NORSK SOMALI EKSEMPEL DIAGRAM JAANTUUS Mal Qaabka wax loo sawiro Tabell Cinwaan Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 Søylediagram Tilmaamaha kan ugu weyn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Øst Vest Nord Stolpediagram Waa tiirka kor ugu haya jiheeyaha sektor 4: 13 % sektor 1: 13 % Sirkeldiagram/ sektordiagram Wareega jiheejaha sektor 2: 17 % sektor 3: 57 % Linjediagram Xariiqda jaantuska 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sektor 1: Sektor 2: Sektor 3: Sektor 4: Øst Vest Nord Gjennomsnitt Tiro dhexe Gjennomsnittet (kalt G) av tallene 20, 15, 10 og 15 regnes ut ved å finne summen av tallene og dele på antall verdier. Sum 20 15 10 15 60 G 15 Antall 4 4 1
y-akse Median Waa dhexda Medianen til 8, 15, 3, 12 og 5 finner man ved å sortere tallene i rekkefølge, og finne det midterste tallet. 8, 15, 3, 12, 5 sortert blir 3, 5, 8, 12, 15 Median 8 Hvis antall verdier er et partall (to tall er i midten), finner man medianen ved å ta gjennomsnittet av de to midterste tallene. 4, 12, 1, 7 sortert blir 1, 4, 7, 12 4 7 Median 5,5 2 Sannsynlighet U badan tahay,waxbadan Sannsynlighetenfor å få et billedkort når man trekker et vilkårlig kort fra en vanlig kortstokk finner vi ved å finne antall gunstige utfall (de vi vil ha) og dele på antall mulige utfall (de vi kan få). Det finnes 16 billedkort (knekt, dame, konge og ess i spar, hjerter, kløver og ruter) i en vanlig kortstokk med 52 kort. Gunstige 16 Sannsynlighet 0,31 Mulige 52 x-akse Xagasha-x y-akse Xagasha-y Se eksemplet ovenfor! x-akse 2
NORSK SOMALI EKSEMPEL MÅLESTOKK QAABKA QIYAASTA Kart Khariirad Avstand Masaafad Avstanden fra sørspissen til nordspissen på øya Ylvingen er 6,23 km. Objekt Shey ama wax,ujeedo Lengde Dherer Lengden til siden i trekanten er 2 cm Brøkform Desimalform Prosentform Naturlig størrelse Jajab Waa tirada eber ilaa hal 3 4 0,75 Habka boqolkiiba meel ahaan 60% Number caadi ah 3
Forminske Yareeyn Forstørre Weyneyn Linjestykke/ linjesegment Kala bixin x A x B Virkelighet Xaqiiqad 4
Formel NORSK LIGNINGER Hab,qaab SOMALI EQUATIONS EKSEMPEL Arealet til en trekant (A) er gitt ved formelen: g h A 2 der g kalles grunnlinje og h kalles høyde. Koordinatsystem Dhidibada kaartis Variabel Konstant Høyre side (HS) Venstre side (VS) Løsning/rot Parenteser Cabir isbed bedala Tiro aan isbedelin Xariiq midig Xariiqda bidix Xidido dabacsan Labo qaanso xariiq oo iska soo horjeeda Størrelse som kan variere. Kalles ofte x, y, a, b, c osv. I f(x) = 2x + 3 er x en variabel som vi kan endre verdien til. En størrelse som er fast (endrer seg ikke). For eksempel π = 3,1415926... 10 + Y = 22 10 + Y = 22 x = 5 er en løsning/rot til ligningen 6x + 7 = 37 siden 6 5 + 7 = 37 (24 +3) 5 Størrelse Tid Wax weyn Wakhti For eksempel masse, tid eller lengde. Størrelser kan sammenlignes og være større enn, lik eller mindre enn. 3 minutter og 8 sekunder 5
NORSK SOMALI EKSEMPEL BRØK Brøk Brøkstrek Teller Nevner Brøkform JAJAB Jajab Xariiq jajab Jajab sare Jajab hoose Jajab qaabeed 2 3 eller 2 3 2 3 3 4 Blandet tall Qaab dhexeed 1 3 4 Del Qeyb Hundredel En fjerdedel Kvart Qeyb boqoleed Qaanada afaraad Rubac 1 100 (en hundredel), 2 100 (to hundredeler) osv 1 4 1 4 Halv Bar,ama nus 1 2 Hel Gidigeed, ama ku ligeed 1 1 Forenkle en brøk/ forkorte en brøk Utvide en brøk Aad u yar 6 8 = 6 2 8 2 = 3 4 Aad u dheer 1 1 5 5 8 8 5 40 Tallinje Tirada mastarada 6
