge skader på miljø og andres eiendom 4 Gjøre gode valg mht. nye investeringer (best tilgjengelig teknologi, lavest kost over levetid, tilpasset kommunens/regionens vekst og utbyggingsbehov osv.) 5 Kvalitetssikre overtakelsen av eierskapet til nye anlegg 6 Gjøre forvaltningsvedtak overfor eksisterende og nye abonnenter 7 Gi abonnentene nødvendig informasjon og god service 8 Sikre tilgang på nødvendig kompetanse 9 Bidra med vannkompetanse i kommunens utviklings- eller forvaltningsarbeid som har betydning for vann- og avløpssektoren på kort eller lengre sikt 10 Unngå unødvendige kostnader for kommunen og/eller abonnenten 11 Gi rimelig sikkerhet mot uforutsette økninger i kapasitetsbehovet 12 Sikre anleggseiers mulighet til å oppfylle egne krav, selv om tiltaket ikke faller inn under bokstav A, nr. 2, når anleggseier ikke har hjemmel til å pålegge den som har ansvaret å gjennomføre nødvendige tiltak
60 Oppgaver på vannområdet i kommunene
Verdikjeden for produksjon av VA-tjenestene = nødvendige kostnader Kjerneoppgaver Definere mål for tjenesten og planlegge tiltak på kort sikt (budsjett og økonomiplan) og lang sikt (hovedplan 15-20 år) Gjennomføre tilsyn, drift og vedlikehold av eksisterende VA-anlegg Planlegge og gjennomføre prioriterte investerings- og utviklingsprosjekter. Ev. egne eller deltakelse i felles innovasjons/fou prosjekter relatert til investeringene Måle og vurdere resultatoppnåelse og behov for oppdatering av tiltaksplaner. Vurdere behovet for nye tiltak pga. nye lovpålagte krav eller utvidelser av ansvarsområdet vedtatt i kommunen Overvåke råvannskilder og resipienter, og samhandle med ansvarlige for vassdragsforvaltning, rettigheter og konsesjoner 61 Støttefunksjoner Personaladministrasjon, kompetanseutvikling og rekruttering. Medlemskap i bransjeforeninger, trainee-ordninger, samarbeid m/utdanningsinst. mv. Abonnentservice og forvaltningsoppgaver som anleggseier og samhandling med plan- og bygningsmyndighetene. Overtakelse av nye VA-anlegg fra private utbyggere. Vannmålerforvaltning. Ledningskartverk og andre fagsystem Regnskap, revisjon, fakturering og innkreving. Forsikringer, erstatningsutbetalinger og ev. tvangsmulkt og foretaksbøter IKT-infrastruktur og drift
Avgrensning av arbeid relatert til vannforskriften og vannmiljøplaner Utarbeiding av forvaltningsplaner Overordnet vassdragsovervåking Arbeid med vannmiljøplaner som vurderer behov for tiltak på ulike sektorer, kommunale utslipp, utslipp spredt bebyggelse, landbruk m.m. 62 VA-sektorens ansatte kan bidra i denne typen arbeid som ansvarlig for VA-tjenestene = Nødvendig kostnad Hele plan- og forvaltningsarbeidet er ikke en nødvendig kostnad på vann- og avløpssektoren
Myndighetsoppgaver som kan finansieres med VA-gebyrene Pålegg til eksisterende abonnenter for å iverksette tiltak (F-loven/PB-loven): Separere og fornye stikkledninger Utbedre lekkasjer på stikkledning Pålegg om tilknytning til kommunal VA-ledning (PB-loven) 63
Avgrensning mot andre 64 Den kommunale vann- og avløpssektoren er ikke ansvarlig Oppgaver som ligger i grensesnittet mellom tjenestene må vurderer iht. vurderingskriteriene for nødvendige kostnader Felleskostnader må fordeles forholdsvis etter bruk mellom de aktuelle tjenestene
Grensesnitt abonnentenes stikkledninger ved ledningsfornyelse Hovedregel: Kommunen fornyer de kommunalt eide ledningene Abonnenten fornyer sine stikkledninger Grensesnittet for fordelingen av ansvar er definert i abonnementsvilkårene Det kan være en nødvendig kostnad for kommunen å fornye de private ledningene ut av veigrunnen 65 Det er ikke nødvendig å finansiere fornyelsen av hele den private ledningen, da kommunen har hjemmelsgrunnlag for å pålegge abonnenten å utføre fornyelsen Det er ikke en nødvendig kostnad å gi tilskudd til eierne av private ledninger for deres ledningsfornyelse