NORSK ADDISJON Addere/pluss Legge sammen Legge til Øke Addisjonstegn/plusstegn Sum Ledd Sammenlagt Tilsammen Begge Positive tall Negative tal Hele tall SOMALI Calaamada Isku darka Isku dar Isku dar Isku gee Kordhi Calaamada isku geynta Wadar(natiijo,jawaab) Isku dar A total of Isku geyn Labadaba Tirada caadiga ah Tiro diidmo ah Tiro buuxda EKSEMPEL + 4 + 9 = 13 + 3 + 3 = 6 2 + 5 = 7 1, 2, 3, 4-1, -2, -3, -4..., -1, -2, -3, 0, 1, 2, 3,... Oppstilling Isku geyn Minnetall Tiro la xasuusan karo Oppstilling med minnetall Isku geyn tiro la xasuusan karo Utvidet form Vanlig form Qaab fahfahsan Qaab caadi 273,5 = 200 + 70 + 3 + 0,5 273,5 7
NORSK SOMALI EKSEMPEL SUBTRAKSJON KA JARID - Subtrahere (trekke fra) Minus/subtraksjon Subtraksjonstegn/ minustegn Differanse Ledd Minske/trekke fra Minske med Lengre enn Kortere enn Sammenligne Mangler Rest Veksle Ytterligere Kaj ar 5 3 = 2 Ka go,yn Ka jarid 10 3 = 7 Calaamada kaj arida, ama summad Ka jarid 5 3 = 2 Tirada marka laga jaro haraaga ah 29-10 = 19 Ka goo Ka goo Wuu ka dheer yahay Ka gaaban Is barbar dhigid 4 > 2 (4 er større enn 2) 8 < 14 (8 er mindre enn 14) Tirada maqan Haraa Sarifid Ka badan 10 - = 8 Det som blir igjen 8
NORSK SOMALI EKSEMPEL MULTIPLIKASJON ISKU DHUFASHO, *,, Gange/multiplisert med Multiplisere Multiplikasjonstegn/ gangetegn Produkt Faktor Multiplikasjonstabell Isku dhufasho Isku dhufo X Wax soo saar Tirada la isku dhufanayo Jadwal 4 14 = 56, *,, 10 3 = 30 10 3 = 30 Minnetall Tiro la xasuusan karo Gjentatt addisjon Isku celcelis 4 + 4 + 4 = 12 9
NORSK SOMALI EKSEMPEL DIVISJON U QEYBIN :,,, Dividere/dele Kvotient Brøkstrek Teller Nevner Tall på brøkform Tall på desimalform Kala qeybinaya Qeybin Jajab dheer Jajabka tirada kore Jajabka tirada ugu hooseyso Tiro jajab Tiro leh hakad 20 : 2 = 10 22 / 2 = 11 3 5 3 5 15 5 30,521 Forenkle Fududeyn 14 14 14 = 56 56 14 = 1 4 Hvor mange ganger går opp i? Primtall Rest Meeqa mar ayuu soconayaa Tiro kisi ah Baaqi Hvor mange ganger går 3 opp i 18? 18 : 3 = 6 ganger 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19 Det som er igjen 10
NORSK SOMALI EKSEMPEL PROSENT Brøkform Desimalform Prosentform BOQOLKIIBA Qaab jajabeed Qaabka tirada Qeyb,boqolay 1/2 0,50 50% 25 % Prosent fordeling Afar qeybood Prosent (hundredel) Promille (tusendel) Deler per million/ milliondel (ppm) Tiendel En fjerdedel av det hele Halvparten Hundredel Rente Rentesats Boqolkiiba Kunkiiba Kumanyaal kiiba Hal tobneed Markaad afar meelood meel u qeybisid gidigood Bar/Badh 1 boqoleed Dul saar Dulsaar % 0,000001 1 10 Hvor mye er en fjerdedel av 100? 1/2 1 100 25 4 1 100 Når man låner penger av en bank, betaler man rente til banken.sparer man penger i en bank, får man renter av banken. For eksempel 5 % rente på sparekontoen. 11