Avgrensning mot vegeier 1. Gjensidighetsprinsippet: VA-ledningene ligger vederlagsfritt i veggrunnen Vegeier betaler ikke avløpsgebyr for overvannet fra vegen 2. Fornye stikkledninger fra vei til tilknytningspunktet avløpsledning: Kommunen har samme mulighet til å pålegge veiforvalter å fornye eller legge om stikkledningene som for andre abonnenter Ingen nødvendig kostnad for avløpssektoren 3. Tømming av sandfang: Kommunen kan med hjemmel i F-forskriften 15A-4 bokstav b kreve bygging av sandfang, samt at vegeier plikter å tømme sandfangene av hensyn til avløpsnettet Ingen nødvendig kostnad for avløpssektoren Vei Avløp 66 4. Standardheving av vegen etter graving: Istandsetting av vegen etter graving av VA-ledninger, er en nødvendig kostnad på vann- og avløpssektoren Også når vegen får en bedre standard en tidligere G.Mosevoll
Overvannstiltak nødvendige kostnader for avløpssektoren www.miljokommune.no Gebyrfinansiering av overvannstiltak: «Tiltak for å avlaste ledningsnettet eller renseanleggene vil også kunne finansieres av gebyrene» 67 Lovutvalget på overvannsområdet skal iht. mandat av 11.4.2014 avklare. Kommunenes lovgrunnlag for å gebyrfinansiere overvannstiltak gjennom regelverket for kommunale vann- og avløpsgebyr NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder, des. 2015
Overvannutvalgets forslag 68 Utvalget foreslår at overvann blir skilt fra avløpsgebyret Kommunens nødvendige kostnader på overvannsektoren skal kunne finansieres med et eget overvannsgebyr Selvkostprinsippet gjelder også for overvannsgebyret Gebyret skal ha en fast og en variabel del. Dette ivaretar både solidaritetshensyn og at avrenningen er forskjellig fra ulike eiendommer Alle eiendommer som kan ilegges avløpsgebyr, og eiendommer som er tilknyttet kommunalt hovedanlegg for overvann, skal betale gebyr Høringsfrist til lovforslagene: 3.5.2016
Tiltak for reduksjon av overvann til eksisterende avløpsnett Tiltak som anses å være nødvendige kostnader for den kommunale avløpssektoren innenfor dagens regelverk dersom ikke abonnentene kan pålegges tiltakene: 69 Separering av fellessystem til separat avløpssystem Åpne bekkelukkinger, inkl. nødvendig sikringstiltak av bekken Etablere åpne flomveger på bakken for å håndtere dagens utfordringer med flom Andre tiltak som kan redusere eller forsinke overvannsavrenningen til eksisterende overvannssystem Ev. øke dimensjon på overvannsog spillvannsledninger Foto: Gunnar Mosevoll
Flomveger 1. Planlegge flomveger i arealplanleggingen Hensynssoner med krav til spesielle avløpsløsninger, herunder flomveger PB-myndighetene må sette krav til framtidsrettede overvannsløsninger for nye utbyggingsområder i plan- og byggesaksbehandlingen Finansieres som en del av planarbeidet 2. Etablering, drift og vedlikehold av flomveger En nødvendig kostnad på avløpssektoren dersom formålet er å avlaste ledningsnettet 70 3. Opprydning etter flomsituasjon Ren opprydning og reparasjoner dekkes av naturskadefond og gjennom skadeforsikring Forebyggende tiltak for å hindre nye tilsvarende flomskader må også være nødvendige kostnader for avløpssektoren (Naturskadefondet dekker ikke forebyggende kostnader) Forebyggende tiltak etter flom må fordeles forholdsvis mellom vassdragsansvarlig, vegansvarlig, ev. jernbaneansvarlig og avløpssektoren
71 Case overvannstiltak Selje