NORSK SOMALI EKSEMPEL PRISER OG PENGER Pris Sicir QIIMAHA IYO LACAGTA Pris Bruttopris Qiimo Qiimaha oo cashuurto ku jirto Brukes vanligvis om transportkostnader, for eksempel prisen for en bussbillett Pris uten avslag Nettopris Qiimaha oo saafi ah Pris med avslag Vare Veiledende utsalgspris Verdi Dyr, dyrere, dyrest Billig, billigere, billigst Alaab Qiyas ka sicirka Qiimeynta lacagta Qaali Raqiis Brukes om noe man kan kjøpe, for eksempel et eple i dagligvarebutikken Prisen fabrikken/grossisten anbefaler butikken å selge varen for. Telling Handle Selge Hvor mye koster det? Kasse Kjøpe Betale Beløp Veksel Veksle Få tilbake Ha igjen/rest Tilbakebetaling Tirin Ganacsi Iibinaya,gadanaya Qiimaha waa imisa Maqal Iibso Bixi Lacag Bedelid,qadaadiic Bedel lacageed Wax kuu soo noqday Haraa Lacag celin 500 kr 12
Tilbake Kvittering Salg Spesialtilbud Nedsatt pris Rabatt Rabattkupong Penger Seddel Mynt Krone Enkrone Femkrone Tikrone Femtikronerseddel/ femtilapp Hundrekronerseddel/ hundrelapp Tjene Fortjeneste/inntjening Tjene på/vinne på Xaga danbe Rasiid Jabin Qiimo dhimis khaasa Qiimo hoose Dhimid Warqada qiimo dhimida Lacag Lacagta warqadda ah Qadaadiic Shilin Hal shilin Shan shilin Toban Kontan shilin oo warqad ah Boqolshilin Helaya,manaafacsanaya Helay Badinaya,guuleysanaya,m acaashaya Tidsbegrenset kampanje i butikk med redusert pris på en eller flere varer Billigere/nedsatt pris Redusert pris NOK (Norwegian krone) 1 kr (1NOK) 5 kr (5 NOK) 10 kr (10 NOK) 50 kr (50 NOK) 100 kr (100 NOK) Avtale/oppgjør Fortjene Bonus Miste Kontant Ballan/daynbax Xaq u leh Lacag ururtay Lumid Kaash 13
Sjekk Faktura/regning Giro Minibank Bankkort Kredittkort Kreditt Debitere Spare Låne Rente Gjeld Skyldig Betale et avdrag Skatt Øke Stige Stigning Synke Senke Avrunding til nærmeste hele Overslagsregning Jeeg Xisaabin,biil Warqadda lagu bixiyo lacagta Bangiga lacagta kaadhka lagula baxo Kaarka bangiga Kaarka deynta Deyn Amaah Kaydsi/lacag urursi Deynso Dulsaar,ama ribo Deyn,amaah Amaah lagu leeyahay Yar yaren lacag dayn ah Cashuur Kordhaya,kordhinaya Kor ukicid Kicitaan hoos u dhac Naaqisaya Tano Qiyaas ahaan Overføre penger ved bruk av giro Når man låner penger av en bank, betaler man rente til banken.sparer man penger i en bank, får man renter av banken. Beløp man betaler til staten. Størrelsen avhenger av inntekt/formue. 28. 99 Kr = 29 Kr Brukes når man ikke er avhengig av et helt nøyaktig resultat. 23 kr + 19 kr 20 kr + 20 kr = 40 kr 14
NORSK SOMALI EKSEMPEL GEOMETRI XISAAB Figur Sawir Like Qaab isku eg Hjertene er helt like i størrelse og form. Objekt Punkt Startpunkt Endepunkt Bevegelig punkt Linje Rett Qaab Dhibic,joogsi Halkay ka bilaabmato Dhamaad Dhibic la dhaqaajin karo Xariiq Toosan Diagonal Talantaali,xariiq gees ilaa gees ah Transversal Isdhex gudbin Parallelle Isbarbaryaal 15
Parallelltransversal Leen toosan,ama xariiq leh Kurve Stråle Goolad,qalooc Falaar,ileys Tallinje Mastarad Område Degmo, aag Fargelagt Midabayn Figuren er fargelagt med grønn, gul, rød og blå. Skravert La Xardhay Figuren er skravert Skygget Har, ama hoos Lommeregner/ kalkulator Måle Bredde Høyde Lengde Justering, innstilling Passer Grader Gradskive Pi (π) Xisaabiye La cabirayo Balaaran Dherer Dherer Hagaajin,wax ka bedelaya Wareege,ama dhexroore Darajo,qiyaas kul Qiyaasta cabirida U qeybiye 60, 90, 135, 360 Brukes til å måle hvor mange grader en vinkel er. π = 3, 1415926 16
Vinkel Xagal Vinkelben Lugta xagasha Toppunkt Afka xagasha Rett vinkel Xagal toosan En rett vinkel er alltid 90. Spiss vinkel Xagal fiiqan Vinkelen som er mindre enn 90 Stump vinkel Xagal fidsan Vinkel som er større enn 90 Halvere Kalaqaybin Normal Caadi Fotpunkt Cagta meesha hoose 17
C er midtpunktet til linjestykket AB Midtpunkt dhexda ay isaga yimaadaan like lange Skjæringspunkt Halkay ika gooyaan labada xariiqood Toppvinkler Xagal isku mid ah V 1 og V 3 er toppvinkler. Det er også V 2 og V 4.. Nabovinkler Xaglaha dariska ah V 1 og V 4 er nabovinkler. Det er også V 1 og V 2, V 2 og V 3 og V 3 og V 4. Samsvarende vinkler Xaglo is leeg Yttervinkel/ utvendig vinkel Xagasha dibada ah 18
Arealenhet/ enhet for areal Isku fadhi weyn km 2 (kvadratkilometer), m 2 (kvadratmeter) Sirkel Wareeg Perimeter (omkrets) Wareeg goobaabin Omkretsen til en sirkel er lengden rundt sirkelens ytterkant. Sentrum Bartan,amadhexda O er sentrum i sirkelen Diameter Dhexroore Radius Dhexroore barkii(gacan) ama gees Sirkelbue Wareeg xagaleed Korde qaloocsi AC kalles korden til sirkelen Segment (sirkelsegment) Calaamadsan Området ABC er et sirkelsegment. 19
Sekant Hareeraha Linje AB er en sekant Tangent Bilow ama laga staaro Sektor qayb Midtpunktsvinkel Bartanka xagasha m kalles midtpunktsvinkel (vinkel med toppunkt i sirkelens sentrum og vinkelbein som er like lange som sirkelens radius) Halvsirkel Wareeg barkiis Kvartsirkel Wareeg rubucii Trekant Sadex xagal 20
Likebent trekant Sadex xagal labaale ah Likesidet trekant Sadexxagal Siman Trekant der alle sidene er like lange og vinklene er like store (60 ). Motstående side Dhinacyo iska soo horjeeda Side a i trekanten er motstående til vinkel A ( A) Topptrekant Sadexgeeska sare Rettvinklet trekant Sadexagal qumman Hypotenus Xagasha korkeeda Katet Dhinacya, ama geesaha Pytagoras setning Qaabka ay u sameysan tahay a 2 + b 2 = c 2 21
Polygon Geesoole Firkant Afar geesle Kvadrat Afar geesle (Labajibaarane) Firkant der alle sider er like lange og alle vinkler er like store (90 ). Parallellogram Barbaroole Rektangel Afargeesle Rombe Afar dhinac oo isle,eg Trapes Qaabka baaquliga Femkant Shangees leh 22
Sekskant Lixgeesle Vinkelsummen Xagal isku mid ah Summen av vinklene i en regulær sekskant er 120 6 720 Rommet Qaad Romgeometri Volum Mug Sier hvor stor plass et objekt tar i rommet. For eksempel tar en terning hvor alle sidene er 1 dm, opp 1 dm 3 eller en kubikkdesimeter av rommet. Volumenhet/ enhet for volum (kubikkenhet) Mug sadex jibaaran dm 3 (kubikkdesimeter), m 3 (kubikkmeter) Ball, kule Kubbad,wareeg ah,ama dhul wareeg ah Halvkule Kubbad barkeed, ama wareeg barkiis 23
Prisme DhexroorQaabka Sidekant Dhinacyada Sideflate Bedka dhinaciisa Topp/toppunkt Sare/figta sare Rettvinklet parallellepiped Saddexjibaarane leh xaglo quman Et rettvinklet parallellepiped kalles en kube dersom alle sideflatene er like store Kube Sedex jibaar Pyramide Ahraam, ama wax dheer oo fiiqan oodhinacyada sadexgees ah 24
Sylinder Dhululubo Kjegle Qaab aan sineyn Overflate Sagxadda sare Overflaten til en terning er det man kan ta på, altså den ytre/utvendige avgrensningen. Overflatearealet til en sylinder finner man ved å dele opp sylinderen og regne ut arealet til flatene. Overflateareal Bedka sagxadda sare Tangram Qaabab badan leh Tangram er et kvadrat som består av sju biter med ulike former. Man kan lage ulike figurer av bitene. Kvadratrot Xidid 16 = 4 siden 4 2 = 16 25