Problemstilling sak Overvann i Selje kommune 72 Ein utbyggjar har planer om tilrettelegging av bustadområde A, jfr. kartet(innringa m/fiolett). I tillegg til dette nye området, er det fleire både nye og eksisterande bustadområde ovanfor fylkesvegen. Dei eksisterande områda har «løyst» overvassproblema sine ved berre å leie det til mindre bekkar. Dette er områder som vart utbygd for 10-15 år. Dette har medført at det på nedsida av fylkesvegen, er ein god del problem når det gjeld overvatn. Det er med bakgrunn i dette at utbyggjar av felt A, har fått krav om å legge fram plan for korleis han har tenkt å løyse overvassproblematikken, jfr. nyleg vedteken overvassnorm. Eit av løysingsalternativa, som i tillegg vil løyse overvassproblema både ovanfor og nedanfor fylkesvegen, kan vere ei løysing som skissert på vedlagde kart. Den består i ein kombinasjon av opne (300 m)og lukka vannveier (100 m). Spørsmålet som no vert stilt er om kostnadane med ei slik løysing kan førast på sjølvkostområdet. I Selje kommune har reine overvassleidningar/anlegg, ikkje vore ført som sjølvkost fram til no.
Vannverksdammer Mange vannverkseiere har dammer som tidligere har vært vannverksdammer, men som ikke lenger er i bruk Forskriftskrav til sikring av dammer fører til betydelige kostnader knyttet til sikringen. Dette kan være en nødvendig kostnad for vannverket så lenge ikke eierskapet er overtatt av andre 73 Kostnader med sikring av dammer som historisk ikke har vært vannverksdammer, er ikke nødvendige kostnader for den kommunale vannsektoren Tidligere vannverksdam. Tilrettelagt for annet bruk, finansiert med gebyrene
Ansvar for slokkevann Kommunen skal iht. forskrift om brannforebygging sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrensen i tettbygd strøk er tilstrekkelig for å dekke brannvesenets behov for slokkevann I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil 74 Forskriften sier imidlertid ikke at kommunale vanngebyr skal finansiere alle kostnadene med brannvannforsyning
Slokkevannforsyning Anbefalt praksis 75 Høydebasseng som flere områder får nytte av, dekkes av gebyrinntekter Interne ledningsnettet i bolig eller næringsområder dekkes av utbyggerne av områdene Forbedring av slokkevannforsyningen til et område pga. endrede regler eller pga. en gradvis fortetting i området, finansieres med gebyrinntekter I spredtbygde boligområder med lite slokkevann behov, kan tankvogn kan være tilfredsstillende løsning (brannvesenet) Kostnadene med tilsyn og vedlikehold av brannkummer dekkes av gebyrinntektene. Brannkummer er viktige i den øvrige driften av vannledningsnettet. Selv om vedlikeholdet utføres av brannvesenet, kan kostnadene finansieres med gebyrene
Rekruttering og kompetanseutvikling Kommunen må vurdere hvilke tiltak som kreves for rekruttering av nødvendig personell/kompetanse Samarbeid og bidrag til undervisning på høyskoler og universitet er fortiden nødvendige kostnader for å sikre opprettholdelse av utdanningstilbudet (selv om staten er ansvarlig for høyere utdanning) 76 Kommuner i en region samarbeide om dette, slik at kostnadene på den enkelte blir minst mulig for abonnentene Bilde: Norsk Vann
FoU og innovasjon 77 Det er et stort investeringsbehov i VA-sektoren for å oppnå god 2015-standard og pga. nye framtidige krav/befolkningsvekst Det er generelt et mål å øke FoU virksomheten i vannbransjen. Brukerfinansiert FoU er nesten null i dag. Anleggseierne bør bidra i fellesfinansiert FoU samt samarbeide med leverandører og FoU-institusjoner i tilknytning til egne investeringsprosjekter Mange flere kommuner bør også bidra til Norsk Vanns prosjekt, som er fellesfinansiert utviklingsarbeid i bransjen Dette er viktige og nødvendige kostnader i vann- og avløpssektoren!